Er det nå vi skal melde oss ut?

[Gjest Frustrert nå ja.]

Lurer på hvordan et foreldrepar kan få så totalt forskjellige unger som det vi har fått. Hvordan kan det være mulig når de kommer fra samme genene? Blir så eitrande sint og fortvilet over sønnen nå.

I dag har vi fått en god og en dårlig nyhet, men den dårlige overskygger den gode.

Først ringer vår datter som er lykkelig og langt oppe i skyene fordi hun er ferdig med sin første medisineksamen som hun følte gikk så bra at hun tror hun får toppkarakter.

Jeg ble glad på hennes vegne, men det er liksom sånn det pleier å være med henne. Det er vi vant til.

Så kommer vår sønn og sier at han vil droppe ut av videregående, flytte sammen med en kamerat, få seg en jobb og ta siste året på videregående som privatist senere.

Jeg har gjort alt jeg kan for å unngå dette. Jeg har aldri sammenlignet han med storesøsteren, men ønsket at han skulle ha et best mulig utgangspunkt, få seg en jobb, samme hva slags jobb bare han trives med livet sitt. MEN han må gå ferdig videregående ellers er jeg redd han havner som en slubbert som begynner å Nave.

Hvor har vi feilet? Han er ikke dum. Jeg har fulgt han opp i alle år fordi jeg har ment det har vært til hans beste, mens søsteren har villet greie seg selv fra hun var 2 år omtrent. Er redd det er min skyld. At jeg har kontrolert han for mye. Jeg har gjort det i beste mening.

Hva i all verden gjør vi nå? Her må den noen drastiske tiltak til for å få han til å ombestemme seg. Eller skal jeg bare dr... i han nå og la han seile sin egen sjø? Får lyst til å filleriste han for å få han til å våkne opp.

Han har en del fine egenskaper som hun ikke har da. Han er en langt fredeligere og enklere person og ha med å gjøre på andre måter og jeg skal ikke glemme det, men nå har han bare ETT år igjen og så vil han gi opp. Det er så fortvilende.

[EnolaGay]

Jeg tror det beste du kan gjøre er å slippe kontrollen og overlate smellene til han. Du kan ikke leve livet for ham. Kanskje han har det best som bohem. Kanskje A4, lønnsslave, stasjonsvogn, kjøter og 1,8 barn ikke er ment for han. Det kan være han kommer til å greie seg aldeles fint fra hånd til munn, i kollektiv og med høytlesning av dikt på lørdagene..

Chill som poden sier til meg. ;0)

[frosken]

Bidrar dere i forhold til ham økonomisk ut over kost og losji? Hvis dere gjør det (f.eks. med klær og annet), så hadde jeg startet med å inndra all økonomisk støtte. Dersom han ikke har tenkt å sørge for å kvalifisere seg for fremtiden, så bør han ta de økonomiske konsekvensene av dette umiddelbart - tror jeg.

Han tenker sikkert at det er en god løsning å ta et avsluttende år på privatskole fordi han også forventer at dere betaler dette...

Jeg hadde vært kjip økonomisk sett i forhold til ham slik at han får erfaring med hvordan det er å forsørge seg selv - og jeg hadde nok heller ikke med det første forsøkt å hjelpe ham til en god jobb gjennom familiens nettverk ;-)

Lykke til!

[Gjest Frustrert nå ja]

Bidrar dere i forhold til ham økonomisk ut over kost og losji? Hvis dere gjør det (f.eks. med klær og annet), så hadde jeg startet med å inndra all økonomisk støtte. Dersom han ikke har tenkt å sørge for å kvalifisere seg for fremtiden, så bør han ta de økonomiske konsekvensene av dette umiddelbart - tror jeg.

Han tenker sikkert at det er en god løsning å ta et avsluttende år på privatskole fordi han også forventer at dere betaler dette...

Jeg hadde vært kjip økonomisk sett i forhold til ham slik at han får erfaring med hvordan det er å forsørge seg selv - og jeg hadde nok heller ikke med det første forsøkt å hjelpe ham til en god jobb gjennom familiens nettverk ;-)

Lykke til!

Det som er er at han nesten aldri spør om penger til noenting. Han sitter jo bare inne med pc, trener en gang i blandt og det har vært slik at jeg har sagt at: - Hør nå her! - Hvis du er i pengemangel og har lyst til å ta deg en tur ut med venner, så må du ikke være redd for å si i fra for da skal du få penger. Det skal ikke stå på det.

Gutten jobber en dag i uka etter skolen og jeg ser at han tar litt mer iniativ til å kontakte venner rett etter at han har fått lønn. Nå har han tydeligvis fått lønn for nå har han vært mer aktiv og dratt på kino med venner en stund og ikke bare sittet inne med pc `en. Han fester aldri heller. Vi er kanskje de eneste foreldrene i verden som bekymrer oss fordi at gutten aldri fester eller drikker seg full en gang i blant. Vi er motsatt av alle andre foreldre.

Jeg har sett at han kan ta seg noen pils med venner, men da foregår det rolig og fredelig hvor de spiller poker med brikker.

Søsteren var et mye større pengesluk fordi hun var ekstremt sosial og hadde venner overalt og det var bursdager og fester i ett sett og hun var sånn at hun aldri kunne være hjemme. Hun skulle ha med seg ALT og det ble mye bråk hjemme en stund fordi hun fikk det for seg at hun bare kunne gå og forsyne seg med ei flaske vin hjemme uten å spørre om lov.

Forstår du hvor forskjellige de er og kan du skjønne hvorfor jeg ikke vil stenge lommeboka for han? Han er så høflig av seg at han ikke tørr å spørre om penger. Jeg må nesten mase for å prakke på han litt penger slik at han kommer seg litt ut.

[frosken]

Det som er er at han nesten aldri spør om penger til noenting. Han sitter jo bare inne med pc, trener en gang i blandt og det har vært slik at jeg har sagt at: - Hør nå her! - Hvis du er i pengemangel og har lyst til å ta deg en tur ut med venner, så må du ikke være redd for å si i fra for da skal du få penger. Det skal ikke stå på det.

Gutten jobber en dag i uka etter skolen og jeg ser at han tar litt mer iniativ til å kontakte venner rett etter at han har fått lønn. Nå har han tydeligvis fått lønn for nå har han vært mer aktiv og dratt på kino med venner en stund og ikke bare sittet inne med pc `en. Han fester aldri heller. Vi er kanskje de eneste foreldrene i verden som bekymrer oss fordi at gutten aldri fester eller drikker seg full en gang i blant. Vi er motsatt av alle andre foreldre.

Jeg har sett at han kan ta seg noen pils med venner, men da foregår det rolig og fredelig hvor de spiller poker med brikker.

Søsteren var et mye større pengesluk fordi hun var ekstremt sosial og hadde venner overalt og det var bursdager og fester i ett sett og hun var sånn at hun aldri kunne være hjemme. Hun skulle ha med seg ALT og det ble mye bråk hjemme en stund fordi hun fikk det for seg at hun bare kunne gå og forsyne seg med ei flaske vin hjemme uten å spørre om lov.

Forstår du hvor forskjellige de er og kan du skjønne hvorfor jeg ikke vil stenge lommeboka for han? Han er så høflig av seg at han ikke tørr å spørre om penger. Jeg må nesten mase for å prakke på han litt penger slik at han kommer seg litt ut.

''Forstår du hvor forskjellige de er og kan du skjønne hvorfor jeg ikke vil stenge lommeboka for han? Han er så høflig av seg at han ikke tørr å spørre om penger. Jeg må nesten mase for å prakke på han litt penger slik at han kommer seg litt ut.''

Jeg skjønner godt hvorfor du ikke har villet være streng inntil nå, men jeg synes situasjonen endrer seg i det øyeblikket han velger å ikke fullføre VGS. Jeg hadde da umiddelbart innført husleie hjemme (for å realitetsorientere ham) samt ikke delt ut en krone. Grunnen til at jeg tenker slik har sammenheng med at han jo ikke har noen spesielt god begrunnelse for sitt valg, og da bør han jo også ta konsekvensene økonomisk av det - tror jeg. Siden han er over 18 så bør han etter min mening forsørge seg selv når han ikke vil fullføre skolen.

Jeg skjønner din bekymring mht det sosiale, men ved å slutte på skolen får han neppe mer - snarere mindre - kontakt med jevnaldrende.

Hvordan går det med pc-bruken hans om kvelden?

[Gjest sangsol]

Siste året? Så han er myndig?

La han bestemme selv. Du kan gi uttrykk for din mening, og la han deretter bestemme selv.

Han blir fort voksen når han må forsørge seg selv. Trives han ikke i jobben, kommer han fort til å bli mer motivert til å få fullført utdannelsen.

Har sett flere eksempler i min omgangskrets på at ungdom tar pause i utdanning- for deretter komme tilbake om noen år.

[Gjest Frustrert nå ja.]

''Forstår du hvor forskjellige de er og kan du skjønne hvorfor jeg ikke vil stenge lommeboka for han? Han er så høflig av seg at han ikke tørr å spørre om penger. Jeg må nesten mase for å prakke på han litt penger slik at han kommer seg litt ut.''

Jeg skjønner godt hvorfor du ikke har villet være streng inntil nå, men jeg synes situasjonen endrer seg i det øyeblikket han velger å ikke fullføre VGS. Jeg hadde da umiddelbart innført husleie hjemme (for å realitetsorientere ham) samt ikke delt ut en krone. Grunnen til at jeg tenker slik har sammenheng med at han jo ikke har noen spesielt god begrunnelse for sitt valg, og da bør han jo også ta konsekvensene økonomisk av det - tror jeg. Siden han er over 18 så bør han etter min mening forsørge seg selv når han ikke vil fullføre skolen.

Jeg skjønner din bekymring mht det sosiale, men ved å slutte på skolen får han neppe mer - snarere mindre - kontakt med jevnaldrende.

Hvordan går det med pc-bruken hans om kvelden?

Mulig du har rett. Jeg vet snart ikke mine arme råd og er fullstendig forvirret.

Jeg fulgte Mariaflyfly sine råd og tok laderen og han har godtatt det. Likevel er det samme styret hver morgen. Og det er også det samme maset for å få han til å ta sprøyta si.

Puh, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Faren er enig med deg, men da må han komme seg fra utlandet og begynne å ta tak i dette her. Jeg orker ikke mer nå.

[Gjest Kayia]

''Forstår du hvor forskjellige de er og kan du skjønne hvorfor jeg ikke vil stenge lommeboka for han? Han er så høflig av seg at han ikke tørr å spørre om penger. Jeg må nesten mase for å prakke på han litt penger slik at han kommer seg litt ut.''

Jeg skjønner godt hvorfor du ikke har villet være streng inntil nå, men jeg synes situasjonen endrer seg i det øyeblikket han velger å ikke fullføre VGS. Jeg hadde da umiddelbart innført husleie hjemme (for å realitetsorientere ham) samt ikke delt ut en krone. Grunnen til at jeg tenker slik har sammenheng med at han jo ikke har noen spesielt god begrunnelse for sitt valg, og da bør han jo også ta konsekvensene økonomisk av det - tror jeg. Siden han er over 18 så bør han etter min mening forsørge seg selv når han ikke vil fullføre skolen.

Jeg skjønner din bekymring mht det sosiale, men ved å slutte på skolen får han neppe mer - snarere mindre - kontakt med jevnaldrende.

Hvordan går det med pc-bruken hans om kvelden?

Tror du ikke det er lurere å premiere å bo hjemme og fullføre videregående ved å gjøre det gratis, og samtidig fortelle at han ikke må regne med en krone i bistand om han flytter sammen med kompis eller slutter på videregående?

[frosken]

Tror du ikke det er lurere å premiere å bo hjemme og fullføre videregående ved å gjøre det gratis, og samtidig fortelle at han ikke må regne med en krone i bistand om han flytter sammen med kompis eller slutter på videregående?

''Tror du ikke det er lurere å premiere å bo hjemme og fullføre videregående ved å gjøre det gratis, og samtidig fortelle at han ikke må regne med en krone i bistand om han flytter sammen med kompis eller slutter på videregående?''

Jo hvis han lar seg lokke av et slikt alternativ, tror jeg det er aller best. Men jeg tipper at trådstarter hadde tenkt at så lenge han bodde hjemme så skulle det være gratis - kanskje...*s*

Generelt sett er jeg mye mer tilhenger av gulrøtter enn sanksjoner :-)

[Dorthe]

Jeg hadde gjort hva som helst for å få ham til å ta det siste året i hvert fall, både lokket og truet. Etterpå så synes jeg det er greit at han kan gjøre hva han vil, men videregående synes jeg han burde bli ferdig med. Men jeg skjønner at du ikke vet hvordan du skal få det til altså.

[Gjest sangsol]

''Tror du ikke det er lurere å premiere å bo hjemme og fullføre videregående ved å gjøre det gratis, og samtidig fortelle at han ikke må regne med en krone i bistand om han flytter sammen med kompis eller slutter på videregående?''

Jo hvis han lar seg lokke av et slikt alternativ, tror jeg det er aller best. Men jeg tipper at trådstarter hadde tenkt at så lenge han bodde hjemme så skulle det være gratis - kanskje...*s*

Generelt sett er jeg mye mer tilhenger av gulrøtter enn sanksjoner :-)

''Generelt sett er jeg mye mer tilhenger av gulrøtter enn sanksjoner :-)''

Det virker best her i huset også.

Men om jeg hadde hatt ungdom som ikke ville fullføre, uansett hva jeg sa, ville jeg nok latt h*n seile sin egen sjø. Dvs flytte for seg selv og forsørge seg selv. Jeg ville holdt et godt moderlig forhold til ungdommen, men ikke vært noen pengestasjon for h*n. Ville unngått mase om skole, for om ungdommen har låst seg så kan masing bare forverre tingene.

[Gjest Kayia]

''Tror du ikke det er lurere å premiere å bo hjemme og fullføre videregående ved å gjøre det gratis, og samtidig fortelle at han ikke må regne med en krone i bistand om han flytter sammen med kompis eller slutter på videregående?''

Jo hvis han lar seg lokke av et slikt alternativ, tror jeg det er aller best. Men jeg tipper at trådstarter hadde tenkt at så lenge han bodde hjemme så skulle det være gratis - kanskje...*s*

Generelt sett er jeg mye mer tilhenger av gulrøtter enn sanksjoner :-)

''Generelt sett er jeg mye mer tilhenger av gulrøtter enn sanksjoner :-)'' Kombinasjonen er også ganske effektiv ;-) leste resten av tråden og ser at vi er temmelig enige her.

[Gjest togli]

Jeg tror jeg ville vist at jeg tok det som en selvfølge at han tok siste året på videregående, og at han deretter kunne gjøre som han ville..... Aner ikke om det funker, men...

[Gjest Kayia]

''Generelt sett er jeg mye mer tilhenger av gulrøtter enn sanksjoner :-)''

Det virker best her i huset også.

Men om jeg hadde hatt ungdom som ikke ville fullføre, uansett hva jeg sa, ville jeg nok latt h*n seile sin egen sjø. Dvs flytte for seg selv og forsørge seg selv. Jeg ville holdt et godt moderlig forhold til ungdommen, men ikke vært noen pengestasjon for h*n. Ville unngått mase om skole, for om ungdommen har låst seg så kan masing bare forverre tingene.

''Jeg ville holdt et godt moderlig forhold til ungdommen, men ikke vært noen pengestasjon for h*n'' Samme her, og - viktigst av alt - jeg ville jobbet godt med å holde ord på dette. Jeg har sett effekten av å true med å stoppe pengekrata men i praksis gi etter og så og si finansiere det man er motstander mot. For å si det sånn, vedkommende er 30 i år, bor i leilighet kjøpt av mor og far og kommer neppe til å fullføre vg skole eller ha en fulltdsjobb noen gang...

[frosken]

Mulig du har rett. Jeg vet snart ikke mine arme råd og er fullstendig forvirret.

Jeg fulgte Mariaflyfly sine råd og tok laderen og han har godtatt det. Likevel er det samme styret hver morgen. Og det er også det samme maset for å få han til å ta sprøyta si.

Puh, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Faren er enig med deg, men da må han komme seg fra utlandet og begynne å ta tak i dette her. Jeg orker ikke mer nå.

Jeg liker dårlig at han vegrer seg for å ta ansvaret for sykdommen sin :-( Har imidlertid hørt om mange diabetikere som også nekter å være spesielt ansvarlige i ungdomsårene, så det er kanskje noe som er relativt vanlig ved kronisk sykdom.

Var det ikke en lege som tok han ganske kraftig fatt i fjor i forhold til det med sykdommen? Kunne du få til noe tilsvarende på nytt?

Hva om dere lovte å betale for privatskole om resultatene hans skulle bli for dårlige til tross for en real innsats på vgs til neste år ?

Jeg har en nevø som er noen år yngre som har gode evner og dårlig skolemotivasjon. Har sittet på ham de siste månedene og snudd en dårlig trend, og han var rimelig stolt når han kom hjem med en 6-er på en av heldagsprøvene. Jeg tror at motivasjonen øker betraktelig når de opplever mestring - og at noe av grunnen til at sønnen din har gått lei er fagkombinasjonen hans. Men den var jo nå planlagt endret til neste år, så det har dere jo prøvd å gjøre noe med. Vet du hvordan karaktersnittet hans blir nå til sommeren? Er dårlige resultater en av grunnene hans til å ville hoppe av et år?

Jeg ville ikke ha vært så bekymret for et års avbrekk om jeg visste at han gjorde noe som ville hjelpe ham videre i livet. En jobb som krever mye av ham kan jo være en nyttig erfaring - men da håper jeg virkelig at ingen hjelper ham med noe som helst økonomisk _og_ at han ikke får en jobb hvor han får altfor mye gratis. Jeg kunne nok også ha tenkt at visse folkehøgskoler ville kunne vært ok.

Jeg gjorde forøvrig det han nå planlegger å gjøre og tok meg greit inn i igjen etter et år i arbeidslivet. Men jeg kan huske min egen overraskelse når min ellers så generøse far uttrykte at "Nei, jeg kunne ikke få penger til å betale for privatskolen. Den som er gammel nok til å flytte hjemmefra, er også gammel nok til å finansiere det valget..." Banken ville heller ikke låne meg penger, så jeg fikk en bratt læringskurve;-)

Til slutt; kan han være deprimert?

[Gjest Frustrert nå ja.]

Jeg hadde gjort hva som helst for å få ham til å ta det siste året i hvert fall, både lokket og truet. Etterpå så synes jeg det er greit at han kan gjøre hva han vil, men videregående synes jeg han burde bli ferdig med. Men jeg skjønner at du ikke vet hvordan du skal få det til altså.

Jeg gjør hva som helst, men HVA?

Jeg begynner å lure på om det var en tabbe og ta det året utenlands også. Jeg mente lenge at det året på den internasjonale skolen var kjempepostivt for han. Han var i et internasjonalt miljø, han måtte snakke engelsk hele tiden og det så ut til at han vokste på dette. Lenge så det slik ut også etter at han kom hjem.

Men han ble ett år forsinket på videregående pga. dette. Nå er vennene hans ferdig med videregående, mens han har ett år til. Han har ikke fått noen nye venner blant de som er ett år yngre enn seg og holder bare sammen med de som han hadde fra før og som er på samme alder. Det er den negative konsekvensen av dette og du husker sikkert alle mine fortvilte innlegg før vi dro. Det var ikke uten grunn at jeg bekymret meg. For meg var dette året fantastisk, men det spørs om det kan være at vi rotet det til for sønnen.

[Gjest Kayia]

Jeg ville strekt meg langt for å få han til å fullføre vg skole. Kan du komme på noe du kan lokke med? Noe han ønsker seg VELDIG? En reise? En data-ting? Ett eller annet som koster litt og friste mye?

[Gjest Frustrert nå ja]

Jeg liker dårlig at han vegrer seg for å ta ansvaret for sykdommen sin :-( Har imidlertid hørt om mange diabetikere som også nekter å være spesielt ansvarlige i ungdomsårene, så det er kanskje noe som er relativt vanlig ved kronisk sykdom.

Var det ikke en lege som tok han ganske kraftig fatt i fjor i forhold til det med sykdommen? Kunne du få til noe tilsvarende på nytt?

Hva om dere lovte å betale for privatskole om resultatene hans skulle bli for dårlige til tross for en real innsats på vgs til neste år ?

Jeg har en nevø som er noen år yngre som har gode evner og dårlig skolemotivasjon. Har sittet på ham de siste månedene og snudd en dårlig trend, og han var rimelig stolt når han kom hjem med en 6-er på en av heldagsprøvene. Jeg tror at motivasjonen øker betraktelig når de opplever mestring - og at noe av grunnen til at sønnen din har gått lei er fagkombinasjonen hans. Men den var jo nå planlagt endret til neste år, så det har dere jo prøvd å gjøre noe med. Vet du hvordan karaktersnittet hans blir nå til sommeren? Er dårlige resultater en av grunnene hans til å ville hoppe av et år?

Jeg ville ikke ha vært så bekymret for et års avbrekk om jeg visste at han gjorde noe som ville hjelpe ham videre i livet. En jobb som krever mye av ham kan jo være en nyttig erfaring - men da håper jeg virkelig at ingen hjelper ham med noe som helst økonomisk _og_ at han ikke får en jobb hvor han får altfor mye gratis. Jeg kunne nok også ha tenkt at visse folkehøgskoler ville kunne vært ok.

Jeg gjorde forøvrig det han nå planlegger å gjøre og tok meg greit inn i igjen etter et år i arbeidslivet. Men jeg kan huske min egen overraskelse når min ellers så generøse far uttrykte at "Nei, jeg kunne ikke få penger til å betale for privatskolen. Den som er gammel nok til å flytte hjemmefra, er også gammel nok til å finansiere det valget..." Banken ville heller ikke låne meg penger, så jeg fikk en bratt læringskurve;-)

Til slutt; kan han være deprimert?

''Til slutt; kan han være deprimert?''

Jeg skal tenke på det andre du skrev, men jeg orker ikke kommentere noe annet enn dette nå.

Noen ganger lurer jeg på det og andre ganger virker det slett ikke slik. Han kan sitte og humre og flire forran pc `en for seg selv og han kan virke engasjert når det gjelder enkelte tema han vil ta opp.

Andre gnager er det bare ja og tja (når jeg vil prate han til fornuft) og han virker grublende og frustrert over egen situasjon.

Han svarer ja og tja bare for å få en slutt på samtalen, tror jeg. Men jeg har absolutt tenkt tanken på om han kan være deprimert. Jeg synes han innimellom kan virke tung, men det blir man jo av å bare sitte inne uten å gjøre noe. Det er derfor jeg er skeptisk til å stenge lommeboka også.

[Gjest Frustrert nå ja]

Jeg ville strekt meg langt for å få han til å fullføre vg skole. Kan du komme på noe du kan lokke med? Noe han ønsker seg VELDIG? En reise? En data-ting? Ett eller annet som koster litt og friste mye?

''En reise?''

Det blir vanskelig å lokke med det, da der er han nok litt blasert da han har vært med oss på så mange utenlandsreiser gjennom hele livet. I sommer skal han være med til USA.

''En data-ting?''

NEI! ;o)

[frosken]

''En reise?''

Det blir vanskelig å lokke med det, da der er han nok litt blasert da han har vært med oss på så mange utenlandsreiser gjennom hele livet. I sommer skal han være med til USA.

''En data-ting?''

NEI! ;o)

'' I sommer skal han være med til USA.''

Er det en selvfølge at han skal det selv om han nå bryter sin del av den stilltiende avtalen om å fullføre vgs?