Mamma igjen i "voksen alder"?? Alle tog gått?

[Gjest drømmer litt]

Er ei kvinne på godt over 41 år. Er ungdommelig og har god helse. Har to barn som begynner å vokse til, men har egentlig lyst på et tredje barn..

Vet at dette ikke er noen selvfølge at det skjer.. ( Egentlig ikke for noen.) Men tenker da på min alder her. Har regelmessig menstruasjon.

Er det noen som har noen erfaringer og/eller tanker rundt dette?

:-) Mvh

[Dorthe]

Ikke noe annet enn at du bør vite hva du gjør. Jeg ble gravid i den alderen du er i og jeg angrer ikke et sekund, jeg kaller ham desserten min. Du holder deg ung med så små barn, men det er ikke alltid like OK at alle de andre er ferdig med barn og kan gjøre det de vil, men du har mange år igjen som mamma og kan slett ikke være med på det de med voksne unger gjør. Og man blir mer sliten, det er ikke til å komme bort fra samtidig som man er atskillig mye mer tålmodig enn man var de de andre var små.

[mariaflyfly]

Ikke erfaring, men tanker rundt: Galskap. Verken mer eller mindre. Sorry, var antagelig ikke det du ville høre.

[EnolaGay]

Med fare for å få to i slengen hadde jeg gjerne prøvd igjen :0) Men det er ikke lurt å utsette kroppen min for det, og vi (jeg) har evig nok og litt til.

For ditt vedkommende, har du mulighet til støtte og avlastning. Så er det bare å prøve synes jeg.

[tonie]

Jeg har en venninne som fikk barn da hun var 42 og 44. Hun er en av de sprekeste mødrene jeg vet om, og har mer energi enn de fleste unge mødre. Hvis det er ok for deg å styre med småbarn mens venninnene dine har store barn og mye frihet, og du har helse og ork til det, er det vel bare å gjøre et forsøk? Det er mange unger som har "halvgamliser" til foreldre nå for tida. Jeg tviler på at det er særlig mange som blir ertet for sånt:)

[Gjest Høstløvet]

Det er vel bare å sette igang og forsøke og se om du får et dessertbarn. Jeg kjenner mange som har fått barn i "sølvbryllupsgave", så det er ingen umulighet.

[Lillemus]

Hvis du (og mannen din) vil og føler dere har tid, overskudd, omsorg, kjærlighet (og penger) til å få ett barn til så er det bare å sette i gang. ) Jeg kjenner til flere som har fått barn, den eldste kvinnen jeg vet om var 46 år da hun fikk sitt tredje barn - og dette var uten hjelp altså, men kun ved naturmetoden.

Selv hadde jeg ikke orket å begynne på igjen, ikke nå når de to jeg har begynner å bli store og ganske så selvgående og krever oppfølging på en helt annen måte.

[Gjest Moden mor også]

Jeg ble mor i voksen alder. Fylte 41 da barnet kom til. Det er en glede og ikke noe jeg angrer på. Tror noen kan slite og noen kan få det til enkelt.

Dersom du vil øke sjansene kan du få pergotime hos gynekologen. Samt ta eggløsningstester. Vår lille kom til uten dette. Jeg tror det er ganske mange som får barn i vår alder. Selv om vi er stort mindretall i forhold til de som er yngre.

Det skal sies at man bekymrer seg mer med årene over alt som kan gå galt, det er ikke mye de utelukker på fosterdiagnostikk. Kun de tre vanligste genetiske feilene, vet ikke om ultralyd utelukker mer.

Men som min gynekolog sa at har man friske barn fra før var hans inntrykk at man fikk friske barn igjen.

[Onsdag1365380628]

Jeg kunne gjerne tenkt meg et barn til. Er rundet 40 og har voksne barn og barnebarn. Dessverre er toget gått for vår del av andre årsaker. Men jeg kikker misunnelig på gravide damer og hadde ønsket det var meg.

MEN, jeg har barnebarn som jeg får låne, og det skal sies at jeg merker at jeg ikke er 20 lengre. Jeg blir lett sliten når det blir mange dager med smårollinger i huset, det er tyngre å gjøre husarbeid med en liten på armen, og jeg får vondt i hodet av for lite søvn.

Men likevel, følelsen av å ønske seg en liten igjen, den er der innimellom.

[laban]

Hva mener du med at de eldste "begynner å vokse til"? Er de på vei ut av redet, eller er de bare blitt så store at de er relativt selvgående? Det er en god del jobb med å følge opp eldre barn også, men det vet du antakelig ;-)

Jeg fikk min yngste noen dager før jeg fylte 40. Han var "bare" nr. to og veldig etterlengtet - ca. fem år på overtid i forhold til hva vi hadde ønsket. Både svangerskap, fødsel og småbarnstid gikk helt knirkefritt - men jeg har lette svangerskap, god helse og følte meg ikke mer sliten enn da jeg fikk den eldste da jeg var 31.

Jeg har nå en aktiv tenåring mens mange av venninnene mine har bare voksne barn som mer eller mindre har flyttet ut. Det går helt greit, jeg tror han holder meg ung mer enn han får meg til å føle meg gammel. Men det er jo et faktum at han kan bli boende hos oss til vi er omtrent pensjonister, så man må ikke bare tenke på småbarnsperioden.

Tenk litt over hva du evt. kommer til å ha samtidig, avhengig av alderen på de eldste. Det kan være både dyrt og upraktisk å ha tenåringer samtidig med et barnehagebarn. Dessuten bør man vel alltid, uansett alder, ha i bakhodet at man kan få et barn som trenger spesiell oppfølging. Risikoen er likevel atskillig større for at du ikke blir gravid i det hele tatt, enn for at du skal få et barn med f.eks. kromosomavvik.

[Axcia]

Jeg ville ikke ha gått inn for flere barn, nei. Våre er i barnskolealder, og om et barn hadde kommet til å vår familie neste år, ville jeg følt at det satte meg/oss mange år "tilbake" i tid. Det ville gått ut over... alt.

[Mandolaika]

Det hadde jeg ikke orket og heller ikke tatt sjansen på.