Slurvete mannfolk

[Onsdag1365380628]

Min mann er slurvete når det gjelder husarbeid, og jeg skulle gjerne hatt gode råd for å få han til å skjønne at det ikke er nok å ha vasket gulvet, det skal faktisk være rent også.

Vi er begge godt voksne og vi deler stort sett på husarbeidet. Jeg er ikke veldig nøye eller pirkete, men jeg mener at en jobb ikke er gjort før man er ferdig. Man støvsuger der man ikke ser også, legger kopptuen til vask når man tar en ny, og sorterer klesvasken før man setter på.

Ja denne listen kunne blitt enda lengre, men det er ikke poenget. Jeg har selvsagt prøvd å si ifra, men han skjønner ikke hva han gjør feil. Så jeg har gitt litt opp og tar mesteparten av husarbeidet selv. Men, jeg mener, en mann kan vel se og gjøre husarbeid like bra som en kvinne, hvis han bare vil?

[Mandolaika]

Uff, sånt er vanskelig. Har hatt det på lignende måte selv før, klager, bebreidelser og mas hjalp aldri, så jeg endte opp med å gjøre alt selv. Jeg tenker slik at man ikke alltid kan forvente at alt skal gjøres på ens egen måte, men jammen er det vanskelig når man ser at den andre faktisk ikke gjør jobben ordentlig.

[EnolaGay]

Nei. Det kan de ikke. :0) Sånn er det bare. Her tar han grovarbeid som å riste tunge ryer og vaske kjeler. Pusse speiler gjør jeg selv, for å illustrere. Jeg lar ham imidlertid gjøre som det passer han innimellom, uten å gnelle om flekker på innredninger og lignende. Og så deler vi oss forøvrig etter hva vi er best på. Han lar være å si noe når jeg fyller feil drivstoff på gresstrimmeren for eksempel.. ;0P

[laban]

Det der er en evig balansegang. Det er lett å forstå at man gjerne vil gjøre ting uten å bli overvåket og kritisert, spesielt hvis det er lite lystbetont i utgangspunktet. På den annen side er det ingen vits i at ting blir gjort så dårlig at hele umaken er til ingen nytte.

Det gnåles jo ofte i samlivsspalter o.l. om hvor viktig det er at menn får gjøre disse tingene "på sin egen måte". Det er jo en vakker tanke, men i noen tilfeller er jo faktisk kvinner eksperter på disse tingene, mens enkelte menn ikke har peiling (noen ganger fordi mødrene har fungert som hotellpersonale). Jeg tror ikke kvinner blir møtt med tilsvarende forståelse dersom de ønsker å måke snø eller skifte dekk "på sin egen måte" dersom denne måten ikke fungerer.

Det er nok viktig at man deler arbeidet på en måte som gjør at begge parter føler litt eierskap, helst ved at begge gjør det man synes er minst ille. Altså at ikke den ene er sjefen og den andre "hjelper til". Hos oss lager jeg ikke middag hvis mannen min er hjemme, men jeg vasker kjøkkenet etterpå. På den måten går en viktig del av dagliglivet helt knirkefritt, og både han som synes middag er viktig og hun som ikke orker grisete kjøkken, blir fornøyde.

Andre ting som støvsuging o.l. forsøker jeg å se litt stort på. Minner kanskje om at "gidder du å ta litt bak gangdøra også, der samler det seg alltid mye?" Men nå er ikke jeg så veldig perfeksjonistisk når det gjelder denslags.

Men det er ett punkt jeg ikke orker prøving og feiling og derfor alltid har tatt ansvaret, og det er overfor barna. Datteren min (vår eldste) var veldig nøye på ting og ville dødd av skam hvis hun skulle stilt uten pølser, nisselue og alt sånt dilldall en rekke ganger, helt til faren hadde lært seg å lese planer og pakke sekker. Så alt sånt har jeg hatt monopol på, og jeg skriver lapper hvis jeg reiser bort. Han får ikke sende guttungen på skidag "på sin egen måte", hvis du skjønner hva jeg mener ;-)

Dessuten tar jeg all klesvasken, men det er fordi jeg vil ta den jevnt og trutt, ikke i skippertak. Her hadde jeg nok kunnet lage et idiotsikkert system med sortering og bruksanvisning, hvis jeg hadde villet.

[Mammantil3]

Nok en gang sender jeg en varm tanke både til svigermor og min manns tidligere samboer.

:-)

Jeg hadde ikke greid å innlede et forhold til en mann med så svake evner på det huslige, rett og slett.

[Gjest Elextra]

Nei, slik hadde jeg ikke orket å ha det.

Alle har jo sitt, og min mann er mer slik at det kan ta litt tid før han kommer i gang med husarbeid (utover ryddig), nettopp fordi han gjør det så nøye at det tar litt tid. Jeg er mer den som sveiver over gulvet med støvsuger i en fart. I det hele tatt sluttfører han det han igangsetter på en grundig måte.

Men det er jo fremdeles ganske typisk at menn ikke helt ser samme behovet for rengjøring som kvinner gjør, dessverre. Vaskehjelp kan avhjelpe mye frustrasjon .

[Lillemus]

*host* Jeg er stygt redd for at i alle fall eksen min kunne skrevet dette om meg... *hehe* Kjæresten er litt mer på mitt nivå heldigvis, selv om vi ikke har det så ille at helsetilsynet plutselig står i gården. ;o)

[Gjest Ciprus]

Ja du har rett i det. Jeg bryr meg ikke om, om det er skittent. Har vel ikke vasket på en måned nå.

[Gjest Tatjana]

''Men, jeg mener, en mann kan vel se og gjøre husarbeid like bra som en kvinne, hvis han bare vil?''

Ja, jeg tror slett ikke det er noe genetisk ved oss kvinner som gjør oss unike der.

Det har jo lenge vært sagt fra mange hold at menn må få gjøre ting på sin egen måte, ellers kan man ikke forvente at de gjør noe husarbeid. Jeg er enig med laban i at kvinner neppe ville ha møtt samme forståelse for å skifte dekk eller vaske bilen på sin egen måte.

Jeg leste for noen år siden om en kvinne som var drittlei av at mannen måtte få vaske gulvet på "sin egen måte" - les slurvete og dårlig - og derfor skrubbet bilpanseret med en gryteskrubb. Jeg vet ikke hvordan det gikk, men jeg tviler på at han var spesielt forståelsesfull for at hun måtte få lov til å vaske bilen "på sin egen måte" med en gryteskrubb.

I vårt hus er min mann mest nøye på ting, men han er også et skippertaksmenneske. Når han har vasket gulvet skinner det og er så rent at vi kunne ha spist av det. Men det er ikke ofte han kommer på at det må gjøres. Jeg tar det jevnlig, et par ganger i uka, og holder standarden sånn noenlunde oppe.

[Gjest Nickløsheletida]

''Men, jeg mener, en mann kan vel se og gjøre husarbeid like bra som en kvinne, hvis han bare vil?''

Nei, det tror jeg faktisk ikke :-)

[Gjest Annve]

Det er nok stor forskjell på menn der. Min ex var slik du beskriver gange ti. Han gjorde aldri et skapa grann i huset, og gjorde han en innsats en veldig sjelden gang var det slurvete og dårlig gjort. Og han forventet å få skryt for jobben i dagesvis etterpå, han minte meg mest om en liten unge.

Vel, han ble da også en ex.

Min nåværende mann er flinkere enn meg i huset. Han lager mat, ordner huset og vi fungerer veldig fint sammen og ser nytten i å arbeide sammen, så vi kan kose oss sammen etterpå.

[Gjest Elextra]

''Men, jeg mener, en mann kan vel se og gjøre husarbeid like bra som en kvinne, hvis han bare vil?''

Nei, det tror jeg faktisk ikke :-)

''Nei, det tror jeg faktisk ikke :-)''

Du kan da vel ikke mene det er genetisk?

Helt enig i at menn generelt er dårligere til husarbeid, og særlig til å se hva som trengs, enn kvinner, men dette har vel mer med oppdragelse og kultur å gjøre enn med genetikk.

[candyqueen_83]

Jeg gjør tydeligvis husarbeid som en mann

[EnolaGay]

''Nei, det tror jeg faktisk ikke :-)''

Du kan da vel ikke mene det er genetisk?

Helt enig i at menn generelt er dårligere til husarbeid, og særlig til å se hva som trengs, enn kvinner, men dette har vel mer med oppdragelse og kultur å gjøre enn med genetikk.

Eller i gener, som er med på å styre hva vi velger i livet og hvorfor. Hva vi legger vekt på, hva vi fokuserer på som viktig osv. Og der er menn og kvinner forskjellige i den grad at det skal veldig LITE kultur til, for å oppnå resultat; kvinner vasker og menn skrur.

Tenker jeg.

[plommeblomst]

Det der er en evig balansegang. Det er lett å forstå at man gjerne vil gjøre ting uten å bli overvåket og kritisert, spesielt hvis det er lite lystbetont i utgangspunktet. På den annen side er det ingen vits i at ting blir gjort så dårlig at hele umaken er til ingen nytte.

Det gnåles jo ofte i samlivsspalter o.l. om hvor viktig det er at menn får gjøre disse tingene "på sin egen måte". Det er jo en vakker tanke, men i noen tilfeller er jo faktisk kvinner eksperter på disse tingene, mens enkelte menn ikke har peiling (noen ganger fordi mødrene har fungert som hotellpersonale). Jeg tror ikke kvinner blir møtt med tilsvarende forståelse dersom de ønsker å måke snø eller skifte dekk "på sin egen måte" dersom denne måten ikke fungerer.

Det er nok viktig at man deler arbeidet på en måte som gjør at begge parter føler litt eierskap, helst ved at begge gjør det man synes er minst ille. Altså at ikke den ene er sjefen og den andre "hjelper til". Hos oss lager jeg ikke middag hvis mannen min er hjemme, men jeg vasker kjøkkenet etterpå. På den måten går en viktig del av dagliglivet helt knirkefritt, og både han som synes middag er viktig og hun som ikke orker grisete kjøkken, blir fornøyde.

Andre ting som støvsuging o.l. forsøker jeg å se litt stort på. Minner kanskje om at "gidder du å ta litt bak gangdøra også, der samler det seg alltid mye?" Men nå er ikke jeg så veldig perfeksjonistisk når det gjelder denslags.

Men det er ett punkt jeg ikke orker prøving og feiling og derfor alltid har tatt ansvaret, og det er overfor barna. Datteren min (vår eldste) var veldig nøye på ting og ville dødd av skam hvis hun skulle stilt uten pølser, nisselue og alt sånt dilldall en rekke ganger, helt til faren hadde lært seg å lese planer og pakke sekker. Så alt sånt har jeg hatt monopol på, og jeg skriver lapper hvis jeg reiser bort. Han får ikke sende guttungen på skidag "på sin egen måte", hvis du skjønner hva jeg mener ;-)

Dessuten tar jeg all klesvasken, men det er fordi jeg vil ta den jevnt og trutt, ikke i skippertak. Her hadde jeg nok kunnet lage et idiotsikkert system med sortering og bruksanvisning, hvis jeg hadde villet.

Å, for et fantastisk godt innlegg!

[Gjest luftslott]

Det minner mye om hvordan vi har det her i huset, ja... Etter tre år har jeg nesten fått lært ham opp til at badet skal vaskes hver helg, det hender at det går to uker men han vasker alltid bra når han vasker. Det hjalp at vi kjøpte dampvasker så han kan vaske "med maskin";-) Han vasker stort sett grytene etter seg når han lager middag selv, og husker å sette på oppvaskmaskina innimellom. Han er heldigvis litt var for lukt, og går derfor frivillig ut med søpla. Men det meste av husarbeidet ser han rett og slett ikke. Han kan støvsuge om jeg ber han men da ligger det hybelkaniner under senga, under sofaen og bak alle dører. Han kan tørke brødsmulene av bordet men ignorerer den store fettflekken etter majonestuben hans.Han reagerer på midd men kunne sovet i samme sengetøy i ukesvis(ikke at jeg lar ham, siden jeg sover i samme senga). Vaske sine egne klær gjør han men da uten å sortere og i så store mengder om gangen at det kommer til å forkorte levetida til vaskemaskina. Vaske sengetøy, kluter, håndklær osv skjer ikke før han har vært tom for sånt i noen uker tror jeg, han vet aldri om vi har sengetøy i skapet. Tørke støv har jeg ikke sett han gjøre på tre år.

Noen ganger har jeg vurdert å bare dra på ferie i tre ukers tid og la han sitte hjemme med sitt sure sengetøy, skitne bad, støvete alt og ferdigmatregime. Samtidig har han jo klart seg selv i mange mange år før jeg flytta inn, så jeg tror egentlig ikke noe ville forandret seg. Jeg er møkk lei av å mase, men ønsker heller ikke at vi skal ha det sånn at jeg gjør alt og han ikke ser hva som faktisk gjøres.

[Gjest Elextra]

Det minner mye om hvordan vi har det her i huset, ja... Etter tre år har jeg nesten fått lært ham opp til at badet skal vaskes hver helg, det hender at det går to uker men han vasker alltid bra når han vasker. Det hjalp at vi kjøpte dampvasker så han kan vaske "med maskin";-) Han vasker stort sett grytene etter seg når han lager middag selv, og husker å sette på oppvaskmaskina innimellom. Han er heldigvis litt var for lukt, og går derfor frivillig ut med søpla. Men det meste av husarbeidet ser han rett og slett ikke. Han kan støvsuge om jeg ber han men da ligger det hybelkaniner under senga, under sofaen og bak alle dører. Han kan tørke brødsmulene av bordet men ignorerer den store fettflekken etter majonestuben hans.Han reagerer på midd men kunne sovet i samme sengetøy i ukesvis(ikke at jeg lar ham, siden jeg sover i samme senga). Vaske sine egne klær gjør han men da uten å sortere og i så store mengder om gangen at det kommer til å forkorte levetida til vaskemaskina. Vaske sengetøy, kluter, håndklær osv skjer ikke før han har vært tom for sånt i noen uker tror jeg, han vet aldri om vi har sengetøy i skapet. Tørke støv har jeg ikke sett han gjøre på tre år.

Noen ganger har jeg vurdert å bare dra på ferie i tre ukers tid og la han sitte hjemme med sitt sure sengetøy, skitne bad, støvete alt og ferdigmatregime. Samtidig har han jo klart seg selv i mange mange år før jeg flytta inn, så jeg tror egentlig ikke noe ville forandret seg. Jeg er møkk lei av å mase, men ønsker heller ikke at vi skal ha det sånn at jeg gjør alt og han ikke ser hva som faktisk gjøres.

Gosh, imponert over at du holder ut!!

[Sør]

Eller i gener, som er med på å styre hva vi velger i livet og hvorfor. Hva vi legger vekt på, hva vi fokuserer på som viktig osv. Og der er menn og kvinner forskjellige i den grad at det skal veldig LITE kultur til, for å oppnå resultat; kvinner vasker og menn skrur.

Tenker jeg.

Hvis det var "mannegener" og "kvinnegener" så ville man forventet at dette var langt mer konsistent (at "alle" kvinner var slik, og "alle" menn var sånn), men også at det var stabilt over tid og geografi.

Det at det har endret seg så dramatisk i løpet av de siste 100 årene, og det at det er stor forskjell mellom "Norge" og "Afghanistan" tyder på at den "kulturelle komponenten" må være dominerende. (Genene er like nå som for 100 år siden, og like her og i Afghanistan.)

Med vennlig hilsen

[Gjest sangsol]

Det minner mye om hvordan vi har det her i huset, ja... Etter tre år har jeg nesten fått lært ham opp til at badet skal vaskes hver helg, det hender at det går to uker men han vasker alltid bra når han vasker. Det hjalp at vi kjøpte dampvasker så han kan vaske "med maskin";-) Han vasker stort sett grytene etter seg når han lager middag selv, og husker å sette på oppvaskmaskina innimellom. Han er heldigvis litt var for lukt, og går derfor frivillig ut med søpla. Men det meste av husarbeidet ser han rett og slett ikke. Han kan støvsuge om jeg ber han men da ligger det hybelkaniner under senga, under sofaen og bak alle dører. Han kan tørke brødsmulene av bordet men ignorerer den store fettflekken etter majonestuben hans.Han reagerer på midd men kunne sovet i samme sengetøy i ukesvis(ikke at jeg lar ham, siden jeg sover i samme senga). Vaske sine egne klær gjør han men da uten å sortere og i så store mengder om gangen at det kommer til å forkorte levetida til vaskemaskina. Vaske sengetøy, kluter, håndklær osv skjer ikke før han har vært tom for sånt i noen uker tror jeg, han vet aldri om vi har sengetøy i skapet. Tørke støv har jeg ikke sett han gjøre på tre år.

Noen ganger har jeg vurdert å bare dra på ferie i tre ukers tid og la han sitte hjemme med sitt sure sengetøy, skitne bad, støvete alt og ferdigmatregime. Samtidig har han jo klart seg selv i mange mange år før jeg flytta inn, så jeg tror egentlig ikke noe ville forandret seg. Jeg er møkk lei av å mase, men ønsker heller ikke at vi skal ha det sånn at jeg gjør alt og han ikke ser hva som faktisk gjøres.

Han gjør aldri på eget initiativ:

støvsuging eller vasking av gulv

vasking av bad

skifte på senger

starte rundrengjøring

vaske kjøleskap

Noe av det gjør han om jeg ber han om det. Han vasker og henger opp klær i blant, og kan starte oppvaskmaskina. Han kan til og med finne på å vaske kaseroller. :-)

Jeg gjør aldri på eget initativ:

noe med bilen

ordne sluker, sikringer o.l

spyle innkjøring

utendørs vedlikehold

[Gjest sangsol]

''Nei, det tror jeg faktisk ikke :-)''

Du kan da vel ikke mene det er genetisk?

Helt enig i at menn generelt er dårligere til husarbeid, og særlig til å se hva som trengs, enn kvinner, men dette har vel mer med oppdragelse og kultur å gjøre enn med genetikk.

Enig.