Baby født med hjerneskade

[avidi]

Min nevø har blitt pappa til en liten gutt, han er fullbåren og fysisk riktig utviklet. Men det er et eller annet som er feil i hjernen hans, husker ikke helt hva det var. Dette ble påvist på ultralyd før babyen ble født så på sett og vis var foreldrene klar over at det var noe var galt med babyen deres, men de er alikevel litt i sjokktilstand naturlig nok.

Mannen min mener at det er best at foreldrene får være i fred og at vi ikke skal bry oss før de evt vet hvor omfattende skader babyen har. Jeg derimot mener at foreldrene trenger omsorg og omtanke og at en blomst eller en gave til babyen er på sin plass.

Skal jeg sende gave eller blomst bør jeg nok gjøre det i hemmelighet ellers blir det bråk her. Det finnes vel ikke noe rett eller galt svar i denne situasjonen men hva er vanlig praksis?

[Lillemus]

Send en oppmerksomhet!!! Guttungen her ble født med livstruende hjertefeil og det var helt uvisst hvordan det ville gå og du aner ikke hvor det varmet med hilsninger, blomster og brev! Så jeg mener mannen din er helt på jordet!

Ikke kom med "jeg har hørt om flere som er født med samme skade og det har gått sååå bra" - det trøstet ikke oss i alle fall, men gi en klem, vis og si at dere tenker på dem og at dere håper alt går bra.

[Gjest Nickløsheletida]

Man gir da blomster når et barn er født? Jeg tror dere gjør det verre for forfeldrene hvis dere ikke lar høre fra dere.

Vårt tredje barn var prematur og jeg synes det var merkelig at det ikke kom noen gratulasjoner, blomster eller noenting fra mannens søsken. Det var rett og slett sårende. Babyen var bare 1 kilo, men var frisk og fin og noen lot altså som hun ikke eksisterte.

Ikke hør på din mann.

[Gjest Nickløsheletida]

Send en oppmerksomhet!!! Guttungen her ble født med livstruende hjertefeil og det var helt uvisst hvordan det ville gå og du aner ikke hvor det varmet med hilsninger, blomster og brev! Så jeg mener mannen din er helt på jordet!

Ikke kom med "jeg har hørt om flere som er født med samme skade og det har gått sååå bra" - det trøstet ikke oss i alle fall, men gi en klem, vis og si at dere tenker på dem og at dere håper alt går bra.

''Guttungen her ble født med livstruende hjertefeil og det var helt uvisst hvordan det ville gå og du aner ikke hvor det varmet med hilsninger, blomster og brev! Så jeg mener mannen din er helt på jordet!''

Helt enig!

[Gjest togli]

Klart du skal sende gave og blomster

Et lite vindunder av et barn er født, og det er det viktigste!

[Gjest Nickløsheletida]

Man gir da blomster når et barn er født? Jeg tror dere gjør det verre for forfeldrene hvis dere ikke lar høre fra dere.

Vårt tredje barn var prematur og jeg synes det var merkelig at det ikke kom noen gratulasjoner, blomster eller noenting fra mannens søsken. Det var rett og slett sårende. Babyen var bare 1 kilo, men var frisk og fin og noen lot altså som hun ikke eksisterte.

Ikke hør på din mann.

Og så må jeg legge til at det kom noen og besøkte meg på sykehuset som jeg ikke hadde ventet det av og det kom noen hjem til meg som jeg heller ikke hadde ventet det i fra og det varmet veldig. Sånt betyr utrolig mye.

[trollemor;o)]

Klart du skal sende blomster og gratulasjoner!! Det er vel ingenting som sårer mer enn at folk uteblir og later som om ingenting har skjedd...?!

Mange som er foreldre til barn med downsyndrom har opplevd at folk ikke har gratulert de med barnet..

jeg opplevde å møte en gammel venninne rett etter at vi hadde hentet vårt først barn, jeg var så stolt at jeg holdt på å sprekke. Hun så nesten ikke på ham og gratulerte heller ikke......?!?!?

Vi er alle blitt foreldre og er stolte og glade av og i barna våre.

[Gjest GA]

selvfølgelig skal de ha en oppmerksomhet!

De trenger det nok i enda større grad enn folk som får friske unger.

[laban]

Gjør akkurat som dere ville ha gjort hvis dere ikke hadde visst at barnet var skadet.

Alt annet gjør bare saken verre for foreldrene.

[Gjest Lykke til....]

''Guttungen her ble født med livstruende hjertefeil og det var helt uvisst hvordan det ville gå og du aner ikke hvor det varmet med hilsninger, blomster og brev! Så jeg mener mannen din er helt på jordet!''

Helt enig!

Selfølgelig skal du gi oppmerksomhet til foreldrene over at de har fått en ny baby. Ikke lat som om alt er i orden heller, men møt dem med et åpent sinn, si gjerne at det er vanskelig å vite hva som blir rett å si i en slik situasjon, men at du skjønner dette ikke kan være lett.

Jeg mistet selv min baby i krybbedød for mange år siden, og ennå sitter det igjen de som "ikke" tok kontakt etterpå. Det huskes for bestandig, så min oppfordring er å møt og støtt foreldrene og fortell for en fin og vakker baby de har fått og gi den oppmerksomheten alle trenger i en slik sårbar periode.

[AAA]

Selvsagt skal de har "den obligatoriske" barseloppmerksomheten de ellers hadde fått!

[Gjest Shira :o)]

Send en oppmerksomhet.

Hadde du gjort det i utgangspunktet? Da er det jo ekstra synlig om dere ikke gjør det nå, eller hva jeg skal si.

Jeg tror det aldri er feil med en liten oppmerksomhet.

Og personlig hadde jeg ikke gjort det i stillhet, selv om noen var uenige med meg. Jeg hadde stått klart på at var viktig å vise at dere er der, en oppmerksomhet. Det er jo en liten baby som er kommet, det må få oppmerksomhet uansett, tenker jeg. Så den fighten hadde jeg evnt tatt.

[ekte nick]

Jeg er fullstendig enig med deg, og synes du skal gjøre det i full åpenhet. Din mann kan ikke være særlig klok.

[Katt-ja]

Send en oppmerksomhet!!! Guttungen her ble født med livstruende hjertefeil og det var helt uvisst hvordan det ville gå og du aner ikke hvor det varmet med hilsninger, blomster og brev! Så jeg mener mannen din er helt på jordet!

Ikke kom med "jeg har hørt om flere som er født med samme skade og det har gått sååå bra" - det trøstet ikke oss i alle fall, men gi en klem, vis og si at dere tenker på dem og at dere håper alt går bra.

''Ikke kom med "jeg har hørt om flere som er født med samme skade og det har gått sååå bra" - det trøstet ikke oss i alle fall''

Hmmm... det er vel den slags tilbakemeldinger (altså den fra deg her) som gjør at folk er litt redde for å ta kontakt i vanskelige situasjoner... Man skal for all del ta kontakt, men må ikke finne på å si sånn eller sånn. Da kan det være enklere for noen å unngå å treffes fordi man er redd for å formulere seg feil.

[EnolaGay]

Du behandler dem akkurat som du ville gjort om alt var roser og fioler selvfølgelig!

Mannen din må jo gjerne tre en sekk over hodet om han ønsker det. :0)

[EnolaGay]

Og så kom jeg på, for...et halvt århundre siden fikk en tante av meg en dødfødt gutt. Ingen snakket om det den gangen, og jeg var et barn så jeg fikk ikke med med noe som helst.

Før et par år etterpå, da var jeg blitt ung tenåring og mer oppmerksom. De voksne feiret en eller annen bursdag, og tanta fikk en øl for mye. Hun satt og gråt så hun skalv og fortalte at det verste med hele opplevelsen, bortsett fra å miste barnet. Var å sitte på barsel og se på at alle de andre fikk blomster og gratulasjoner... Hun fikk ingenting, men hun hadde jo også blitt mamma...

Det brente seg fast hos meg den gangen. Heldigvis. Så i dag er jeg ikke redd for å tråkke rett i det. Det er bedre å få noen til å grine åpenlyst, for da kan man i det minste legge seg flat. Enn at de skal måtte late som ingenting og gå hjem alene med sorgen.

[PieLill]

Det må være skikkelig sårt om folk holder seg unna og man ikke får den 'vanlige' oppmerksomheten man vanligvis får som nybakte foreldre.

De har fått et barn, hjerneskade eller ikke. En ny verdensborger.

Gjør som du finner naturlig. I stedet for å gå bak din manns rygg kan du si til ham at du er så uenig i hans måte å (ikke) gjøre det på at du unansett vil gi/gjøre noe på egne vegner om han ikke ønsker å være med på det.

mvh

mvh

[PieLill]

''Ikke kom med "jeg har hørt om flere som er født med samme skade og det har gått sååå bra" - det trøstet ikke oss i alle fall''

Hmmm... det er vel den slags tilbakemeldinger (altså den fra deg her) som gjør at folk er litt redde for å ta kontakt i vanskelige situasjoner... Man skal for all del ta kontakt, men må ikke finne på å si sånn eller sånn. Da kan det være enklere for noen å unngå å treffes fordi man er redd for å formulere seg feil.

Jeg synes det er et godt og fornuftig råd.

Som regel roter man det til om man jobber for hardt med å lage mening og glatte over ting.

Kan være lettere å ta kontakt om man har litt tanker om hva som kan være fornuftig å si. Og ikke minst hva man ikke bør si.

mvh

[Katt-ja]

Jeg synes det er et godt og fornuftig råd.

Som regel roter man det til om man jobber for hardt med å lage mening og glatte over ting.

Kan være lettere å ta kontakt om man har litt tanker om hva som kan være fornuftig å si. Og ikke minst hva man ikke bør si.

mvh

...men nå er det vel ikke noe fasitsvar på hva man ikke bør si...?

Eller, selvsagt er det en hel del ting man definitivt ikke bør si, men...det er vel individuelle forskjeller på folk også når det gjelder dette. Tror da det hadde trøstet meg om noen hadde fortalt om lignende erfaringer som hadde gått bra. Nå har ikke jeg hatt syke babyer, men syke barn/ungdommer har jeg hatt. Og da har det absolutt vært ok å høre noen historier om at ting kunne gå bra. Jeg ville i alle fall ikke bebreidet dem som kom med sånt av god vilje.

[PieLill]

...men nå er det vel ikke noe fasitsvar på hva man ikke bør si...?

Eller, selvsagt er det en hel del ting man definitivt ikke bør si, men...det er vel individuelle forskjeller på folk også når det gjelder dette. Tror da det hadde trøstet meg om noen hadde fortalt om lignende erfaringer som hadde gått bra. Nå har ikke jeg hatt syke babyer, men syke barn/ungdommer har jeg hatt. Og da har det absolutt vært ok å høre noen historier om at ting kunne gå bra. Jeg ville i alle fall ikke bebreidet dem som kom med sånt av god vilje.

Det beste er å ikke si slike ting fordi man aldri vet hvordan det vil oppleves. Forsøk på å definere andres situasjon og følelser er som regel ikke så vellykkede. Vær heller lyttende og la folk definere og redefinere situasjonen selv.

Om noen f.eks. er i en fase der de bare er s. forb. på det som har rammet babyen deres, er de som regel lite mottagelige for å høre om hvor bra dette kan gå. Oppleves fort som bagatellisering.

Derimot kan de 'normale' tingene å si, bli ekstra viktige og betydningsfulle. "Hun er så nydelig. Dere må være så stolte." Ofte er den største mangelvaren i slike situasjoner 'lov' til å også glede seg og kjenne seg som fullverdige foreldre.

Selvsagt kan man svare på konkrete spørsmål om man har et fornuftig og saklig svar å komme med. Ofte er 'Jeg vet ikke,' det mest fornuftige. Ikke alle spørsmål er spørsmål. F.eks: To dager etter at barnet har fått en alvorlig diagnose er det svært få som ønsker et saklig å utdypende svar på "Hvordan skal det gå med ham?"

mvh