Ratifiserer FN-konvnesjonen for funksjonshemmede

[Sør]

''Statsråd Inga Marte Thorkildsen er glad for at regjeringen har vedtatt å ratifisere FN-konvnesjonen for funksjonshemmede

I dag vedtok regjeringen å ratifisere FN-konvensjonen for funksjonshemmede. Vi ble slått av Bangladesh med fire år, og har i dag 112 land foran oss på listen.

Vi liker å se på Norge som et foregangsland når det gjelder inkludering og likestilling. Et foregangsland når det gjelder å legge forholdene til rette slik at alle kan delta i på alle områder i samfunnett.

- Når det gjelder funksjonshemmede, så er vi ikke så gode på menneskerettigheter og likeverd som vi liker å tro, sier Arnt Holte, som er assisterende generalsekretær i Norges Blindeforbund.

- Men nå gjør vi noe med det. I dag har vi fattet et viktig vedtak, sier likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen etter at regjeringen fredag vedtok at Norge skal slutte seg til de 112 landene som allerede har undertegnet FN-konvensjonen.

- Undertegnelsen er viktig fordi den endrer vår måte å tenke på overfor alle de som har forskjellige former for funksjonshemminger, det er 15 prosent av oss. I stedet for å si at det er en mangel ved enkeltmenneskene, snus det til at samfunnet har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at alle kan delta: det er ikke den lamme som ha ansvaretfor at han ikke ommer opp trappen, det er samfunnet som ikke har lagt forholdene til rette for at alle kan delta.''

Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norge-slatt-av-112-nasjoner-Forelopig--6826731.html

ENDELIG!

Og GRATULERER til alle!

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Fantastisk!!!! ))

(men sjokkerende at vi ligger så langt bak.....)

[frosken]

''- Undertegnelsen er viktig fordi den endrer vår måte å tenke på overfor alle de som har forskjellige former for funksjonshemminger, det er 15 prosent av oss. I stedet for å si at det er en mangel ved enkeltmenneskene, snus det til at samfunnet har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at alle kan delta: det er ikke den lamme som ha ansvaretfor at han ikke ommer opp trappen, det er samfunnet som ikke har lagt forholdene til rette for at alle kan delta.''

Å fremstille dette som ny tenkning innebærer en historieløshet av dimensjoner. Denne typen retorikk har preget alle offentlige dokumenter om mennesker med funksjonsnedsettelse i Norge siden 1964. Det statsråden her sier ble f.eks. sagt av Jo Benkow enda mer tydelig i Stortingets debatt sommeren 1968.

Jeg betviler at denne ratifiseringen kommer til å få noen reell betydning for hverdagen til mennesker med funksjonsnedsettelser.

[Gjest daydream nation]

Ja jøss, dette kommer sikkert til å få stor betydning.

[Sør]

''- Undertegnelsen er viktig fordi den endrer vår måte å tenke på overfor alle de som har forskjellige former for funksjonshemminger, det er 15 prosent av oss. I stedet for å si at det er en mangel ved enkeltmenneskene, snus det til at samfunnet har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at alle kan delta: det er ikke den lamme som ha ansvaretfor at han ikke ommer opp trappen, det er samfunnet som ikke har lagt forholdene til rette for at alle kan delta.''

Å fremstille dette som ny tenkning innebærer en historieløshet av dimensjoner. Denne typen retorikk har preget alle offentlige dokumenter om mennesker med funksjonsnedsettelse i Norge siden 1964. Det statsråden her sier ble f.eks. sagt av Jo Benkow enda mer tydelig i Stortingets debatt sommeren 1968.

Jeg betviler at denne ratifiseringen kommer til å få noen reell betydning for hverdagen til mennesker med funksjonsnedsettelser.

Alt ettersom hvordan den er skrevet, så har man da bedre anledning til å bruke rettsvesenet.

Det er jo det samme som skjer med den europeiske Menneskerettighetskonvensjonen - den ligger "i bunn" (nå innlemmet i Grunnloven) med rettigheter som nå er en del av lovverket.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

''- Undertegnelsen er viktig fordi den endrer vår måte å tenke på overfor alle de som har forskjellige former for funksjonshemminger, det er 15 prosent av oss. I stedet for å si at det er en mangel ved enkeltmenneskene, snus det til at samfunnet har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at alle kan delta: det er ikke den lamme som ha ansvaretfor at han ikke ommer opp trappen, det er samfunnet som ikke har lagt forholdene til rette for at alle kan delta.''

Å fremstille dette som ny tenkning innebærer en historieløshet av dimensjoner. Denne typen retorikk har preget alle offentlige dokumenter om mennesker med funksjonsnedsettelse i Norge siden 1964. Det statsråden her sier ble f.eks. sagt av Jo Benkow enda mer tydelig i Stortingets debatt sommeren 1968.

Jeg betviler at denne ratifiseringen kommer til å få noen reell betydning for hverdagen til mennesker med funksjonsnedsettelser.

Jeg er enig i det, men nå kan funksjonshemmede vise til lover - noe som har vært vanskeligere før..

[frosken]

Jeg er enig i det, men nå kan funksjonshemmede vise til lover - noe som har vært vanskeligere før..

Det jeg reagerte på var statsrådens utsagn om at

''- Undertegnelsen er viktig fordi den endrer vår måte å tenke på overfor alle de som har forskjellige former for funksjonshemminger, det er 15 prosent av oss. I stedet for å si at det er en mangel ved enkeltmenneskene, snus det til at samfunnet har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at alle kan delta: det er ikke den lamme som ha ansvaretfor at han ikke ommer opp trappen, det er samfunnet som ikke har lagt forholdene til rette for at alle kan delta.''

Det får meg til å lure på om det kanskje er hun som er fremmed for at en sosial forståelse av funksjonshemming har vært dominerende i norske offentlige dokumenter siden 60-tallet. Men både nå - og på 60-tallet- er det store sprik mellom visjoner og virkelighet.

Jeg tror blant annet den nye antidiskrimineringsloven vil slå positivt ut for en god del funksjonshemmede (sannsynligvis primært bevegelseshemmede og de med ulike former for sansenedsettelser) - mens den for andre er enten betydningsløs eller virker mot sin hensikt. Sånn vil det nesten alltid være; det er vanskelig å utforme regelverk som fremmer alt det gode vi ønsker å fremme.

Uavhengig av dette er det selvfølgelig positivt at Norge omsider ratifiserer konvensjonen - men jeg ble ikke imponert over statsrådens tradisjonelle utsagn i denne sammenhengen.

[Gjest togli]

Det jeg reagerte på var statsrådens utsagn om at

''- Undertegnelsen er viktig fordi den endrer vår måte å tenke på overfor alle de som har forskjellige former for funksjonshemminger, det er 15 prosent av oss. I stedet for å si at det er en mangel ved enkeltmenneskene, snus det til at samfunnet har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at alle kan delta: det er ikke den lamme som ha ansvaretfor at han ikke ommer opp trappen, det er samfunnet som ikke har lagt forholdene til rette for at alle kan delta.''

Det får meg til å lure på om det kanskje er hun som er fremmed for at en sosial forståelse av funksjonshemming har vært dominerende i norske offentlige dokumenter siden 60-tallet. Men både nå - og på 60-tallet- er det store sprik mellom visjoner og virkelighet.

Jeg tror blant annet den nye antidiskrimineringsloven vil slå positivt ut for en god del funksjonshemmede (sannsynligvis primært bevegelseshemmede og de med ulike former for sansenedsettelser) - mens den for andre er enten betydningsløs eller virker mot sin hensikt. Sånn vil det nesten alltid være; det er vanskelig å utforme regelverk som fremmer alt det gode vi ønsker å fremme.

Uavhengig av dette er det selvfølgelig positivt at Norge omsider ratifiserer konvensjonen - men jeg ble ikke imponert over statsrådens tradisjonelle utsagn i denne sammenhengen.

Nei, er enig i at uttalelsen nok var vel optimistisk

[PieLill]

Det jeg reagerte på var statsrådens utsagn om at

''- Undertegnelsen er viktig fordi den endrer vår måte å tenke på overfor alle de som har forskjellige former for funksjonshemminger, det er 15 prosent av oss. I stedet for å si at det er en mangel ved enkeltmenneskene, snus det til at samfunnet har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at alle kan delta: det er ikke den lamme som ha ansvaretfor at han ikke ommer opp trappen, det er samfunnet som ikke har lagt forholdene til rette for at alle kan delta.''

Det får meg til å lure på om det kanskje er hun som er fremmed for at en sosial forståelse av funksjonshemming har vært dominerende i norske offentlige dokumenter siden 60-tallet. Men både nå - og på 60-tallet- er det store sprik mellom visjoner og virkelighet.

Jeg tror blant annet den nye antidiskrimineringsloven vil slå positivt ut for en god del funksjonshemmede (sannsynligvis primært bevegelseshemmede og de med ulike former for sansenedsettelser) - mens den for andre er enten betydningsløs eller virker mot sin hensikt. Sånn vil det nesten alltid være; det er vanskelig å utforme regelverk som fremmer alt det gode vi ønsker å fremme.

Uavhengig av dette er det selvfølgelig positivt at Norge omsider ratifiserer konvensjonen - men jeg ble ikke imponert over statsrådens tradisjonelle utsagn i denne sammenhengen.

''Det får meg til å lure på om det kanskje er hun som er fremmed for at en sosial forståelse av funksjonshemming har vært dominerende i norske offentlige dokumenter siden 60-tallet. Men både nå - og på 60-tallet- er det store sprik mellom visjoner og virkelighet.''

Men det er jo ikke noe morsomt å skrive under på FN-konvensjoner om man ikke kan slå litt på stortromma og annonsere hvor fantastisk man er samtidig.

mvh

[Sør]

''Det får meg til å lure på om det kanskje er hun som er fremmed for at en sosial forståelse av funksjonshemming har vært dominerende i norske offentlige dokumenter siden 60-tallet. Men både nå - og på 60-tallet- er det store sprik mellom visjoner og virkelighet.''

Men det er jo ikke noe morsomt å skrive under på FN-konvensjoner om man ikke kan slå litt på stortromma og annonsere hvor fantastisk man er samtidig.

mvh

Hva, konkret, er "galt" med å ratifisere FN-konvensjonen for funksjonshemmede?