Å sykmelde seg fordi en er sliten

[Gjest melmøll]

''Sjelden jeg ser at noen tar grep og sørger for å kutte litt ned på private aktiviteter, at de setter grenser for seg selv og store unger som behandler mødrene som hotellpersonale osv. De skal være så fordømt perfekte hele veien. Noen ganger mistenker jeg damer for å bruke disse "utbrent"-sykemeldingene sine for å framstå som flinke og uselviske, men det er meg, jeg tror sjelden det beste om folk.''

Jeg jobber 100 % pluss og har absolutt ingenting utenom jobb, for det klarer jeg ikke. Pappaen jobber 100 % pluss og trener ved siden av (hver dag, men så er han heller aldri syk). Barna har heller ikke fritidsaktiviteter, for det har vi ikke tid/krefter til å følge opp akkurat nå. Vi må komme til et sted hvor vi kan få det til, da de blir eldre, men i øyeblikket er det umulig for oss. Husarbeid står på vent, baking er uaktuelt, matlaging gjøres så enkelt og sunt som mulig. Gjester har vi svært sjeldent, kanskje fire ganger i året (om jeg ser bort fra en og annen skolevenn av eldstesønnen).

Jeg er sikker på at det finnes flere som meg, men det er ikke noe man snakker veldig høyt om. Det er ikke status å ikke klare et aktivt sosialt liv ved siden av arbeid.

Jeg er som deg. Jobber 100% og greier meg fordi jeg henter meg inn ved å gjøre lite på fritiden. Trenger fred og ro og tid til å pusle rundt hjemme. Jeg henger alltid etter med husarbeid, forsøker å holde det såpass at det er greit om noen kommer innom men har det på ingen måte strøkent. Trener om jeg har overskudd til det. Orker ikke være mye sosial på fritiden fordi jeg har en jobb med mange mennesker og er introvert. Lager lettvint mat. Jeg har lite energi og må prioritere, da er det jobb og barn først så var det vanskelig å få til parforholdet i tillegg, men nå er jeg alene så.. Min eks syntes jeg var så kjedelig, men jeg hadde ikke noe overskudd. Er herlig i perioder med mye energi, da er det så mye å ta igjen. :-) Jeg synes det er godt å høre at det finnes flere med lavt energinivå, så man ikke føler seg så annerledes.

[Gjest Cinnamongirl]

OK, NEI, jeg er IKKE imot at syke mennesker skal sykemelde seg og uføretrygde seg. De jeg snakker om er ikke egentlig syke, men utnytter systemet ved å late som om de er syke og får legen til å sykelmelde de.

Ok - hvis du VET at de ikke er syke så er jeg enig med deg.

Men nå er det slik da at mange diagnoser tar år å stille... Revmatiske sykdommer feks kommer ofte snikende og det kan kanskje virke som om personen "utnytter systemet".

[Mrs. Wallace]

''Kjære deg, i Norge finnes det støtteordninger slik at du slipper å sette ungen ut i skogen!''

Hva?! Det skulle skulle du sagt før jeg slapp dem ut på 'trick or treat"!!

*Mumle*

Hehe.

[nitty-gritty]

Jeg er som deg. Jobber 100% og greier meg fordi jeg henter meg inn ved å gjøre lite på fritiden. Trenger fred og ro og tid til å pusle rundt hjemme. Jeg henger alltid etter med husarbeid, forsøker å holde det såpass at det er greit om noen kommer innom men har det på ingen måte strøkent. Trener om jeg har overskudd til det. Orker ikke være mye sosial på fritiden fordi jeg har en jobb med mange mennesker og er introvert. Lager lettvint mat. Jeg har lite energi og må prioritere, da er det jobb og barn først så var det vanskelig å få til parforholdet i tillegg, men nå er jeg alene så.. Min eks syntes jeg var så kjedelig, men jeg hadde ikke noe overskudd. Er herlig i perioder med mye energi, da er det så mye å ta igjen. :-) Jeg synes det er godt å høre at det finnes flere med lavt energinivå, så man ikke føler seg så annerledes.

Takk, det var faktisk litt fint å høre. Jeg er også introvert med en sosial jobb hvor jeg må være mentalt tilstede for andre i lange perioder av gangen.

Jeg prøver å gå ned i stillingsprosent, så forholdet ikke skal ryke

[trollemor;o)]

Ok - hvis du VET at de ikke er syke så er jeg enig med deg.

Men nå er det slik da at mange diagnoser tar år å stille... Revmatiske sykdommer feks kommer ofte snikende og det kan kanskje virke som om personen "utnytter systemet".

Mulig at denne personen har en eller annen psykisk lidelse, men når h*n tar på seg lignende arbeid i sykemeldingsperioden og tjener ekstra, ja da har jeg ikke mye tro på at personen er mye syk. I perioder hvor h*n var sykemeldt i en viss % valgte h*n alltid å være borte fra det som ses på som kjedelige oppgaver og beholdt de enkle og artige oppgavene.....

[trollemor;o)]

Som regel vet man ikke om folk bare er 'slitne' eller ikke. (Selv om noen er åpenbare unnasluntrere.)

Mange sier de er slitne fordi de ikke orker å fortelle hvor forferdelig de egentlig har det. 'Sliten' rommer alt fra å ha hatt det i overkant strevsomt et par uker til å være så utmattet at man er oppbrukt etter å ha tatt seg en dusj.

mvh

Problemet i dette tilfelle er at vedkommende tok på seg lignende arbeid (freelanca) i sykemeldingsperiodene..... Da mistet jeg troa på at det var noe som feilet den personen.

[tonie]

Takk, det var faktisk litt fint å høre. Jeg er også introvert med en sosial jobb hvor jeg må være mentalt tilstede for andre i lange perioder av gangen.

Jeg prøver å gå ned i stillingsprosent, så forholdet ikke skal ryke

Du har ikke noen mulighet til å få deg en annen jobb? En der du ikke trenger å være sosial og gå helt opp i andres liv og problemer eller hva det nå er, hele tida? Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg trives egentlig best med å jobbe alene, men i jobben jeg har nå må jeg ha mye med folk å gjøre. Jeg blir så utrolig sliten av all småpraten som de fleste andre later til å elske. Klaging, sutring, trøsting og pjatt. Når det blir for mye av det går jeg helt tom. Jeg må skjerme meg, og er nok en elendig venninne for venninnene mine i de perioden jobbfolkene krever mer enn jeg egentlig har å gi. Man må skjerme seg så godt det går, eller så må man vel bare se seg om etter en mindre krevende jobb? Jeg tror i alle fall ikke løsningen er sykemelding, for problemet er vel egentlig at man er på feil sted?

Jeg tror du har rett i at det er mange som i alle fall periodevis har det som du beskriver. Vi burde kanskje snakke litt mer om det, for det er lett å tro at det er unormalt (og at man er syk) når man aldri hører andre si at de til tider har det sånn. Jeg tror også mange "glemmer" at de blir eldre, og forventer at energinivået skal fortsette å være som når man er 20 resten av livet.

[nitty-gritty]

Du har ikke noen mulighet til å få deg en annen jobb? En der du ikke trenger å være sosial og gå helt opp i andres liv og problemer eller hva det nå er, hele tida? Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg trives egentlig best med å jobbe alene, men i jobben jeg har nå må jeg ha mye med folk å gjøre. Jeg blir så utrolig sliten av all småpraten som de fleste andre later til å elske. Klaging, sutring, trøsting og pjatt. Når det blir for mye av det går jeg helt tom. Jeg må skjerme meg, og er nok en elendig venninne for venninnene mine i de perioden jobbfolkene krever mer enn jeg egentlig har å gi. Man må skjerme seg så godt det går, eller så må man vel bare se seg om etter en mindre krevende jobb? Jeg tror i alle fall ikke løsningen er sykemelding, for problemet er vel egentlig at man er på feil sted?

Jeg tror du har rett i at det er mange som i alle fall periodevis har det som du beskriver. Vi burde kanskje snakke litt mer om det, for det er lett å tro at det er unormalt (og at man er syk) når man aldri hører andre si at de til tider har det sånn. Jeg tror også mange "glemmer" at de blir eldre, og forventer at energinivået skal fortsette å være som når man er 20 resten av livet.

Løsningen er på ingen måte sykemelding, det var ikke slik jeg mente det Grunnen til at jeg gjør dette er fordi jeg elsker jobben min, hvert eneste minutt av den.

Mitt poeng er at vi nok er mange som gjør som meg og melmøll, de færreste sykemelder seg nok for å klare vinkvelder med venninnene, de ofrer heller mye for å klare jobben.

Jeg er enig i at dette burde snakkes mer om. Facebook og perfekt-bloggere hjelper nok ikke meningkvinnens oppfatning av hva "alle andre klarer".

[Gjest prust]

Problemet i dette tilfelle er at vedkommende tok på seg lignende arbeid (freelanca) i sykemeldingsperiodene..... Da mistet jeg troa på at det var noe som feilet den personen.

''Problemet i dette tilfelle er at vedkommende tok på seg lignende arbeid (freelanca) i sykemeldingsperiodene..... Da mistet jeg troa på at det var noe som feilet den personen.

''

Når folk som er sykemeldt pga slitenhet tar på seg annen jobb, undergravder det helt klart troverdigheten.

Men når det er sagt, så kan f.eks. turer i skogen/jaktturer på fjellet e.l. - eller oppussing av huset være noen faktisk orker og blir bedre av dersom en har hatt en psykisk kollaps på jobb.

[stjernestøv]

Trodde det var utbrendt de kaldte det jeg...

[trollemor;o)]

''Problemet i dette tilfelle er at vedkommende tok på seg lignende arbeid (freelanca) i sykemeldingsperiodene..... Da mistet jeg troa på at det var noe som feilet den personen.

''

Når folk som er sykemeldt pga slitenhet tar på seg annen jobb, undergravder det helt klart troverdigheten.

Men når det er sagt, så kan f.eks. turer i skogen/jaktturer på fjellet e.l. - eller oppussing av huset være noen faktisk orker og blir bedre av dersom en har hatt en psykisk kollaps på jobb.

Ja, men å utføre samme type jobb et annet sted og få betalt for det i tillegg til sykepenger...? Det hører ikke hjemme noe sted.

[Gjest prust]

Ja, men å utføre samme type jobb et annet sted og få betalt for det i tillegg til sykepenger...? Det hører ikke hjemme noe sted.

Helt enig. Det er umoralsk og frekt, synes jeg.

[tonie]

Løsningen er på ingen måte sykemelding, det var ikke slik jeg mente det Grunnen til at jeg gjør dette er fordi jeg elsker jobben min, hvert eneste minutt av den.

Mitt poeng er at vi nok er mange som gjør som meg og melmøll, de færreste sykemelder seg nok for å klare vinkvelder med venninnene, de ofrer heller mye for å klare jobben.

Jeg er enig i at dette burde snakkes mer om. Facebook og perfekt-bloggere hjelper nok ikke meningkvinnens oppfatning av hva "alle andre klarer".

''Løsningen er på ingen måte sykemelding, det var ikke slik jeg mente det Grunnen til at jeg gjør dette er fordi jeg elsker jobben min, hvert eneste minutt av den.''

Jeg skjønner at jobben må gi deg veldig mye på et eller annet plan, ellers hadde du neppe blitt der, men jeg synes det høres tungt ut å ha så lite krefter etter endt arbeidsdag hvis det er det som er det vanlige for deg, og ikke bare noe forbigående. Du har vel småbarn også, så da er det vel kanskje håp om mer overskudd på sikt? Den setningen om sykmelding ikke er løsningen var ikke ment å være til deg. Det var bare jeg som hadde litt for mange baller i lufta på en gang her, og ikke rakk å se over innlegget før jeg sendte;) Det jeg mente å si var at mange av oss kanskje burde vurdere å bytte jobb når hverdagen er så tung at man knapt holder ut, for jeg synes det virker som mange har havnet på feil hylle, eller har jobber som passer dårlig til personligheten, og da blir det steintungt etterhvert. Noen ganger må man ta noen store grep for å få det bedre.

''Mitt poeng er at vi nok er mange som gjør som meg og melmøll, de færreste sykemelder seg nok for å klare vinkvelder med venninnene, de ofrer heller mye for å klare jobben.''

Det tror jeg også. De fleste, håper jeg, men det er fryktelig mange som prioriteter å rekke å være supermennesker privat, og heller ofrer jobben. Jeg snakker med slike omtrent hver uke, så med mindre miljøene jeg vanker i er utenom det vanlige umoralske, er det ganske mange slike rundt omkring. Det virker som de tror at vi andre spretter opp hver morgen og roper hurra fordi vi gleder oss sånn til å gå på jobb, og aldri trenger å presse oss for å orke. Det er jo ikke sånn det er. Jeg er veldig glad i jobben min selv om den til tider er en mare. Innimellom er det tungt, og da går jeg på ren og skjær vilje, ingenting annet.

Jeg tror helt sikkert at perfektblogger og Facebook bidrar til å skape urealistiske idealer, og jeg synes det er fint å se at det holder på å skapes en motbølge til det der. Vurderer å starte en protestblogg selv:)

[nitty-gritty]

''Løsningen er på ingen måte sykemelding, det var ikke slik jeg mente det Grunnen til at jeg gjør dette er fordi jeg elsker jobben min, hvert eneste minutt av den.''

Jeg skjønner at jobben må gi deg veldig mye på et eller annet plan, ellers hadde du neppe blitt der, men jeg synes det høres tungt ut å ha så lite krefter etter endt arbeidsdag hvis det er det som er det vanlige for deg, og ikke bare noe forbigående. Du har vel småbarn også, så da er det vel kanskje håp om mer overskudd på sikt? Den setningen om sykmelding ikke er løsningen var ikke ment å være til deg. Det var bare jeg som hadde litt for mange baller i lufta på en gang her, og ikke rakk å se over innlegget før jeg sendte;) Det jeg mente å si var at mange av oss kanskje burde vurdere å bytte jobb når hverdagen er så tung at man knapt holder ut, for jeg synes det virker som mange har havnet på feil hylle, eller har jobber som passer dårlig til personligheten, og da blir det steintungt etterhvert. Noen ganger må man ta noen store grep for å få det bedre.

''Mitt poeng er at vi nok er mange som gjør som meg og melmøll, de færreste sykemelder seg nok for å klare vinkvelder med venninnene, de ofrer heller mye for å klare jobben.''

Det tror jeg også. De fleste, håper jeg, men det er fryktelig mange som prioriteter å rekke å være supermennesker privat, og heller ofrer jobben. Jeg snakker med slike omtrent hver uke, så med mindre miljøene jeg vanker i er utenom det vanlige umoralske, er det ganske mange slike rundt omkring. Det virker som de tror at vi andre spretter opp hver morgen og roper hurra fordi vi gleder oss sånn til å gå på jobb, og aldri trenger å presse oss for å orke. Det er jo ikke sånn det er. Jeg er veldig glad i jobben min selv om den til tider er en mare. Innimellom er det tungt, og da går jeg på ren og skjær vilje, ingenting annet.

Jeg tror helt sikkert at perfektblogger og Facebook bidrar til å skape urealistiske idealer, og jeg synes det er fint å se at det holder på å skapes en motbølge til det der. Vurderer å starte en protestblogg selv:)

''Jeg skjønner at jobben må gi deg veldig mye på et eller annet plan, ellers hadde du neppe blitt der, men jeg synes det høres tungt ut å ha så lite krefter etter endt arbeidsdag hvis det er det som er det vanlige for deg, og ikke bare noe forbigående. Du har vel småbarn også, så da er det vel kanskje håp om mer overskudd på sikt?''

Jeg skal forhåpentligvis gå ned i timer etter nyttår, slik at arbeid/fritid balansen blir bedre. I tillegg er det, som du sier, spesielt slitsomt med en 2,5-åring. 7-åringen vår er heller ikke helt 7, akkurat, så det er nesten som å ha to på samme alder mye av tiden.

Forøvrig hadde jeg gjerne lest bloggen din

[tonie]

''Jeg skjønner at jobben må gi deg veldig mye på et eller annet plan, ellers hadde du neppe blitt der, men jeg synes det høres tungt ut å ha så lite krefter etter endt arbeidsdag hvis det er det som er det vanlige for deg, og ikke bare noe forbigående. Du har vel småbarn også, så da er det vel kanskje håp om mer overskudd på sikt?''

Jeg skal forhåpentligvis gå ned i timer etter nyttår, slik at arbeid/fritid balansen blir bedre. I tillegg er det, som du sier, spesielt slitsomt med en 2,5-åring. 7-åringen vår er heller ikke helt 7, akkurat, så det er nesten som å ha to på samme alder mye av tiden.

Forøvrig hadde jeg gjerne lest bloggen din

Ja, kanskje jeg skal gjøre alvor av bloggplanen nå når jeg i alle fall har _en_ leser?

Høres lurt ut å gå litt ned i stilling. Ikke sikkert det er så mye som skal til for å få litt mer overskudd. Noen timer mindre i uka kan gjøre en stor forskjell.

[Angustia]

Ja, kanskje jeg skal gjøre alvor av bloggplanen nå når jeg i alle fall har _en_ leser?

Høres lurt ut å gå litt ned i stilling. Ikke sikkert det er så mye som skal til for å få litt mer overskudd. Noen timer mindre i uka kan gjøre en stor forskjell.

''Ja, kanskje jeg skal gjøre alvor av bloggplanen nå når jeg i alle fall har _en_ leser? ;)''

Her har du en til :-)

[fineline]

''Selv jobber jeg 50 prosent. Det er passe.''

Har du en forsørger?

[Kalevaala]

''Sjelden jeg ser at noen tar grep og sørger for å kutte litt ned på private aktiviteter, at de setter grenser for seg selv og store unger som behandler mødrene som hotellpersonale osv. De skal være så fordømt perfekte hele veien. Noen ganger mistenker jeg damer for å bruke disse "utbrent"-sykemeldingene sine for å framstå som flinke og uselviske, men det er meg, jeg tror sjelden det beste om folk.''

Jeg jobber 100 % pluss og har absolutt ingenting utenom jobb, for det klarer jeg ikke. Pappaen jobber 100 % pluss og trener ved siden av (hver dag, men så er han heller aldri syk). Barna har heller ikke fritidsaktiviteter, for det har vi ikke tid/krefter til å følge opp akkurat nå. Vi må komme til et sted hvor vi kan få det til, da de blir eldre, men i øyeblikket er det umulig for oss. Husarbeid står på vent, baking er uaktuelt, matlaging gjøres så enkelt og sunt som mulig. Gjester har vi svært sjeldent, kanskje fire ganger i året (om jeg ser bort fra en og annen skolevenn av eldstesønnen).

Jeg er sikker på at det finnes flere som meg, men det er ikke noe man snakker veldig høyt om. Det er ikke status å ikke klare et aktivt sosialt liv ved siden av arbeid.

''Jeg jobber 100 % pluss og har absolutt ingenting utenom jobb, for det klarer jeg ikke.''

Slik har jeg det også. Jeg har ikke energi til noe annet.

Jeg er ikke sammen med venner i fritiden. Det har selvsagt ført til at jeg ikke har noen. Husarbeide er litt så-som-så. Tar noen skippertak når jeg orker, helst i helgene.

Jeg lager middag og hjelper barna med lekser. Er også med på deres fotballkamper i sesongen, men det er også alt.

Men jeg synes jeg har et godt liv. Trives hjemme, og har egentlig ikke behov for sosial omgang utover jobb/barn/kjæreste.

[Gjest Pisspreik]

Jeg tror det store problemet er at alt for mange blir uføretrygdet altså syk 100 %. Kanskje skal vi være forsiktig med å kritisere de som er litt sykemeldt men likevel står han av et langt arbeidsliv igjennom. Har også selv erfart at de som er mest kritiske til sykemeldinger og kritiserer andres sykefravær ofte er de som ender opp med virkelig langvarige sykemeldinger over år!

[Gjest GA]

http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article2497849.ece