Mangel på motivasjon

[Gjest luftslott]

Mannen i mitt liv jobber i industrien og er som resten av familien sin belemret med en lang og prolapsutsatt rygg. Han merker ofte smerter fra ryggen og har fått et treningsopplegg fra naprapat, tre sett med øvelser med og uten ball han skal gjøre for å styrke ryggmusklene. Det er meningen han skal trene to ganger i uka med øvelser + en utholdenhetstrening(sykkel eller lang gåtur).

Men han gidder ikke. Akkurat nå er han mer 5 enn 35 år gammel. Jeg måtte mase på ham for å begynne på øvelsene i det hele tatt. Han sier han er lei av øvelsene sine, men han har nettopp fått nytt ark med ti øvelser. Først så han på dem, kutta ut tre av dem, så prøvde han den tre repetisjoner av den første øvelsen og så slang han arket på bordet og sa de var søppel. Nå har han henta fram treningsballen, tømt halve verktøyskrinet for å finne noe å dra ut pluggen med så han kunne tømme den for luft og fylle den på ny, og så brukt lang tid på å rydde på plass verktøyet igjen. Nå står han i gangen og spretter treningsballen i gulvet. Når han omsider kommer igang, kommer han til å sluntre unna. Øvelsene blir gjort halvveis og han kutter ned på antallet repetisjoner, ofte ligger han bare og balanserer på treningsballen.

Jeg føler meg som en mamma som prøver å få trassalderguttungen til å rydde i lekene sine. "Jammen jeg skal bare først"...

Jeg vil ikke ha mammarolle overfor min kjære. Men hvordan skal jeg få ham til å ta dette på alvor uten å ta frem mammastemmen? Han nekter å gå på treningsstudio, noe jeg igrunn forstår godt da jeg hater musikken og stresset der selv. Han liker å sykle men bare når været er bra og varmt nok, jeg får ham med på å gå men aldri jogge. Aller helst vil han sitte i sofaen og se på film eller spille xbox.

Jeg vil at han skal forstå det selv at dette er viktig, at trening nå vil gjøre at han kan unngå prolaps og sykemelding. Ryggen skal han ha i mange mange år.

Men hvordan i alle dager skal jeg få ham til å forstå dette av seg selv, når han ikke engang tar naprapaten sin alvorlig nok til å følge opplegget hennes?

Mens jeg har skrevet dette har han "trent" seg ferdig. Nå er han på vei i dusjen, selv om han knapt har blitt varm.

Noen her som har noen tips til hvordan jeg kan gå frem, eventuelt hvordan jeg kan holde ut at han ikke gjør noe med det?

[jubalong70]

Det er ikke noe vits i det hele tatt å være mamma til mannen sin.

Du får si til ham at du ikke gidder å være motivatoren hans, at han er voksen å må ta ansvar for sin egen kropp.

Si at du fra nå av ikke kommer til å bry deg om han trener eller ikke, men at du heller ikke orker å høre på noe som helst slags surv når ryggen virkelig slår seg vrang.

Og så holder du deg til det.

[Gjest Elextra]

Det er ikke noe vits i det hele tatt å være mamma til mannen sin.

Du får si til ham at du ikke gidder å være motivatoren hans, at han er voksen å må ta ansvar for sin egen kropp.

Si at du fra nå av ikke kommer til å bry deg om han trener eller ikke, men at du heller ikke orker å høre på noe som helst slags surv når ryggen virkelig slår seg vrang.

Og så holder du deg til det.

Enig.

[Lillemus]

Enig med Jubalong - si til ham at det er hans rygg, hans treningsprogram og hans ansvar. Om han skulker unna trenger han ikke komme til deg og klage den dagen han får vondt i ryggen.

[Gjest luftslott]

Takk for svar alle sammen. Jeg vet jeg ikke har noe ansvar, men det er vanskelig å se på at han ikke bryr seg. Men jeg skal ta svarene til etterretning som det heter, og ikke overta ansvar for hans helse.