Tyvenes nye metoder for å lure deg.

[Dorthe]

Han var brunhåret, litt fall i håret, og snakka sørlandsdialekt..Og var bare unggutten..Men så fælt sliten ut.!Du husker han sikkert, han var en av "mine"..Og jeg mener han døde etter at jeg hadde blitt kjent med deg.

Jeg var veldig opprørt over det..Det var i januar et år..2006?2007? Det kan ha vært tidøigere også, årtallhusken min er ikke helt god.

Og det var nok et par tre år før for minstemann var liten. Går tiden for fort for deg også eller

[tonie]

Jeg stopper ikke når jeg er alene. Ikke hvis de bare står der og har biltrøbbel nei, og i hvert fall ikke hvis det er på et øde sted. Det får neste store, sterke mannfolk som kommer kjørende ta seg av. Han kan sikkert litt om biler, og han kan bedre forsvare seg hvis det skulle skje noe ubehagelig.

Så denne tyverimetoden kommer neppe til å ramme meg foreløpig, men det er vel ikke lenge før de sperrer veien og tvinger oss til å stoppe så de kan rane oss. Det kommer nok hit også. De gjør det jo andre steder.

[Gjest annlovinda]

''Noe kan du gjøre!''

Så fint at du vet det da.

''Tenk om du fikk motorstopp midt på høyfjellet og ingen ville stoppe og prøve å hjelpe deg? Kanskje mobildekningen var dårlig.''

Damer med biltrøbbel får nesten alltid hjelp uansett.

''Damer med biltrøbbel får nesten alltid hjelp uansett. :)''

Det stemmer nok ikke.

Husker blant annet en gang i vinter, hvor det var kaldt. Da var det ei dame i en annen bil som ikke fikk start på bilen. Hun trengte kun hjelp med startkabler, og kabler hadde hun selv. Dette var på en parkeringsplass med ganske mange biler.

Hun hadde stoppet flere menn for å spørre om hjelp, men ingen hadde tid til å hjelpe henne!! Jeg var i følge damen den 7 personen hun spurte om hjelp. Og jeg hjalp henne så klart.

Men det er tydelig ikke noe selvfølge å få hjelp dessverre

[laguna1]

Og det var nok et par tre år før for minstemann var liten. Går tiden for fort for deg også eller

Absolutt!

[Gjest Kayia]

Det er forferdelig!

Jeg opplevde en trist historie i Oslo også. Det var en narkoman gutt, bare sånn 17-20 år gammel (?), jeg pleide å hjelpe ham med litt penger, kaffe, mat og lue, votter og sokker fikk han av meg også, han var alltid så tynnkledd..

Han frøs i hjel, midt på dagen, uten for apoteket i Markveien for endel år tilbake!! Et av de mest befolka områdene i Oslo!

Jeg har hele tiden tenkt tilbake på hvilken infernalsk råtten måte det må være å dø på, midt blandt folk som strener forbi og gir faen i en..

En sånn som går forbi vil jeg ALDRI bli. Da utsetter jeg meg heller for litt fare.

(Nå skal det sies at overnevnte guttunge var det mest harmløse jeg har sett..Men samme vurdering ville blitt gjort av meg angående nesten hvem som helst)

''Jeg har hele tiden tenkt tilbake på hvilken infernalsk råtten måte det må være å dø på, midt blandt folk som strener forbi og gir faen i en.. En sånn som går forbi vil jeg ALDRI bli. Da utsetter jeg meg heller for litt fare'' Jeg tenker og føler som deg. Man VET at det er mye selvmedisinering blandt narkomane, og jeg skal aldri tillate meg selv å bli så redd at jeg mister det humane blikket i møte med folk som har strevd med å få det til

[Nord og ned]

Atter en av sigøynerinvasjonens velsignelser: Landeveisrøverier og underminering av tillit mellom mennesker.

[Gjest Jeg_ble_utsatt_for_dette_i_går]

Ja det gjorde jeg. Det sto en mann i veien og veivet med armene, bilen sto ved veikanten med nødlysene på.

Jeg trodde det var en jeg kjente som hadde fått motorstopp, og stanset. Det var ingen kjent nei.

Straks gir han meg en historie om at han var fremmed i landet, ikke kunne norsk ( han snakket engelsk) og at bilen hans hadde brutt sammen og at hele familien hans satt i bilen, noe de gjorde. Både store og små.

Han vil ha 400 kr til bensin. Jeg sier nei, da gir han meg en gullring helt maken til den på bildet og sier det er 18 karakt.

Jeg gir ham ringen tilbake og sier nei, da begynner han å gråte og sier .. Please, mange ganger... jeg føler meg dårlig, for han er skikkelig flink... og begynner å lure på om han snakker sant.

Bestemmer meg for å si at jeg ikke har noen penger på meg, men at han kan få det jeg har og gir ham 20 kr. Han tar dem og springer for å stanse enda en bil som kommer kjørende.

Ingen ting ble stjålet fra meg.

De er søren i meg frekke altså.

[Mandolaika]

Ja det gjorde jeg. Det sto en mann i veien og veivet med armene, bilen sto ved veikanten med nødlysene på.

Jeg trodde det var en jeg kjente som hadde fått motorstopp, og stanset. Det var ingen kjent nei.

Straks gir han meg en historie om at han var fremmed i landet, ikke kunne norsk ( han snakket engelsk) og at bilen hans hadde brutt sammen og at hele familien hans satt i bilen, noe de gjorde. Både store og små.

Han vil ha 400 kr til bensin. Jeg sier nei, da gir han meg en gullring helt maken til den på bildet og sier det er 18 karakt.

Jeg gir ham ringen tilbake og sier nei, da begynner han å gråte og sier .. Please, mange ganger... jeg føler meg dårlig, for han er skikkelig flink... og begynner å lure på om han snakker sant.

Bestemmer meg for å si at jeg ikke har noen penger på meg, men at han kan få det jeg har og gir ham 20 kr. Han tar dem og springer for å stanse enda en bil som kommer kjørende.

Ingen ting ble stjålet fra meg.

De er søren i meg frekke altså.

For en ufyselig opplevelse!