Abort etter uke 12 (mediasaken nå)

[Sør]

''Og da er det ikke levedyktig, så da kan en nemd godkjenne en abort etter 18. uke, for å skåne moren.''

Har du peiling i det hele tatt?

Fostre som dør i mors liv, de tvinges til å føde ett dødt barn! Hva tror du det gjør med en kommende mamma?

"Skåne moren?" Fra hva da?

For å frata livet til noe som to har vært om?

Man dreper barn, men stiller seg uforståelig mot de som virkelig ønsker å avslutte livet, pga uhelbredelig og smertefull sykdom...

''"Skåne moren?" Fra hva da?''

Fra alternativet, for de mødrene som ønsker det.

[hidi, the scorpion]

''"Skåne moren?" Fra hva da?''

Fra alternativet, for de mødrene som ønsker det.

''Fra alternativet, for de mødrene som ønsker det.''

Det sa Hitler også

[Sør]

''Fra alternativet, for de mødrene som ønsker det.''

Det sa Hitler også

Nei, det sa han ikke. Og å sammenligne det er usmakelig for å si det pent.

[Gjest speer]

Nei, det sa han ikke. Og å sammenligne det er usmakelig for å si det pent.

Sier han, selveste sjefs-hitleren.

[hidi, the scorpion]

Nei, det sa han ikke. Og å sammenligne det er usmakelig for å si det pent.

''Nei, det sa han ikke. Og å sammenligne det er usmakelig for å si det pent.''

Å drepe babyer, er usmakelig for meg.

Drepte ikke Hitler ale som hadde svakheter ved seg? Psykisk syke, Downs syndrom og de fleste nyfødte i leirene.

Vi driver på med samme sorteringssamfunn i dag, Det _er_ kvalmende.

[Gjest Fiemarie]

"Barn"?!

[Gjest Fiemarie]

Er forøvrig enig med deg at det er nokså groteskt..

[Gjest dfc]

"Barn"?!

For den som mister et barn på denne måten, er det snakk om...barn.

[Gjest dfc]

Fra Abortloven:

Fra en nemd:

''Etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis. ''

Men uansett så gjelder:

''§ 10. Medfører svangerskapet overhengende fare for kvinnens liv eller helse, kan det avbrytes uten hensyn til bestemmelsene i denne lov. ''

Altså, legene bestemmer i slike tilfeller.

Med vennlig hilsen

Du har virkelig ikke peiling....

Etter 12. svangerskapsuke må alle svangerskapsavbrudd tillates av en abortnemnd knyttet til de sykehus som utfører abort. Nemndene består av to leger, ja, men den behandlende legen er ikke en av dem. Kvinnen skriver under på en søknad, i mange tilfeller må hun i tillegg selv snakke med nemnden, før søknaden behandles.

Du skriver lenger nede om "å skåne moren". Her er det ikke snakk om å skåne andre enn barnet. Tross alt, når sv.skapet har kommet så langt, så er nok de aller, aller fleste, innstilt på å føde et levende barn ved utgått svangerskap. Det er faktisk en stor tragedie en familie må igjennom, når de mister et barn på en slik måte. Men, som sagt, du har ikke peiling.

[Sør]

Du har virkelig ikke peiling....

Etter 12. svangerskapsuke må alle svangerskapsavbrudd tillates av en abortnemnd knyttet til de sykehus som utfører abort. Nemndene består av to leger, ja, men den behandlende legen er ikke en av dem. Kvinnen skriver under på en søknad, i mange tilfeller må hun i tillegg selv snakke med nemnden, før søknaden behandles.

Du skriver lenger nede om "å skåne moren". Her er det ikke snakk om å skåne andre enn barnet. Tross alt, når sv.skapet har kommet så langt, så er nok de aller, aller fleste, innstilt på å føde et levende barn ved utgått svangerskap. Det er faktisk en stor tragedie en familie må igjennom, når de mister et barn på en slik måte. Men, som sagt, du har ikke peiling.

Nuvel, loven er slik, selv om du ikke liker det.

Kvinner med fostre som er "uforenelig med liv" blir ikke tvunget til å ta abort. Det er selvsagt deres valg om de vil fortsette, men resultatet er jo gitt allerede, og da er det nok en del som velger å avbryte.

[Gjest dfc]

Nuvel, loven er slik, selv om du ikke liker det.

Kvinner med fostre som er "uforenelig med liv" blir ikke tvunget til å ta abort. Det er selvsagt deres valg om de vil fortsette, men resultatet er jo gitt allerede, og da er det nok en del som velger å avbryte.

Nu vel. Siden jeg personlig vet hvordan dette er, så tror jeg at jeg vet mye mer om dette enn du. Både på praktisk og følelsesmessig plan. Dette tror jeg faktisk er blant slike livshendelser at ytterst få klarer å sette seg i situasjonen, uten å ha vært i den selv. Det er et stort etisk dilemma for den som søker om senabort - selv om det ligger i kortene, at barnet kommer til å dø, uansett.

[frosken]

Nu vel. Siden jeg personlig vet hvordan dette er, så tror jeg at jeg vet mye mer om dette enn du. Både på praktisk og følelsesmessig plan. Dette tror jeg faktisk er blant slike livshendelser at ytterst få klarer å sette seg i situasjonen, uten å ha vært i den selv. Det er et stort etisk dilemma for den som søker om senabort - selv om det ligger i kortene, at barnet kommer til å dø, uansett.

Helt på siden av det du og Sør diskuterer, så kom jeg til å tenke på at jeg i forrige uke hørte et intervju med en kvinne som hadde gått gjennom prosessen med senabort. Hun beskrev hvordan de først hadde brukt mye tid og følelser på å avgjøre hvorvidt svangerskapet skulle avbrytes eller ikke som følge av at fosteret hadde omfattende skader, og videre hvilken belastning det da hadde vært å skulle forsvare sitt standpunkt for nemnden når hun endelig hadde klart å forsone seg med hva hun mente var riktig å gjøre. Det var en sterk fortelling hun kom med - og minnet meg igjen om hvor vondt og vanskelig dette temaet ofte er for de som er berørt.

[Gjest dfc]

Helt på siden av det du og Sør diskuterer, så kom jeg til å tenke på at jeg i forrige uke hørte et intervju med en kvinne som hadde gått gjennom prosessen med senabort. Hun beskrev hvordan de først hadde brukt mye tid og følelser på å avgjøre hvorvidt svangerskapet skulle avbrytes eller ikke som følge av at fosteret hadde omfattende skader, og videre hvilken belastning det da hadde vært å skulle forsvare sitt standpunkt for nemnden når hun endelig hadde klart å forsone seg med hva hun mente var riktig å gjøre. Det var en sterk fortelling hun kom med - og minnet meg igjen om hvor vondt og vanskelig dette temaet ofte er for de som er berørt.

Kloke ord, frosken!

Folk får dette til å høres ut som en enkel sak. Men i virkeligheten er det jo snakk om en mor, en far, et barn (ikke "et foster"), en forferdelig tung og vanskelig avgjørelse, en stor sorg. Man mister et barn.

En fin bok å lese for dem som er interessert: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3699606

[Sør]

Nu vel. Siden jeg personlig vet hvordan dette er, så tror jeg at jeg vet mye mer om dette enn du. Både på praktisk og følelsesmessig plan. Dette tror jeg faktisk er blant slike livshendelser at ytterst få klarer å sette seg i situasjonen, uten å ha vært i den selv. Det er et stort etisk dilemma for den som søker om senabort - selv om det ligger i kortene, at barnet kommer til å dø, uansett.

Ingen har påstått at det er "lett", eller noe lignende.

Poenget er at det er bedre at kvinnen har et valg om hun vil ta senabort, eller om hun ønsker å fortsette til termin. Noen velger det ene, andre velger det andre. Valget bør være deres.

Med vennlig hilsen

[Gjest dfc]

Ingen har påstått at det er "lett", eller noe lignende.

Poenget er at det er bedre at kvinnen har et valg om hun vil ta senabort, eller om hun ønsker å fortsette til termin. Noen velger det ene, andre velger det andre. Valget bør være deres.

Med vennlig hilsen

...har jeg sagt noe annet...?

[Sør]

Helt på siden av det du og Sør diskuterer, så kom jeg til å tenke på at jeg i forrige uke hørte et intervju med en kvinne som hadde gått gjennom prosessen med senabort. Hun beskrev hvordan de først hadde brukt mye tid og følelser på å avgjøre hvorvidt svangerskapet skulle avbrytes eller ikke som følge av at fosteret hadde omfattende skader, og videre hvilken belastning det da hadde vært å skulle forsvare sitt standpunkt for nemnden når hun endelig hadde klart å forsone seg med hva hun mente var riktig å gjøre. Det var en sterk fortelling hun kom med - og minnet meg igjen om hvor vondt og vanskelig dette temaet ofte er for de som er berørt.

Enig, med deg. Det er åpenbart ikke noen lett sak for noen, men det er jo bedre at kvinnene har et valg enn at de ikke har det.

En annen sak er jo at de bør slippe å føle at de må komme med vanntette argumenter og begrunnelser i en nemd, når det er snakk om fostre som er "uforenelig med liv", som det heter. De bør få slippe å grue seg.

Med vennlig hilsen

[frosken]

Enig, med deg. Det er åpenbart ikke noen lett sak for noen, men det er jo bedre at kvinnene har et valg enn at de ikke har det.

En annen sak er jo at de bør slippe å føle at de må komme med vanntette argumenter og begrunnelser i en nemd, når det er snakk om fostre som er "uforenelig med liv", som det heter. De bør få slippe å grue seg.

Med vennlig hilsen

''En annen sak er jo at de bør slippe å føle at de må komme med vanntette argumenter og begrunnelser i en nemd, når det er snakk om fostre som er "uforenelig med liv", som det heter.''

Jeg tror på sett og vis ikke de vanskeligste tilfellene er de få gangene hvor det er sikkert at det er "uforenelig med liv". De vanskeligste tror jeg er alle "grensetilfellene"; der hvor man vet at et barn høyst sannsynlig vil få omfattende funksjonsnedsettelse og et liv ganske forskjellig fra folk flest. Mange leger går langt i å anbefale abort i slike tilfeller, men samtidig så vil man jo fort kunne se at det lever voksne mennesker med nettopp disse lidelsene som har en ok livskvalitet.

Jeg har to venninner som begge har god livskvalitet - med både jobb, ektefeller, er velfungerende i hverdagen (med bruk av rullestol og andre hjelpemidler) og i stand til å delta og nyte livet like mye som folk flest. De har en sykdom som det nå omtrent ikke fødes barn med, da disse fostrene ofte anbefales abortert. Siden jeg har god kjennskap til situasjonen til mennesker med akkurat denne typen sykdom, så klarer jeg ikke helt å fri meg fra at de som anbefaler (selv om noen vil påstå at det ikke helt er det de gjør) at disse barna ikke skal fødes, kanskje har et noe snevert syn på hvordan liv kan leves.

[Sør]

''En annen sak er jo at de bør slippe å føle at de må komme med vanntette argumenter og begrunnelser i en nemd, når det er snakk om fostre som er "uforenelig med liv", som det heter.''

Jeg tror på sett og vis ikke de vanskeligste tilfellene er de få gangene hvor det er sikkert at det er "uforenelig med liv". De vanskeligste tror jeg er alle "grensetilfellene"; der hvor man vet at et barn høyst sannsynlig vil få omfattende funksjonsnedsettelse og et liv ganske forskjellig fra folk flest. Mange leger går langt i å anbefale abort i slike tilfeller, men samtidig så vil man jo fort kunne se at det lever voksne mennesker med nettopp disse lidelsene som har en ok livskvalitet.

Jeg har to venninner som begge har god livskvalitet - med både jobb, ektefeller, er velfungerende i hverdagen (med bruk av rullestol og andre hjelpemidler) og i stand til å delta og nyte livet like mye som folk flest. De har en sykdom som det nå omtrent ikke fødes barn med, da disse fostrene ofte anbefales abortert. Siden jeg har god kjennskap til situasjonen til mennesker med akkurat denne typen sykdom, så klarer jeg ikke helt å fri meg fra at de som anbefaler (selv om noen vil påstå at det ikke helt er det de gjør) at disse barna ikke skal fødes, kanskje har et noe snevert syn på hvordan liv kan leves.

Hei,

Jeg er enig med deg i at "grensetilfellene" er vanskeligst.

Men selv da mener jeg at det er bedre at kvinnen har muligheten dersom hun ønsker det, enn at hun er fratatt muligheten.

Med vennlig hilsen

[Gjest minnah]

"Barn"?!

En senabort på nesten 6 mnd er et barn vil jeg si.

[Gjest minnah]

Det var hjerteskjærende lesning. Enig med det, groteskt. Har full forståelse for at senabort er eneste mulighet i noen tilfeller, men å la dem ligge der for å dø..

Å hjelpe fosteret til å dø er aktiv dødshjelp, og dermed ulovlig. Men i himmelens navn da - hele POENGET er jo at fosteret skal dø.