Syn på overvektige

[sant å si]

Her er historien om ei dame som har gått ned utrolig mange kilo ved å legge om kostholdet og begynne med trening.

http://www.dagbladet.no/2012/08/05/tema/helse/klikk/22828591/

Artikkelen i seg selv er grei nok, men når man kommer til kommentarfeltet starter lurvelevenet. Blir helt matt av uttalelsene til enkelte - og det gjelder for all del ikke bare denne enkeltsaken, men mange lignende artikler jeg har lest.

Ser folk flest ned på overvektige og mener at de bare trenger å "ta seg sammen"? At det er kjempeenkelt å gå ned i vekt og bli der? Og så videre i samme leia?

Hva mener dere? Ser dere ned på overvektige mennesker, er de late og svake og viljeløse? Er det slik at det ikke er noe problem for folk flest å gå ned i vekt og holde seg slank, evt. aldri bli tjukke, at overvektige er litt sånn annenrangs mennesker?

[Lillemus]

Dersom det hadde vært enkelt og greit å gå ned i vekt og å holde den nye vekten, så hadde det jo ikke vært særlig mange overvektige da.

[sant å si]

Dersom det hadde vært enkelt og greit å gå ned i vekt og å holde den nye vekten, så hadde det jo ikke vært særlig mange overvektige da.

Tenker det samme. Ser for meg at det er få overvektige som ikke ville foretrukket å være slanke, på samme måte som få røykere ikke ville foretrukket å være ikkerøykere...

Samtidig, hvis man leser kommentarfelter ol, så virker det som om mange virkelig mener at å gå ned i vekt er den enkleste sak av verden og ingenting å være stolt over dersom man klarer det.

[WaTfM?]

Tenker det samme. Ser for meg at det er få overvektige som ikke ville foretrukket å være slanke, på samme måte som få røykere ikke ville foretrukket å være ikkerøykere...

Samtidig, hvis man leser kommentarfelter ol, så virker det som om mange virkelig mener at å gå ned i vekt er den enkleste sak av verden og ingenting å være stolt over dersom man klarer det.

Jeg mener det samme som deg. Det er ikke noe (generelt) enklere å gå ned i vekt enn å slutte å røyke. Det er helt individuelt hvor vanskelig det er. Avhengighet er helt individuelt (antar at overvekt ofte kommer av en "avhengighet" til å røre lite på seg, og spise usunt...).

Men selvsagt. Som regel er jo eneste kur mot overvekt å bevege seg mer og spise sunnere. Jeg tror bare det går mer på "sykdom" enn at man er f.eks. lat...

[Gjest Ladytron]

Jeg synes slike kommentarer tar for lite hensyn til det psykiske som gjør at mange mennesker er overvektige... Men for de som ikke har slike vansker er det vel lett å vifte med pekefingeren...

[Gjest togli]

Jeg tror nok det er en slags "avhengighet" til fett og søtt som gjør at overvektige ikke greier å ende livsstilen... En venninne av meg er kraftig overvektig og er selv veldig klar over at problemet ligger i matinntaket. Når de lager pizza hjemme hos dem, har de to kjøttdeigpakker og to store pakker ost på en pizza.......noe som virker helt utrolig i mine øyne, men sikkert normalt for dem....

En dag spiste vi soft-is sammen. På vei hjem var vi innom en matbutikk for å handle litt, og venninna måtte kjøpe seg en coca cola å drikke, samt en sjokolade å spise i bilen på vei hjem. Da var jeg kvalm av isen og hadde absolutt ikke orka tanken på verken brus eller sjokolade....

Hvis venninna mi leser her inne, så kjenner hun seg nok igjen, men det får gå - hun vet godt hva jeg tenker om saken og vi er veldig åpne om matproblemet Heldigvis tror jeg hun snart får behandling for dette... for det er helt klart at det sitter både i psyken og det fysiske (avhengighet på begge plan).

En god venn av meg jobber innen kirurgi og er ofte med på slankeoperasjoner.. Han fortalte at det er mange slankeopererte som tar livet sitt en tid etter operasjonen - nettopp fordi de nå ikke lenger kan dempe psykisk uro med mat slik de før har gjort.... Jeg kjenner også slankeopererte som etterhvert legger på seg igjen. De spiser fortsatt lite, men ofte (slik de skal) - men maten er gjerne helt feil. Tror mange lever i troen på at de spiser som de skal etter operasjonen, men det hjelper ikke å dytte i seg et kakestykke med 500 kalorier som mellommåltid, uansett hvor lite kakestykket er....

Jeg ser ikke ned på overvektige, men synes det er fryktelig trist at det skal være så vanskelig å gjøre noe med det. Sannsynligvis har jeg ingen forutsetninger til å forstå hvor vanskelig det er siden jeg jo ikke har spesiell avhengighet til mat...

[Gjest Ladytron]

Jeg tror nok det er en slags "avhengighet" til fett og søtt som gjør at overvektige ikke greier å ende livsstilen... En venninne av meg er kraftig overvektig og er selv veldig klar over at problemet ligger i matinntaket. Når de lager pizza hjemme hos dem, har de to kjøttdeigpakker og to store pakker ost på en pizza.......noe som virker helt utrolig i mine øyne, men sikkert normalt for dem....

En dag spiste vi soft-is sammen. På vei hjem var vi innom en matbutikk for å handle litt, og venninna måtte kjøpe seg en coca cola å drikke, samt en sjokolade å spise i bilen på vei hjem. Da var jeg kvalm av isen og hadde absolutt ikke orka tanken på verken brus eller sjokolade....

Hvis venninna mi leser her inne, så kjenner hun seg nok igjen, men det får gå - hun vet godt hva jeg tenker om saken og vi er veldig åpne om matproblemet Heldigvis tror jeg hun snart får behandling for dette... for det er helt klart at det sitter både i psyken og det fysiske (avhengighet på begge plan).

En god venn av meg jobber innen kirurgi og er ofte med på slankeoperasjoner.. Han fortalte at det er mange slankeopererte som tar livet sitt en tid etter operasjonen - nettopp fordi de nå ikke lenger kan dempe psykisk uro med mat slik de før har gjort.... Jeg kjenner også slankeopererte som etterhvert legger på seg igjen. De spiser fortsatt lite, men ofte (slik de skal) - men maten er gjerne helt feil. Tror mange lever i troen på at de spiser som de skal etter operasjonen, men det hjelper ikke å dytte i seg et kakestykke med 500 kalorier som mellommåltid, uansett hvor lite kakestykket er....

Jeg ser ikke ned på overvektige, men synes det er fryktelig trist at det skal være så vanskelig å gjøre noe med det. Sannsynligvis har jeg ingen forutsetninger til å forstå hvor vanskelig det er siden jeg jo ikke har spesiell avhengighet til mat...

Har lest om forskning som viser at mange slankeopererte blir alkoholikere også.

For min del var jeg alltid litt overvektig selv om jeg egentlig ikke har anlegg for å legge på meg (jeg spiste veldig mye)... Det var først etter at jeg fikk kontroll på angsten som fikk meg til å overspise at jeg ble normalvektig...

[Gjest på balansepunktet]

Overvekt har også mye med forbrenning å gjøre, og alder. De fleste legger på seg når de blir eldre (er det ikke 5 kg hvert tiår man snakker om? Eller var det 10 kg hvert tiår).

Jeg er ikke mindre aktiv nå enn da jeg var yngre. Men forbrenningen har endret seg gradvis fra jeg ble 30. Da jeg var 20 kunne jeg hive i meg godterier daglig og fortsatt være tynn som en strek. Nå skal det ingenting til. Jeg må spise helt annerledes nå enn da jeg var yngre, for å oppnå samme vekt.

Så nei, det handler ikke bare om vilje nei.

[Gjest Tatjana]

''Hva mener dere? Ser dere ned på overvektige mennesker, er de late og svake og viljeløse? Er det slik at det ikke er noe problem for folk flest å gå ned i vekt og holde seg slank, evt. aldri bli tjukke, at overvektige er litt sånn annenrangs mennesker?''

Jeg tror jeg har skrevet det her før, at jeg mener at menneskeverd ikke måles i kilo. Jeg tror ikke det finnes noen som ønsker å være overvektig, men jeg tror ikke det er spesielt lett å slanke seg heller. Ikke når det dreier seg om mange kilo, i hvert fall.

Og det er jo ingen ting som blir bedre av massiv fordømmelse fra samfunnet, og det at de overvektige får status som den nyere tids spedalske. Hadde det vært enkelt for alle å holde seg slanke, da hadde vi ikke hatt en fedmeepidemi på gang.

[Gjest togli]

Har lest om forskning som viser at mange slankeopererte blir alkoholikere også.

For min del var jeg alltid litt overvektig selv om jeg egentlig ikke har anlegg for å legge på meg (jeg spiste veldig mye)... Det var først etter at jeg fikk kontroll på angsten som fikk meg til å overspise at jeg ble normalvektig...

Sikkert mye rett i det du sier.... En jeg kjenner begynte å roe seg ned med alkohol nesten hver kveld etter slankeoperasjonen...

[Gjest night bird]

Jeg sier bare at joggumeg er det flaks for de som er tynne og som samtidig stapper i seg masse godteri og usunn mat og trener lite. De slipper fordømmelser som viljeløse og svake.

[Gjest Mrs.Q]

''overvektige er litt sånn annenrangs mennesker?''

Har inntrykk av at det er sannheten.

[Gjest på balansepunktet]

Jeg sier bare at joggumeg er det flaks for de som er tynne og som samtidig stapper i seg masse godteri og usunn mat og trener lite. De slipper fordømmelser som viljeløse og svake.

Godt sagt!

[tzatziki1365380058]

For det første: Annenrangs mennesker finnes ikke!

For det andre: Overvektige kan og skal ikke sees på som EN ensartet gruppe. Overvektige er like forskjellige som andre sammensatte grupper er. De deler et kjennetegn - altså overvekt, men det er også det.

Blant overvektige finner man statsministerkandidater og sosialklienter.

Så å bedømme en stor gruppe mennesker ut i fra et, enkelt kjennetegn, er meningsløst, og forteller svært mye mer om intelligens- og refleksjonsnivået hos dem som gjør det, enn det forteller om mennesker som er overvektige.

[tzatziki1365380058]

Jeg tror nok det er en slags "avhengighet" til fett og søtt som gjør at overvektige ikke greier å ende livsstilen... En venninne av meg er kraftig overvektig og er selv veldig klar over at problemet ligger i matinntaket. Når de lager pizza hjemme hos dem, har de to kjøttdeigpakker og to store pakker ost på en pizza.......noe som virker helt utrolig i mine øyne, men sikkert normalt for dem....

En dag spiste vi soft-is sammen. På vei hjem var vi innom en matbutikk for å handle litt, og venninna måtte kjøpe seg en coca cola å drikke, samt en sjokolade å spise i bilen på vei hjem. Da var jeg kvalm av isen og hadde absolutt ikke orka tanken på verken brus eller sjokolade....

Hvis venninna mi leser her inne, så kjenner hun seg nok igjen, men det får gå - hun vet godt hva jeg tenker om saken og vi er veldig åpne om matproblemet Heldigvis tror jeg hun snart får behandling for dette... for det er helt klart at det sitter både i psyken og det fysiske (avhengighet på begge plan).

En god venn av meg jobber innen kirurgi og er ofte med på slankeoperasjoner.. Han fortalte at det er mange slankeopererte som tar livet sitt en tid etter operasjonen - nettopp fordi de nå ikke lenger kan dempe psykisk uro med mat slik de før har gjort.... Jeg kjenner også slankeopererte som etterhvert legger på seg igjen. De spiser fortsatt lite, men ofte (slik de skal) - men maten er gjerne helt feil. Tror mange lever i troen på at de spiser som de skal etter operasjonen, men det hjelper ikke å dytte i seg et kakestykke med 500 kalorier som mellommåltid, uansett hvor lite kakestykket er....

Jeg ser ikke ned på overvektige, men synes det er fryktelig trist at det skal være så vanskelig å gjøre noe med det. Sannsynligvis har jeg ingen forutsetninger til å forstå hvor vanskelig det er siden jeg jo ikke har spesiell avhengighet til mat...

''En dag spiste vi soft-is sammen. På vei hjem var vi innom en matbutikk for å handle litt, og venninna måtte kjøpe seg en coca cola å drikke, samt en sjokolade å spise i bilen på vei hjem. Da var jeg kvalm av isen og hadde absolutt ikke orka tanken på verken brus eller sjokolade....''

Men dette er jo et tankekors i seg selv. HVA er det som gjør at dere har så forskjellig matbehov og opplever inntak av softisen så forskjellig? Det kan være vanen hennes, naturligvis, men jeg tror ikke det. Da må hun i så fall konsekvent ha trosset alle kvalmeimpulser og metthetsfølelser for å "overvinne" den naturlige mettheten du opplever. Det kan naturligvis tenkes, men er heller tvilsomt. Sannsynligvis har hun forskjellig sult - mettehetsopplevese i utgangspunktet. Og for henne, medfører det å ikke spise mer etter en softis et "offer", mens det for deg er en selvfølge. Og heri ligger hele overvektsproblematikken, tror jeg - eller i alle fall en viktig del av den, nemlig på apetittregulering, og opplevelse av sult/metthetsfølelse.

Noe en del forskning også tyder på, etterhvert.

Jeg er som venninna di. Det å ikke spise den ekstra sjokoladen -eller en softis til - etter den første, er en konstant kamp. Jeg kan aldri huske at jeg har spist noe som helst til jeg har blitt kvalm. Jeg har vært normalvektig i mange år nå, og selv om kampen er noe enklere nå, vet jeg at det kun skal et lite knips til, for å falle tilbake i gamle mønsteret. Det krever enormt mye å komme tilbake til hverdagen etter et par uker ferie med flere utskeielser enn vanlig.

Jeg skjønner godt at folk med min apetitt og "matavhengighet" ikke klarer å gå ned i vekt. Jeg har klart det, men det koster - hver eneste dag, jeg har et svært godt støtteapparat, og er mer ressurssterk enn mange. Har feks råd til personlig trener etter hver ferie - noe som får meg i gang igjen. Og jeg er fremdeles overvektig i manges øyne (i øvre BMI - normalområde), men det er noe jeg ikke kan forholde meg til.

[Gjest togli]

''En dag spiste vi soft-is sammen. På vei hjem var vi innom en matbutikk for å handle litt, og venninna måtte kjøpe seg en coca cola å drikke, samt en sjokolade å spise i bilen på vei hjem. Da var jeg kvalm av isen og hadde absolutt ikke orka tanken på verken brus eller sjokolade....''

Men dette er jo et tankekors i seg selv. HVA er det som gjør at dere har så forskjellig matbehov og opplever inntak av softisen så forskjellig? Det kan være vanen hennes, naturligvis, men jeg tror ikke det. Da må hun i så fall konsekvent ha trosset alle kvalmeimpulser og metthetsfølelser for å "overvinne" den naturlige mettheten du opplever. Det kan naturligvis tenkes, men er heller tvilsomt. Sannsynligvis har hun forskjellig sult - mettehetsopplevese i utgangspunktet. Og for henne, medfører det å ikke spise mer etter en softis et "offer", mens det for deg er en selvfølge. Og heri ligger hele overvektsproblematikken, tror jeg - eller i alle fall en viktig del av den, nemlig på apetittregulering, og opplevelse av sult/metthetsfølelse.

Noe en del forskning også tyder på, etterhvert.

Jeg er som venninna di. Det å ikke spise den ekstra sjokoladen -eller en softis til - etter den første, er en konstant kamp. Jeg kan aldri huske at jeg har spist noe som helst til jeg har blitt kvalm. Jeg har vært normalvektig i mange år nå, og selv om kampen er noe enklere nå, vet jeg at det kun skal et lite knips til, for å falle tilbake i gamle mønsteret. Det krever enormt mye å komme tilbake til hverdagen etter et par uker ferie med flere utskeielser enn vanlig.

Jeg skjønner godt at folk med min apetitt og "matavhengighet" ikke klarer å gå ned i vekt. Jeg har klart det, men det koster - hver eneste dag, jeg har et svært godt støtteapparat, og er mer ressurssterk enn mange. Har feks råd til personlig trener etter hver ferie - noe som får meg i gang igjen. Og jeg er fremdeles overvektig i manges øyne (i øvre BMI - normalområde), men det er noe jeg ikke kan forholde meg til.

Jeg merker jo selv at i perioder der jeg har spist mer mat enn normalt, og mer usunt enn normalt, så har jeg langt større trang til fett og søtt også....

Stratos er min store lidenskap Før spiste jeg stratos hver dag (jeg er heldig som ikke legger på meg av det), og bestemte meg for at nok var nok! Jeg ble enig med meg selv om at stratos var ok i helga, ikke ukedagene. Du verden for en abstinens jeg hadde første og andre dag uten stratos!! Hadde jeg hatt noe søtt liggende i huset, så kan jeg garantere deg at det ikke hadde fått ligge i fred Tredje dagen var ikke suget så stort, og fjerde dag tenkte jeg ikke videre over at jeg savna sjokoladen min.... Når helga kom hadde jeg ikke fysisk lyst på sjokolade, men psyken ville ha - så jeg spiste en da

Jeg kan ikke ha sjokolade og potetgull i huset - og la det få ligge i fred til helga kommer. Innkjøp av slikt må skje fredagen, ellers har jeg spist det opp før helga starter

Forskjellen på meg og en som er overvektig er kanskje at den overvektige har langt større magemål enn meg og dermed kan få i seg mye mer enn det jeg kan?

Forresten skal du ha all ære for at du er så flink å balansere kosthold og trening - ikke alle som klarer det....

[Katt-ja]

Jeg tror nok det er en slags "avhengighet" til fett og søtt som gjør at overvektige ikke greier å ende livsstilen... En venninne av meg er kraftig overvektig og er selv veldig klar over at problemet ligger i matinntaket. Når de lager pizza hjemme hos dem, har de to kjøttdeigpakker og to store pakker ost på en pizza.......noe som virker helt utrolig i mine øyne, men sikkert normalt for dem....

En dag spiste vi soft-is sammen. På vei hjem var vi innom en matbutikk for å handle litt, og venninna måtte kjøpe seg en coca cola å drikke, samt en sjokolade å spise i bilen på vei hjem. Da var jeg kvalm av isen og hadde absolutt ikke orka tanken på verken brus eller sjokolade....

Hvis venninna mi leser her inne, så kjenner hun seg nok igjen, men det får gå - hun vet godt hva jeg tenker om saken og vi er veldig åpne om matproblemet Heldigvis tror jeg hun snart får behandling for dette... for det er helt klart at det sitter både i psyken og det fysiske (avhengighet på begge plan).

En god venn av meg jobber innen kirurgi og er ofte med på slankeoperasjoner.. Han fortalte at det er mange slankeopererte som tar livet sitt en tid etter operasjonen - nettopp fordi de nå ikke lenger kan dempe psykisk uro med mat slik de før har gjort.... Jeg kjenner også slankeopererte som etterhvert legger på seg igjen. De spiser fortsatt lite, men ofte (slik de skal) - men maten er gjerne helt feil. Tror mange lever i troen på at de spiser som de skal etter operasjonen, men det hjelper ikke å dytte i seg et kakestykke med 500 kalorier som mellommåltid, uansett hvor lite kakestykket er....

Jeg ser ikke ned på overvektige, men synes det er fryktelig trist at det skal være så vanskelig å gjøre noe med det. Sannsynligvis har jeg ingen forutsetninger til å forstå hvor vanskelig det er siden jeg jo ikke har spesiell avhengighet til mat...

''Når de lager pizza hjemme hos dem, har de to kjøttdeigpakker og to store pakker ost på en pizza.......noe som virker helt utrolig i mine øyne, men sikkert normalt for dem....''

Hvis de spiser færre pizzastykker når det er mer fyll, så er jo ikke det så ille, da. Hvis jeg skal fø mange personer på pizza, sørger jeg også for å ha litt mer fyll enn ellers....

[Gjest Cinnamongirl]

''En dag spiste vi soft-is sammen. På vei hjem var vi innom en matbutikk for å handle litt, og venninna måtte kjøpe seg en coca cola å drikke, samt en sjokolade å spise i bilen på vei hjem. Da var jeg kvalm av isen og hadde absolutt ikke orka tanken på verken brus eller sjokolade....''

Men dette er jo et tankekors i seg selv. HVA er det som gjør at dere har så forskjellig matbehov og opplever inntak av softisen så forskjellig? Det kan være vanen hennes, naturligvis, men jeg tror ikke det. Da må hun i så fall konsekvent ha trosset alle kvalmeimpulser og metthetsfølelser for å "overvinne" den naturlige mettheten du opplever. Det kan naturligvis tenkes, men er heller tvilsomt. Sannsynligvis har hun forskjellig sult - mettehetsopplevese i utgangspunktet. Og for henne, medfører det å ikke spise mer etter en softis et "offer", mens det for deg er en selvfølge. Og heri ligger hele overvektsproblematikken, tror jeg - eller i alle fall en viktig del av den, nemlig på apetittregulering, og opplevelse av sult/metthetsfølelse.

Noe en del forskning også tyder på, etterhvert.

Jeg er som venninna di. Det å ikke spise den ekstra sjokoladen -eller en softis til - etter den første, er en konstant kamp. Jeg kan aldri huske at jeg har spist noe som helst til jeg har blitt kvalm. Jeg har vært normalvektig i mange år nå, og selv om kampen er noe enklere nå, vet jeg at det kun skal et lite knips til, for å falle tilbake i gamle mønsteret. Det krever enormt mye å komme tilbake til hverdagen etter et par uker ferie med flere utskeielser enn vanlig.

Jeg skjønner godt at folk med min apetitt og "matavhengighet" ikke klarer å gå ned i vekt. Jeg har klart det, men det koster - hver eneste dag, jeg har et svært godt støtteapparat, og er mer ressurssterk enn mange. Har feks råd til personlig trener etter hver ferie - noe som får meg i gang igjen. Og jeg er fremdeles overvektig i manges øyne (i øvre BMI - normalområde), men det er noe jeg ikke kan forholde meg til.

En overvektig har jo større magesekk og en stor magesekk blir ikke så fort mett som en liten...

Men "tåler" man å gå litt sulten så blir magesekken mindre etter hvert.

[Gjest Mrs.Q]

En overvektig har jo større magesekk og en stor magesekk blir ikke så fort mett som en liten...

Men "tåler" man å gå litt sulten så blir magesekken mindre etter hvert.

Hjelper ikke om magesekken er mindre når det sitter i hodet, folk spiser selv om de er stappmett.

[Gjest Tatjana]

Jeg merker jo selv at i perioder der jeg har spist mer mat enn normalt, og mer usunt enn normalt, så har jeg langt større trang til fett og søtt også....

Stratos er min store lidenskap Før spiste jeg stratos hver dag (jeg er heldig som ikke legger på meg av det), og bestemte meg for at nok var nok! Jeg ble enig med meg selv om at stratos var ok i helga, ikke ukedagene. Du verden for en abstinens jeg hadde første og andre dag uten stratos!! Hadde jeg hatt noe søtt liggende i huset, så kan jeg garantere deg at det ikke hadde fått ligge i fred Tredje dagen var ikke suget så stort, og fjerde dag tenkte jeg ikke videre over at jeg savna sjokoladen min.... Når helga kom hadde jeg ikke fysisk lyst på sjokolade, men psyken ville ha - så jeg spiste en da

Jeg kan ikke ha sjokolade og potetgull i huset - og la det få ligge i fred til helga kommer. Innkjøp av slikt må skje fredagen, ellers har jeg spist det opp før helga starter

Forskjellen på meg og en som er overvektig er kanskje at den overvektige har langt større magemål enn meg og dermed kan få i seg mye mer enn det jeg kan?

Forresten skal du ha all ære for at du er så flink å balansere kosthold og trening - ikke alle som klarer det....

''Forskjellen på meg og en som er overvektig er kanskje at den overvektige har langt større magemål enn meg og dermed kan få i seg mye mer enn det jeg kan? ''

Det er også ulikt hva man legger på seg av. Jeg skal love deg at jeg hadde lagt på meg jevnt og trutt hvis jeg hadde spist Stratos _hver_dag_.

Det handler ikke om magemål i mitt tilfelle, Jeg spiser lite og blir fort mett. Men jeg kan ikke spise særlig mye sjokolade, is eller potetgull for det legger seg på midjemålet umiddelbart.

For øvrig er jeg som deg: Valget må skje i butikken. Kjøper jeg sjokolade, spiser jeg den.