Å bli "overkjørt" av far...(skilsmisse)

[tonie]

Vi har en samværsavtale begge har skrevet under på... men han ønsker å endre denne, og jeg kompromisser for å være grei - og fordi jeg ikke ønsker han skal mistrives med livet..

Da ville jeg tatt en alvorsprat med ham og gjort det klart at det var den absolutt siste samværsendringen jeg gikk med på. Kom det flere nye damer eller andre ting nå var det i så fall han som måtte tilpasse seg. Jeg ville tatt det med i samværsavtalen, og jeg ville ikke engang diskutert flere endringer. Mer tull da, og det ville vært helt slutt på å være grei samme hva.

Hva er dette for en vinglepetter? Kjære vene.

[Gjest ingen egoist]

Da ville jeg tatt en alvorsprat med ham og gjort det klart at det var den absolutt siste samværsendringen jeg gikk med på. Kom det flere nye damer eller andre ting nå var det i så fall han som måtte tilpasse seg. Jeg ville tatt det med i samværsavtalen, og jeg ville ikke engang diskutert flere endringer. Mer tull da, og det ville vært helt slutt på å være grei samme hva.

Hva er dette for en vinglepetter? Kjære vene.

Done that, men det funker ikke. Får bare til svar "Jeg bestemmer og sånn blir det!" Det er nesten så man kan se komikken i det om man legger godviljen til

[tonie]

Done that, men det funker ikke. Får bare til svar "Jeg bestemmer og sånn blir det!" Det er nesten så man kan se komikken i det om man legger godviljen til

Sier han virkelig det? Da skjønner jeg lite av hvorfor du har lyst til å være snill og grei mot ham. For en ufyselig fyr.

[Gjest ingen egoist]

Sier han virkelig det? Da skjønner jeg lite av hvorfor du har lyst til å være snill og grei mot ham. For en ufyselig fyr.

Jeg kjenner hans andre sider også, og han er i bunn og grunn en snill fyr - men han glemmer iblant å reflektere og forstå realitetene dersom ting ikke går hans vei. Da vi var gift kunne jeg påvirke ham til å reflektere, og han tok det til seg (men det var slitsomt for meg å holde på sånn... jeg tror nok han var slik ca de seks-syv siste årene av samlivet vårt.... i de årene fikk han diagnosen utbrenthet, men det handler kanskje mer om depresjoner... og da antar jeg man ikke alltid ser skogen for bare trær?). Det vanskelige er at man aldri kan vite hva slags humør han er i, og dette forsøkte jeg å rømme fra da vi var gift.... hadde vært godt å slippe det nå, men jeg antar jeg må leve med dette i minst syv-åtte år til

[Gjest Du skal stå på ditt]

Jeg endte opp med å ha barna mer da - for han vrei seg jo unna ansvaret - barna så det ikke Men jeg betalte han barnebidrag og så hadde jeg dem.... ja, jeg vet jeg er dumsnill - men det er meg.

''Jeg endte opp med å ha barna mer da - for han vrei seg jo unna ansvaret - barna så det ikke Men jeg betalte han barnebidrag og så hadde jeg dem.... ja, jeg vet jeg er dumsnill - men det er meg.''

Hvorfor betalte DU ham bidrag hvis du hadde dem mer? Var vel bare å få fastsatt nytt på NAV eller la være å betale ham hvis det var en privat avtale dere hadde? Eller tjente du mest kanskje?

[Gjest Du skal stå på ditt]

Jeg ser at det (dessverre) kan bli slik her også... men jeg kjenner at det undergraver min selvfølelse å bli hersa med på denne måten... Jeg tenker også at jeg som mor til tre døtre bør vise at jeg er sterk nok til å være bestemt....

Nå har han forøvrig gitt seg (enn så lenge), men jeg har fått vite at jeg er en sta egoist som ikke bryr seg om andre.. og han vil plutselig at jeg skal få alt som jeg vil mht helger... ikke engang kompromissene vil han ta stilling til.... Merkelige greier.... Martyrfakter?

''men jeg har fått vite at jeg er en sta egoist som ikke bryr seg om andre.''

Han prøver bare å gi deg dårlig samvittighet, sånn at du skal gi deg. Ikke bry deg noe om det!

[Gjest ingen egoist]

''men jeg har fått vite at jeg er en sta egoist som ikke bryr seg om andre.''

Han prøver bare å gi deg dårlig samvittighet, sånn at du skal gi deg. Ikke bry deg noe om det!

Ja, er klar over det Han kjenner meg og vet at jeg hater konflikter.... Men noen ganger begynner jeg å lure på om han har mista gangsynet totalt og virkelig mener jeg er den største egoisten her

[fineline]

Jeg forstår ikke problemet. Hvorfor blir det et problem for barna om dere bytter samværshelger?

[PieLill]

Da ville jeg tatt en alvorsprat med ham og gjort det klart at det var den absolutt siste samværsendringen jeg gikk med på. Kom det flere nye damer eller andre ting nå var det i så fall han som måtte tilpasse seg. Jeg ville tatt det med i samværsavtalen, og jeg ville ikke engang diskutert flere endringer. Mer tull da, og det ville vært helt slutt på å være grei samme hva.

Hva er dette for en vinglepetter? Kjære vene.

''Da ville jeg tatt en alvorsprat med ham og gjort det klart at det var den absolutt siste samværsendringen jeg gikk med på.''

Og neste gang blir det absolutt siste gang det blir siste gang...

Tror det er på høy tid å sette grenser for denne troll-i-esken-faren.

mvh

[PieLill]

Er enig med deg i det..... jeg er egentlig veldig overraska over at han kun ser saken fra sin side... Hadde aldri trodd dette da vi ble skilt, for selv om han kunne vise egoistiske tendenser innimellom, så var han stort sett opptatt av alles ve og vel... Nå virker han helt "blind" for annet enn seg selv.... Lurer på om det kan handle om depresjoner... Har mistenkt det før.

''Hadde aldri trodd dette da vi ble skilt, for selv om han kunne vise egoistiske tendenser innimellom, så var han stort sett opptatt av alles ve og vel... Nå virker han helt "blind" for annet enn seg selv....''

Kan det hende at det er mye maktkamp innbakt i dette?

Kan behovet for makt og kontroll ved å presse gjennom egen vilje, (tidvis) være større enn det reelle behovet for oppnå de praktiske tingene han vil?

mvh

[flisa]

''Jeg endte opp med å ha barna mer da - for han vrei seg jo unna ansvaret - barna så det ikke Men jeg betalte han barnebidrag og så hadde jeg dem.... ja, jeg vet jeg er dumsnill - men det er meg.''

Hvorfor betalte DU ham bidrag hvis du hadde dem mer? Var vel bare å få fastsatt nytt på NAV eller la være å betale ham hvis det var en privat avtale dere hadde? Eller tjente du mest kanskje?

Ja -jeg tjente mest og han ville ikke skrive under på at vi hadde delt omsorg, -barna bodde hos han i følge han,- bare at de lå hos meg.....! - og da fikk han jo skatteklasse 2

[Gjest ingen egoist]

Jeg forstår ikke problemet. Hvorfor blir det et problem for barna om dere bytter samværshelger?

Det er ikke dette som er hovedproblemet hvis du leser hovedinnlegget mitt.. problemet er at både han og jeg vil ha de samme helgene med/uten barna. Barna vil i tillegg prøve ut to uker hos hver av oss, og da tenkte jeg at hvis vi lar barna prøve dette, så får han en helg pr mnd som han ønsket seg barnefri, og jeg en helg pr mnd det samme.

[PieLill]

Jeg ser at det (dessverre) kan bli slik her også... men jeg kjenner at det undergraver min selvfølelse å bli hersa med på denne måten... Jeg tenker også at jeg som mor til tre døtre bør vise at jeg er sterk nok til å være bestemt....

Nå har han forøvrig gitt seg (enn så lenge), men jeg har fått vite at jeg er en sta egoist som ikke bryr seg om andre.. og han vil plutselig at jeg skal få alt som jeg vil mht helger... ikke engang kompromissene vil han ta stilling til.... Merkelige greier.... Martyrfakter?

''Nå har han forøvrig gitt seg (enn så lenge), men jeg har fått vite at jeg er en sta egoist som ikke bryr seg om andre.. og han vil plutselig at jeg skal få alt som jeg vil mht helger... ikke engang kompromissene vil han ta stilling til.... Merkelige greier.... Martyrfakter?''

Ja, og hersketeknikk.

mvh

[flisa]

Jeg kjenner hans andre sider også, og han er i bunn og grunn en snill fyr - men han glemmer iblant å reflektere og forstå realitetene dersom ting ikke går hans vei. Da vi var gift kunne jeg påvirke ham til å reflektere, og han tok det til seg (men det var slitsomt for meg å holde på sånn... jeg tror nok han var slik ca de seks-syv siste årene av samlivet vårt.... i de årene fikk han diagnosen utbrenthet, men det handler kanskje mer om depresjoner... og da antar jeg man ikke alltid ser skogen for bare trær?). Det vanskelige er at man aldri kan vite hva slags humør han er i, og dette forsøkte jeg å rømme fra da vi var gift.... hadde vært godt å slippe det nå, men jeg antar jeg må leve med dette i minst syv-åtte år til

Sant - det er slitsomt å måtte forholde seg til en man faktisk ikke mer vil forholde seg til. MER slitsomt enn om man var gift, nesten En trøst er at det er over den dagen de blir 18 - og det ble mine -fortere enn man tror. Nå er jeg FRIII! ))

[Gjest ingen egoist]

''Hadde aldri trodd dette da vi ble skilt, for selv om han kunne vise egoistiske tendenser innimellom, så var han stort sett opptatt av alles ve og vel... Nå virker han helt "blind" for annet enn seg selv....''

Kan det hende at det er mye maktkamp innbakt i dette?

Kan behovet for makt og kontroll ved å presse gjennom egen vilje, (tidvis) være større enn det reelle behovet for oppnå de praktiske tingene han vil?

mvh

Jeg tror egentlig ikke det, for han er ikke typen til å absolutt skulle vinne en diskusjon osv., men han vil helst ha ting som han vil for at han skal trives best mulig. I den sammenhengen glemmer han å tenke på at man også må ta hensyn til andre parter.

[Gjest ingen egoist]

Sant - det er slitsomt å måtte forholde seg til en man faktisk ikke mer vil forholde seg til. MER slitsomt enn om man var gift, nesten En trøst er at det er over den dagen de blir 18 - og det ble mine -fortere enn man tror. Nå er jeg FRIII! ))

Tenkte på det isted... Når jeg er 50 så er jeg fri!!

[Dorthe]

Ja -jeg tjente mest og han ville ikke skrive under på at vi hadde delt omsorg, -barna bodde hos han i følge han,- bare at de lå hos meg.....! - og da fikk han jo skatteklasse 2

MENN...

[Gjest Kayia]

Ser dette er blitt en lang tråd jeg ikke har lest, regner med at du har fått mange gode råd. Vil bare gi ett lite men viktig råd (du kanskje har fått av andre også): Sørg for at ungene ikke får vite hva du og faren diskuterer/ krangler om framover. Jeg syns det er synd å høre at 15-åringen foretar valg basert på hennes symati for en av dere i en slik situasjon. Ut over det: Lykke til hos familievernkontoret - håper dere kommer fram til en god og varig løsning

[Gjest ingen egoist]

Ser dette er blitt en lang tråd jeg ikke har lest, regner med at du har fått mange gode råd. Vil bare gi ett lite men viktig råd (du kanskje har fått av andre også): Sørg for at ungene ikke får vite hva du og faren diskuterer/ krangler om framover. Jeg syns det er synd å høre at 15-åringen foretar valg basert på hennes symati for en av dere i en slik situasjon. Ut over det: Lykke til hos familievernkontoret - håper dere kommer fram til en god og varig løsning

Det har rett og slett vært umulig å holde ungene helt uvitende her.. Grunnen er at de har spurt og spurt om når de skulle være hos meg og hos faren, og jeg har måttet si at jeg ikke har visst noenting. Det har de forlangt å få vite grunnen til, og jeg sa at vi ikke var enige i hvilke helger vi skulle ha dem, og at jeg ønsket at vi skulle finne en løsning der han fikk det litt som han ville og der jeg fikk det litt som jeg ville. De to yngste har ikke snakket noe særlig om det, men eldste har ønsket å vite - og faren har også fortalt henne hva det går ut på.

[Mandolaika]

Det har rett og slett vært umulig å holde ungene helt uvitende her.. Grunnen er at de har spurt og spurt om når de skulle være hos meg og hos faren, og jeg har måttet si at jeg ikke har visst noenting. Det har de forlangt å få vite grunnen til, og jeg sa at vi ikke var enige i hvilke helger vi skulle ha dem, og at jeg ønsket at vi skulle finne en løsning der han fikk det litt som han ville og der jeg fikk det litt som jeg ville. De to yngste har ikke snakket noe særlig om det, men eldste har ønsket å vite - og faren har også fortalt henne hva det går ut på.

Når de er såpass store så får de med seg ting, de skjønner og spør. Jeg tenker at barn trenger forutsigbarhet de også, særlig når de har vokst litt til.