Å bli "overkjørt" av far...(skilsmisse)

[Gjest ingen egoist]

Saken i korte trekk:

Skilt - tre barn i grunnskolealder.

Far fikk ny kjæreste like etter separasjonen. Hun hadde ikke barn, så hun hadde ale helger "fri", derfor ikke noe problem med hvilke helger vi skulle ha barna.

Første år vil far bare ha barna annenhver helg pga liten leilighet. Jeg kjempet for at de skulle få være hos ham torsdag til mandag. Han ville kun fredag til søndag. Møte hos familievernkontoret og etter lang diskusjon ble vi enige om torsdag til søndag.

Andre år fikk far større bolig og ville ha barna 50 %. Barna ambivalente, men ville prøve det ut.

Brudd mellom far og kjæreste, og deretter fikk han ny kjæreste fra sitt opprinnelige hjemsted.

Han ønsket å bytte barnefri helg, og jeg ønsket ikke dette pga at jeg var redd det skulle bli endringer for barna "hver gang" han fikk ny dame.. De holdt sammen, men far spurte aldri mer om å bytte helg og de traff hverandre to helger pr mnd.

Far bestemte seg så for å flytte til kjæresten. Jeg ønsket han skulle vente for å se an forholdet til kjæresten da det jo ikke er det samme å dele hverdager som kun helger, men han hadde bestemt seg og flytta.

Far bodde hos kjæresten i to mnd og barna rakk å besøke ham to helger da han bodde der. Han savnet barna og flytta så tilbake igjen til sitt gamle hus som han hadde valgt å utsette å selge.

Barna og jeg glade for at han flytta tilbake fordi han savna dem.

Jeg ønsket de samme helgene som før siden det passa meg best. De samme helgene krevde han å få. Jeg ønsket å inngå et kompromiss siden jeg mener begge må møtes på midtveien.

Barna ønsker å prøve ut to uker hos hver av oss, og da hadde vi begge fått en helg hver pr mnd som vi ønsket oss. Barna vil også ha byttedag fredager, mens far vil ha mandager. For meg er ikke byttedag så viktig, annet enn at jeg føler barna skal bli hørt der.. de er uskyldig part oppi dette.

Far nekter å ta to uker på rad fordi HAN kommer til å kjede seg når han ikke har ungene. Jeg sier at de to ukene barna er hos meg, så kan de være hos ham etter skoletid to-tre dager og motsatt (vi bor i samme skolekrets). Far nekter fortsatt å gå med på annet enn en uke hos hver og at han skal bestemme helgene.

Jeg har foreslått at han kan ta to mnd der han får ønskehelgene sine, og jeg de to neste mnd der jeg får ønskehelgene mine. Far nekter også dette fordi han vil treffe kompiser som har barnefri den ene helga og kjæresten den andre helga.

Han argumenterer med at jeg har fam min her og bare kan be om barnevakt om jeg trenger en frihelg. Han vet at de stiller opp som barnevakt for ham også om han ønsker det. Det er selvsagt uaktuelt for meg å be om barnevakt en hel helg dersom barna har vært hos pappaen helga før og etter.... Når jeg har dem, så vil jeg være sammen med dem...

Far er helt steil på at han bestemmer - enkelt og greit...

Jeg har bestilt time hos familievernkontoret og avventer time der. Jeg vet imidlertid at han kan være så steil at han nekter å gå med på noe annet enn han ønsker - uansett.... Hvordan forholder jeg meg til det? Jeg vil at barna skal bli minst mulug skadelidende, og jeg ønsker bare at vi skal ha respekt for hverandre og for barna..... Eldste datter (15) nekter å besøke far fordi hun vet vi er uenige og at det handler om at han vil ha det på sin måte og nekter å kompromisse.. Dette synes jeg er trist for alle parter.. og jeg føler jeg stanger hodet mot veggen og ikke vet hva jeg skal gjøre..

Hvis far ikke gir seg etter samtale med familievernkontoret tenker jeg at jeg må snakke med noen som har lovgivende makt og kan bestemme hva som skal skje... men rettsak vil jeg jo nødig ha for noe som faktisk er en "fillesak". Dette handler aller mest om at vi skal samarbeide til barnas beste, men det greier han visst ikke... og det føles helt håpløst.. jeg kunne gitt meg for å skåne barna, men da er jeg redd han vil overkjøre meg de neste ti årene også....

Vi hadde vår runde med familievernkontoret for et par år siden også fordi far brøt en skriftlig avtale om samvær og nekta å gi seg...

Far er forøvrig glad i barna sine, og de er glade i ham - og jeg vil bare at alle skal ha det fint....

Hva gjør jeg? :/

[Sør]

Jeg synes ikke du bare skal "gi deg", ironisk nok nettopp for ungene skyld. Det er godt for dem å se at du slåss for dem, og at det ikke bare er slik at "det mannen sier det gjelder, og kvinnen må bare akseptere det".

Jeg lurer på om et brev til ham hadde vært smart?

Med vennlig hilsen

[Gjest ingen egoist]

Jeg synes ikke du bare skal "gi deg", ironisk nok nettopp for ungene skyld. Det er godt for dem å se at du slåss for dem, og at det ikke bare er slik at "det mannen sier det gjelder, og kvinnen må bare akseptere det".

Jeg lurer på om et brev til ham hadde vært smart?

Med vennlig hilsen

Jeg gir meg ikke fordi jeg mener man alltid må kompromisse i slike saker - ikke minst ta hensyn til hva barna ønsker, men uansett hva jeg skriver så preller det av... Han har bestemt seg, og jeg har ingenting jeg skulle ha sagt... jeg har ikke hjerte til å si til barna at "neste helg skal dere være hos pappa" og at han sier "neste helg skal dere være hos mamma".... De blir jo kjempeusikre av det, og det orker jeg ikke å utsette dem for....

Finnes det noen lovgivende makt man kan bruke? Noe som ligger under en rettsak. Rettsak er det jo bare idioti å begynne med.... for saken er enkel og grei.. den handler kun om at den ene parten vil bestemme alt og at den andre parten vil kompromisse...

[Gjest Du skal stå på ditt]

Dere har felles foreldreansvar og du omsorgen, eller har dere delt omsorg?

Jeg grøsser når jeg leser innlegget ditt. Kjenner meg så igjen i situasjonen med en steil overkjørende far og at man som mor bare vil gi seg for å skåne barna. Her hos meg ender det med barnefordelingssak etter at jeg har bøyd av i snart 5 år. Jeg gjorde det for å skåne barna for konflikter, men jammen ser jeg at det undergraver min respekt og integritet som mor også, og det skal jeg ikke ha noe mer av.

Du skal snarest gå veien om familiekontoret og heretter sørge for å ha all kommunikasjon med far skriftlig og ta vare på alt! Lykke til!

[Gjest Du skal stå på ditt]

Jeg gir meg ikke fordi jeg mener man alltid må kompromisse i slike saker - ikke minst ta hensyn til hva barna ønsker, men uansett hva jeg skriver så preller det av... Han har bestemt seg, og jeg har ingenting jeg skulle ha sagt... jeg har ikke hjerte til å si til barna at "neste helg skal dere være hos pappa" og at han sier "neste helg skal dere være hos mamma".... De blir jo kjempeusikre av det, og det orker jeg ikke å utsette dem for....

Finnes det noen lovgivende makt man kan bruke? Noe som ligger under en rettsak. Rettsak er det jo bare idioti å begynne med.... for saken er enkel og grei.. den handler kun om at den ene parten vil bestemme alt og at den andre parten vil kompromisse...

''Finnes det noen lovgivende makt man kan bruke? Noe som ligger under en rettsak. Rettsak er det jo bare idioti å begynne med.... for saken er enkel og grei.. den handler kun om at den ene parten vil bestemme alt og at den andre parten vil kompromisse...''

Her også, men far ser ting ut i fra hva som er best for ham selv. Nei, det blir å gå i terapi på fam.kontoret, og så er det evt. meklingstimer. Ingen av delene har noen lovgivende makt, da må du ta ut stevning, så blir man innkalt til saksforberedende møte før evt. hovedforhandling.

[Gjest ingen egoist]

Dere har felles foreldreansvar og du omsorgen, eller har dere delt omsorg?

Jeg grøsser når jeg leser innlegget ditt. Kjenner meg så igjen i situasjonen med en steil overkjørende far og at man som mor bare vil gi seg for å skåne barna. Her hos meg ender det med barnefordelingssak etter at jeg har bøyd av i snart 5 år. Jeg gjorde det for å skåne barna for konflikter, men jammen ser jeg at det undergraver min respekt og integritet som mor også, og det skal jeg ikke ha noe mer av.

Du skal snarest gå veien om familiekontoret og heretter sørge for å ha all kommunikasjon med far skriftlig og ta vare på alt! Lykke til!

Vi har felles omsorg ja... men har skriftlig avtale som er signert på familievernkontoret der det står at bytte kun kan skje dersom det passer for begge. Sånn sett har jeg retten på min side og kan vel bare "overkjøre" ham, men det ønsker jeg ikke.. jeg ønsker å være fleksibel slik at også han blir fornøyd. Hadde han bare blitt fornøyd med å kompromisse :/

Takk for svar - og jeg føler virkelig med deg..

[Sør]

Vi har felles omsorg ja... men har skriftlig avtale som er signert på familievernkontoret der det står at bytte kun kan skje dersom det passer for begge. Sånn sett har jeg retten på min side og kan vel bare "overkjøre" ham, men det ønsker jeg ikke.. jeg ønsker å være fleksibel slik at også han blir fornøyd. Hadde han bare blitt fornøyd med å kompromisse :/

Takk for svar - og jeg føler virkelig med deg..

Du overkjører han da ikke ved å holde ham til avtalen han selv har skrevet under på.

Det er jo liksom det som er poenget med avtaler! ;-)

Med vennlig hilsen

[Gjest ingen egoist]

''Finnes det noen lovgivende makt man kan bruke? Noe som ligger under en rettsak. Rettsak er det jo bare idioti å begynne med.... for saken er enkel og grei.. den handler kun om at den ene parten vil bestemme alt og at den andre parten vil kompromisse...''

Her også, men far ser ting ut i fra hva som er best for ham selv. Nei, det blir å gå i terapi på fam.kontoret, og så er det evt. meklingstimer. Ingen av delene har noen lovgivende makt, da må du ta ut stevning, så blir man innkalt til saksforberedende møte før evt. hovedforhandling.

Og da blir det rettsak? Det ønsker jeg jo ikke.. saken er egentlig enkel da den ikke handler om manglende omsorgsevne fra fars side (eller min), men om at han vil ha alt på sin måte uten å ta hensyn til at vi er tre parter i saken (barna, han og meg). Tror ikke jeg har råd til rettsak og jeg føler det blir for vondt for barna...

[Gjest Du skal stå på ditt]

Vi har felles omsorg ja... men har skriftlig avtale som er signert på familievernkontoret der det står at bytte kun kan skje dersom det passer for begge. Sånn sett har jeg retten på min side og kan vel bare "overkjøre" ham, men det ønsker jeg ikke.. jeg ønsker å være fleksibel slik at også han blir fornøyd. Hadde han bare blitt fornøyd med å kompromisse :/

Takk for svar - og jeg føler virkelig med deg..

For å realitetsorientere deg: Du overkjører ikke far ved å be ham holde seg til avtalen han selv har signert.

Du kommer til å havne der jeg er i dag om du ikke setter en stopper for dette nå.

Sannsynligvis er du også en veldig samvittighetsfull person? Tenkte jeg det ikke. Det spiller far på, ser du, for å få viljen sin.

[Gjest Du skal stå på ditt]

Og da blir det rettsak? Det ønsker jeg jo ikke.. saken er egentlig enkel da den ikke handler om manglende omsorgsevne fra fars side (eller min), men om at han vil ha alt på sin måte uten å ta hensyn til at vi er tre parter i saken (barna, han og meg). Tror ikke jeg har råd til rettsak og jeg føler det blir for vondt for barna...

Hvis møter på fam.kontor ikke fører frem, må du gå til sak ja. Du må legge ved meklingsattest som ikke er eldre enn 6 måneder hvis du går til barnefordelingssak. Da tar du ut stevning og din eks må gi tilsvar. Så oppnevnes det sakkyndig og dere innkalles til saksforberedende møte i tingretten. Sakkyndig kommer hjem til dere og starter så med utarbeidelse av en rapport som skal vurdere omsorgsevne, evt. nye partnere, tilknytning, bosted osv. Rapporten som sakkyndig kommer fram til, følges som oftest av retten i en dom. Dersom saksforberedende møter ikke fører frem, blir det hovedforhandling og dom.

Du bør lese mer på www.barnefordelingssaker.no. Her kan du også klikke på "Jeg trenger barnerettsadvokat", og få en halvtimes gratis veiledning.

[Gjest Du skal stå på ditt]

Og da blir det rettsak? Det ønsker jeg jo ikke.. saken er egentlig enkel da den ikke handler om manglende omsorgsevne fra fars side (eller min), men om at han vil ha alt på sin måte uten å ta hensyn til at vi er tre parter i saken (barna, han og meg). Tror ikke jeg har råd til rettsak og jeg føler det blir for vondt for barna...

Glemte å ta med at ved en dom i en barnefordelingssak så fastsettes også samværet, slik at om du evt. ikke skulle få omsorgen, så blir i alle fall samværet fastsatt.

[Gjest ingen egoist]

Du overkjører han da ikke ved å holde ham til avtalen han selv har skrevet under på.

Det er jo liksom det som er poenget med avtaler! ;-)

Med vennlig hilsen

Sant nok

Men vil jo han skal ha et ok liv også da - det kommer ungene våre til gode

[Gjest Du skal stå på ditt]

Og da blir det rettsak? Det ønsker jeg jo ikke.. saken er egentlig enkel da den ikke handler om manglende omsorgsevne fra fars side (eller min), men om at han vil ha alt på sin måte uten å ta hensyn til at vi er tre parter i saken (barna, han og meg). Tror ikke jeg har råd til rettsak og jeg føler det blir for vondt for barna...

''Tror ikke jeg har råd til rettsak og jeg føler det blir for vondt for barna...''

Du kan se om du kvalifiserer til fri rettshjelp, spørs hvor mye du tjener. Du kan også sjekke med forsikringsselskapet ditt om det er noe rettshjelp der. Du skriver at en sak blir for vondt for barna, men du må veie det opp mot å fortsette slik dere gjør i dag. Er det bra for barna? Kanskje en sak vil gjør ting bedre og gi mer forutsigbarhet, selv om det er vondt mens det står på.

[Gjest ingen egoist]

For å realitetsorientere deg: Du overkjører ikke far ved å be ham holde seg til avtalen han selv har signert.

Du kommer til å havne der jeg er i dag om du ikke setter en stopper for dette nå.

Sannsynligvis er du også en veldig samvittighetsfull person? Tenkte jeg det ikke. Det spiller far på, ser du, for å få viljen sin.

Ja, jeg er nok det... jeg er også konfliktsky og ønsker bare at alle skal ha det bra

Takk - det hjelper meg å se hva du skriver

Du har ikke en mailadresse jeg kan nå deg på? Hadde vært ok å vite litt....

[Gjest ingen egoist]

Hvis møter på fam.kontor ikke fører frem, må du gå til sak ja. Du må legge ved meklingsattest som ikke er eldre enn 6 måneder hvis du går til barnefordelingssak. Da tar du ut stevning og din eks må gi tilsvar. Så oppnevnes det sakkyndig og dere innkalles til saksforberedende møte i tingretten. Sakkyndig kommer hjem til dere og starter så med utarbeidelse av en rapport som skal vurdere omsorgsevne, evt. nye partnere, tilknytning, bosted osv. Rapporten som sakkyndig kommer fram til, følges som oftest av retten i en dom. Dersom saksforberedende møter ikke fører frem, blir det hovedforhandling og dom.

Du bør lese mer på www.barnefordelingssaker.no. Her kan du også klikke på "Jeg trenger barnerettsadvokat", og få en halvtimes gratis veiledning.

Tusen takk!

Meklingsattesten er eldre enn dette, så da gjelder den kanskje ikke? :/

[Gjest Du skal stå på ditt]

Tusen takk!

Meklingsattesten er eldre enn dette, så da gjelder den kanskje ikke? :/

''Tusen takk!

Meklingsattesten er eldre enn dette, så da gjelder den kanskje ikke? :/''

Nei, men da er det bare å bestille ny meklingstime på fam.kontoret. Du får en ny meklingsattest etter 1 times mekling, selv om man kan mekle i til sammen 7 timer fordelt på flere møter, dersom man ønsker det.

[Gjest ingen egoist]

''Tror ikke jeg har råd til rettsak og jeg føler det blir for vondt for barna...''

Du kan se om du kvalifiserer til fri rettshjelp, spørs hvor mye du tjener. Du kan også sjekke med forsikringsselskapet ditt om det er noe rettshjelp der. Du skriver at en sak blir for vondt for barna, men du må veie det opp mot å fortsette slik dere gjør i dag. Er det bra for barna? Kanskje en sak vil gjør ting bedre og gi mer forutsigbarhet, selv om det er vondt mens det står på.

Ja, jeg ser den... jeg ønsker jo at vi skal ha delt omsorg og ha like mye å si mht barna, men håpløst når han vil bestemme alt...

[Gjest ingen egoist]

''Tusen takk!

Meklingsattesten er eldre enn dette, så da gjelder den kanskje ikke? :/''

Nei, men da er det bare å bestille ny meklingstime på fam.kontoret. Du får en ny meklingsattest etter 1 times mekling, selv om man kan mekle i til sammen 7 timer fordelt på flere møter, dersom man ønsker det.

Men han vil jo ikke underskrive på en ny meklingsattest som ikke er til hans fordel, så da hjelper det vel ikke?

[Gjest Du skal stå på ditt]

Ja, jeg er nok det... jeg er også konfliktsky og ønsker bare at alle skal ha det bra

Takk - det hjelper meg å se hva du skriver

Du har ikke en mailadresse jeg kan nå deg på? Hadde vært ok å vite litt....

''Du har ikke en mailadresse jeg kan nå deg på? Hadde vært ok å vite litt....''

Jeg har ingen anonym mailadr. Jeg har skrevet "alt" jeg vet så langt nå egentlig. Vi venter på å få dato for saksforberedende møte, men dersom du klikker på www.barnefordelingssaker.no og den linken for å få mer info. fra en barnerettsadvokat, så får du som nevnt en haltimes gratis veiledning der av en advokat som jobber med slike saker. Jeg gjorde det.

[Gjest Du skal stå på ditt]

Men han vil jo ikke underskrive på en ny meklingsattest som ikke er til hans fordel, så da hjelper det vel ikke?

''Men han vil jo ikke underskrive på en ny meklingsattest som ikke er til hans fordel, så da hjelper det vel ikke?''

Meklingsattesten skal ikke dere underskrive. Dere får den i ett eksemplar hver etter endt meklingstime, og da kan man ta ut stevning (hvis den er under 6 måneder gammel).