Viktige og riktige tanker

[nachnoo]

Jeg har nettopp lest Kristin Harilas bok: Den ultimate triumfen og tragedien som fulgte. I epilogen skriver hun dette:

Mange tenker at risiko er noe man skal unngå. Men slik er det ikke. Risiko er en del av livet - både oppe på fjellet og nede i dalen.

Å håndtere risiko handler ikke om å si nei til alt som kan være farlig, men å navigere; Vurdere sannsynligheter, tenke gjennom alternativer og velge en vei som er trygg nok med tanke på hva man kan vinne.

Frykt, derimot, gjør oss små - og hindrer oss i å vokse, skape og leve fullt ut.

Når vi aksepterer at en viss risiko alltid finnes, frigjør vi oss fra illusjonen om at livet kan være helt trygt. Det er da vi finner kraften til å leve mer, skape mer og oppdage sider ved oss selv vi ellers aldri ville kjent. Risiko kan være skremmende, men den kan også være nøkkelen til frihet - og til å ta eierskap til egen skjebne.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (16 minutter siden):

Jeg har nettopp lest Kristin Harilas bok: Den ultimate triumfen og tragedien som fulgte. I epilogen skriver hun dette:

Mange tenker at risiko er noe man skal unngå. Men slik er det ikke. Risiko er en del av livet - både oppe på fjellet og nede i dalen.

Å håndtere risiko handler ikke om å si nei til alt som kan være farlig, men å navigere; Vurdere sannsynligheter, tenke gjennom alternativer og velge en vei som er trygg nok med tanke på hva man kan vinne.

Frykt, derimot, gjør oss små - og hindrer oss i å vokse, skape og leve fullt ut.

Når vi aksepterer at en viss risiko alltid finnes, frigjør vi oss fra illusjonen om at livet kan være helt trygt. Det er da vi finner kraften til å leve mer, skape mer og oppdage sider ved oss selv vi ellers aldri ville kjent. Risiko kan være skremmende, men den kan også være nøkkelen til frihet - og til å ta eierskap til egen skjebne.

Så lett og så vanskelig.

Anonymkode: a1450...8eb

[AnonymBruker]

Nå skal jeg være litt frekk og grandios, for nå fikk jeg lyst til å si at jeg tar minst like mye risiko som Kristin Harila, antakelig mye mer, kun basert på hvor redd jeg er og hvor mange sjanser jeg tar, hver eneste dag, bare ved å leve et rolig og enkelt liv. 

Anonymkode: 3994e...c7b

[AnonymBruker]

For meg blir altså det hun skriver der bare svada.

Anonymkode: 3994e...c7b

[Grendel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå skal jeg være litt frekk og grandios, for nå fikk jeg lyst til å si at jeg tar minst like mye risiko som Kristin Harila, antakelig mye mer, kun basert på hvor redd jeg er og hvor mange sjanser jeg tar, hver eneste dag, bare ved å leve et rolig og enkelt liv. 

Anonymkode: 3994e...c7b

Hva er du redd for? Hvilke sjanser tar du?

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå skal jeg være litt frekk og grandios, for nå fikk jeg lyst til å si at jeg tar minst like mye risiko som Kristin Harila, antakelig mye mer, kun basert på hvor redd jeg er og hvor mange sjanser jeg tar, hver eneste dag, bare ved å leve et rolig og enkelt liv. 

Anonymkode: 3994e...c7b

Da leser du det slik jeg gjør. Det handler ikke om å gå på K2 eller ikke. Det handler om å akseptere risiko i det livet hver av oss lever for å ikke havne i vårt eget selvlagede fengsel. 

[ISW]

Jeg er enig i at du får et kjedelig liv hvis du skal leve tilnærmet risikofritt. 

Men handler ikke angst mye om feilvurdering av risiko? Enten som følge av overestimering av sannsynlighet eller konsekvens? 

Jeg hadde en samtale med psykologen min om dette, som eksempel. Jeg sa at jeg innser at sannsynligheten for at jeg skulle tatt livet mitt er ekstremt lav, men jeg blir redd likevel fordi konsekvensen er så stor. På en måte har jeg definert det sånn at av alle måter man kan dø på, så er selvmord den verste. Så det er på en måte verre enn å dø av fysisk sykdom, hvis det gir mening. Spørsmålet er jo da om det er sannsynlighet eller konsekvens jeg overdriver, hvor produktet av det er risikoen. 😊

[frosken]

ISW skrev (11 minutter siden):

Jeg er enig i at du får et kjedelig liv hvis du skal leve tilnærmet risikofritt. 

Men handler ikke angst mye om feilvurdering av risiko? Enten som følge av overestimering av sannsynlighet eller konsekvens? 

Jeg hadde en samtale med psykologen min om dette, som eksempel. Jeg sa at jeg innser at sannsynligheten for at jeg skulle tatt livet mitt er ekstremt lav, men jeg blir redd likevel fordi konsekvensen er så stor. På en måte har jeg definert det sånn at av alle måter man kan dø på, så er selvmord den verste. Så det er på en måte verre enn å dø av fysisk sykdom, hvis det gir mening. Spørsmålet er jo da om det er sannsynlighet eller konsekvens jeg overdriver, hvor produktet av det er risikoen. 😊

Er ikke svaret på dette spørsmålet opplagt?

[ISW]

frosken skrev (6 minutter siden):

Er ikke svaret på dette spørsmålet opplagt?

Jeg syntes ikke det, derav spørsmålet. Spørsmålet er heller: Hvor skal jeg legge inn fokuset, å forstå at det ikke vil skje, eller å dempe konsekvensen av om det likevel skulle skjedd? 

[frosken]

ISW skrev (1 minutt siden):

Jeg syntes ikke det, derav spørsmålet. Spørsmålet er heller: Hvor skal jeg legge inn fokuset, å forstå at det ikke vil skje, eller å dempe konsekvensen av om det likevel skulle skjedd? 

Jeg mener at det er opplagt at du feilvurderer sannsynligheten fullstendig. 

[Grendel]

ISW skrev (19 minutter siden):

Jeg er enig i at du får et kjedelig liv hvis du skal leve tilnærmet risikofritt. 

Men handler ikke angst mye om feilvurdering av risiko? Enten som følge av overestimering av sannsynlighet eller konsekvens? 

Jeg hadde en samtale med psykologen min om dette, som eksempel. Jeg sa at jeg innser at sannsynligheten for at jeg skulle tatt livet mitt er ekstremt lav, men jeg blir redd likevel fordi konsekvensen er så stor. På en måte har jeg definert det sånn at av alle måter man kan dø på, så er selvmord den verste. Så det er på en måte verre enn å dø av fysisk sykdom, hvis det gir mening. Spørsmålet er jo da om det er sannsynlighet eller konsekvens jeg overdriver, hvor produktet av det er risikoen. 😊

Er det en "risiko"?

Du har en medfødt og sunn frykt for å dø. Det er vel omtrent den viktigste funksjonen til hjernen vår. Frykt innebærer nødvendigvis at du må forestiller deg der som går galt. For eksempel at du tar ditt eget liv.

Når folk med høydeskrekk står på prekestolen er de redd for å bli sugd utfor, eller miste vettet og hoppe. Det er ikke de som detter utfor. De står 10 meter fra kanten.

Det er jo akkurat denne mekanismen som gjør at du aldri vil ta ditt eget liv. Det vil i såfall ikke "bare skje" uten at du velger det.

[ISW]

frosken skrev (5 minutter siden):

Jeg mener at det er opplagt at du feilvurderer sannsynligheten fullstendig. 

Det har du nok rett i, jeg bare lurte på om jeg også kunne ha noe å vinne på å jobbe med dødsangsten min (hvorvidt det er denne som på en måte gir opphav til denne angsten).

[ISW]

Grendel skrev (5 minutter siden):

Når folk med høydeskrekk står på prekestolen er de redd for å bli sugd utfor, eller miste vettet og hoppe. Det er ikke de som detter utfor. De står 10 meter fra kanten.

Tusen takk, og dette er et meget godt poeng.

[stjernestøv]

nachnoo skrev (12 timer siden):

Jeg har nettopp lest Kristin Harilas bok: Den ultimate triumfen og tragedien som fulgte. I epilogen skriver hun dette:

Mange tenker at risiko er noe man skal unngå. Men slik er det ikke. Risiko er en del av livet - både oppe på fjellet og nede i dalen.

Å håndtere risiko handler ikke om å si nei til alt som kan være farlig, men å navigere; Vurdere sannsynligheter, tenke gjennom alternativer og velge en vei som er trygg nok med tanke på hva man kan vinne.

Frykt, derimot, gjør oss små - og hindrer oss i å vokse, skape og leve fullt ut.

Når vi aksepterer at en viss risiko alltid finnes, frigjør vi oss fra illusjonen om at livet kan være helt trygt. Det er da vi finner kraften til å leve mer, skape mer og oppdage sider ved oss selv vi ellers aldri ville kjent. Risiko kan være skremmende, men den kan også være nøkkelen til frihet - og til å ta eierskap til egen skjebne.

Er enig i det men ikke alltid lett. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå skal jeg være litt frekk og grandios, for nå fikk jeg lyst til å si at jeg tar minst like mye risiko som Kristin Harila, antakelig mye mer, kun basert på hvor redd jeg er og hvor mange sjanser jeg tar, hver eneste dag, bare ved å leve et rolig og enkelt liv. 

Anonymkode: 3994e...c7b

Hvor er risikoen ved å leve et vanlig liv?

Anonymkode: d1864...897

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvor er risikoen ved å leve et vanlig liv?

Anonymkode: d1864...897

Alle kan dø brått og uventet, det har jeg sett flere ganger så det er alltid en risiko. 

[AnonymBruker]

Grendel skrev (42 minutter siden):

Er det en "risiko"?

Du har en medfødt og sunn frykt for å dø. Det er vel omtrent den viktigste funksjonen til hjernen vår. Frykt innebærer nødvendigvis at du må forestiller deg der som går galt. For eksempel at du tar ditt eget liv.

Når folk med høydeskrekk står på prekestolen er de redd for å bli sugd utfor, eller miste vettet og hoppe. Det er ikke de som detter utfor. De står 10 meter fra kanten.

Det er jo akkurat denne mekanismen som gjør at du aldri vil ta ditt eget liv. Det vil i såfall ikke "bare skje" uten at du velger det.

Er det sant? Jeg føler at jeg mister kontrollen og blir svimmel i høyder og at jeg da kan falle utfor. Jeg satt helt øverst i en tribune i Oslo spektrum en gang, og jeg holdt på å svime av oppi der fordi det ikke var noe rekkverk jeg kunne holde meg fast i. For meg var dette 100 prosent virkelig og ikke bare en følelse. Pga høydeskrekk. Det du sier er at jeg ikke ville blitt sugd utfor?

Anonymkode: 5f118...48a

[Grendel]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Er det sant? Jeg føler at jeg mister kontrollen og blir svimmel i høyder og at jeg da kan falle utfor. Jeg satt helt øverst i en tribune i Oslo spektrum en gang, og jeg holdt på å svime av oppi der fordi det ikke var noe rekkverk jeg kunne holde meg fast i. For meg var dette 100 prosent virkelig og ikke bare en følelse. Pga høydeskrekk. Det du sier er at jeg ikke ville blitt sugd utfor?

Anonymkode: 5f118...48a

Du satt altså. 

Tipper du satt som limt til stolen og at ti ville hester ikke kunne fått deg utfor kanten.

[AnonymBruker]

Grendel skrev (17 minutter siden):

Du satt altså. 

Tipper du satt som limt til stolen og at ti ville hester ikke kunne fått deg utfor kanten.

Ja, men jeg var så svimmel at jeg kunne bikket fremover, det var skikkelig bratt der og flere enn meg slet….

Anonymkode: 5f118...48a

[Grendel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, men jeg var så svimmel at jeg kunne bikket fremover, det var skikkelig bratt der og flere enn meg slet….

Anonymkode: 5f118...48a

Frykten du føler er helt naturlig, om enn litt overdreven. Det er ikke meningen å gjøre narr av at du fikk et sug magen.

Jeg tror ikke realistisk sett at man kan sovne i en stol og falle over stuebordet. Jeg tror frykten skapte det bildet i hodet ditt for å sikre at du skulle holde avstand og overleve.