Bare undrer

[Gjest Mrs.Q]

Hva mener du om at barn støtter sine foreldre?

Leste i et ukeblad om en dame som hadde hatt slag, sønnen på 14 år var en uunnverelig støtte stod det. Burde barn støtte voksne, hjelpe dem i hverdagen?

Er ikke det omsorgssvikt da?

[Dorthe]

Det blir regnet som omsorgssvikt.

[Gjest Mrs.Q]

Det blir regnet som omsorgssvikt.

Var det jeg trodde.

[PieLill]

''...sønnen på 14 år var en uunnverelig støtte stod det,...''

Dette er et ganske løst begrep og kan innebære alt fra at sønnen er primus motor for at hjemmet fungerer til at han er en kjekk og hjelpsom gutt som er til stor oppmuntring.

Hjelpeløshet og avmakt er noe av det vanskeligste mennesker kan oppleve. Også for barn er det viktig å kunne bidra konstruktivt i en vanskelig situasjon.

Selvsagt er det grenser for hvilke byrder man skal pålegge barn. Samtidig tror jeg vårt samfunn tenderer mot å undervurdere barn og unge. Dermed fratas de mye av tilfredstillelsen og selvtilliten man får ved å kunne yte et reelt bidrag.

mvh

[frosken]

Jeg mener man må se på helheten i ungdommens hverdagsliv. Dersom det å hjelpe en av sine foreldre forhindrer andre aktiviteter som skole, idrett og samvær med venner så kan det innebære en form for omsorgssvikt. Hvis det derimot handler om at også ungdommens innsats har betydning for et annet familiemedlems livskvalitet - men uten at ungdommen går glipp av andre aktiviteter i særlig grad - så kan det tvert i mot være et positivt innslag i en ungdoms liv.

Tenk f.eks. på den fjorten år gamle jenta som var i alle medier i forrige uke som følge av hennes unike engasjement for sin fem år gamle kreftsyke søster. Jeg håper - og tror - at storesøsters evne til å fokusere på hva hun mener er viktigst akkurat nå, også vil gi henne selv en økt mestringsopplevelse i etterkant av hennes uhyre vanskelig livssituasjon.

[frosken]

''...sønnen på 14 år var en uunnverelig støtte stod det,...''

Dette er et ganske løst begrep og kan innebære alt fra at sønnen er primus motor for at hjemmet fungerer til at han er en kjekk og hjelpsom gutt som er til stor oppmuntring.

Hjelpeløshet og avmakt er noe av det vanskeligste mennesker kan oppleve. Også for barn er det viktig å kunne bidra konstruktivt i en vanskelig situasjon.

Selvsagt er det grenser for hvilke byrder man skal pålegge barn. Samtidig tror jeg vårt samfunn tenderer mot å undervurdere barn og unge. Dermed fratas de mye av tilfredstillelsen og selvtilliten man får ved å kunne yte et reelt bidrag.

mvh

''Hjelpeløshet og avmakt er noe av det vanskeligste mennesker kan oppleve. Også for barn er det viktig å kunne bidra konstruktivt i en vanskelig situasjon.''

Enig.

[frosken]

Det blir regnet som omsorgssvikt.

''Det blir regnet som omsorgssvikt.''

Ikke nødvendigvis; det kommer an på ungdommens totale livssituasjon - inkl. omfanget og varigheten av omsorgsoppgavene.

[PieLill]

Jeg mener man må se på helheten i ungdommens hverdagsliv. Dersom det å hjelpe en av sine foreldre forhindrer andre aktiviteter som skole, idrett og samvær med venner så kan det innebære en form for omsorgssvikt. Hvis det derimot handler om at også ungdommens innsats har betydning for et annet familiemedlems livskvalitet - men uten at ungdommen går glipp av andre aktiviteter i særlig grad - så kan det tvert i mot være et positivt innslag i en ungdoms liv.

Tenk f.eks. på den fjorten år gamle jenta som var i alle medier i forrige uke som følge av hennes unike engasjement for sin fem år gamle kreftsyke søster. Jeg håper - og tror - at storesøsters evne til å fokusere på hva hun mener er viktigst akkurat nå, også vil gi henne selv en økt mestringsopplevelse i etterkant av hennes uhyre vanskelig livssituasjon.

''Jeg håper - og tror - at storesøsters evne til å fokusere på hva hun mener er viktigst akkurat nå, også vil gi henne selv en økt mestringsopplevelse i etterkant av hennes uhyre vanskelig livssituasjon.''

Enig.

Barn viser sine ønsker om og behov for å kunne utgjøre en forskjell i alt fra å låne mamma yndlingskosedyret når hun har influensa til denne sterke historien. Jeg er ganske sikker på at de tingene denne tenårsjenta eventuelt må forsake, blir bagatellmesige i forhold til å vite at hun gjorde alt hun kunne.

mvh

[Dorthe]

''Det blir regnet som omsorgssvikt.''

Ikke nødvendigvis; det kommer an på ungdommens totale livssituasjon - inkl. omfanget og varigheten av omsorgsoppgavene.

Det er klart, men ingen unger skal ha en masse oppgaver hjemme fordi foreldrene ikke kan. Det har jeg liksom blitt prentet inn. Men når du skriver om hun var sammen med søsteren sin så er det noe helt annet.