Depresjon...?

[Gjest jkbefouhgr]

Hei. Jeg tror jeg lider av depresjon..Det er idag 3 dagen på en uke hvor jeg ikke klarer å gå på jobb. Jeg har i flere år hatt perioder hvor jeg har vært trist og lei, men det siste året har det blitt veldig mye verre. Jeg føler ikke at jeg fungerer i hverdagen, er tiltaksløs, får aldri nok søvn og er kronisk trøtt og slapp og gråter hver dag. Aller mest om kvelden når jeg legger meg. Jeg føler ikke at jeg mestrer noe som helst og er nå på vei til å si opp vikarjobben jeg har fordi jeg ikke takler å gå dit. Jeg har veldig lyst til å studere eller bli lærling for å få et fagbrev, men hvordan skal jeg da klare dette..? Jeg har allerede prøvd meg på generell studiekompetanse, men pga. mine depressive perioder så har jeg aldri klart og fullføre dette, og sitter kun igjen med et stort studielån, som også gjør ting verre. Jeg vurderer å gå ifra kjæresten min, uansett om han betyr mest i verden. Jeg har kort lunte og blir sint for alt, noe som desverre ofte går utover han..og det kan heller ikke være spennende med en som bare er lei seg hele tiden..Sexlysten forsvant også med selvtilliten for lenge siden.. Det kjennes ut som at jeg lever i en liten boble, og går nesten rundt med en uvirkelighetsfølelse mye av tiden. Jeg har fått angst for å være med på sosiale ting, fordi jeg er redd noen skal se det på meg eller spørre meg hvordan jeg har det. Er lei av å ljuge hele tiden og si at alt er bra. Det eneste jeg har lyst til er å sove. Jeg vil gjerne gjøre ting som gjør meg glad,som trening, men jeg har ikke ork til det. Spesielt ikke når jeg blir så sliten og har så mye vondt i rygg,nakke og armer som jeg får av vikarjobben jeg har nå. Jeg fullfører aldri noe, har ingen utdanning eller fast jobb. Mye av dette er min egen feil, men jeg føler at det er mye pga. mine tunge perioder. Det ødelegger alltid for meg på en måte, og jeg har aldri tro på at jeg kan klare noe som helst lenger. Jeg klarer ikke konsentrere meg om noe, og dermed gir jeg opp.. Jeg føler selv at jeg er negativ til alt, har mistet lysten til å gjøre noe som helst..de gangene jeg ikke er negativ så er jeg heller likegyldig. Jeg vet jeg har hatt perioder tidligere, men de har jeg klart å takle. Nå har det gått dit hvor jeg ikke vet hva jeg skal gjøre..Føler virkelig ingen livsglede lenger. Det kjennes ikke som at det kommer noen god periode denne gangen. Jeg har veldig vanskelig for å snakke om dette. Min mor vet om det, kjæresten min vet litt. Jeg har bestilt en time til legen min nå til fredag da jeg kjente at det nå er på tide og ta tak i det før det er for sent..Men kjenner jeg meg selv rett så kommer jeg ikke til å klare og fortelle hvor ille jeg har det. Skal også ha en samtale med sjefen min imorgen, og det ender vel mest sannsynlig i at jeg ikke lenger har noen jobb.. Jeg er redd for å bli avvist eller ikke tatt på alvor om jeg tar opp dette som er så sårt..Hvordan skal jeg snakke med legen om dette? Fortvila jente 24..

[ma.28]

Hei,

Mitt råd er at du skriver ut det du selv har skrevet her og tar med til legen din. Det er svært viktig at du er helt ærlig med deg selv og dine følelser når du møter opp til legetime. Kun på den måten kan du få hjelp. Sannsynligvis vil du få tilbud om samtaleterapi og medisiner . Dette vil hjelpe deg.

I tillegg bør du se på livsstiuasjonen din og om det er noe som kan gjøre situasjonen din bedre.

[Angustia]

Jeg støtter "ma.28" sitt svar. Du skriver godt og gir en veldig god beskrivelse av hvordan du opplever vanskene dine; skriv ut innlegget ditt og ta det med til legen. Noen ganger er det vanskelig å gjøre rede for ting i en kort legetime, dette innlegget er et grundig og informativt grunnlag for videre samtale.

Du er ung og det finnes hjelp, ikke vær redd for å ta imot denne hjelpen - lykke til:)

[Gjest Deppeberta]

Hei! Har desverre ingen råd, men vil bare si at jeg har det på samme måte som deg.

Det jeg forøvrig lurer litt på. Hvordan ser hverdagen din ut som deprimert? Hva gjør du når du har fri/er sykemeldt? Sånn utenom å feks sove, se tv, spise? Kommer du deg ut på aktiviteter feks, selv om du egentlig ikke ønsker det i utgangspunktet?

Min erfaring er at jeg alltid føler meg mye lettere etter å kommet meg ut litt..Selv om det alltid er et ork å komme i gang..