Det en «trygdesnylter» fortjener

[Sør]

Jeg vet ikke jeg heller, jeg lurer litt på om svarene er like mange som det finnes folk som havner i slike situasjoner.

Enig med deg.

Et annet spørsmål er jo hva som hadde skjedd hvis man hadde tvunget ham til å "klippe håret og stå opp om morgenen". Ville det gjort en nyttig samfunnsborger ut av ham, eller ville han endt opp som rusmisbruker og/eller kriminell?

Med vennlig hilsen

[Gjest Nickløsheletida]

For meg er spørsmålet "hva fikk ham til å bli sånn?" "Hvorfor er han slik?" Er det foreldre, samfunn, ham selv, gener, osv osv?

Og i den forbindelse tenkte jeg at det ville være nyttig å se om dette er et nytt fenomen (som kanskje kom ETTER velferdsstaten), eller om det er noe som har eksistert "alltid", om enn under litt forskjellige betingelser.

Med vennlig hilsen

''Er det foreldre, samfunn, ham selv, gener, osv osv?''

Det er han selv. En del av ulempen med et velferdssamfunn er at noen dessverre utnytter det. Men det er ikke samfunnets feil. Det er hans egen moral det er noe galt med.

[Bella Dotte]

Etter å ha arbeidet/besøkt svært mange land i verden hvor folk sulter ihel, så er min mening at det denne fyren lider av er sånn som man får i land hvor en har det særdeles godt.

Altfor godt vil noen si.

Et oppegående vesen, opplyst på alle måter, og så "gi seg" på det !?

Jeg betaler 50 % skatt av første krone tjent i januar, og har til dags dato aldri klagd på dette.

Men noe skjer inni meg når jeg leser hva han lar komme ut av seg.

Skulle han få dødsangst av å drive døgenikt, så kan ha ta seg sjøl i ræva og nakken og begynne å bidra.

Og du mener det er realistisk for en med dødsangst å kunne ta seg sjøl i ræva og nakken? Bidra tror jeg de fleste vil. Men for å komme igjennom prosessen med søknader og evt jobbintervju, legge sjela si i søknad etter søknad og sette seg inn i forholdene på hundrevis av mer eller mindre aktuelle arbeidsplasser, og så takle avslag på avslag, kreves en sterk, meget sterk, psyke og mye overskudd. Det har man pr definisjon ikke når man har dødsangst. Man er forresten ikke attraktiv arbeidskraft heller.

[Sør]

''Jeg tror enigheten om hva han "burde gjøre" er greit, men hvorfor har han ikke gjort det, og hvorfor gjør han det ikke?''

Det vet ikke jeg, men for meg høres det ut som han har svært høye tanker om seg selv og at han mener det ikke er noe rart at han blir deprimert av en vanlig jobb.

Han har altså ikke kommet forbi det stadiet mange av oss var som barn, da vi drømte om å bli popstjerner, fotomodeller osv.

Så han er er vel egentlig bare en umoden sutrekopp som trenger å realitetsorienteres. Kanskje et besøk til et fattig land hadde hjulpet.

Hei,

Enig i at han virker veldig umoden, og det som verre er.

Det er mulig at litt voksenopplæring og realitetsorientering er det som skal til.

Det er også mulig at han er samfunnsvarianten av en "sosiopat" - uten medfølelse og forståelse for samfunnet, og hvor vesentlig det er å bidra. Det er mulig at det er "i hjernen hans" - at han rett og slett mangler noe.

Med vennlig hilsen

[Mandolaika]

Enig med deg.

Et annet spørsmål er jo hva som hadde skjedd hvis man hadde tvunget ham til å "klippe håret og stå opp om morgenen". Ville det gjort en nyttig samfunnsborger ut av ham, eller ville han endt opp som rusmisbruker og/eller kriminell?

Med vennlig hilsen

''Et annet spørsmål er jo hva som hadde skjedd hvis man hadde tvunget ham til å "klippe håret og stå opp om morgenen". Ville det gjort en nyttig samfunnsborger ut av ham, eller ville han endt opp som rusmisbruker og/eller kriminell?''

Ikke godt å si!

[Sør]

Ok. Jeg tror det har sammenheng med velferdsstaten.

Hei,

Jo, fordi han kan, men hva ville det blitt av ham hvis velferdsstaten ikke hadde eksistert?

Gjengkriminell?

Jeg ser ikke helt for meg at han hadde vært et hyggelig og produktivt medlem av samfunnet...

Med vennlig hilsen

[Mandolaika]

Hei,

Jo, fordi han kan, men hva ville det blitt av ham hvis velferdsstaten ikke hadde eksistert?

Gjengkriminell?

Jeg ser ikke helt for meg at han hadde vært et hyggelig og produktivt medlem av samfunnet...

Med vennlig hilsen

''Jo, fordi han kan, men hva ville det blitt av ham hvis velferdsstaten ikke hadde eksistert?

Gjengkriminell?

Jeg ser ikke helt for meg at han hadde vært et hyggelig og produktivt medlem av samfunnet...''

Eller at han hadde klippet seg, stått opp om morgenen og kommet seg på en eller annen form for inntektsgivende arbeid. Det vet vi ikke.

[Sør]

''Er det foreldre, samfunn, ham selv, gener, osv osv?''

Det er han selv. En del av ulempen med et velferdssamfunn er at noen dessverre utnytter det. Men det er ikke samfunnets feil. Det er hans egen moral det er noe galt med.

Hei,

Man hva gjorde at moralen hans endte opp slik? Det er få i Norge som mener slikt er "OK", så jeg tror ikke at det er flust av rollemodeller, og i hvert fall ikke flere nå enn før.

Med vennlig hilsen

[Gjest arbeidshesten]

Men det er ikke poenget her...

I de landene du har besøkt så finnes det nok samme type mennesker. Noen av dem har begynt med kriminalitet, andre er rike nok til at de ikke behøver å arbeide.

Spørsmålet er jo heller hvorfor han "ble slik" eller "tar de valgene"?

Med vennlig hilsen

Enkelt.

Han ble slik fordi samfunnet tillater at noen kan bli slik. Samfunnet "tar seg" av de.

Tenk om han her levde den gangen folk emigrerte fra dette landet, grunnet levekårene her ?

Han hadde rett og slett sultet ihel med den holdningen han har.

Dette starter på barnehagenivå idag. Og hjemme er det som blir kalt curligforeldre.

Aldri skal et barn få merke en konsekvens av sine handlinger.

Eksempel :Idag : En ungdom skal ta bussen til byen for å gå på kino.

Foreldrene maser om at h*n må skynde seg, ellers rekker h*n ikke bussen.

Naturligvis rekker ikke h*n bussen.

H*n bare drar opp en mobiltelefon, og sier til foreldrene : Du må kjøre meg, ellers rekker jeg ikke kinoen.

Naturlig nok kjører foreldrene, og neste gang gidder de ikke mase om bussen i det hele tatt.

De kjører in the first place.

I min tid ? Vel, rakk vi ikke bussen, så ble det ingen kino.

Konsekvens ? Vi var enda tidligere ute neste gang, ellers ingen kino.

Sånn er dette hele veien.

Da jeg var liten, så fikk jeg beskjed : Nå er det middag.

Nå til dags, så er det altfor mange som får spørsmålet : Har du lyst på middag nå ?

Har du lyst å legge deg ? Har du lyst å ha på deg en jakke ?

Jeg tror mine foreldre var like glad i meg, som jeg er det i mine barn.

Men litt justis, og konsekvenser av egne handlinger er bare sundt.

Det har tydeligvis foreldrene til denne mannen tydligvis gitt drollen i. Og da gjør han likeså.

Samfunnet tar seg av ham.

[Mandolaika]

Hei,

Man hva gjorde at moralen hans endte opp slik? Det er få i Norge som mener slikt er "OK", så jeg tror ikke at det er flust av rollemodeller, og i hvert fall ikke flere nå enn før.

Med vennlig hilsen

Jeg tror faktisk han her er deprimert og at han trenger behandling. Jeg tror ikke han vil bli noe bedre av seg selv og det å få penger fra NAV.

[Mandolaika]

Enkelt.

Han ble slik fordi samfunnet tillater at noen kan bli slik. Samfunnet "tar seg" av de.

Tenk om han her levde den gangen folk emigrerte fra dette landet, grunnet levekårene her ?

Han hadde rett og slett sultet ihel med den holdningen han har.

Dette starter på barnehagenivå idag. Og hjemme er det som blir kalt curligforeldre.

Aldri skal et barn få merke en konsekvens av sine handlinger.

Eksempel :Idag : En ungdom skal ta bussen til byen for å gå på kino.

Foreldrene maser om at h*n må skynde seg, ellers rekker h*n ikke bussen.

Naturligvis rekker ikke h*n bussen.

H*n bare drar opp en mobiltelefon, og sier til foreldrene : Du må kjøre meg, ellers rekker jeg ikke kinoen.

Naturlig nok kjører foreldrene, og neste gang gidder de ikke mase om bussen i det hele tatt.

De kjører in the first place.

I min tid ? Vel, rakk vi ikke bussen, så ble det ingen kino.

Konsekvens ? Vi var enda tidligere ute neste gang, ellers ingen kino.

Sånn er dette hele veien.

Da jeg var liten, så fikk jeg beskjed : Nå er det middag.

Nå til dags, så er det altfor mange som får spørsmålet : Har du lyst på middag nå ?

Har du lyst å legge deg ? Har du lyst å ha på deg en jakke ?

Jeg tror mine foreldre var like glad i meg, som jeg er det i mine barn.

Men litt justis, og konsekvenser av egne handlinger er bare sundt.

Det har tydeligvis foreldrene til denne mannen tydligvis gitt drollen i. Og da gjør han likeså.

Samfunnet tar seg av ham.

Enig! Jeg har snakket om ansvarliggjøring og konsekvenslæring i mange innlegg her.

[Sør]

Enkelt.

Han ble slik fordi samfunnet tillater at noen kan bli slik. Samfunnet "tar seg" av de.

Tenk om han her levde den gangen folk emigrerte fra dette landet, grunnet levekårene her ?

Han hadde rett og slett sultet ihel med den holdningen han har.

Dette starter på barnehagenivå idag. Og hjemme er det som blir kalt curligforeldre.

Aldri skal et barn få merke en konsekvens av sine handlinger.

Eksempel :Idag : En ungdom skal ta bussen til byen for å gå på kino.

Foreldrene maser om at h*n må skynde seg, ellers rekker h*n ikke bussen.

Naturligvis rekker ikke h*n bussen.

H*n bare drar opp en mobiltelefon, og sier til foreldrene : Du må kjøre meg, ellers rekker jeg ikke kinoen.

Naturlig nok kjører foreldrene, og neste gang gidder de ikke mase om bussen i det hele tatt.

De kjører in the first place.

I min tid ? Vel, rakk vi ikke bussen, så ble det ingen kino.

Konsekvens ? Vi var enda tidligere ute neste gang, ellers ingen kino.

Sånn er dette hele veien.

Da jeg var liten, så fikk jeg beskjed : Nå er det middag.

Nå til dags, så er det altfor mange som får spørsmålet : Har du lyst på middag nå ?

Har du lyst å legge deg ? Har du lyst å ha på deg en jakke ?

Jeg tror mine foreldre var like glad i meg, som jeg er det i mine barn.

Men litt justis, og konsekvenser av egne handlinger er bare sundt.

Det har tydeligvis foreldrene til denne mannen tydligvis gitt drollen i. Og da gjør han likeså.

Samfunnet tar seg av ham.

Men det forklarer jo ikke at "slike mennesker" tilsynelatende alltid har eksistert.

Så enten har "samfunnet alltid vært slik" (hvilket det åpenbart ikke har), eller så har "de" enten sultet (hvis de var fattige), "levd livet" (hvis de var rike), eller f. eks. blitt kriminelle, eller småtyver, eller lignende.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Jeg tror faktisk han her er deprimert og at han trenger behandling. Jeg tror ikke han vil bli noe bedre av seg selv og det å få penger fra NAV.

Det tror jeg faktisk du godt kan ha rett i.

Med vennlig hilsen

[Gjest arbeidshesten]

Og du mener det er realistisk for en med dødsangst å kunne ta seg sjøl i ræva og nakken? Bidra tror jeg de fleste vil. Men for å komme igjennom prosessen med søknader og evt jobbintervju, legge sjela si i søknad etter søknad og sette seg inn i forholdene på hundrevis av mer eller mindre aktuelle arbeidsplasser, og så takle avslag på avslag, kreves en sterk, meget sterk, psyke og mye overskudd. Det har man pr definisjon ikke når man har dødsangst. Man er forresten ikke attraktiv arbeidskraft heller.

Nei, det mener jeg ikke. Jeg hater å generalisere.

Denne er flink med ord, og har nærmest produsert en

oppskrift på hvordan man kan snylte på systemet.

Og folk blir provoserte av sånt.

Det finnes masser av folk som VIRKELIG trenger hjelp, men disse tier om det.....

[Gjest Nickløsheletida]

Hei,

Man hva gjorde at moralen hans endte opp slik? Det er få i Norge som mener slikt er "OK", så jeg tror ikke at det er flust av rollemodeller, og i hvert fall ikke flere nå enn før.

Med vennlig hilsen

Det er vanskelig å svare på. Hva tror du?

[Gjest arbeidshesten]

Men det forklarer jo ikke at "slike mennesker" tilsynelatende alltid har eksistert.

Så enten har "samfunnet alltid vært slik" (hvilket det åpenbart ikke har), eller så har "de" enten sultet (hvis de var fattige), "levd livet" (hvis de var rike), eller f. eks. blitt kriminelle, eller småtyver, eller lignende.

Med vennlig hilsen

De har vært svært fåtallige sør, og enkelte har sågar skjemtes over egen oppførsel.

Det vil alltid finnes slike, men han her blåser dette opp i media.

Jeg reflekterte over ordbruken hans, og ble ikke overrasket da det kom frem at han er skolert i så måte.

At folk går på en "smell" er veldig vanlig, og noe en kan komme seg av.

Men han her...........

"Ingenting kommer gratis".

[Gjest Nickløsheletida]

Hei,

Jo, fordi han kan, men hva ville det blitt av ham hvis velferdsstaten ikke hadde eksistert?

Gjengkriminell?

Jeg ser ikke helt for meg at han hadde vært et hyggelig og produktivt medlem av samfunnet...

Med vennlig hilsen

''Jeg ser ikke helt for meg at han hadde vært et hyggelig og produktivt medlem av samfunnet.''

Mener du slike som f.eks fattige indere som drar til rike araberland for å jobbe 12 timer i døgnet for luselønn og som ikke ser familien sin på årevis?

Hvorfor mener du han ikke hadde vært et hyggelig og produkttivt medlem av samfunnet?

[Sør]

Det er vanskelig å svare på. Hva tror du?

Jeg er ikke sikker.

Jeg tror at "typen" alltid har eksister, men nå som muligheten for å leve det ut (fremfor å sulte i hjel) er mer "demokratisk", så er det flere av dem som har muligheten til å leve det ut.

Jeg tror også en del av "dem" ender opp som kriminelle.

Så er det også mulig at han har fått et "blitt voksen"-sjokk, etter at alt har blitt lagt til rette for ham hele livet.

Men, i akkurat dette tilfellet, så ser jeg ikke bort fra at Mandolaika kan ha rett, når hun påpeker at det kan være en depresjon.

Med vennlig hilsen

[Sør]

''Jeg ser ikke helt for meg at han hadde vært et hyggelig og produktivt medlem av samfunnet.''

Mener du slike som f.eks fattige indere som drar til rike araberland for å jobbe 12 timer i døgnet for luselønn og som ikke ser familien sin på årevis?

Hvorfor mener du han ikke hadde vært et hyggelig og produkttivt medlem av samfunnet?

''Mener du slike som f.eks fattige indere som drar til rike araberland for å jobbe 12 timer i døgnet for luselønn og som ikke ser familien sin på årevis?

Hvorfor mener du han ikke hadde vært et hyggelig og produkttivt medlem av samfunnet?''

Nei, helt motsatt. Jeg tenker at det ikke er usannsynlig at han ville endt opp å "snylte på andre" hvis han ikke kunne "snylte på samfunnet". (Forskjellen er altså bare HVEM han snylter på.)

Tidligere ville han kanskje vært kriminell, hallik, eller lignende.

Med vennlig hilsen

[Gjest Kayia]

Det er kronikkforfatteren som sier at det er ren makroproblematikk, jeg er ikke enig i det. Men jeg synes heller ikke at når en som er i gang med alle typiske "fornuftige" ting - utdannelse, deltidsjobb og etablering - hopper av og går inn i rus og depresjon, så er det _foreldrenes_ holdninger som er feil.

Det er faktisk begrenset hvor mye makt man har over "barn" i 20-årene som har egen økonomi og ikke bor sammen med foreldrene lenger. Man kan selvfølgelig både hjelpe og fordømme i overensstemmelse med egne idealer, men man kan ikke trylle.

Jeg leser ikke kronikkforfatteren sånn. Jeg leser at han sier at dette _også_ er makroproblematikk, og det er jeg selvfølgelig enig i. Likevel er jeg av den tro at dette også er mikroproblematikk, i og med at det handler om verdier og holdninger. Alle har mulighet til å gjøre som kronikkforfatter og likesinnede, men de fleste føler likevel ikke tilfredstillelse ved å handle sånn. Og hvorfor - vel det tror jeg handler om verdioverføring både fra samfunn og omgivelser i oppveksten.

Helt enig i at det er forsent for foreldre å gripe inn overfor en fler-og-tjueåring, men det er ikke det det er snakk om. Det jeg peker på er ansvaret vi foreldre har til å påvirke våre håpefulle i retning selvstendighet og ansvarlighet, og det gjør vi ikke ved å la dem få viljen sin, slippe unna fellesoppgaver, rydder veg når de er i konflikt med noen etc.