Opplysningsplikt og taushetsplikt

[Gjest Fryser]

Jeg vet at opplysningsplikten står over taushetsplikten. Betyr det at legen kan legge ut om ting man har sagt i fortrolighet inne på legekontoret fram for andre instanser slik som politi, barnevern hvis han ønsker?

Han har fått meg i suppen pga en nylig gjennomgått fase i sykdommen min. Han fikk observert galskapen både inne på legekontoret og ute på fritida. Nå har han sendt bekymringsmelding til barnevernet...

Hvilke rettigheter har jeg? Hva kan jeg gjøre?

[Bella Dotte]

Oppføre deg normalt, og prioritere å ta vare på barnet ditt?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Opplysningsplikten er regulert av Helsepersonelloven kapittel 6:

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-064-006.html

[Madelenemie]

Hei!

Endelig en lege som gjør det alle burde, sette barnas ve og vel først.

Han gir nok den informasjon som de trenger å ha i forhold til en evt innsettelse av hjelp som dere sikkert trenger.

Det som er ille er at du bekymrer deg over hva han sier videre som du har sagt, snarere enn hvorfor du gir andre grunn til en slik bekymring. Det er barna dine du bør ha i fokus ikke deg selv.

[Gjest Fryser]

Hei!

Endelig en lege som gjør det alle burde, sette barnas ve og vel først.

Han gir nok den informasjon som de trenger å ha i forhold til en evt innsettelse av hjelp som dere sikkert trenger.

Det som er ille er at du bekymrer deg over hva han sier videre som du har sagt, snarere enn hvorfor du gir andre grunn til en slik bekymring. Det er barna dine du bør ha i fokus ikke deg selv.

Du vet ingenting om hva som er ille i denne saken, Madelenemie.

Barna mine har alltid vært hovedfokus hele veien. Det har aldri vært en eneste bekymring eller negativ kommentar om min omsorgsevne verken fra barnehage, barneskole eller ungdomsskole før. Heller aldri fra helsesøster eller lege.

Derfor er det selvsagt svært frustrerende for meg å bli "angitt" til barnevernstjensten når jeg aldri har gjort noe vondt mot barna mine, men derimot har vært en helt normalt god mor som de aller fleste heldigvis er. Men denne saken handler om min oppførsel i forhold til legen inne på legekontoret hvor jeg under en vond og følsom samtale krøp under en undersøkelsesbenk som stod der og gråt med jakka over meg mens jeg blant annet sa "jeg skammer meg", "jeg greier ikke mer", "jeg vil bare dø". Dessverre så han meg også beruset på byen sammen med noen venninner like etterpå hvor jeg var i veldig godt humør og hadde det fint. Men jeg gjorde eller sa ingenting upassende eller galt.

Barna har det bra. Garantert. Det er derfor jeg er redd for å bli stemplet for noe jeg ikke er, nemlig en dårlig mor. Heldigvis tror jeg at BV kommer fram til samme konklusjon om at barna har det bra i min omsorg. Jeg er nemlig ikke så ustabil som en kunne tro utifra det jeg skriver her. Og det finner de ut når de gjør sine undersøkelser.

Til legens forsvar kan jeg si at jeg er ny pasient for ham og at han ikke kjenner meg. Jeg tror han gjorde helt riktig da han sendte bekymringsmeldingen, for det hele må jo ha blitt opplevd som svært så spesielt for denne legen. Men likevel er det jo vondt for meg. Det er ingen ønske-situasjon liksom.

[Gjest Fryser]

Oppføre deg normalt, og prioritere å ta vare på barnet ditt?

''Oppføre deg normalt, og prioritere å ta vare på barnet ditt?''

Jepp, selvsagt.

[Gjest nbt]

Du vet ingenting om hva som er ille i denne saken, Madelenemie.

Barna mine har alltid vært hovedfokus hele veien. Det har aldri vært en eneste bekymring eller negativ kommentar om min omsorgsevne verken fra barnehage, barneskole eller ungdomsskole før. Heller aldri fra helsesøster eller lege.

Derfor er det selvsagt svært frustrerende for meg å bli "angitt" til barnevernstjensten når jeg aldri har gjort noe vondt mot barna mine, men derimot har vært en helt normalt god mor som de aller fleste heldigvis er. Men denne saken handler om min oppførsel i forhold til legen inne på legekontoret hvor jeg under en vond og følsom samtale krøp under en undersøkelsesbenk som stod der og gråt med jakka over meg mens jeg blant annet sa "jeg skammer meg", "jeg greier ikke mer", "jeg vil bare dø". Dessverre så han meg også beruset på byen sammen med noen venninner like etterpå hvor jeg var i veldig godt humør og hadde det fint. Men jeg gjorde eller sa ingenting upassende eller galt.

Barna har det bra. Garantert. Det er derfor jeg er redd for å bli stemplet for noe jeg ikke er, nemlig en dårlig mor. Heldigvis tror jeg at BV kommer fram til samme konklusjon om at barna har det bra i min omsorg. Jeg er nemlig ikke så ustabil som en kunne tro utifra det jeg skriver her. Og det finner de ut når de gjør sine undersøkelser.

Til legens forsvar kan jeg si at jeg er ny pasient for ham og at han ikke kjenner meg. Jeg tror han gjorde helt riktig da han sendte bekymringsmeldingen, for det hele må jo ha blitt opplevd som svært så spesielt for denne legen. Men likevel er det jo vondt for meg. Det er ingen ønske-situasjon liksom.

''Heldigvis tror jeg at BV kommer fram til samme konklusjon om at barna har det bra i min omsorg. Jeg er nemlig ikke så ustabil som en kunne tro utifra det jeg skriver her. Og det finner de ut når de gjør sine undersøkelser.''

Det tror jeg også. Synes kanskje at legen din kunne taklet situasjonen bedre. Du har noe som er forferdelig vanskelig å takle, og legens oppgave er å hjelpe deg.

Jeg fikk sammenbrudd på legekontorets venterom, og jeg hadde to små barn med meg. Legesekretæren tok seg barna. og jeg ble geleidet inn til legen. Han forsto straks alvoret, og vi pratet i en time!

Tre ganger i uken hadde jeg time på 45 minutter pr gang. Det reddet livet mitt, og han nevnte aldri BV en eneste gang. Jeg har selvfølgelig samme lege. Episoden hendte for 15 år siden.

Vær ærlig og samarbeid med BV, om de kommer inn i livet ditt, så er jeg også overbevist om at alt vil gå bra, Fryser.

Mange tanker og klemmer til deg!

[Gjest Fryser]

''Heldigvis tror jeg at BV kommer fram til samme konklusjon om at barna har det bra i min omsorg. Jeg er nemlig ikke så ustabil som en kunne tro utifra det jeg skriver her. Og det finner de ut når de gjør sine undersøkelser.''

Det tror jeg også. Synes kanskje at legen din kunne taklet situasjonen bedre. Du har noe som er forferdelig vanskelig å takle, og legens oppgave er å hjelpe deg.

Jeg fikk sammenbrudd på legekontorets venterom, og jeg hadde to små barn med meg. Legesekretæren tok seg barna. og jeg ble geleidet inn til legen. Han forsto straks alvoret, og vi pratet i en time!

Tre ganger i uken hadde jeg time på 45 minutter pr gang. Det reddet livet mitt, og han nevnte aldri BV en eneste gang. Jeg har selvfølgelig samme lege. Episoden hendte for 15 år siden.

Vær ærlig og samarbeid med BV, om de kommer inn i livet ditt, så er jeg også overbevist om at alt vil gå bra, Fryser.

Mange tanker og klemmer til deg!

Tusen takk for oppmuntring og trøstende ord.

Saken er nå avsluttet. Allerede ved første møte hos BV sa de at dette ikke trengte å ta full behandlingstid på tre måneder, slik det vanlige var.

Vi har vært i kontakt med dem før, og de kjenner litt til oss. Ingenting alvorlig den gangen heller, vi tok selv kontakt den gangen for å se om de kunne hjelpe oss med noe. Men siden den kontakten nå var en stund siden, merket jeg at jeg ble litt redd nå. Men BV er ingenting å være redd for! De vil bare barnets beste akkurat som vi foreldre også gjør. Og med det utgangspunktet er samarbeid med BV en stor ressurs både for barnet og familien. Vi er svært fornøyde!