Hvordan snakke med journalister?

[Gjest prust]

Har dere noen gode råd vedrørende intervjusituasjoner? Jeg har snakket med journalister noen få ganger i mitt liv, og jeg kommer nok til å gjøre mer av det fremover. Jeg føler meg veldig usikker, er veldig redd for å si noe feil og bli sitert på det.

Jeg er klar over at en har rett til å lese egne sitater - og veldig ofte får en lov til å lese hele artikkelen også, og det er jo greit. Men jeg har ved to anledninger opplevd at journalisten har sitert meg ordrett når jeg har f.eks. sagt: "Vent litt, det må jeg tenke litt på før jeg svarer" - eller "Nei, det ble feil, jeg må korrigere meg selv og heller si...." - eller "Dette må jeg høre med en kollega om"

Og det blir jo bare urteit :-( Hva er poenget med å skrive slik da - når en faktisk stopper opp og tenker og ønsker å gi et ordentlig svar før en svarer? Jeg kan jo ikke bare lukke munnen helt mens jeg har journalisten på tråden mens jeg tenker meg om/henter en kollega???

Noen som har noen råd/tips eller linker om dette? Jeg har sagt til lederen min at jeg gjerne vil delta på et kurs i mediahåndtering. Det er jo i bedriftens interesse at jeg fremstår som seriøs og at artikkel/intervju bli ok. Regner med at jeg får komme på et slikt kurs til høsten.

[Gjest Modern77]

Kommer disse intervjuene på sparket eller får du vite om det på forhånd?

Det kan være lurt å ha klart en liste med stikkord over hva du ønsker å si,

ting du lurer på kan du spørre kolleger om i forkant.

Og du kan benytte den vanlige "ingen kommentar" ;-)

Det er journalistens oppgave å skrive - jeg syns det er uprofesjonelt å oppgi hver

eneste formulering, med mindre det er en humoristisk vinkling på intervjuet.

[Gjest prust]

Kommer disse intervjuene på sparket eller får du vite om det på forhånd?

Det kan være lurt å ha klart en liste med stikkord over hva du ønsker å si,

ting du lurer på kan du spørre kolleger om i forkant.

Og du kan benytte den vanlige "ingen kommentar" ;-)

Det er journalistens oppgave å skrive - jeg syns det er uprofesjonelt å oppgi hver

eneste formulering, med mindre det er en humoristisk vinkling på intervjuet.

Jeg får vite om det på forhånd og vet som regel omtrent hva vedkommende vil spørre om. jeg er godt forberedt på det faglige - men så plutselig spør de litt ennerledes enn jeg hadde tenkt eller som nå sist - om noe jeg faktisk ikke visste svaret på, og måtte spørre en kollega om.

Det verste var radio - det var helt pyton. Men der fikk jeg ta opptaket om igjen når ordene stokket seg - heldigvis.

Det er sikkert en treningssak, og jeg trenger nok litt hjelp til å få vite hvordan jeg trener meg i dette.

[trollemor;o)]

En skal være forsiktig med å si ting i en bisetning, eller bare nevne noe uvesentlig. Dette kan nemlig fort bli overskriften... Ikke festlig!!

[trollemor;o)]

Jeg får vite om det på forhånd og vet som regel omtrent hva vedkommende vil spørre om. jeg er godt forberedt på det faglige - men så plutselig spør de litt ennerledes enn jeg hadde tenkt eller som nå sist - om noe jeg faktisk ikke visste svaret på, og måtte spørre en kollega om.

Det verste var radio - det var helt pyton. Men der fikk jeg ta opptaket om igjen når ordene stokket seg - heldigvis.

Det er sikkert en treningssak, og jeg trenger nok litt hjelp til å få vite hvordan jeg trener meg i dette.

Greit når det er opptak, men å være på direkten er virkelig nervepirrende!! Da skal en ha tunga beint i munnen og hodet klart.

[tonie]

Be om å få vite hva de har tenkt å spørre om, og forbered deg så godt du kan. Står du fast og trenger å hente en kollega, eller bare tenke deg om, sier du "et øyeblikk, det dukket opp noe her", og så er du tilbake på tråden så snart du kan. Irriterende for journalisten om det blir flere slike små avbrudd, men de kan jo ikke ta deg for det;)

[gullfisk]

Har dere ikke en kommunikasjonsavdeling/ kommunikasjonsansvarlig? De bør kunne hjelpe deg og trene deg.

[Elis31]

Jeg hadde krevd å lese igjennom hele før trykking med mulighet for korreksjon, og bedt om å få slettet slike urteite ting. Enig i at det var urteit.

[Gjest Kayia]

Dersom du ikke er Jens eller Inga Marthe i RL ;-) er det virkelig teit av journalisten å sitere deg på slike utsagn, leserne er jo heller ikke interesert i slikt. Det er imidlertid lett å luke ut slike sitat. Som du allerede vet har du rett til å se sitater, og de aller fleste setter seg ikke på bakbeina om du ber om å lese gjennom artikkelen heller. Dette har du imidlertid ikke rett på. Så langt er det bare Dagens Næringsliv som ikke har latt meg se kontekst for sitat når jeg har bedt om det.

Dersom du har en dårlig erfaring bør du ringe avisens redaktør og fortelle om dette. Dersom du gjennomgående opplever at en journalist egner seg dårlig kan du avvise å intervjues av denne, men dette siste er noe som funker bare dersom de absolutt vil snakke med deg, ikke omvendt. Altså nesten bare om du er Inga Marthe eller Jens-ish

Selv er jeg mest i kontakt med media når jeg ønsker at de skal skrive om noen av mine prosjekter, og da må man øke tålegrensen noe. Jeg har mine kontaktpersoner i flere medier, og det gjør kontakten lettere - vi vet at vi kan stole på hverandre. Etterhvert har jeg blitt temmelig avslappet på hvordan jeg siteres, bare det ikke er innholdsmessig feil. For min del er det viktigst at fagområdet blir synlig, og at de som finansierer herligheten får sitt navn på trykk ;-) Jeg sparer altså den uutalte men likevel tilstedeværende korrigeringskvoten til slike ting.

Jeg ville råde deg til å etablere relasjon til en skribent innenfor ditt felt, slik at dere kan bli trygg på hverandre. Prisen fra din side er da ofte at vedkommende får saken tidlig, og eksklusivt. Deretter ville jeg anbefalt deg å tenke gjennom ett budskap du ønsker å formidle, og gjenta dette med ulike ord gjennom intervjuet. Be dessuten om å få lese sitat og sak, og gi tydelig tilbakemelding dersom du er uenig. Ikke rett komma- eller ordfeil, utvis litt tåleranse Takk gjerne journalisten pr mail eller sms etter at artikkelen har stått på trykk. Slik blir relasjonen enda bedre til neste gang.