er det jeg som er gal?

[Gjest grublendeikveld]

vi har en konflikt gående, min mann og jeg. det gjelder lørdagskveldene. vi har tre barn sammen. vår minste er 17 år. vår eldste er 27, og bor rett i nærheten, og hun har en psykriatisk medfødt diagnose. hver lørdag lager jeg god mat. som alle andre gjør. vi voksne har dessverre ingen venner, men barna har mange venner heldigvis. utenom vår eldste.

så hver lørdag er det fullt hus her; barn og deres venner. og JEG koser meg. men ikke min mann. han mener at vår eldste burde klare seg selv, og ikke "plage" oss på en lørdagskveld. våre to hjemmeboende barn bør holde seg på rommene sine om kvelden, slik at vi to voksne kan få være i fred...jeg er helt uenig. jeg mener at lørdagskveld skal vi kose oss med familien så lenge de vil at det skal være sånn...

så hver eneste lørdagskveld i omtrent tre år nå, har jeg en sur gubbe i hus. og det er ikke tull engang. han surmuler fra han står opp lørdagsmorgen. til han lister seg i seng i ni tiden. jeg har sagt til ham, at har vi barn; så har vi barn. det blir tidsnok den tiden da vi sitter helt alene på lørdagskvelden. og skal vi absolutt være alene, så bør vi heller ta oss en tur ut selv. men neida, jeg MÅ jo forstå at han er såå frustrert over dette, og han er så lei av å ikke bli forstått...

og før noen skriver; gå fra han. så er det ikke aktuelt. har vært gift i over 20 år, og mener at det må da kunne gå an å ha en koselig lørdagskveld fordet om store barn er hjemme? eller det jeg som er gal??

[Gjest Tuller du nå?]

Hvorfor kan du ikke komme han litt i møte å planlegge en koselig aften bare dere to en gang iblant? På byen, på hytta... eller noe? Og seriøst? Dere har INGEN venner...?

[Gjest grublendeikveld]

Hvorfor kan du ikke komme han litt i møte å planlegge en koselig aften bare dere to en gang iblant? På byen, på hytta... eller noe? Og seriøst? Dere har INGEN venner...?

Han vil jo ikke ut av huset, skrev jeg jo. Og, nei, vi har ingen omgangsvenner. jeg mistet alle mine venner da jeg ble syk. en skulle tro jeg var spedalsk. min mann har kun kolleger som kommer innom av og til, men vi har ingen omgang med dem. og jeg tuller ikke.

[Gjest Tuller du nå?]

Hva med de andre dagene i uken da? Finner dere på noe sammen dere to da? Jeg skjønner at han kanskje vil ha litt alenetid med deg og det er jo ikke så merkelig men jeg synes det var en veldig rar ting å si at deres barn får holde seg på rommene sine. Dere kan jo sende dem på kino en gang i blant, slik at dere har akkurat den kvelden alene sammen men jeg forstår helt ærlig ikke hvorfor det er så viktig at det er en lørdag han vil ha alenetid. Har man barn tar man den alenetiden som blir igjen.

[Gjest Tuller du nå?]

Han vil jo ikke ut av huset, skrev jeg jo. Og, nei, vi har ingen omgangsvenner. jeg mistet alle mine venner da jeg ble syk. en skulle tro jeg var spedalsk. min mann har kun kolleger som kommer innom av og til, men vi har ingen omgang med dem. og jeg tuller ikke.

Nå la jeg innlegget feil, siste innlegg kom over det gamle mitt.

[EnolaGay]

Her legger du et godt grunnlag for å ødelegge ikke bare ditt eget ekteskap. Men du knytter deg så til ungene at når de etterhvert forsøker å fly ut av redet, så er det fare for at de har mor fast i en fot.

Jeg er enig med din mann. Første steget på veien til å komme seg ut og skaffe seg venner selv. Er å faktisk kunne omgåes med hverandre alene.

[Gjest togli]

Jeg må innrømme at jeg forstår mannen din godt!

Klart det er viktig å sørge for ungenes ve og vel, men de er tross alt så store at de ikke trenger å sitte sammen med dere og vennene sine hver lørdag kveld. Har dere ikke en kjellerstue e.l.?

Det er også på tide å komme seg ut og skaffe seg venner for dere to - hvorfor ikke invitere gamle venner til en koselig kveld hos dere? Som regel kan ting virke verre enn de egentlig er..... Er du sikker på at vennene ikke vil ha mer med dere å gjøre? Kan det være at det er de som tror dere ikke vil ha mer med dem å gjøre? Misforståelser kan oppstå....

Jeg mistenker deg for å kjede deg voldsomt sammen med mannen, og at det er derfor du unngår å være for mye alene med ham? Godt mulig jeg tar feil, men.....

Jeg synes absolutt ikke du er gal, men synes det kan virke noe sært at du ikke bidrar til at du og mannen får alenetid...

[jubalong70]

Nå er ikke barna mine så store, men jeg er vant med at lørdagskvelden ofte er familiekveld - så lenge barna ikke har andre planer.

Jeg ville heller foreslått at dere gjør fredagskvelden til en "foreldrekveld". Dere kan snakke med barna om de kanskje kan la dere få litt fred og ro den kvelden. Forklare at foreldre også trenger litt alenetid sammen.

[Gjest SMIRnøff]

Teit å gå rundt og surmule da, men som de andre sier...

[Gjest gryntgrynt]

Dere får lage deres egen "lillelørdag". Evnt finne på noe sammen en helg en gang i blant bare dere to.

[Lillemus]

Jeg hadde antagelig tørnet om mannen min skulle dratt huset fullt hver eneste lørdagskveld så din mann har min fulle sympati.

Det er da ikke vanlig at så store unger sitter hjemme hos mamma og pappa hver eneste lørdag? Selvfølgelig er det koselig av og til, men hver eneste helg? Jeg er litt enig med vedkommende her som mener at du har litt problemer med å slippe taket i voksne barn...

[Gjest Mellabellasnella]

Jeg skjønner godt at du foretrekker huset fult, fremfor tosomheten. Men det er mulig å gjøre begge deler. Du kan komme han i møte med at dere bare gjør ting dere to også om det er fredag eller søndag eller må være lørdag må dere finne ut av. Du sier ingenting om hvordan dere har det de andre dagene utenom lørdag.

Har du forsøkt aktivitetsvenner.no?

[gullfisk]

Det henger ikke helt i hop for meg dette. Mannen din mener at barna ikke bør "PLAGE" dere på lørdager (uansett, alle lørdager?), og du mener lørdag er familiedag og gjestedag, og det har det vært HVER ENESTE lørdag kveld i tre år? Det er jo innlysende at dere må jenke dere litt begge to. Du må godta en fredelig lørdag uten barn og gjester iblant, og han må godta at av og til passer det å kose seg med barn og deres venner, og lørdag kveld er en fin dag for slikt for dere. Hvordan er det de andre dagene i uka da? Hvis dere er tosomme alle de andre dagene skjønner jeg deg. Hvis dere alltid har barna der og fullt hus, skjønner jeg ham godt. Uansett bør dere gå ut sammen av og til, hver for dere av og til, og også begynne å skaffe dere egne venner.

[Gjest grublendeikveld]

Jeg skjønner godt at du foretrekker huset fult, fremfor tosomheten. Men det er mulig å gjøre begge deler. Du kan komme han i møte med at dere bare gjør ting dere to også om det er fredag eller søndag eller må være lørdag må dere finne ut av. Du sier ingenting om hvordan dere har det de andre dagene utenom lørdag.

Har du forsøkt aktivitetsvenner.no?

det er ikke snakk om å velge noe framfor noe annet. mine barns venner foretrekker å være her, dermed er alle her. det synes jeg er helt fantastisk. og det er ikke slik at de sitter i stuen med oss, de er på rommene. kommer kun i stuen når vi skal spise., eller de skal spørre om noe. men min mann vil at vi skal være helt alene i stuen, slik at han kan drikke øl uten at noen kommenterer det. han blir sinna hvis noen såvidt sier noe som: å, pappa, drikker du øl i dag? da blir han sint og sur og legger seg....

[Gjest grublendeikveld]

Det henger ikke helt i hop for meg dette. Mannen din mener at barna ikke bør "PLAGE" dere på lørdager (uansett, alle lørdager?), og du mener lørdag er familiedag og gjestedag, og det har det vært HVER ENESTE lørdag kveld i tre år? Det er jo innlysende at dere må jenke dere litt begge to. Du må godta en fredelig lørdag uten barn og gjester iblant, og han må godta at av og til passer det å kose seg med barn og deres venner, og lørdag kveld er en fin dag for slikt for dere. Hvordan er det de andre dagene i uka da? Hvis dere er tosomme alle de andre dagene skjønner jeg deg. Hvis dere alltid har barna der og fullt hus, skjønner jeg ham godt. Uansett bør dere gå ut sammen av og til, hver for dere av og til, og også begynne å skaffe dere egne venner.

i hele ukene så er min mann såå koselig og avslappet, om barna har besøk eller ikke. men lørdagskveldene mener han vi to skal ha alene, slik at han kan sitte og drikke øl uten at noen kommenterer det.

han er den eneste sjåføren i huset også, så når ungene er hos andre, så må han hente dem sent på kvelden, og kan dermed ikke drikke øl og kose seg.

her er ikke lett å få nye venner. bor på et lite sted. de venner en har, er som regel de som en klarer å skaffe seg i grunnskolen. og en klarer også å få venner hvis en liker å gå på fest osv. men da jeg er syk, orker jeg ikke å gå på noen slags fest. jeg må ha det rolig rundt meg. og dermed er ikke vi to noen attraktive venner for noen. har prøvd mange ganger å be folk på pizza på lørdagskvelder bl.a. og jo da, de kommer. men vi blir aldri bedt igjen. og da skjønner vi jo hintet. og når vi spør om de er hjemme i helgen, om vi kan komme en tur, så passer det aldri.

[Gjest grublendeikveld]

Dere får lage deres egen "lillelørdag". Evnt finne på noe sammen en helg en gang i blant bare dere to.

ja, det må vi jo. men vi er tomme for ideer.

[Gjest grublendeikveld]

Jeg må innrømme at jeg forstår mannen din godt!

Klart det er viktig å sørge for ungenes ve og vel, men de er tross alt så store at de ikke trenger å sitte sammen med dere og vennene sine hver lørdag kveld. Har dere ikke en kjellerstue e.l.?

Det er også på tide å komme seg ut og skaffe seg venner for dere to - hvorfor ikke invitere gamle venner til en koselig kveld hos dere? Som regel kan ting virke verre enn de egentlig er..... Er du sikker på at vennene ikke vil ha mer med dere å gjøre? Kan det være at det er de som tror dere ikke vil ha mer med dem å gjøre? Misforståelser kan oppstå....

Jeg mistenker deg for å kjede deg voldsomt sammen med mannen, og at det er derfor du unngår å være for mye alene med ham? Godt mulig jeg tar feil, men.....

Jeg synes absolutt ikke du er gal, men synes det kan virke noe sært at du ikke bidrar til at du og mannen får alenetid...

jeg kjeder meg ikke sammen med mannen min. men det er ikke noe gøy når han er så sur. vi bruker mange lørdager til å snakke om problemene. og alt bunner jo i at han vil ha fred til å drikke øl. ingen må kommentere det. og vi kan da heller ikke foreslå at barna går til andre, da det er han som må hente de sent på kvelden allikevel, og da kan han ikke drikke øl.

[gullfisk]

jeg kjeder meg ikke sammen med mannen min. men det er ikke noe gøy når han er så sur. vi bruker mange lørdager til å snakke om problemene. og alt bunner jo i at han vil ha fred til å drikke øl. ingen må kommentere det. og vi kan da heller ikke foreslå at barna går til andre, da det er han som må hente de sent på kvelden allikevel, og da kan han ikke drikke øl.

Hvorfor kan ikke du kjøre? De eldste to barna kjøre? Planlegge med venner så det er overnatting eller andre venner/venners foreldre kan kjøre? En lørdag i ny og ne syns jeg mannen din kan få ha i fred, siden det tydeligvis er viktig for ham. Men jeg syns også at de to hjemmeboende barna må få være hjemme uten at det skal gå ut over øldrikkegleden. Neste lørdag får du oppmuntre barna til å være et annet sted, selvom far ikke kan kjøre, og selv kan du jo ta deg en tur til eldstebarnet og være der?

[Lillemus]

i hele ukene så er min mann såå koselig og avslappet, om barna har besøk eller ikke. men lørdagskveldene mener han vi to skal ha alene, slik at han kan sitte og drikke øl uten at noen kommenterer det.

han er den eneste sjåføren i huset også, så når ungene er hos andre, så må han hente dem sent på kvelden, og kan dermed ikke drikke øl og kose seg.

her er ikke lett å få nye venner. bor på et lite sted. de venner en har, er som regel de som en klarer å skaffe seg i grunnskolen. og en klarer også å få venner hvis en liker å gå på fest osv. men da jeg er syk, orker jeg ikke å gå på noen slags fest. jeg må ha det rolig rundt meg. og dermed er ikke vi to noen attraktive venner for noen. har prøvd mange ganger å be folk på pizza på lørdagskvelder bl.a. og jo da, de kommer. men vi blir aldri bedt igjen. og da skjønner vi jo hintet. og når vi spør om de er hjemme i helgen, om vi kan komme en tur, så passer det aldri.

''han er den eneste sjåføren i huset også, så når ungene er hos andre, så må han hente dem sent på kvelden, og kan dermed ikke drikke øl og kose seg.''

Ta lappen du også. )

Og hvorfor skal alle kommentere om han tar seg en øl?! Om det er snakk om en øl eller to på lørdagskvelden er det da ikke noe å kommentere - om han drikker mye og ofte er det noe annet.

[....AV]

i hele ukene så er min mann såå koselig og avslappet, om barna har besøk eller ikke. men lørdagskveldene mener han vi to skal ha alene, slik at han kan sitte og drikke øl uten at noen kommenterer det.

han er den eneste sjåføren i huset også, så når ungene er hos andre, så må han hente dem sent på kvelden, og kan dermed ikke drikke øl og kose seg.

her er ikke lett å få nye venner. bor på et lite sted. de venner en har, er som regel de som en klarer å skaffe seg i grunnskolen. og en klarer også å få venner hvis en liker å gå på fest osv. men da jeg er syk, orker jeg ikke å gå på noen slags fest. jeg må ha det rolig rundt meg. og dermed er ikke vi to noen attraktive venner for noen. har prøvd mange ganger å be folk på pizza på lørdagskvelder bl.a. og jo da, de kommer. men vi blir aldri bedt igjen. og da skjønner vi jo hintet. og når vi spør om de er hjemme i helgen, om vi kan komme en tur, så passer det aldri.

Har han et alkoholproblem? Hvis ikke må det være mulig å gi barna beskjed om å ikke kommentere at han drikker øl.

Jeg synes også at barna kan få beskjed om at de en gang i blant må være hjemme hos venner på lørdagskveldene og ikke hos dere. De eldste har kanskje førerkort og kan være sjåfører? Hvis ikke kanskje dere kan spandere taxi på dem innimellom slik at mannen din kan ta seg noen øl. Eller du kan ta førerkort, sp kan du hente.