Det er så forferdelig trist :`(

[Gjest maiapril]

Alle de unge menneskene med livet foran seg... Hver og en har familie og mange som savner dem. Det er utrolig mange ofre i kjølvannet av denne gale mannens gjerninger. Hvordan klarte han å gjøre det han gjorde? Hvordan klarer han å sitte der i rettssalen tilsynelatende helt uberørt av de overlevendes vitneforklaringer og av den bunnløse sorgen og fortvilelsen til de etterlatte?

Jeg fatter det ikke! Den mannen går det ikke an å forstå seg på!

[Gjest germinate]

Jeg har tenkt og lurt på det samme...

[Gjest prust]

Jeg ble veldig satt ut da jeg leste om hun yngste i går eller forgårs, som bare var 14 år. Ett år eldre enn min eldste. Min gutt har hele livet foran seg, på vei inn i ungdomstida - har mange planer og drømmer for fremtiden. Det samme hadde denne jenta. Og så blir hun drept. I ryggen av det krypet.

Og i går da jeg leste vitneutsagnene til han som hadde hjulpet de to gutten på 8 og 9 år... De var altså som mi yngste jente!!! Så forferdelig de må ha hatt det da de så alle som var drept, opplevde å måtte ligge helt stille for ikke å bli oppdaget - og da de måtte kaste seg i vannet for ikke å bli skutt - da han stod bare noen meter fra dem og skjøt.

Jeg fatter det bare ikke. Fatter bare ikke det at dette i hans verden og hode var "det rette"...

[Bella Dotte]

Jeg synes det måtte være forferdelig kjedelig, jeg. Å høre på de obduksjonsrapportene og ikke minst minneordene. Det samme om og om igjen, bare med variasjoner. Om folk man ikke engang kjente. Jeg har hørt fire, og det var nok for meg, da fikk jeg et overblikk over skadeomfanget. Ja, det var forferdelig og grusomt og uvirkelig. Enda verre selvfølgelig for de etterlatte. Men når man ikke er direkte berørt, så blir man vel ikke så veldig berørt.

[Maximia]

Jeg synes det måtte være forferdelig kjedelig, jeg. Å høre på de obduksjonsrapportene og ikke minst minneordene. Det samme om og om igjen, bare med variasjoner. Om folk man ikke engang kjente. Jeg har hørt fire, og det var nok for meg, da fikk jeg et overblikk over skadeomfanget. Ja, det var forferdelig og grusomt og uvirkelig. Enda verre selvfølgelig for de etterlatte. Men når man ikke er direkte berørt, så blir man vel ikke så veldig berørt.

Du er empatiløs, men du lever sikkert et bedre liv av den grunn.

[Maximia]

Jeg forstår ikke dette, snart et år etter. Jeg får med meg det meste av det som skjedde med ofrene på Utøya, men det er så ufattelig tragedie at jeg ikke får det til å bli mer enn uvirkelig. Tenkt at vi i Norge har en slik ond person med en så forskrudd virkelighetsoppfatning og skyter uskyldige mennesker på den måten. Tenk om vi ikke har et lovverk som kan sette han i fengsel resten av livet. Ingen straff er streng nok, utover fengsel til han er død. Manglende forståelse for hva han har gjort og smilet hans i rettsaken er så grotesk å se at han kan ikke bli slipt ut på gata igjen.

[Gjest SMIRnøff]

Ja, i tillegg til narsissistisk og antisosial personlighetsforstyrrelse kan man nå også legge til sadistisk...

[Gjest maiapril]

Jeg forstår ikke dette, snart et år etter. Jeg får med meg det meste av det som skjedde med ofrene på Utøya, men det er så ufattelig tragedie at jeg ikke får det til å bli mer enn uvirkelig. Tenkt at vi i Norge har en slik ond person med en så forskrudd virkelighetsoppfatning og skyter uskyldige mennesker på den måten. Tenk om vi ikke har et lovverk som kan sette han i fengsel resten av livet. Ingen straff er streng nok, utover fengsel til han er død. Manglende forståelse for hva han har gjort og smilet hans i rettsaken er så grotesk å se at han kan ikke bli slipt ut på gata igjen.

''Manglende forståelse for hva han har gjort og smilet hans i rettsaken er så grotesk å se at han kan ikke bli slipt ut på gata igjen.''

Ja, enig. Måtte han bli innesperret til han dør av alderdom.

[Gjest maiapril]

Jeg synes det måtte være forferdelig kjedelig, jeg. Å høre på de obduksjonsrapportene og ikke minst minneordene. Det samme om og om igjen, bare med variasjoner. Om folk man ikke engang kjente. Jeg har hørt fire, og det var nok for meg, da fikk jeg et overblikk over skadeomfanget. Ja, det var forferdelig og grusomt og uvirkelig. Enda verre selvfølgelig for de etterlatte. Men når man ikke er direkte berørt, så blir man vel ikke så veldig berørt.

Ja, det gjelder vel å ikke la seg synke for dypt inn i denne materien

[meg__123!]

Du er empatiløs, men du lever sikkert et bedre liv av den grunn.

Man er da ikke empatiløs for det. Jeg føler det litt på samme måte jeg, selv om det er fælt at så mange døde...

[jubalong70]

Jeg ble veldig satt ut da jeg leste om hun yngste i går eller forgårs, som bare var 14 år. Ett år eldre enn min eldste. Min gutt har hele livet foran seg, på vei inn i ungdomstida - har mange planer og drømmer for fremtiden. Det samme hadde denne jenta. Og så blir hun drept. I ryggen av det krypet.

Og i går da jeg leste vitneutsagnene til han som hadde hjulpet de to gutten på 8 og 9 år... De var altså som mi yngste jente!!! Så forferdelig de må ha hatt det da de så alle som var drept, opplevde å måtte ligge helt stille for ikke å bli oppdaget - og da de måtte kaste seg i vannet for ikke å bli skutt - da han stod bare noen meter fra dem og skjøt.

Jeg fatter det bare ikke. Fatter bare ikke det at dette i hans verden og hode var "det rette"...

Jeg tenker det er et sunnhetstegn at vi ikke forstår...

[Bella Dotte]

Du er empatiløs, men du lever sikkert et bedre liv av den grunn.

Du har et poeng. Jeg tror jeg har en selektiv empati, hvis det er noe som heter det.

[PieLill]

Du er empatiløs, men du lever sikkert et bedre liv av den grunn.

Man er ikke empatiløs om man sparer de sterke følelsene til når de betyr noe for andre enn en selv.

Vi hjelper ikke ofrene for terroren ved å distansesynke inn i deres fortvilelse. Empatikreftene kan med hell rettes mot personer man kan nå og gjøre noe for.

mvh

[PieLill]

Jeg tenker det er et sunnhetstegn at vi ikke forstår...

Enig.

Jeg har faktisk ingen ønsker om å følelsesmessig forstå slike handlinger.

mvh

[Colette]

Jeg synes det måtte være forferdelig kjedelig, jeg. Å høre på de obduksjonsrapportene og ikke minst minneordene. Det samme om og om igjen, bare med variasjoner. Om folk man ikke engang kjente. Jeg har hørt fire, og det var nok for meg, da fikk jeg et overblikk over skadeomfanget. Ja, det var forferdelig og grusomt og uvirkelig. Enda verre selvfølgelig for de etterlatte. Men når man ikke er direkte berørt, så blir man vel ikke så veldig berørt.

Jeg er helt enig med deg. Jeg tror ikke det er så mange som klarer og ta fram de helt store følelsene i disse dager. Uansett hvordan man vrir og vrenger på det, så dreier dette seg om ukjente mennesker for de aller fleste av oss. Det er snart 1 år siden dette skjedde, og de fleste av oss hadde sterke følelser i tiden etter den 22.7.

Jeg hadde derimot sterke følelser under begravelsen til Alexander Dale Oen i dag.

[Maximia]

Man er ikke empatiløs om man sparer de sterke følelsene til når de betyr noe for andre enn en selv.

Vi hjelper ikke ofrene for terroren ved å distansesynke inn i deres fortvilelse. Empatikreftene kan med hell rettes mot personer man kan nå og gjøre noe for.

mvh

Jeg synes det er empatiløst å kalle det kjedelig/meningsløst å bruke 5-10 min pr. offer i en rettsak. Man kan skjerme seg fra rettsaken, men å kalle et så viktig element som ofrene og deres liv som kjedelig og gjentakende, reagerer jeg på. Mulig det bare er jeg som har hatt stor nytte av dette for å greie å ta innover meg tragedien 22 juli. Jeg føler ingen sorg, men føler med de som mistet noen, men ikke noe mer enn for de som har mistet noen på andre dager/andre situasjoner.

[Maximia]

Man er ikke empatiløs om man sparer de sterke følelsene til når de betyr noe for andre enn en selv.

Vi hjelper ikke ofrene for terroren ved å distansesynke inn i deres fortvilelse. Empatikreftene kan med hell rettes mot personer man kan nå og gjøre noe for.

mvh

Jeg synes det er empatiløst å kalle det kjedelig/meningsløst å bruke 5-10 min pr. offer i en rettsak. Man kan skjerme seg fra rettsaken, men å kalle et så viktig element som ofrene og deres liv som kjedelig og gjentakende, reagerer jeg på. Mulig det bare er jeg som har hatt stor nytte av dette for å greie å ta innover meg tragedien 22 juli. Jeg føler ingen sorg, men føler med de som mistet noen, men ikke noe mer enn for de som har mistet noen på andre dager/andre situasjoner.

[Gjest germinate]

Jeg tenker det er et sunnhetstegn at vi ikke forstår...

Det har jeg også tenkt på.