Jeg provoserer kjæresten min til å bli voldelig

[Gjest Den plagsomme kjæresten]

Denne overskriften hørtes sikkert veldig klisjè ut blant kvinner som er utsatt for vold fra partnere. Men la meg forklare dette nærmere og gi et eksempel.

Kjæresten min sine tendenser til å bli voldelig, skjer KUN når vi begge har drukket alkohol. Det starter gjerne med en diskusjon eller krangel som han gjerne ønsker å avslutte og hvor han dermed avviser meg og viser/ sier han ønsker å være i fred. Dette respekterer jeg ofte ikke fordi jeg hater å avslutte i en sur/vond tone. Dermed fortsetter jeg og kan bli ganske pågående i mitt forsøk på å ”gjøre det godt igjen”. Dermed renner begeret over i ham, noe som ofte resulterer at han kan bli fysisk voldelig. Feks så kan han finne på å slenge meg i bakken og dra meg ut av rommet etter armen, noe som veldig lett ender opp med blåmerker. Det har også hendt han har slått.

Dette vil vel folk ofte kalle vold mot partneren. Men er det egentlig det? Jeg terger ham jo helt ekstremt og bør jo etter hvert skjønne hva resultatet veldig lett kan ende med. Som han sier selv, så mistenker han faktisk at jeg VIL at han skal bli voldelig. Og jeg skjønner nesten at han tenker det.

Dette skjer som sagt kun i fylla og han er alltid veldig lei seg for det han har gjort dagen etterpå. Vi blir alltid gode venner igjen. Jeg har derimot kanskje enda mer dårlig samvittighet en ham for å få ham så sint at han ikke klarer å la være å denge løs på meg. Han er nemlig verdens snilleste og mest omsorgsfulle kjærest til vanlig.

Dette får meg til å tenke at det sikkert ofte kan være snakk om lignende i andre forhold der det er kjent at mannen kan oppføre seg voldelig. Det er altfor lite fokus på at KVINNEN faktisk kan ha oppført som en skikkelig ”psyko-bitch” i forkant.

Med andre ord. Ingenting kan unnskylde fysisk utagering, men tror veldig ofte det handler litt om kvinnen sin oppførsel også i situasjoner der mannen tyr til vold.

Hva er deres tanker rundt dette temaet?

[Gjest druiden]

Du er sikkert ikke den første. Kvinner kan være skikkelig bitchete. Men...selv om det kan være vanskelig, får vel kjæresten din heller forlate huset (og deg) inntil du har roet deg ned. Vold er jo ikke noen akseptabel løsning for noen parter, forklaring eller ikke.

[PieLill]

''Denne overskriften hørtes sikkert veldig klisjè ut blant kvinner som er utsatt for vold fra partnere.''

Du presenterer en nærmest standard tankegang for kvinner som villig vekk lar seg mishandle.

1: Se hva du fikk meg til å gjøre! Han gjør henne ansvarlig for sine handlinger. Og hun kjøper glatt argumentet og tar på seg skylden.

2: Det skjer bare når... Egentlig har vi ikke et problem med vold. Det skjer bare om han er full, sliten, har blitt skjelt ut av sjefen, blir provosert.... Alt dette er helt spesielle unntakstilfeller, ubetydelige paranteser. Dermed er ikke min partner voldelig slik som andre menn som slår og slenger.

3: Han er jo så lei seg dagen etter. Så da mener han det egentlig ikke. Vi har det så fint etterpå. På bunnen er han snill og god. Og siden det bare skjer av og til er det ikke så farlig.

4: Dessuten er det mest min skyld. Det er jeg som provoserer og ensidig skaper situasjonene som tvinger ham til å slå.

Hør på hva du selv sier og ikke minst logikken som ligger bak!

Dere er to om å starte krangelen. Kan han si at du provoserer ham til og slå, kan du like godt gi ham skylden for at du blir 'bitch'. Det er jo han som vil 'avslutte' kranglene på en råtten, sårende og uredelig måte slik at du blir sittende med alle de vonde følelsene.

Enten har du latt deg manipulere til å tro at dette er din skyld. At du formelig ber om det og ønsker det. I så fall har han svart belte i ansvarsfraskrivelse.

Eller så er dere et par laget i helvete som så til de grader klarer å dra fram den verste je...skapen i hverandre.

Begge deler er grunn til at dere bør komme dere lengst mulig unna hverandre.

mvh

[mariaflyfly]

Jeg lurer mest på hva du får ut av å være i et slikt forhold. Dere får åpenbart fram det desidert verste i hverandre.

[frosken]

''. Som han sier selv, så mistenker han faktisk at jeg VIL at han skal bli voldelig. Og jeg skjønner nesten at han tenker det.

''

Her sier du hva han tenker, men jeg lurer på hva _du_ tenker om dette?

[Sør]

''Det er altfor lite fokus på at KVINNEN faktisk kan ha oppført som en skikkelig ”psyko-bitch” i forkant.''

Hvis mannen oppdager at kvinnen i hans liv er en "psyko-bitch" som gjør det hun kan for å få ham til å bruke vold, så får han enten sørge for at hun får behandling, eller så har han ansvar for å komme seg vekk slik at vold ikke blir utøvd.

''Med andre ord. Ingenting kan unnskylde fysisk utagering, ''

Det er jo det du gjør gjennom hele innlegget ditt.

Han er ikke offeret her. Han har det fulle og totale ansvaret for volden han utøver.

[Sør]

Har du tenkt over hva som vil skje hvis du skulle få barn med en mann som tydeligvis reagerer med vold på frustrasjoner?

Barn kan oppfattes som ganske "psyko" til tider, med lange våkenatter, oppkast, feber, trassing og mer trassing.

Veien til et resultat som i Christoffer-saken er foruroligende kort!

[Lillemus]

Mine tanker er at dersom han kan bli voldelig i fylla og du kan bli en forbasket masete bitch så slutter dere helt å drikke. Begge to.

[Sør]

Mine tanker er at dersom han kan bli voldelig i fylla og du kan bli en forbasket masete bitch så slutter dere helt å drikke. Begge to.

Det enkleste er ofte det beste! :-)

Med vennlig hilsen

[tonie]

Selvfølgelig oppfører enkelte kvinner og menn seg dumt. Komplett idiotisk til og med, og så irriterende at det nesten ikke går å fatte, men det spiller egentlig ingen rolle hva de sier og gjør. Det er uansett ikke lov å bruke vold.

[Gjest sangsol]

Skjønner deg godt jeg! Min første kjæreste var også helt super og nydelig pen. Bare at han av og til slo meg, men det var jo ikke hans skyld. For jeg hadde jo sikkert vært irriterende mot han.

Dessuten var han alltid lei seg etterpå, og den store, sterke mannen gråt så tårene sprutet. Klart jeg smeltet- og tenkte jeg skulle skjerpe me for å unngå irritere han.

Vel...

Heldigvis forstod jeg etterhvert at dette er FEIL tankegang. Ser du den blir feil, når du leser hvordan jeg også tenkte? Sammenlign med ditt eget innlegg.

Jeg valgte gå ut av forholdet. Da slo han og fulgte etter meg, og ville dytte meg ut av veien når jeg gikk hjem (en "sjarmerende" måte å forsøke vinne meg tilbake???)

Jeg var sikkert irriterende i blant, men jeg forstod at dette ikke ga han grunn til å slå.

Din type har heller ingen grunn til å slå, og bør ikke unnskyldes.

(Jeg må slutte nå- for jeg merker jeg er ambivalent pga mine tilbøyeligheter til å tenke likens....

Jeg er nemlig tilbøyelig til å ville si at du også må skjerpe deg; MEN med min fornuft VET jeg dette er FEIL og at det er å lure deg likens, som jeg lurte meg selv da jeg mente jeg var den som var irriterende og derfor slo han).

[EnolaGay]

Mine tanker er at du er hjernevasket av ham og at du bør skaffe deg hjelp og komme deg vekk!

[Gjest Nickløsheletida]

Så gi han fred når han sier han vil ha fred da. Er det så vanskelig?

[Lillemus]

Så gi han fred når han sier han vil ha fred da. Er det så vanskelig?

'Så gi han fred når han sier han vil ha fred da. Er det så vanskelig?''

Enig. Selvfølgelig har ingen noen rett til å slå, men man trenger jo ikke henge på andre, mase og mase og mase og være en forbasket innpåsliten bitch heller... Man trenger ikke provosere frem et slag med sin egen oppførsel - ikke når den andre helt tydelig vil være i fred.

[PieLill]

Så gi han fred når han sier han vil ha fred da. Er det så vanskelig?

Om man først blir verbalt tråkket ned i sølen, kan det være vanskelig for både den ene og den andre å bare bite det i seg og gå.

Det grunnleggende problemet er uansett ikke at hun maser, men at han slår. Og at de ser ut til å få fram det verste i hverandre.

Slike forhold skaper ofte en spiral styrt mot helvete. Hans terskel for å bli 'provosert' blir stadig lavere. Og vold etableres som en stadig mer akseptert del av parforholdet hos både voldsutøveren og voldsmottageren.

Det er livsfarlig å akseptere konseptet 'Se hva du fikk meg til å gjøre!'

mvh

[Gjest Nickløsheletida]

Om man først blir verbalt tråkket ned i sølen, kan det være vanskelig for både den ene og den andre å bare bite det i seg og gå.

Det grunnleggende problemet er uansett ikke at hun maser, men at han slår. Og at de ser ut til å få fram det verste i hverandre.

Slike forhold skaper ofte en spiral styrt mot helvete. Hans terskel for å bli 'provosert' blir stadig lavere. Og vold etableres som en stadig mer akseptert del av parforholdet hos både voldsutøveren og voldsmottageren.

Det er livsfarlig å akseptere konseptet 'Se hva du fikk meg til å gjøre!'

mvh

''Det grunnleggende problemet er uansett ikke at hun maser, men at han slår''

Dette blir for dumt. Her er det to personer som er like "gode"

Nei, det er ikke lov til å slå, men jeg går ikke med at hun er uskyldig oppi det hele. Det må gå an å respektere det når han ber om fred.

[PieLill]

''Det grunnleggende problemet er uansett ikke at hun maser, men at han slår''

Dette blir for dumt. Her er det to personer som er like "gode"

Nei, det er ikke lov til å slå, men jeg går ikke med at hun er uskyldig oppi det hele. Det må gå an å respektere det når han ber om fred.

''Nei, det er ikke lov til å slå, men jeg går ikke med at hun er uskyldig oppi det hele. Det må gå an å respektere det når han ber om fred.''

Du forsvarer indirekte vold.

Hva vet du om hans terskel til å hevde seg provosert over bristepunktet? Hva vet du om hva han har liret av seg til henne før han krever at hun skal la han være 'i fred'?

Å plutselig kreve å få være i når man har fått sagt sitt i en konflikt er en hersketeknikk i seg selv.

Det grunnleggende spørmålet for henne bør ikke være hva hun skal gjøre for å ikke provosere. Men hva hun skal gjøre med at hun har en kjæreste som slår når han mener seg provosert over en viss grense.

Hva om de får barn og ungene provoserer når mannen er både trøtt, sliten, tynt og frustrert fra før?

Dette paret har krysset en grense som gir dem dystre fremtidsutsikter om de fortsetter sammen.

mvh

[Gjest Nickløsheletida]

''Nei, det er ikke lov til å slå, men jeg går ikke med at hun er uskyldig oppi det hele. Det må gå an å respektere det når han ber om fred.''

Du forsvarer indirekte vold.

Hva vet du om hans terskel til å hevde seg provosert over bristepunktet? Hva vet du om hva han har liret av seg til henne før han krever at hun skal la han være 'i fred'?

Å plutselig kreve å få være i når man har fått sagt sitt i en konflikt er en hersketeknikk i seg selv.

Det grunnleggende spørmålet for henne bør ikke være hva hun skal gjøre for å ikke provosere. Men hva hun skal gjøre med at hun har en kjæreste som slår når han mener seg provosert over en viss grense.

Hva om de får barn og ungene provoserer når mannen er både trøtt, sliten, tynt og frustrert fra før?

Dette paret har krysset en grense som gir dem dystre fremtidsutsikter om de fortsetter sammen.

mvh

Nei, jeg forsvarer ikke vold i det hele tatt, men når mannen ber om fred, så må det gå an og gi han fred.

Det var ikke værre enn det egentlig.

Man må nesten bare begynne med seg selv om en ønsker et godt forhold.

[Gjest Hulderen]

Skal dere to fortsette å være sammen, så må dere slutte å drikke alkohol. Begge to.

Hvis han så fortsetter å bruke vold mot deg, med andre unskyldninger, så folater du ham etter første gang. Du venter ikke på anger og unskyldning. Du går.

[PieLill]

Nei, jeg forsvarer ikke vold i det hele tatt, men når mannen ber om fred, så må det gå an og gi han fred.

Det var ikke værre enn det egentlig.

Man må nesten bare begynne med seg selv om en ønsker et godt forhold.

Kan du over hodet ikke forestille deg at han har provosert henne før hun ikke vil la ham 'være i fred'?

Noen kommer f.eks. med en remse med utskjellinger og ramme beskyldninger før de påberoper seg rett til å få 'være i fred'. En velkjent og velbrukt hersketeknikk.

Grunnproblemet er og blir at det vil alltid være situasjoner i et forhold der man provoserer hverandre langt utover den andres mer eller mindre berettigede tålegrense.

Denne mannen velger å løse slike problemer med vold. Hun velger å unnskylde ham og ta på seg ansvaret for hans handlinger. Noen absolutte grenser er krysset flere ganger. Det gir et forhold med grimme framtidsutsikter.

mvh