Gå i begravelse?

[flisa]

Det er større risiko med at hun blir lei seg over at du ikke kom, -enn at hun ble takknemlig for at du kom.

Jeg avstod på samme måte en gang, og det har jeg angret bittert på.

[Gjest poncho]

Er du i tvil så bør du dra om du kan. Min beste barndomsvenninne mistet nettopp moren sin da jeg var på utenlandsreise. Jeg føler det ikke godt at jeg ikke var i begravelsen, selv om min venninne forsto at jeg ikke kunne komme. Denne damen var da også som en slags mor for meg da jeg var ung, jeg kunne gå og komme når jeg ville og hun var alltid snill og omsorgsfull. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk til å dra i denne begravelsen.

[Mrs D]

Synes ikke så du skal blande deg inn i det. Jeg hadde ikke gått.

Blande deg inn? Hvem i alle dager føler at noen blander seg inn i en begravelse? Man går i begravelser for å vise respekt for den døde og/eller omtanke for de etterlatte.

[Gjest Ulvinnen]

Synes ikke så du skal blande deg inn i det. Jeg hadde ikke gått.

For en merkelig kommentar. Man går i en begravelse like mye for å støtte de pårørende som for å ære avdøde.

Her kjenner trådstarter begge, så det er absolutt veldig god grunn til å gå.

Er du kanskje fra en storby? På mindre steder er det mer vanlig at "alle" går i begravelser.

[Dorthe]

Hvis det var fem timers kjøring så hadde jeg ikke dratt. Men jeg hadde sendt blomster og ringt og beklaget og tatt en lang prat med venninna mi.

[Mrs D]

For en merkelig kommentar. Man går i en begravelse like mye for å støtte de pårørende som for å ære avdøde.

Her kjenner trådstarter begge, så det er absolutt veldig god grunn til å gå.

Er du kanskje fra en storby? På mindre steder er det mer vanlig at "alle" går i begravelser.

''På mindre steder er det mer vanlig at "alle" går i begravelser.''

Tror det der er mindre og mindre vanlig, også på små steder.

[Kalevaala]

''Vil det virke rart om jeg kommer, tro?''

Nei det vil det garantert ikke.

Eksmannen min har mistet begge foreldrene sine med noen års mellomrom. I begges begravelser dukket det opp et par gamle kamerater som han ikke hadde sett på årevis. De var mye sammen en gang, men hadde altså ikke hatt kontakt på mange år.

Det ble han veldig veldig glad for. Det kjentes på en måte litt ekstra støttende at de var der.

[Mandolaika]

Ut fra din beskrivelse ville jeg ha gått i den begravelsen.

[XbellaX]

På bakgrunn av det du skriver ville jeg dratt, uten tvil.

[Angustia]

Det er ingen som tenker noe som helst om de som kommer til begravelse, og om så det var noen så betyr det ingenting.

Siden du har lyst så synes jeg du skal dra. Du må ikke dit, men du kan.

''Det er ingen som tenker noe som helst om de som kommer til begravelse, og om så det var noen så betyr det ingenting.''

Tja, det er vel en sannhet med visse modifikasjoner.Tipper at pårørende flest har nok med sorgen og seremonien, men likevel setter pris på oppmøte og omtanke.

For å snakke for meg sjøl: Da mannen min døde, blei han bisatt i en kirke ca 2 timers kjøretur fra Lillebygd. Bussturen ville nok tatt det dobbelte av tid herfra, 2-3 buss-bytter inkludert. (Poenget med dette kommer etter hvert).

Mannen min jobba innen rusfeltet. På bisettelsesdagen blei jeg gjort oppmerksom på ei gruppe "mistenkelige" personer som sto i utkanten av kirkegården før seremonien starta. Jeg kjente dem igjen, så at de var i "finstasen", tenkte at det ikke var tilfeldig at de befant seg på en kirkegård 3+ timer unna, og jeg gikk bort for å hilse. Vi hilste og 'talspersonen' spurte: "Er det her 'Hans Hansen' skal bisettes, og er det greit at vi kommer?"

Var det greit?! Jeg visste hvor mye det kosta dem å gjenneomføre dette. De var hederspersoner i mine øyne.

Ellers forholdt jeg jeg meg til familiemedlemmer og nære venner, satte pris på at de møtte og har ingen formeining om eller oversikt over andre som var der eller ikke.

[fineline]

''Det er ingen som tenker noe som helst om de som kommer til begravelse, og om så det var noen så betyr det ingenting.''

Tja, det er vel en sannhet med visse modifikasjoner.Tipper at pårørende flest har nok med sorgen og seremonien, men likevel setter pris på oppmøte og omtanke.

For å snakke for meg sjøl: Da mannen min døde, blei han bisatt i en kirke ca 2 timers kjøretur fra Lillebygd. Bussturen ville nok tatt det dobbelte av tid herfra, 2-3 buss-bytter inkludert. (Poenget med dette kommer etter hvert).

Mannen min jobba innen rusfeltet. På bisettelsesdagen blei jeg gjort oppmerksom på ei gruppe "mistenkelige" personer som sto i utkanten av kirkegården før seremonien starta. Jeg kjente dem igjen, så at de var i "finstasen", tenkte at det ikke var tilfeldig at de befant seg på en kirkegård 3+ timer unna, og jeg gikk bort for å hilse. Vi hilste og 'talspersonen' spurte: "Er det her 'Hans Hansen' skal bisettes, og er det greit at vi kommer?"

Var det greit?! Jeg visste hvor mye det kosta dem å gjenneomføre dette. De var hederspersoner i mine øyne.

Ellers forholdt jeg jeg meg til familiemedlemmer og nære venner, satte pris på at de møtte og har ingen formeining om eller oversikt over andre som var der eller ikke.

Du har helt rett. Jeg formulerte meg feil. Det jeg ville få frem at ingen tenker noe som helst negativt om de som kommer i begravelse.

Jeg har selv den erfaringen å sette veldig pris på alle de som kommer når en nær person dør. Jeg kan ikke huske at jeg overrasket meg over noen.

[Angustia]

Du har helt rett. Jeg formulerte meg feil. Det jeg ville få frem at ingen tenker noe som helst negativt om de som kommer i begravelse.

Jeg har selv den erfaringen å sette veldig pris på alle de som kommer når en nær person dør. Jeg kan ikke huske at jeg overrasket meg over noen.

''Det jeg ville få frem at ingen tenker noe som helst negativt om de som kommer i begravelse.''

Enig, det var det jeg prøvde å formidle :-)

[UlrikkeE]

I en tilsvarende situasjon ville jeg definitivt gått i begravelsen!

[Babette]

Jeg tror ingen vil synes det er rart om du kommer i begravelsen. Eller ikke kommer, for den del.

Du spør hva andre ville ha gjort i en tilsvarende situasjon, og jeg ville ikke ha reist. Med 5 timers reisetid ville jeg bare ha reist om det var en i den nærmeste familie som var død.

[fineline]

Jeg tror ingen vil synes det er rart om du kommer i begravelsen. Eller ikke kommer, for den del.

Du spør hva andre ville ha gjort i en tilsvarende situasjon, og jeg ville ikke ha reist. Med 5 timers reisetid ville jeg bare ha reist om det var en i den nærmeste familie som var død.

Jeg hadde reist og det uten tvil. 5 timers reisetid er da overkommelig.

[Babette]

Jeg hadde reist og det uten tvil. 5 timers reisetid er da overkommelig.

Du har lagt innlegget ditt som svar til mitt, det var antakelig ikke meningen.

[tzatziki1365380058]

Ikke tenk så smått om deg selv og din relasjon med din venninne at du tror det ikke er 'plass' til deg i begravelsen.

Folk setter pris på alle som viser at de bryr seg ved en slik anledning.

Om noen reflekterer over hvor langt du har kjørt for å delta, vil det være i positive vendinger.

Sjansen er stor for at du angrer på at du ikke dro. Minimal for at du kommer til å angre på at du dro.

Kan du overnatte for å gjøre kjøringen mer overkommelig?

mvh

Takk for det du skrev om at jeg ikke skulle tenke så smått om meg selv og relasjonen til min venninne at jeg trodde det ikke var plass til meg i begravelsen! Det gav meg en "wake up call".

Nå har jeg snakket med min venninne, og hun ble veldig, veldig glad for at jeg kommer til å være der. Nå har hun skaffet meg overnatting på stedet også, og jeg kan ta tog, så jeg slipper å kjøre så langt alene. Tenkte for så vidt på å ta toget, men hadde ikke lyst til å belaste min venninne og familien hennes med å finne overnatting der det er. Men når hun ordnet det sånn uten at jeg en gang hadde spurt om det, er jo det mye enklere for meg.

Er fornøyd med å skulle være til stede, både for hennes og min egen del.

[PieLill]

Takk for det du skrev om at jeg ikke skulle tenke så smått om meg selv og relasjonen til min venninne at jeg trodde det ikke var plass til meg i begravelsen! Det gav meg en "wake up call".

Nå har jeg snakket med min venninne, og hun ble veldig, veldig glad for at jeg kommer til å være der. Nå har hun skaffet meg overnatting på stedet også, og jeg kan ta tog, så jeg slipper å kjøre så langt alene. Tenkte for så vidt på å ta toget, men hadde ikke lyst til å belaste min venninne og familien hennes med å finne overnatting der det er. Men når hun ordnet det sånn uten at jeg en gang hadde spurt om det, er jo det mye enklere for meg.

Er fornøyd med å skulle være til stede, både for hennes og min egen del.

Så flott.

Håper det blir en god og meningsfull dag for alle, tross det vonde.

mvh