Du er akkurat deg

[Sør]

Tror det omvendte jeg. Den jeg er er ikke kroppen min, den biten vil fortsette. Den biten er selvstendig.

Hjernen din er en del av kroppen din. Hjernen kan ikke fungere alene, og kroppen kan ikke fungere alene. "Jeg" blir til av tanker i hjernen, som eksisterer fordi kroppen fungerer.

Med vennlig hilsen

[Gjest Mrs.Q]

Hjernen din er en del av kroppen din. Hjernen kan ikke fungere alene, og kroppen kan ikke fungere alene. "Jeg" blir til av tanker i hjernen, som eksisterer fordi kroppen fungerer.

Med vennlig hilsen

Så da er "jeg" egentlig tanker?

Men "jeg" er jo der selv når tankene stopper opp, f.eks hos de som medisterer. Tror "jeg" er evig og udødelig, jeg bare ER. Og det var alt om det

[Sør]

Så da er "jeg" egentlig tanker?

Men "jeg" er jo der selv når tankene stopper opp, f.eks hos de som medisterer. Tror "jeg" er evig og udødelig, jeg bare ER. Og det var alt om det

Nei, tankene er noe som foregår inne i deg (hjernen er en del av deg), altså inne i kroppen din. Du består av kroppen din, inkl. hjernen og det den gjør (tenker) eller ikke gjør.

Med vennlig hilsen

[tonie]

Njæ, jeg er ikke spesielt fantastisk, og dessuten er jeg så vant til å være meg at jeg glemmer å løfte blikket. Jeg er meg på grunn av gener og det jeg har opplevd i løpet av livet. Genene vet jeg bare litt om, men det som har formet meg som menneske kjenner jeg ganske godt til, tror jeg. Nå er det mest jeg som former meg, og det kan jeg fortsette med helt til jeg er fornøyd. DET synes jeg er en fantastisk tanke:)

[Rhea Silvia]

"Underlig at jeg er jeg,

men det er jeg jo.

Og her går jeg på en vei,

i to lauparsko.

Mine sko og mine ben,

mine, mine tær.

Det er rart å være en

og å være her.

Jeg er liksom innerst i,

ingenting og alt,

det er som å stupe i

noe svart og kaldt.

Eller er jeg ikke her,

hvem er det som går

på en sølet skolevei

og er åtte år?"

Inger Hagerup :-)

[Mrs. Wallace]

Så da er "jeg" egentlig tanker?

Men "jeg" er jo der selv når tankene stopper opp, f.eks hos de som medisterer. Tror "jeg" er evig og udødelig, jeg bare ER. Og det var alt om det

''Tror "jeg" er evig og udødelig, jeg bare ER. ''

Hvem var du før du ble født da?

[Gjest Mrs.Q]

''Tror "jeg" er evig og udødelig, jeg bare ER. ''

Hvem var du før du ble født da?

Da var jeg også meg men så mye mer, da husket jeg ting og hvem jeg virkelig ER. Når jeg kom ned i kroppen glemte jeg det meste. Husket det vel i begynnelsen, før minnene ble overlumpet av Jordiske saker.

[Gjest Mrs.Q]

"Underlig at jeg er jeg,

men det er jeg jo.

Og her går jeg på en vei,

i to lauparsko.

Mine sko og mine ben,

mine, mine tær.

Det er rart å være en

og å være her.

Jeg er liksom innerst i,

ingenting og alt,

det er som å stupe i

noe svart og kaldt.

Eller er jeg ikke her,

hvem er det som går

på en sølet skolevei

og er åtte år?"

Inger Hagerup :-)

Passet jo det

[Gjest Mrs.Q]

Njæ, jeg er ikke spesielt fantastisk, og dessuten er jeg så vant til å være meg at jeg glemmer å løfte blikket. Jeg er meg på grunn av gener og det jeg har opplevd i løpet av livet. Genene vet jeg bare litt om, men det som har formet meg som menneske kjenner jeg ganske godt til, tror jeg. Nå er det mest jeg som former meg, og det kan jeg fortsette med helt til jeg er fornøyd. DET synes jeg er en fantastisk tanke:)

''Nå er det mest jeg som former meg, og det kan jeg fortsette med helt til jeg er fornøyd. ''

Det er sant, vi skaper oss selv og livene vi lever. Men ikke alltid en lett oppgave, men er meningen vi skal klare det da.