Hvordan få voksne barn til å flytte hjemmefra?

[Gjest Voksne barn bør ikke bo hjemme]

Datteren vår er 20 år og vi foreldre synes det er på tide å se seg om etter eget bosted. Vi skjønner at boligmarkedet er presset og dyrt for de unge. Men vi føler nå at å bo hjemme er blitt en hvilepute for henne, selv om hun sier hun også vil flytte. Hun er mye hos venninner og overnatter, slik at hun kommer hjem når hun er lei disse. Hun er lite deltagende i hjemmet både med tanke på vasking, rydding, matlaging og kjøpe noe inn til felleskapet, selv om vi har mast på henne om å ta ansvar. Til stadighet må jeg si fra at hun må holde sitt eget rom ryddig og rent, samt ta ut søppel. Hun betaler ingenting for å bo fordi hun ikke har fått seg noen jobb ennå. Imidlertid går hun på kurs via NAV og får kurspenger for dette pr dag. Vi har antagelig gjort henne en bjørnetjeneste med tanke på ansvarliggjøring. Det begynner å bli litt gnissinger mellom oss hjemme, og spesielt etter at hun skjelte hun sin far med stygge ord fordi han hadde slått av nettet fordi lillesøster ikke skulle bruke nettet fritt når vi foreldre ikke var hjemme. Datteren vår mente at vi burde ta hensyn til at hun også bodde her og ville bruke nettet. Jeg ble passelig irritert av dette utsagnet og sa til henne at det nå var på tide å ta ansvar for eget liv og at det var tydelig at hun var blitt bortskjemt. Hun svarte da at hun kunne ikke se at vi hadde gjort noe spesielt for henne.

Har noen et forslag om hva vi kan gjøre for å få fortgang i denne prosessen?

[Gjest Ikke enig]

Datteren min på 19 blir ferdig på VGS nå i juni, og vil jobbe et år før hun begynner å studere. Hun skal selvsagt bo hjemme det året, og hvis hun vil studere i nærområdet, så regner jeg med at hun blir boende.

Jeg ser abolutt ingen grunn til at hun skulle flytte med det første. Jeg er glad for at vi som foreldre har mulighet til å støtte henne. Store studielån får hun tidsnok, så de pengene hun tjener kommende år skal hun spare, IKKE betale noe her hjemme.

Men i motsetning til din datter, er min flink til å hjelpe til i huset. Hun har hatt faste oppgaver i mange år, og i tillegg hjelper hun til med forefallende.

[Gjest Tenåringsmor/hotellvert]

Jeg har nettopp hatt et lignende innlegg på foreldre tenåringer forumet, dog mer om de ikke bør hjelpe litt til, enn å kaste de ut.

Men ditt barn er eldre.

Ellers synes jeg helt klart dere kan stille krav om hjelp i huset, uansett til barnet har flyttet ut. Det gjør det nok også litt mindre attraktivt å bo hjemme. . Faste avtaler så er det enklere å se at de blir holdt. Det skulle bare mangle.

Det virker som om det er så mange curlingforeldre i dag hvor barn vasser i penger og annet, at den normale oppveksten sikkert kan fortone seg som at vi ikke har gjort så mye for barna våre i deres øyne

.

Jeg kjenner en i familien som var klar på ovenfor sine voksne barn at nå ville hun og mannen bo alene. Men da var barna flyttet ut. Den ene var i militeræt og den andre bodde for seg selv. Det går sikkert ann å si fra om det og at nå forventer dere at hun får seg en jobb og flytter for seg selv.

I dag sprakk det totalt her. Jeg har bedt om at badet skulle vaske i flere dager, først ja, Også kunne det ikke gjøres likevel. I tillegg fikk jeg en "oppsigelse" for at det var så utrivelig å bo hjemme. Da sprakk jeg og sa at badet skulle være vasket innen en time ellers fikk h*n flytte ut med en gang. Og jeg er eitrende forbanna ennå.

[Mandolaika]

Datteren min på 19 blir ferdig på VGS nå i juni, og vil jobbe et år før hun begynner å studere. Hun skal selvsagt bo hjemme det året, og hvis hun vil studere i nærområdet, så regner jeg med at hun blir boende.

Jeg ser abolutt ingen grunn til at hun skulle flytte med det første. Jeg er glad for at vi som foreldre har mulighet til å støtte henne. Store studielån får hun tidsnok, så de pengene hun tjener kommende år skal hun spare, IKKE betale noe her hjemme.

Men i motsetning til din datter, er min flink til å hjelpe til i huset. Hun har hatt faste oppgaver i mange år, og i tillegg hjelper hun til med forefallende.

Men her svarer du jo kun hvordan deres situasjon er, det var jo ikke det trådstarter lurte på. Trådstarter ba om råd rundt hvordan de kunne få fortgang i prosessen med å få datteren deres til å flytte.

[Gjest Tenåringsmor/hotellvert]

Datteren min på 19 blir ferdig på VGS nå i juni, og vil jobbe et år før hun begynner å studere. Hun skal selvsagt bo hjemme det året, og hvis hun vil studere i nærområdet, så regner jeg med at hun blir boende.

Jeg ser abolutt ingen grunn til at hun skulle flytte med det første. Jeg er glad for at vi som foreldre har mulighet til å støtte henne. Store studielån får hun tidsnok, så de pengene hun tjener kommende år skal hun spare, IKKE betale noe her hjemme.

Men i motsetning til din datter, er min flink til å hjelpe til i huset. Hun har hatt faste oppgaver i mange år, og i tillegg hjelper hun til med forefallende.

Jeg synes i alle fall at de må hjelpe til hjemme som deres barn gjør. Synes også at det bør være krav til jobbing eller studier. Er det ikke motivert til å studere, men bare vil jobbe, ser jeg ikke for meg at det er naturlig at de skal bo mange år hjemme etter videregående.

[Mandolaika]

Jeg mener at dersom voksne barn skal bo hjemme, så må de følge visse regler, ellers må de finne seg et eget sted å bo.

Sett opp regler og plikter og fortell henne hva dere forventer av henne.

Dersom dere uansett ønsker at hun skal flytte ut, forsøk å hjelpe henne til å se at dette er det beste, og hjelpe henne i gang, slik at hun ikke føler seg kastet ut.

[frosken]

''Hun betaler ingenting for å bo fordi hun ikke har fått seg noen jobb ennå. Imidlertid går hun på kurs via NAV og får kurspenger for dette pr dag.''

Dersom summen hun får fra nav er ment å skulle dekke husleie, så bør hun betale husleie til dere. (Mange foreldre velger riktignok å sette slike husleiepenger inn på en egen konto, slik at ungdommen evt. kan få pengene tilbake når de kommer i en situasjon hvor det vil være konstruktivt å støtte dem økonomisk.)

Dere bør også kunne bli enige om en ryddig avtale om hvilke forpliktelser hun har hjemme.

Dersom dere ikke hadde sagt fra at dere så dere nødt til å slå av nettet, så synes jeg ikke det er noe rart at hun reagerte på dette. Er det ikke et alternativ at lillesøster lærer seg å regulere sin nettbruk på en konstruktiv måte?

Jeg synes ikke det er viktig at 20-åringer nødvendigvis flytter hjemmefra, men jeg synes det er viktig at man setter voksne krav til dem mht økonomi, arbeid og ansvarstagen i hjemmet. Dersom dette skal fungere, så må også dere foreldre behandle henne mer som en voksen - hun bør ha både plikter og rettigheter som en ung voksen.

[Gjest snart min tur også]

Jeg har en venninne som er spesialpedagog. Hun har tre egne barn, som nå har flyttet hjemmefra. Når de var ferdig med videregående, fikk de klart beskjed om at nå var de voksne, så nå var det naturlig at de flyttet. Og det har de gjort.

De har et kjempeforhold nå. Barna er ofte hjemom, men setter veldig pris på alt når de nå vet hvordan det er å greie seg selv.

Så det er bare å si det rett ut, at nå er det nok, og at innen en viss tid må de være ute. Da får de gå på NAV og få hjelp der, eller de må finne seg en jobb eller også gå på skole.

Du kan ta de med ut nå og da og betale lunch osv. Da får du kosen, og ikke de sure minene. Be de hjem på middag i ny og ne, men også forvente å bli bedd til de.

Lykke til i en vanskeig prossess.

[Gjest Voksne barn bør ikke bo hjemme]

''Hun betaler ingenting for å bo fordi hun ikke har fått seg noen jobb ennå. Imidlertid går hun på kurs via NAV og får kurspenger for dette pr dag.''

Dersom summen hun får fra nav er ment å skulle dekke husleie, så bør hun betale husleie til dere. (Mange foreldre velger riktignok å sette slike husleiepenger inn på en egen konto, slik at ungdommen evt. kan få pengene tilbake når de kommer i en situasjon hvor det vil være konstruktivt å støtte dem økonomisk.)

Dere bør også kunne bli enige om en ryddig avtale om hvilke forpliktelser hun har hjemme.

Dersom dere ikke hadde sagt fra at dere så dere nødt til å slå av nettet, så synes jeg ikke det er noe rart at hun reagerte på dette. Er det ikke et alternativ at lillesøster lærer seg å regulere sin nettbruk på en konstruktiv måte?

Jeg synes ikke det er viktig at 20-åringer nødvendigvis flytter hjemmefra, men jeg synes det er viktig at man setter voksne krav til dem mht økonomi, arbeid og ansvarstagen i hjemmet. Dersom dette skal fungere, så må også dere foreldre behandle henne mer som en voksen - hun bør ha både plikter og rettigheter som en ung voksen.

Hun får ikke husleie fra NAV. De sier at hjemmeboende ungdom ikke har krav på det. Nettet har vi sagt fra om, men hun blir like irritert hver gang det slås av på dagtid. De gangene hun blir sint er også de dagene hun "skulker" kurset. Lillesøster på 12 år har vi en avtale på at nettet ikke er tilgjengelig på dagtid, noe som hun er enig i. Da blir hun heller ikke presset fra vennene som kommer hjem til henne etter skoletid.

Er enig i at hun skal behandles som en ung voksen, men det ser ikke ut til nytter. Jeg tror "voksne barn" noen ganger forblir barn så lenge de bor hjemme dessverre.

[Helmi]

Jeg for min del tror at det kan ha mye med utgangspunktet å gjøre = har foreldrene oppdratt barnet sitt til å bli et selvstendig menneske?

Jeg har 4 barn, 3 av dem har flyttet hjemmefra straks de var ferdige på vgs. Jeg trengte ikke å be om det en gang, dette var en helt naturlig følge av å bli voksen. Yngstemann har akkurat de samme planene - straks vgs er unnagjort, står flytting for tur.

Men så har jeg også alltid forventet at de har gjort ting hjemme, og motivert dem til å tenke videre på utdannelse osv. etter endt skolegang.

[frosken]

Hun får ikke husleie fra NAV. De sier at hjemmeboende ungdom ikke har krav på det. Nettet har vi sagt fra om, men hun blir like irritert hver gang det slås av på dagtid. De gangene hun blir sint er også de dagene hun "skulker" kurset. Lillesøster på 12 år har vi en avtale på at nettet ikke er tilgjengelig på dagtid, noe som hun er enig i. Da blir hun heller ikke presset fra vennene som kommer hjem til henne etter skoletid.

Er enig i at hun skal behandles som en ung voksen, men det ser ikke ut til nytter. Jeg tror "voksne barn" noen ganger forblir barn så lenge de bor hjemme dessverre.

Det er så avgjort ikke synd på henne for at hun ikke får bruke nettet når hun skulker kurset sitt ;-)

Dersom hun opparbeider seg kompetanse gjennom kurset hos nav så ville jeg nok ha latt henne gjøre det ferdig før jeg "forlangte" at hun flyttet. Men kanskje kan hun klare å betale noe for maten - eller er den summen hun får fra nav så lav at det ikke dekker mer enn tlf og trikkekort?

Snakk med henne om temaet når dere ikke er sure på henne; de fleste samtaler blir bedre når man ikke er opprørt i utgangspunktet. Prøv å få henne til å legge noen planer med tanke på utflytting.

Jeg tror også at man i forhold til sine foreldre ofte forblir mer eller mindre barn svæææært lenge, men mange viser heldigvis mer moden atferd utenfor hjemmet (selv om de fortsatt bor hjemme).

[Gjest anonymikveld]

Hm, barneoppdragelse pleier være et passe betent og ømtålig tema på Dol. Dette starter jo allerede i barnehagen det ser du.

Ingen må jo tenke/skrive tanken på/om at et barn noengang skal lære seg konsekvenser av sine egne handlinger.

Det får ikke lov å ramle i barnehagen engang, slik at de eventuelt lærte seg hvordan det skulle håndtere situasjonen neste gang,mog helle holde balansen.

Jeg dro til sjøs første gang som 14,5 åring, og har stort sett vaske egne klær siden da.

Det kom tydelig frem hvem som hadde tatt den saken, da vi som 19 åringer møttes på Madla til marinetjeneste.

Etter at dere har hatt ordentlige samtaler med "ungen" deres, så er det hardt mot hardt.

Det kan naturligvis ende med en sånn "Trygdemisbrukers bekjennelser" sak, men enkelte vil ganske enkelt ikke.

Makan til utakknemmelighet da.

[Gjest Tenåringsmor/hotellvert]

Jeg for min del tror at det kan ha mye med utgangspunktet å gjøre = har foreldrene oppdratt barnet sitt til å bli et selvstendig menneske?

Jeg har 4 barn, 3 av dem har flyttet hjemmefra straks de var ferdige på vgs. Jeg trengte ikke å be om det en gang, dette var en helt naturlig følge av å bli voksen. Yngstemann har akkurat de samme planene - straks vgs er unnagjort, står flytting for tur.

Men så har jeg også alltid forventet at de har gjort ting hjemme, og motivert dem til å tenke videre på utdannelse osv. etter endt skolegang.

Hvilke ting har du forventet at de har gjort hjemme? Har det gått ganske knirkefritt?

[Gjest Tenåringsmor/hotellvert]

Datteren min på 19 blir ferdig på VGS nå i juni, og vil jobbe et år før hun begynner å studere. Hun skal selvsagt bo hjemme det året, og hvis hun vil studere i nærområdet, så regner jeg med at hun blir boende.

Jeg ser abolutt ingen grunn til at hun skulle flytte med det første. Jeg er glad for at vi som foreldre har mulighet til å støtte henne. Store studielån får hun tidsnok, så de pengene hun tjener kommende år skal hun spare, IKKE betale noe her hjemme.

Men i motsetning til din datter, er min flink til å hjelpe til i huset. Hun har hatt faste oppgaver i mange år, og i tillegg hjelper hun til med forefallende.

''Men i motsetning til din datter, er min flink til å hjelpe til i huset. Hun har hatt faste oppgaver i mange år, og i tillegg hjelper hun til med forefallende.''

Kan du utdype litt for oss som liter litt med dette?

[Helmi]

Hvilke ting har du forventet at de har gjort hjemme? Har det gått ganske knirkefritt?

Knirkefritt? Ikke alltid, nei. Det er jo tenåringer vi snakker om Så vi har så klart hatt våre diskusjoner og forhandlinger. Men det betyr ikke at de har sluppet unna

Men ungene mine har alltid måttet delta i det de har klart å være med på. De har hatt hver sin "kjøkkendag" (rydding etter middagen) fra de har vært store nok til det, det samme med gressklipping... og ellers har det vært helt naturlig å be dem om å gjøre forefallende ting, så de her deltatt fra de har vært ganske små i alt mulig fra husmaling til støvsuging.

De har ofte vært rystet over sine venner, som gør "ingenting". Og deres venner er overrasket over at mine har gjort en del hjemme. Vi er helt sikkert ikke unike, men jeg tror det er mange ungdommer som ikke trenger å løfte en finger...

[Gjest hilsen en annen mamma]

Jeg for min del tror at det kan ha mye med utgangspunktet å gjøre = har foreldrene oppdratt barnet sitt til å bli et selvstendig menneske?

Jeg har 4 barn, 3 av dem har flyttet hjemmefra straks de var ferdige på vgs. Jeg trengte ikke å be om det en gang, dette var en helt naturlig følge av å bli voksen. Yngstemann har akkurat de samme planene - straks vgs er unnagjort, står flytting for tur.

Men så har jeg også alltid forventet at de har gjort ting hjemme, og motivert dem til å tenke videre på utdannelse osv. etter endt skolegang.

Mine barn skal bo hjemme bestandig de! :-) Det sier de selv ihvertfall. Især den yngste.

Men så er det bare 9 og 5 da...

;-)

[Gjest Mammatilflere]

Jeg ser av dette innlegget og av andre som har handlet om det samme temaet at jeg er kjerringa mot strømmen her.

For meg er det utenkelig å be barna mine om å flytte. De kan bo hjemme så lenge de ønsker det. Og de er velkomne hjem om de ønsker å flytte hjem igjen. Dette sier jeg når de flytter, så de vet at døra alltid er åpne for dem.

Når det er sagt, så stiller jeg selvfølgelig krav til dem når de bor hjemme. Men jeg har ikke tatt betalt for at de bodde hjemme. Jeg ønsket istede at de sparte pengene til de skulle stifte eget hjem.

Synes frosken sin ide om å legge til side pengene og gi dem tilbake når de flyttet, var en god ide. Spesielt for dem som ikke er fult så flinke til å spare egne penger.

Det har ikke vært noe problem her i huset. Barna er voksne selvstendige mennesker som har flyttet ut og det har gått kjempefint. Har minsten hjemme ennå, som forøvrig er ferdig med videregående. Hun ønsker å studere videre, og det er selvfølgelig lurt av henne å bo hjemme så lenge som mulig.

Jeg er ikke enig i at jeg syr puter under armene på barna mine.

Jeg har aldri tenkt tanken på å gi henne eller de andre barna noen frist for når de måtte flytte. Dette er hjemmet deres. Og jeg plages ikke av at barna har valgt å bli hjemme for lenge.

[Gjest Mammatilflere]

Jeg ser av dette innlegget og av andre som har handlet om det samme temaet at jeg er kjerringa mot strømmen her.

For meg er det utenkelig å be barna mine om å flytte. De kan bo hjemme så lenge de ønsker det. Og de er velkomne hjem om de ønsker å flytte hjem igjen. Dette sier jeg når de flytter, så de vet at døra alltid er åpne for dem.

Når det er sagt, så stiller jeg selvfølgelig krav til dem når de bor hjemme. Men jeg har ikke tatt betalt for at de bodde hjemme. Jeg ønsket istede at de sparte pengene til de skulle stifte eget hjem.

Synes frosken sin ide om å legge til side pengene og gi dem tilbake når de flyttet, var en god ide. Spesielt for dem som ikke er fult så flinke til å spare egne penger.

Det har ikke vært noe problem her i huset. Barna er voksne selvstendige mennesker som har flyttet ut og det har gått kjempefint. Har minsten hjemme ennå, som forøvrig er ferdig med videregående. Hun ønsker å studere videre, og det er selvfølgelig lurt av henne å bo hjemme så lenge som mulig.

Jeg er ikke enig i at jeg syr puter under armene på barna mine.

Jeg har aldri tenkt tanken på å gi henne eller de andre barna noen frist for når de måtte flytte. Dette er hjemmet deres. Og jeg plages ikke av at barna har valgt å bli hjemme for lenge.

Vil legge til at jeg ikke synes 20 år er mye i den sammenhengen vi snakker om.

[Gjest Kayia]

Pr i dag ønsker min å studere i byen vi bor i, og dersom han ønsker å bo hjemme under studiene er det helt ok for oss. Jeg regner imidlertid med at han ønsker å flytte for seg selv, sikkert fordi jeg selv lengtet etter å flytte for meg selv ettter videregående;-) Min er 17 i dag, og vi har formidlet tydelig at enkelte ting bestemmer vi så lenge han bor under vårt tak, og han må delta med sitt inn i fellesskapet.

[Gjest Elextra]

Pr i dag ønsker min å studere i byen vi bor i, og dersom han ønsker å bo hjemme under studiene er det helt ok for oss. Jeg regner imidlertid med at han ønsker å flytte for seg selv, sikkert fordi jeg selv lengtet etter å flytte for meg selv ettter videregående;-) Min er 17 i dag, og vi har formidlet tydelig at enkelte ting bestemmer vi så lenge han bor under vårt tak, og han må delta med sitt inn i fellesskapet.

''Jeg regner imidlertid med at han ønsker å flytte for seg selv, sikkert fordi jeg selv lengtet etter å flytte for meg selv ettter videregående;-) ''

Ja, jeg skjønner ikke de unge jeg leser om som blir boende hjemme - fra jeg var 15-16 bare lengtet jeg etter den dagen jeg kunne ha mitt eget sted, og tenker derfor at det er normalen. Er det ikke normalt å ønske å løsrive seg etterhvert som man blir voksen, da?

''Min er 17 i dag, og vi har formidlet tydelig at enkelte ting bestemmer vi så lenge han bor under vårt tak, og han må delta med sitt inn i fellesskapet.''

Ja, slik hadde jeg det helt til jeg flyttet hjemmefra i en alder av 19. Fikk klar beskjed om at det at jeg var myndig betydde ikke noe på hjemmefronten så lenge jeg bodde hjemme - og det aksepterte jeg. Hjelpe til måtte jeg også - hadde blant annet ansvaret for rengjøring av ene etasjen i huset.

Mine/våre er ennå så små at det ikke er tema, og jeg vet ikke hvordan de vil se på dette. De vil nok få bo hjemme mens de studerer, om de ønsker. Jeg tipper imidlertid at de vil ønske å flytte for seg selv. Minstemann har erklært at han vil ha hybelen i kjelleren når han skal flytte hjemmefra (er leid ut til student i dag). Jeg antar imidlertid at den dagen han virkelig flytter ønsker han å komme ørlite lengre bort fra mor og far :-).