Stoler du på ungene dine, driter du deg ut

[Gjest togli]

Enig, jeg hadde også svært frie tøyler, og reagerte med å bli ansvarsbevisst og til å stole på. Jeg ønsket meg egentlig flere regler, for å være 100% ærlig.... ;-)

Men så er det nok de som utnytter de løse tøylene til fulle.

Jeg er nok streng, men har som overorndet mål at ungene mine skal tørre å komme hjem selv om de er fulle. (Eldste er 8, så satser på det minst er 20 år til ennå. ;oP )

Jeg kjører nok for frihet under ansvar - men jeg sender dem ikke ut på fest uten at det føles riktig osv... vil vite at de er trygge - og det handler ikke om dem, men om de andre festdeltagerne

[Gjest Psyk av alt]

Du mener altså at det ikke har noe sammenheng med hvilke barn man har? For no' tullprat. Vi stoler på jr, men det betyr ikke at vi ikke følger med. Vi foreldre har valgt å være nokså strenge og svært tydelige under oppveksten, og jeg tror faktisk vi høster dette nå i form av et godt og gjensidig respekt- og tillitsbasert forhold. Vi inngår derfor avtaler med han nå, og ved å velge å overholde disse viser han seg vår tillitt verdig. Forholdet mellom voksne og ungdom hos oss blir faktisk bare bedre og bedre for hvert år. Selvfølgelig er han nyskjerrig på hva voksenlivet byr på, og det skal han da også være. Vi foreldre ser imidlertid at han utforsker dette på en akseptabel og fin måte, og vi føler oss trygge på at hans selvstendige vurderinger.

Jeg lurer på om du har svart feil person?

Jeg mener det er riktig å være observant og følge nøye med på hva ungene holder på med....