Å sykmelde seg fordi en er sliten

[Gjest Cinnamongirl]

Og mener du at det ikke er "meningen" at kvinner skal klare en 100% jobb?

Uten barn er vel greit? Men ett barn? To barn? Eller hvor går grensen?

[Gjest Leger prakiserer ulikt.]

Jeg er 20% sykemeldt pga smerter i nakke og skuldre. Legen vil jegjobbe så mye som mulig. Ei arbeidskollega har vært 100%sykemeldt lenge pga hodepine. Sier hun klarer ikke å jobbe pluss å være der for barna så mye. Når jeg sa til legen at jeg hadde mere overskudd til barna no som jeg jobbet 80% sa han at det i seg selv ikke er grunn til sykemelding. Og at hans kone tar permisjon fra jobb for å være med barna. Greit nok det men det har ikke vi råd til.

[Gjest må vinne i lotto først]

Hvor mange barn har du?

Bare to, men dyrt nok det.

Skulle hatt en bedre jobb, men vanskelig å få det.

[Gjest Cinnamongirl]

Hadde jeg jobbet 50 % hadde jeg ikke hatt råd til mat og klær til ungene.

Det er travelt med fullt, men jeg har ikke noe valg. For ungenes skyld må jeg bare jobbe såpass mye. Skulle gjerne hatt mer tid med ungene, men samtidig så trenger de jo mat og klær..

Vi hadde nok hatt råd til at jeg gikk deltid - det har vært ganske hardt å gå fullt men nå begynner ungene å bli så store at det er bedre.

Pga at jeg har arbeidet fullt har jeg i dag en god jobb med god lønn.

Jeg mener ikke at mine barn på død og liv må jobbe fullt - jeg syns det egentlig er et altfor travelt liv. Men har selv følt at samfunnet har "krevd" det på en eller annen måte.

I tillegg var jeg skoleflink og ønsket å utnytte evnene mine.

Spørsmål jeg stiller meg:

Ønsker jeg å være i stand til å hjelpe ungene mine økonomisk når de blir større - JA å etablere seg i disse tider krever jo det. Slutter jeg å jobbe fullt vil vi nok ikke ha råd til det.

Ønsker jeg at barna mine skal ha foreldre med god økonomi - JA slik at vi kan gi dem de beste muligheter

Ønsker jeg å være et godt forbilde? - JA - på den måten at også jenter kan utnytte sine evner, ta høyere utdannelse osv. Men - som sagt - gjerne i et yrke der det er akseptert å gå deltid i noen år. (Det er det ikke i min bransje).

Interressante problemstillinger uansett.

Jeg har ikke en mann som tjener mye mer enn meg - hadde jeg hatt en vanvittig rik mann så hadde nok også jeg gått deltid.

[Gjest må vinne i lotto først]

Vi hadde nok hatt råd til at jeg gikk deltid - det har vært ganske hardt å gå fullt men nå begynner ungene å bli så store at det er bedre.

Pga at jeg har arbeidet fullt har jeg i dag en god jobb med god lønn.

Jeg mener ikke at mine barn på død og liv må jobbe fullt - jeg syns det egentlig er et altfor travelt liv. Men har selv følt at samfunnet har "krevd" det på en eller annen måte.

I tillegg var jeg skoleflink og ønsket å utnytte evnene mine.

Spørsmål jeg stiller meg:

Ønsker jeg å være i stand til å hjelpe ungene mine økonomisk når de blir større - JA å etablere seg i disse tider krever jo det. Slutter jeg å jobbe fullt vil vi nok ikke ha råd til det.

Ønsker jeg at barna mine skal ha foreldre med god økonomi - JA slik at vi kan gi dem de beste muligheter

Ønsker jeg å være et godt forbilde? - JA - på den måten at også jenter kan utnytte sine evner, ta høyere utdannelse osv. Men - som sagt - gjerne i et yrke der det er akseptert å gå deltid i noen år. (Det er det ikke i min bransje).

Interressante problemstillinger uansett.

Jeg har ikke en mann som tjener mye mer enn meg - hadde jeg hatt en vanvittig rik mann så hadde nok også jeg gått deltid.

noe annet som bekymrer meg - selv om jeg hadde hatt råd til å jobbe deltid,

er at man da taper pensjonspoeng! Kvinnene blir de store taperne ofte.

[Gjest germimate]

Bare to, men dyrt nok det.

Skulle hatt en bedre jobb, men vanskelig å få det.

Har du mulighet til å skjære ned på noen utgifter?

[Gjest må vinne i lotto først]

Jeg er 20% sykemeldt pga smerter i nakke og skuldre. Legen vil jegjobbe så mye som mulig. Ei arbeidskollega har vært 100%sykemeldt lenge pga hodepine. Sier hun klarer ikke å jobbe pluss å være der for barna så mye. Når jeg sa til legen at jeg hadde mere overskudd til barna no som jeg jobbet 80% sa han at det i seg selv ikke er grunn til sykemelding. Og at hans kone tar permisjon fra jobb for å være med barna. Greit nok det men det har ikke vi råd til.

Nei, hans kone er jo gift med en lege - som sikkert tjener rundt millionen i årsinntekt.

Hva tjener mannen din?

[Gjest melmøll]

En grunn til at jeg er imot sekstimersdag. Eneste som ville skje da var at folk ville fylle på med enda mer fritidsaktiviteter, egenpleie, trening og cafeliv. Tidsklemma skaper vi selv. Voksne har for store forventninger til fritiden og alt man skal få til da. Hver og en har ansvar for å senke kravene, og prioritere det som er viktigst.

[Gjest Cinnamongirl]

noe annet som bekymrer meg - selv om jeg hadde hatt råd til å jobbe deltid,

er at man da taper pensjonspoeng! Kvinnene blir de store taperne ofte.

Helt enig! Og man kan jo aldri vite om det forholdet man er i varer resten av livet...

Har flere vennepar der mennene tjener noen millioner og kvinnene går hjemme eller har en liten deltidsstilling. Håper for deres skyld at det ikke blir noen skilsmisser..

[Gjest må vinne i lotto først]

Har du mulighet til å skjære ned på noen utgifter?

Nei, lite med det. Fråtser ikke akkurat.

Det er jo litt kvinnediskriminerende at kvinner har lav lønn pluss derfor må jobbe mindre for å orke å ha familie og jobb,

menn har ikke råd til å jobbe mindre pga det er de som ofte tjener mest og dertil taper mest på å jobbe mindre.

Og nå kjemper vi jo for "retten til å jobbe heltid" da det er vanskelig å få heltidsstillinger, spesielt i helsesektoren.

Nå skal det forøvrig nevnest atj eg har minimalt med fravær, kun om ungene er syke (er oftest jeg som må bli hjemme pga mannen er langt borte).

men lite med det, da skal de være febersyke eller ha oppkastsyke.

[tonie]

noe annet som bekymrer meg - selv om jeg hadde hatt råd til å jobbe deltid,

er at man da taper pensjonspoeng! Kvinnene blir de store taperne ofte.

Selvfølgelig taper man pensjonspoeng. Man får mindre i pensjon enn de som jobber fullt, men til gjengjeld får man et mer behagelig tempo i hverdagen, og sikkert et bedre liv de årene man egentlig skulle stått i full jobb. Da må man bare sette seg ned og tenke over hva som er viktigst. Det er få som får i pose og sekk, dessverre. Man MÅ ikke ha kjempestort hus og hytte og to luksusbiler. Man kan gå litt ned i levestandard. Hvis det man får i bytte er at man igjen føler glede og overskudd er det verdt det, spør du meg.

[Gjest syk av og til jeg også]

Hvor mange barn har du?

Jeg har bare et barn, men er uansett nødt til å jobbe fullt for å ha råd til både mat, bolig og klær. Så det er ikke bare å gå ned til en lavere stillingsprosent heller da.

[Gjest Kayia]

Vi hadde nok hatt råd til at jeg gikk deltid - det har vært ganske hardt å gå fullt men nå begynner ungene å bli så store at det er bedre.

Pga at jeg har arbeidet fullt har jeg i dag en god jobb med god lønn.

Jeg mener ikke at mine barn på død og liv må jobbe fullt - jeg syns det egentlig er et altfor travelt liv. Men har selv følt at samfunnet har "krevd" det på en eller annen måte.

I tillegg var jeg skoleflink og ønsket å utnytte evnene mine.

Spørsmål jeg stiller meg:

Ønsker jeg å være i stand til å hjelpe ungene mine økonomisk når de blir større - JA å etablere seg i disse tider krever jo det. Slutter jeg å jobbe fullt vil vi nok ikke ha råd til det.

Ønsker jeg at barna mine skal ha foreldre med god økonomi - JA slik at vi kan gi dem de beste muligheter

Ønsker jeg å være et godt forbilde? - JA - på den måten at også jenter kan utnytte sine evner, ta høyere utdannelse osv. Men - som sagt - gjerne i et yrke der det er akseptert å gå deltid i noen år. (Det er det ikke i min bransje).

Interressante problemstillinger uansett.

Jeg har ikke en mann som tjener mye mer enn meg - hadde jeg hatt en vanvittig rik mann så hadde nok også jeg gått deltid.

Dette er helt greie begrunnelser for å jobbe heltid det, og jeg deler mange av dem. Men det som diskuteres her er hvem som skal ta den økonomiske støyten dersom sånne som oss ikke greier å holde ut med de valgene vi har tatt. Jeg mener det er vårt eget ansvar, ikke statens

[Gjest syk av og til jeg også]

Selvfølgelig taper man pensjonspoeng. Man får mindre i pensjon enn de som jobber fullt, men til gjengjeld får man et mer behagelig tempo i hverdagen, og sikkert et bedre liv de årene man egentlig skulle stått i full jobb. Da må man bare sette seg ned og tenke over hva som er viktigst. Det er få som får i pose og sekk, dessverre. Man MÅ ikke ha kjempestort hus og hytte og to luksusbiler. Man kan gå litt ned i levestandard. Hvis det man får i bytte er at man igjen føler glede og overskudd er det verdt det, spør du meg.

Vi har hverken hytte eller to luksusbiler. Vi har hus, og to helt ordinære biler. For å rekke jobb/barn/fritidsaktiviteter er jeg nødt til å ha tilgang til bil. Mannen min jobber såpass langt unna at han ville brukt utrolig lang tid på reisevei uten bil.

Men jeg er alikevel helt nødt til å jobbe 100% for at vi skal klare oss

[tonie]

Helt enig! Og man kan jo aldri vite om det forholdet man er i varer resten av livet...

Har flere vennepar der mennene tjener noen millioner og kvinnene går hjemme eller har en liten deltidsstilling. Håper for deres skyld at det ikke blir noen skilsmisser..

Vi må se til få polakker og svensker inn i alle disse kjedelige, underbetalte omsorgsyrkene sånn at vi damer også kan tjene ordentlig, sånn som gutta gjør, sånn at vi får råd til å jobbe deltid;)

[Gjest germimate]

Nei, lite med det. Fråtser ikke akkurat.

Det er jo litt kvinnediskriminerende at kvinner har lav lønn pluss derfor må jobbe mindre for å orke å ha familie og jobb,

menn har ikke råd til å jobbe mindre pga det er de som ofte tjener mest og dertil taper mest på å jobbe mindre.

Og nå kjemper vi jo for "retten til å jobbe heltid" da det er vanskelig å få heltidsstillinger, spesielt i helsesektoren.

Nå skal det forøvrig nevnest atj eg har minimalt med fravær, kun om ungene er syke (er oftest jeg som må bli hjemme pga mannen er langt borte).

men lite med det, da skal de være febersyke eller ha oppkastsyke.

Ok.

Grunnen til at jeg spurte om det var at jeg tidligere hadde en negativ innstilling til arbeidslivet. For meg var terskelen for å sykemelde meg lav (jeg gjorde det ikke, og jeg hadde knapt fravær, men jeg hadde ofte ønsker om å bli s.m fordi jeg hadde lav arbeidsmoral og at det er/var lett å bli forsørget av andre i form av en eller annen trygd eller s.m).

Min arbeidsmoral endret seg. Nå har jeg stor glede av arbeidslivet, det å være i jobb er også en viktig grunn til at jeg har blitt frisk av en alvorlig og langvarig depresjon og mer til.

Jeg har nå den innstilling at det er bedre å fungere i deltid enn å være ustabil i en heltidsstilling. Vi har heller ikke så god råd, og det hadde vært deilig å ha mer å rutte med. Men jeg har akseptert situasjonen, at jeg ikke kan jobbe mer av helsemessige grunner, og jeg/vi har kuttet ned på de utgifter vi kunne. Vi har så vi klarer oss.

[Gjest Cinnamongirl]

Dette er helt greie begrunnelser for å jobbe heltid det, og jeg deler mange av dem. Men det som diskuteres her er hvem som skal ta den økonomiske støyten dersom sånne som oss ikke greier å holde ut med de valgene vi har tatt. Jeg mener det er vårt eget ansvar, ikke statens

Det er jeg enig i. Jeg kunne egentlig godt tenke meg et mer behagelig liv nå etter hvert. I en periode ihvertfall.

Men da ville jeg aldri ha fått en slik jobb jeg har i dag. Om jeg hadde hatt noen års deltid mener jeg.

Det hadde sikkert vært enklere om jeg var feks sykepleier eller lærer eller jobbet i butikk? Å ta noen år deltid mener jeg.

Jeg er altså også ganske "sliten" - sikker normalt når man har passert 40? Men er ikke typen som sykemelder seg for det om.

[Gjest Cinnamongirl]

Vi må se til få polakker og svensker inn i alle disse kjedelige, underbetalte omsorgsyrkene sånn at vi damer også kan tjene ordentlig, sånn som gutta gjør, sånn at vi får råd til å jobbe deltid;)

Egentlig skulle jeg ønske det var motsatt - at det var "fint" nok å ha en butikkjobb eller å være bussjåfør - at alle var fornøyd med mindre - og at det ikke var et sånt materielt jag.

[Gjest germimate]

Egentlig skulle jeg ønske det var motsatt - at det var "fint" nok å ha en butikkjobb eller å være bussjåfør - at alle var fornøyd med mindre - og at det ikke var et sånt materielt jag.

Hvorfor er det ikke "fint nok" å ha en butikkjobb feks?

[Gjest Cinnamongirl]

Ok.

Grunnen til at jeg spurte om det var at jeg tidligere hadde en negativ innstilling til arbeidslivet. For meg var terskelen for å sykemelde meg lav (jeg gjorde det ikke, og jeg hadde knapt fravær, men jeg hadde ofte ønsker om å bli s.m fordi jeg hadde lav arbeidsmoral og at det er/var lett å bli forsørget av andre i form av en eller annen trygd eller s.m).

Min arbeidsmoral endret seg. Nå har jeg stor glede av arbeidslivet, det å være i jobb er også en viktig grunn til at jeg har blitt frisk av en alvorlig og langvarig depresjon og mer til.

Jeg har nå den innstilling at det er bedre å fungere i deltid enn å være ustabil i en heltidsstilling. Vi har heller ikke så god råd, og det hadde vært deilig å ha mer å rutte med. Men jeg har akseptert situasjonen, at jeg ikke kan jobbe mer av helsemessige grunner, og jeg/vi har kuttet ned på de utgifter vi kunne. Vi har så vi klarer oss.

Jeg mener jo at om man er for syk til å jobbe fullt så bør man vel heller ha en delvis ufør? Ikke bare akseptere å gå ned i stilling uten noen kompensasjon?

Men snakker da selvfølgelig om sykdom. Ikke bare at man er sliten og vil ha et mer behagelig liv.