besøk over lengre tid....jeg blir gal!!!!

[frosken]

Skjønner at det kan være slitsomt med huset fullt i såpass mange dager. Men siden det er broren din med familie, så skjønner jeg ikke helt hvorfor du ikke kan snakke med broren din om de praktiske tingene som irriterer deg. Hvorfor ikke f.eks. foreslå at dere tar ansvar for middag annen hver dag? Og hva med å prøve å ha noen felles frokoster - det kan jo være en hyggelig start på dagen?

Jeg er vant til at familie er velkomne til å overnatte selv om det kan bli trangt.

[Mrs D]

Vet du, det hjelper faktisk ikke.... 7 dager er ALTFOR lenge uansett hvem det er.

Jeg elsker å ha besøk, og at de blir lenge. Men vi har selvsagt avtaler rundt det med mat, og det er en selvfølge at alle voksne bidrar.

[laban]

Jeg synes du viser svært liten forståelse for at din mor syntes det var kjempeslitsomt å ha dere boende hos seg i flere mnd, men det skal være helt greit at du går på veggen etter å ha hatt din bror boende i noen dager. *rister litt på hodet*

Det var vel ikke trådstarter som bodde hos moren sin?

[Gjest grrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr]

''Forstår at det kan bli mye og lenge osv., men ærlig talt, det er broren din, svigerinna di og tantebarna dine. Tell til ti og ta deg sammen, de reiser snart nå. :)''

Enig.

Det er broren min og han er nesten 20 år eldre enn meg,,,, vi har vel egentlig aldri kjent hverandre så veldig godt, men det passer fint å besøke lillesøster når det er festival der hun bor..myyyyyyye billigere enn hotell...

[Gjest grrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr]

Jeg synes du viser svært liten forståelse for at din mor syntes det var kjempeslitsomt å ha dere boende hos seg i flere mnd, men det skal være helt greit at du går på veggen etter å ha hatt din bror boende i noen dager. *rister litt på hodet*

Hææ? Hva har jeg med dette å gjøre?

[Gjest grrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr]

Det var vel ikke trådstarter som bodde hos moren sin?

Nei, det stemmer..

[flisa]

Det er nok forskjell på folk. Jeg hadde elsket det, men så har jeg verdens beste bror, svigerinne og tantebarn også. De hadde sikkert underholdt meg og svigerinne hadde sikkert vasket over hele huset og lagt sammen alle klærne

Min datter kom boende etter et samlivsbrud,- men alt pikk pakk og en spinnvill hund,- over sommeren, for hun skulle flytte, -det varte og det rakk. Men jeg tror HUN syns det var verre enn oss, så hun var omtrent ikke hjemme, -men det var fillebikkja - -

Jeg skjønner godt det kan være slitsomt, for folk er jo forskjellig, det er ikke alle man har like god kontakt med, selv om det er nær slekt.

[Persille1365381127]

Ja, men vi hadde ikke noe annet sted å bo,

og ikke hadde vi råd til hotell.

Vi prøvde å delta i fellesskapet, kjøpe vår egen mat,

dusje minst mulig, besøke folk... men tror det tok mest på at vi hadde små barn som bråket,

hun er jo vant til å bo for seg selv... så jeg skjønner henne godt.

Men hun burde ikke vist irritasjonen sin så tydelig. Hun føk opp for den minste ting, tok alt i verste mening og ble rent ufordragelig...

Ikke noe kjekt for oss som ikke hadde noe sted å gjøre av oss. Vi kunne jo bodd på gata da, men ikke noe kjekt det heller med små barn.

Hadde det bare vært oss voksne kunne vi sikkert bodd hjemme i alt støvet og bråket uten vann og elektrisitet...

Syns hun kunne sett det positive i det, at hun fikk masse tid med barnebarna.

nå har vi aldri tid å besøke hverandre pga jobb.

Seriøst?

Dere flytter to små barn inn til en som vant til å bo alene, blir i noen måneder - og blir irriterte for at hun viser sin misnøye?

På hvilken måte er det hennes problem at dere pusser opp huset? Har dere råd til å pusse opp hus burde dere tatt dere råd til å sette av noen tusen til å leie en liten leilighet i perioden dere trengte tak over hodet også. Ikke tatt for gitt at det var ok å bo hos foreldrene sine fordi dere "ikke hadde noe sted å gå".

Dere burde jo i det minste ha reist bort hver helg da, så hun fikk litt pause fra dere. I sitt eget hjem. Som hun er vant til å ha for seg selv. Uten små barn.

[flisa]

Seriøst?

Dere flytter to små barn inn til en som vant til å bo alene, blir i noen måneder - og blir irriterte for at hun viser sin misnøye?

På hvilken måte er det hennes problem at dere pusser opp huset? Har dere råd til å pusse opp hus burde dere tatt dere råd til å sette av noen tusen til å leie en liten leilighet i perioden dere trengte tak over hodet også. Ikke tatt for gitt at det var ok å bo hos foreldrene sine fordi dere "ikke hadde noe sted å gå".

Dere burde jo i det minste ha reist bort hver helg da, så hun fikk litt pause fra dere. I sitt eget hjem. Som hun er vant til å ha for seg selv. Uten små barn.

Jeg tenkte det samme, rart å forvente at det er helt greit. Vi leide hybel på et rom da vi bygde en hel sommer - enda mor og far hadde svæært hus i nærheten. Det endte sånn at huset vårt ikke var ferdig da kontrakten på hybelen gitt ut. Vi hadde da 14 dager vi ikke visste hvor vi skulle bodd. Da spurte jeg mor og far om en uke var greit hos dem - vi var jo mest på bygget og så var vi en uke hos mannen min sin mor. Jeg syns det var best å bo på hybelen likevel...

[Gjest si det på en fin måte]

Seriøst?

Dere flytter to små barn inn til en som vant til å bo alene, blir i noen måneder - og blir irriterte for at hun viser sin misnøye?

På hvilken måte er det hennes problem at dere pusser opp huset? Har dere råd til å pusse opp hus burde dere tatt dere råd til å sette av noen tusen til å leie en liten leilighet i perioden dere trengte tak over hodet også. Ikke tatt for gitt at det var ok å bo hos foreldrene sine fordi dere "ikke hadde noe sted å gå".

Dere burde jo i det minste ha reist bort hver helg da, så hun fikk litt pause fra dere. I sitt eget hjem. Som hun er vant til å ha for seg selv. Uten små barn.

Ja, men det var greit for henne, vi tilspeilet 3-4 uker uker, kanskje lenger...

men så ble oppussingen dyrere osv...

Oppussingen var helt nødvendig, med tanke på allergi osv...

og hun vil jo sine barn og barnebarn det beste da...

Syns det hele ble kleint,

det var jo like ille for oss å bo der, vi var vant til å ha god plass og vårt eget sted,

men om vi skulle bo andre steder hadde vi ikke kunnet gå på jobb...

og vi hadde ikke råd til hotell nei, i flere mnd? Er dere gal??? Hallo!

Joda, ejg har full forståelse for at det var slitsomt,

men men...

Vi reiste vekk i helgene til familie som bodde lenger vekke (for lang kjøretur til å dra til jobb hver dag) og vi reiste og besøkte venner på ettermiddag/kvelder og spiste ute,

prøvde være minst mulig til bry.

[frosken]

Det er broren min og han er nesten 20 år eldre enn meg,,,, vi har vel egentlig aldri kjent hverandre så veldig godt, men det passer fint å besøke lillesøster når det er festival der hun bor..myyyyyyye billigere enn hotell...

Ok, med så stor aldersforskjell skjønner jeg at det ikke er gitt at dere har noen nær relasjon - og i såfall hadde nok jeg også kunne fått mistanke om at dere blir ansett som et passende billig hotell...

[PieLill]

Det er nok forskjell på folk. Jeg hadde elsket det, men så har jeg verdens beste bror, svigerinne og tantebarn også. De hadde sikkert underholdt meg og svigerinne hadde sikkert vasket over hele huset og lagt sammen alle klærne

Min datter kom boende etter et samlivsbrud,- men alt pikk pakk og en spinnvill hund,- over sommeren, for hun skulle flytte, -det varte og det rakk. Men jeg tror HUN syns det var verre enn oss, så hun var omtrent ikke hjemme, -men det var fillebikkja - -

Jeg skjønner godt det kan være slitsomt, for folk er jo forskjellig, det er ikke alle man har like god kontakt med, selv om det er nær slekt.

''...Jeg hadde elsket det, men så har jeg verdens beste bror, svigerinne og tantebarn også.''

For mitt vedkommende må jeg innrømme at hvor lenge jeg holder ut er sterkt personavhengig.

:-)

Mvh

[PieLill]

Seriøst?

Dere flytter to små barn inn til en som vant til å bo alene, blir i noen måneder - og blir irriterte for at hun viser sin misnøye?

På hvilken måte er det hennes problem at dere pusser opp huset? Har dere råd til å pusse opp hus burde dere tatt dere råd til å sette av noen tusen til å leie en liten leilighet i perioden dere trengte tak over hodet også. Ikke tatt for gitt at det var ok å bo hos foreldrene sine fordi dere "ikke hadde noe sted å gå".

Dere burde jo i det minste ha reist bort hver helg da, så hun fikk litt pause fra dere. I sitt eget hjem. Som hun er vant til å ha for seg selv. Uten små barn.

Tenkte noe av det samme.

mvh

[PieLill]

Ja, men det var greit for henne, vi tilspeilet 3-4 uker uker, kanskje lenger...

men så ble oppussingen dyrere osv...

Oppussingen var helt nødvendig, med tanke på allergi osv...

og hun vil jo sine barn og barnebarn det beste da...

Syns det hele ble kleint,

det var jo like ille for oss å bo der, vi var vant til å ha god plass og vårt eget sted,

men om vi skulle bo andre steder hadde vi ikke kunnet gå på jobb...

og vi hadde ikke råd til hotell nei, i flere mnd? Er dere gal??? Hallo!

Joda, ejg har full forståelse for at det var slitsomt,

men men...

Vi reiste vekk i helgene til familie som bodde lenger vekke (for lang kjøretur til å dra til jobb hver dag) og vi reiste og besøkte venner på ettermiddag/kvelder og spiste ute,

prøvde være minst mulig til bry.

Det finnes andre løsninger enn hotell.

Prøvde dere ikke en gang å finne en hybel, leilighet, campingplass eller lignende, forstår jeg godt om hun surnet.

mvh

[PieLill]

Jeg synes du viser svært liten forståelse for at din mor syntes det var kjempeslitsomt å ha dere boende hos seg i flere mnd, men det skal være helt greit at du går på veggen etter å ha hatt din bror boende i noen dager. *rister litt på hodet*

Tror du blander kortene her. Det var ikke trådstarter som bodde hos mor i flere måneder.

Men den som bodde hos mor i flere måneder syntes at trådstarter burde holde ut.

mvh

[PieLill]

Ja, men vi hadde ikke noe annet sted å bo,

og ikke hadde vi råd til hotell.

Vi prøvde å delta i fellesskapet, kjøpe vår egen mat,

dusje minst mulig, besøke folk... men tror det tok mest på at vi hadde små barn som bråket,

hun er jo vant til å bo for seg selv... så jeg skjønner henne godt.

Men hun burde ikke vist irritasjonen sin så tydelig. Hun føk opp for den minste ting, tok alt i verste mening og ble rent ufordragelig...

Ikke noe kjekt for oss som ikke hadde noe sted å gjøre av oss. Vi kunne jo bodd på gata da, men ikke noe kjekt det heller med små barn.

Hadde det bare vært oss voksne kunne vi sikkert bodd hjemme i alt støvet og bråket uten vann og elektrisitet...

Syns hun kunne sett det positive i det, at hun fikk masse tid med barnebarna.

nå har vi aldri tid å besøke hverandre pga jobb.

Informerte dere henne om at dere måtte bli boende lengre?

Eller gjorde dere alt som sto i deres makt for å finne en annen løsning uten å lykkes? Og så spurte henne om det fantes muligheter for at dere kunne bo lengre?

Ble hun satt i en situasjon der hun følte at hun ikke hadde noe valgt og i tillegg følte seg tatt som en selvfølge, er det ikke rart om det gikk på humøret.

mvh

[frosken]

Ja, men vi hadde ikke noe annet sted å bo,

og ikke hadde vi råd til hotell.

Vi prøvde å delta i fellesskapet, kjøpe vår egen mat,

dusje minst mulig, besøke folk... men tror det tok mest på at vi hadde små barn som bråket,

hun er jo vant til å bo for seg selv... så jeg skjønner henne godt.

Men hun burde ikke vist irritasjonen sin så tydelig. Hun føk opp for den minste ting, tok alt i verste mening og ble rent ufordragelig...

Ikke noe kjekt for oss som ikke hadde noe sted å gjøre av oss. Vi kunne jo bodd på gata da, men ikke noe kjekt det heller med små barn.

Hadde det bare vært oss voksne kunne vi sikkert bodd hjemme i alt støvet og bråket uten vann og elektrisitet...

Syns hun kunne sett det positive i det, at hun fikk masse tid med barnebarna.

nå har vi aldri tid å besøke hverandre pga jobb.

''Men hun burde ikke vist irritasjonen sin så tydelig. Hun føk opp for den minste ting, tok alt i verste mening og ble rent ufordragelig... Ikke noe kjekt for oss som ikke hadde noe sted å gjøre av oss. Vi kunne jo bodd på gata da, men ikke noe kjekt det heller med små barn. Hadde det bare vært oss voksne kunne vi sikkert bodd hjemme i alt støvet og bråket uten vann og elektrisitet... Syns hun kunne sett det positive i det, at hun fikk masse tid med barnebarna. nå har vi aldri tid å besøke hverandre pga jobb.

''

Jeg er enig i nicket ditt i denne tråden. Synes det er et mål å si fra på en ok måte som ikke setter den andre parten i forlegenhet. Jeg tror min mor ville sett på det som en selvfølge at hun stilte opp i en slik situasjon - selv om hun nok også kunne ha blitt sliten.

Det er ikke gitt at man har penger både til nødvendig oppussing og leiekostnader et annet sted - og det er heller ikke gitt at det finnes andre bomuligheter tilgjengelig.

Huset mitt invaderes ofte av ungdom om sommeren - i kortere eller lengre perioder. Det hender at jeg plutselig kan bli frustrert - men siden jeg alltid har sagt ja på forhånd, så forsøker jeg å holde styr på hva som er "mine egne greier" og hva det er rimelig å gi tilbakemeldinger til ungdommene om.

[Gjest si det på en fin måte]

Det finnes andre løsninger enn hotell.

Prøvde dere ikke en gang å finne en hybel, leilighet, campingplass eller lignende, forstår jeg godt om hun surnet.

mvh

Ja, du har vel ræva full i gryn du da... som tror sånt er gratis!

Vi tilbydde oss faktisk å leie på hotell, selv om vi egentlig ikke hadde råd, har faktisk blitt mer enn nok bankrått sånn som det er .

Men neida hun ville vi skulle bo der,

vi kunne godt bo hjemme i støvet vi... så kunne ungene bodd der, det kunne kanskje vært en løsning? Vi forklarte henne jo vi da...

men hun føk jo opp for alt.

Skal nå bare mangle at en mor ikke vil stille opp for sine barn.

Det vil jeg gjøre i alle fall, og trøste meg med at det bare er for en periode...

for det var ikke for alltid lissom.. Tenk om vi solgte huset og bodde hos henne - fast?

Bare bombarderte henne, hei vi har ikke noe sted å bo, vi må bo hos deg... da er jo saken en annen, da kan man kontakte sosialkontoret og be om at de hjelper oss å finne et sted å bo, de hjelper ikke folk med bosted når de pusser opp...

Og hun ville jo hjelpe og visste det var for lengre tid (3-4 uker eller lengre)....

ikke vår feil at håndverkerne ikke kom på jobb om dagene og lurte oss trill rundt... både med tanke på hvor dyrt det skulle bli (ble over dobbelt så dyrt) og hvor lang tid det skulle ta (tok sikkert 4 ganger lenger tid enn forespeilet). Vi var jo superfrustrerte selv, vi ville jo hjem... vi hadde det vondt nok selv om ikke hun skulle sure seg i tillegg.

[Gjest si det på en fin måte]

Tror du blander kortene her. Det var ikke trådstarter som bodde hos mor i flere måneder.

Men den som bodde hos mor i flere måneder syntes at trådstarter burde holde ut.

mvh

Ja, det kunne jo vært verre for trådstarter...

at broren måtte bo hos de pga oppussing...

og kanskje i tillegg snyltet på de.

Vi snyltet jo ikke, betalte litt og kjøpte og lagde vår egen mat...

Prøvde liste oss stille i dørene og la henne bestemme hva som skulle vises på tvn.

[PieLill]

Ja, du har vel ræva full i gryn du da... som tror sånt er gratis!

Vi tilbydde oss faktisk å leie på hotell, selv om vi egentlig ikke hadde råd, har faktisk blitt mer enn nok bankrått sånn som det er .

Men neida hun ville vi skulle bo der,

vi kunne godt bo hjemme i støvet vi... så kunne ungene bodd der, det kunne kanskje vært en løsning? Vi forklarte henne jo vi da...

men hun føk jo opp for alt.

Skal nå bare mangle at en mor ikke vil stille opp for sine barn.

Det vil jeg gjøre i alle fall, og trøste meg med at det bare er for en periode...

for det var ikke for alltid lissom.. Tenk om vi solgte huset og bodde hos henne - fast?

Bare bombarderte henne, hei vi har ikke noe sted å bo, vi må bo hos deg... da er jo saken en annen, da kan man kontakte sosialkontoret og be om at de hjelper oss å finne et sted å bo, de hjelper ikke folk med bosted når de pusser opp...

Og hun ville jo hjelpe og visste det var for lengre tid (3-4 uker eller lengre)....

ikke vår feil at håndverkerne ikke kom på jobb om dagene og lurte oss trill rundt... både med tanke på hvor dyrt det skulle bli (ble over dobbelt så dyrt) og hvor lang tid det skulle ta (tok sikkert 4 ganger lenger tid enn forespeilet). Vi var jo superfrustrerte selv, vi ville jo hjem... vi hadde det vondt nok selv om ikke hun skulle sure seg i tillegg.

''Skal nå bare mangle at en mor ikke vil stille opp for sine barn.''

Jeg har lite sans for denne måten å ta sine foreldre som en selvfølge på.

Visst var det en vanskelig situasjon med få alternativer. Men jeg synes det er dårlig gjort at du holder mot henne at hun ikke taklet presset følelsesmessig og dermed lot det skinne gjennom.

Det er slik det blir i slike situasjoner.

mvh