Kinkig sak

[nick]

Som jeg ikke vet helt hvordan jeg skal angripe, eller eventuelt overse. nick jr. har en kompis som han ofte er hos. Dette er et relativt nytt (noen måneder) bekjentskap selv om de går i samme klasse.

Denne gutten har en mindre bror, førsteklassing på ca 6 år. Foreldrene deres er skilte, men det er jo ikke noe unormalt. Brødrene kommer alltid sammen når den eldste kommer hit på besøk. Begge er litt sjenerte, og den minste er den verste i så måte. Jeg har inntrykk av at det er litt så som så når faren har dem, både når det gjelder kontroll på ungene og når det gjelder matlaging, etc. Uten at jeg _vet_ dette sikkert, jeg har ikke vært hjemme hos dem og kjenner ikke foreldrene i det hele tatt.

So far so good. I dag kom nick jr. med en kommentar der han sa at den yngste hadde sagt at han vil drepe seg selv.

Jeg ble rimelig satt ut og har nå en ganske råtten følelse i magen. Jeg trodde ikke en seksåring hadde selvdrap i vokabularet en gang.

Så hva faen gjør jeg nå?

[EnolaGay]

Kontakter skolen og sier fra der.

[laban]

Jeg hadde aller først snakket ordentlig med junior om hvordan og i hvilken sammenheng den replikken falt. Men det har du kanskje gjort allerede.

Det finnes situasjoner der en guttunge kan si noe i den retning, uten at det betyr all verden. Jeg mener ikke å bagatellisere, men barn hører mye rart som de kan finne på å gjengi - om ikke annet, så for å se hva som skjer.

[Gjest Annve]

Jeg er enig med laban over her. Barn kan si slike ting uten at det betyr noe som helst. Mine barn har begge sagt det, for å straffe meg hvis det var noe de ikke fikk lov til.

Jeg har hørt barn si dette under krangel med hverandre, det betyr heller ingen ting.

Det viktige her er i hvilken setting en slik kommentar blir sagt, og helheten rundt barnet. Mange barn er jo sjenerte uten at det betyr at noe er galt. Men hvis du mener at det er grunn til bekymring skal du selvfølgelig rapportere det til rette instans,

[frosken]

Jeg ville ikke vektlagt et slikt utsagn særlig vekt, såfremt det ikke foreligger andre grunner til bekymring.

Da den ene nevøen min var 7 spurte han med stor interesse om det var slik at han kom til å dø om han stakk en kniv inn i hjertet sitt? Og om det var vanskelig å få til - og hvor fort han i såfall døde?

Det minnet litt om når samme aldersgruppe spør sine besteforeldre om de kan få arve en bestemt ting den dagen besteforeldrene dør - eller når de som er litt yngre stiller detaljerte spørsmål om hva som skjer når noen dør. De kobler ikke nødvendigvis de emosjonelle forholdene som vanligvis er knyttet til situasjonen men fokuserer kun på de faktisk/praktiske sidene.

Dersom du generelt sett er bekymret for gutten, så hadde jeg enten tatt det opp med foreldrene eller ringt barnevernet og uttrykt bekymringen.

[Persille1365381127]

Som de andre her sier, det handler om settingen det er sagt i.

Men: vi kjørte 25 mil i bil i dag, med en (snart) 10-åring og en 12-åring i baksetet. 10-åringen skulle ta livet av seg så moren slapp å ham etter ca 15 mil, og etter at moren hadde sagt til ham at han skulle slutte å være en dritt (kort fortalt) mot broren sin sånn omtrent 3.000 ganger.

[jubalong70]

Min 6-åring sier rett som det er at han vil ta livet sitt - og da når han ikke får viljen sin.

Og så går det 5 minutter og så er han like blid og fornøyd...

Men, jeg ble rimelig paff første gang jeg hørte det, så jeg skjønner at du reagerer.

Jeg ville nok ikke gjort noe som helst i første omgang. Heller sett an situasjonen som helhet og vurdert fortløpende om det er noe å være virkelig bekymret for.