Gå til innhold

Har jeg et barn som er høytfungerende autist?


Anbefalte innlegg

Hun blir 11, og vi (foreldre) innser nå at hun det ikke er generell sen modning som forårsaker mye strev for henne (og oss som familie). Vi har av pedagoger, helsesøster, ppt og andre fått høre at "normaliteten" dekker så mangt, og at vi må smøre oss med tålmodighet, fordi hun "vokser" det sikkert av seg..

Men, fastlegen forstår og vil ha henne utredet, han tenker på autisme, trolig asperger?

Altså, "kjennetegnene" (om jeg kan si det slik) er altså:

- Blir fort frustrert, også over bagateller Frustrasjon gir seg utslag i roping og skriking ("Det er urettferdig"), høy gråt og løping og tydelig stresset. Takler tidspress svært dårlig, virker som hun trenger forutsigbarhet og god tid og forklaringer i forkant av hva som skal skje når.

- Tar alt vi sier helt bokstavelig og her oppstår det ofte misforståelser. Gjerne mellom venner eller andre (ikke oss i familien, da vi er veldig nøye med å forklare alt).

- Har et par særinteresser hun går helt opp i. Lar seg ikke forstyrre når hun er oppslukt. Om hun prater om særinteressen sin, kan hun prate uavbrutt veldig lenge.

- Veldig sårbar. Hun trenger mye forståelse og trøst når hun er lei seg (noe hun er relativt ofte). Hun tolker alt negativt. F.eks. "det er urettferdig at osten ligger så langt unna meg, det er slemt gjort av den som dekket bordet". Da må vi forklare at det var helt tilfeldig og uten vilje at det ble slik, ellers lager hun egne negative forestillinger...

- Konsentrasjonsvansker og lar seg lett distrahere. Spesielt skolearbeid i fag/emner hun ikke interesserer seg for, da er det nesten umulig å få henne til å gjøre lekser. Mye utsettelser, slurv og mange unnskyldninger..

- Går veldig bra med venner når hun er sammen med én av gangen, men i en gruppe vil hun helst gjemme seg bort.

- Noe dårlig utviklet grovmotorikk, koordinasjonsvansker.

- Virker ofte som om hun oppfatter verden veldig annerledes enn oss andre i familien. Jeg må ofte forklare henne veldig selvfølgelige ting som hun burde visst, og som jeg trodde hun visste, men som hun tydeligvis har gjort for å gjøre "de riktige tingene". Hun har et godt språk, men mangler nok en del dypere forståelse, som vi rundt trodde hun hadde..

- Gjøremål som går etter fast rutine (morgenstell f.eks.) går greit nå, fordi vi har øvd oss i mange år på å gjøre henne selvstendig. (Helst skal ting skje i en bestemt rekkefølge, ellers går det i "ball" og hun glemmer. Gir seg utslag i at hun tar på bukse utenpå nattkjole, for eksempel. Altså hun må anstrenge seg for å HUSKE at hun må TA AV nattkjolen først). Hun bryr seg ikke om klær, skulle helst hatt på seg det samme hele tiden, for å spare seg for alt bryderiet det medfører. Å rydde klær, putte i skittentøy og skifte er helt pyton.

- Hun skriver gjerne ned ting hun skal huske, fordi hun er ustrukturert og glemmer lett. Det er et godt verktøy.

- Med høyere krav på skolen og venner som leker mindre, og prater mer, samt utvikler seg, går det langsommere med henne. Dette gjør også at utfordringene hun sliter med blir mer synlige.

Jeg følger med i innleggene til Madelenemie og synes det er veldig interessant og lærer mye. Kjenner igjen min jente i mye, særlig alle betraktningene Madelenemie har om ting jeg hittil har oppfattet som helt selvfølgelige.

Håper på gode råd og del gjerne av egne erfaringer! Det er så utrolig verdifullt. Vi er selvfølgelig åpne for at hun ikke har noen diagnose, men uansett må vi møte henne der hun er.

Akkurat det er jeg veldig opptatt av.

Også postet på forum for Psykiatri (kanskje ikke riktig forum..?)

Fortsetter under...

Slik du beskriver det, synes jeg det virker fornuftig med en utredning med tanke på autisme/asbergers.

Ikke dermed sagt hun har det, men det kan være greit å evt. utelukke.

Ja, det er veldig greit å komme videre og slippe å lure mer i alle fall. Og det er viktig å møte henne der hun er, uavhengig av diagnose.

Minner mye om min niese som ble utredet for aspergers, men som ikke hadde "nok" trekk til at det ble noen slik diagnose. Har dog mange av disse "symptomene". Det mest typiske er vel sosialiseringen. Feks i en barnebursdag når alle fyker rundt og leker bursdagsleker, da trekker hun seg stille tilbake på et rom der hun finner seg en bok og setter seg til å lese i et hjørne. Rutine er viktig, dårlig grovmotorikk, men kan sitte å tegne i evigheter. Leker gjerne helst selv i stedet for å leke med venner. osv osv. Selv om hun ikke har noen diagnose har hun fått hjelp på skolen med ekstra ressurser i forbindelse med det sosiale.

Minner mye om min niese som ble utredet for aspergers, men som ikke hadde "nok" trekk til at det ble noen slik diagnose. Har dog mange av disse "symptomene". Det mest typiske er vel sosialiseringen. Feks i en barnebursdag når alle fyker rundt og leker bursdagsleker, da trekker hun seg stille tilbake på et rom der hun finner seg en bok og setter seg til å lese i et hjørne. Rutine er viktig, dårlig grovmotorikk, men kan sitte å tegne i evigheter. Leker gjerne helst selv i stedet for å leke med venner. osv osv. Selv om hun ikke har noen diagnose har hun fått hjelp på skolen med ekstra ressurser i forbindelse med det sosiale.

Ja, jeg er spent på om hun er "autistisk" nok, da utenforstående gjerne ikke oppfatter henne slik i det hele tatt. Det har jo tatt meg lang tid også, før jeg forstod at det kan være noe..

Men regner med fagfolk har god erfaring og at testene er pålitelige.

Om hun ikke har noen diagnose er det likevel viktig å tilrettelegge hverdagen så godt som mulig for henne, slik at hun og hele familien får det bedre.

Jeg har et barn med autistiske trekk. Jeg har alltid visst at han har autistiske trekk, men trodde ikke det var nok til at han fikk en diagnose. Han ble utredet og fikk en diagnose som de kalte uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Det er ikke så ulikt asperger. Det finnes mange grader innen autismespekteret, og man kan ha autistiske trekk uten at man er autist eller har asperger. Jeg tror det hadde vært en god ide å få utredet datteren din. Men smør deg med tålmodighet, det tok nesten et år fra min gutt ble henvist til autismeteamet og til han ble utredet.

Annonse

Jeg har et barn med autistiske trekk. Jeg har alltid visst at han har autistiske trekk, men trodde ikke det var nok til at han fikk en diagnose. Han ble utredet og fikk en diagnose som de kalte uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Det er ikke så ulikt asperger. Det finnes mange grader innen autismespekteret, og man kan ha autistiske trekk uten at man er autist eller har asperger. Jeg tror det hadde vært en god ide å få utredet datteren din. Men smør deg med tålmodighet, det tok nesten et år fra min gutt ble henvist til autismeteamet og til han ble utredet.

ja, det er bare å smøre seg med tålmodighet....

Står på venteliste for utredning, og håper vi kommer inn før jul i hvert fall!!

Er klar over at det er mange grader av autisme og at man kan ha autistiske trekk uten å være autist... Men, det er jo nettopp dette vi får svar på håper jeg. Det viktigste for oss er å få det avklart, også må vi bare tilpasse oss så godt vi kan her hjemme.

Vi har jo mange gode dager, og prøver å være positive!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...