Å ikke tro på julenissen?

[annegunn]

Jeg liker denne 'man kan tro på det man vil'-holdningen.

Kan du forklare for henne at mange tor på julenissen, men at du ikke gjør det? At man må få lov til å tro på forskjellige ting?

[Gjest så undrer vi oss sammen]

Hei!

ja men hun spurte om jeg tror ?

Hun kan jo tror på hva hun vil, men hun spurte meg...

Å huff som jeg misliker å såre barn...

Ja, så start en samtale med henne om det å tro. Jeg ville ikke snudd nå, og løyet. La henne få vite at hun kann tro så mye hun vil.

[Gjest Nickløsheletida]

Når barna mine spurte om julenissen var ekte, så sa jeg "Ja! selvfølgelig!" samtidig som jeg smilte lurt til dem Da lo de og sa "Du tuller, mamma!?" - og jeg kunne svare f.eks.: "Det er iallefall moro å tenke at julenissen er ekte!"

Man kan vel si det slik at ungene skjønte at nissen ikke var ekte, men at de ikke var heeeeelt sikre heller...eller iallefall at vi syntes det var spennende at vi ikke visste hele sannheten

''Da lo de og sa "Du tuller, mamma!?" - og jeg kunne svare f.eks.: "Det er iallefall moro å tenke at julenissen er ekte!" ;)''

Slik gjorde jeg også etterhvert da ungene kom i tvilealderen :-)

[Gjest togli]

Hei!

Huff av meg, er det sånn??

Ja ja om julenissen skal få meg til å lyve, la meg i det minste sove på det??

Dette er veldig vanskelig for meg....

Men jeg kryper til beklagelsen hvis det er det riktige å gjøre.

Merkelig er det, er du virkelig 100 % sikker?

Det er forskjell på å lyve for å være slem eller komme seg unna med en sak, og å lyve for å "være snill" og for å glede en annen...

Hvis en venninne har på seg en ny kjole hun er superfornøyd med og spør meg rett ut om jeg synes den er fin, så sier jeg ikke nei dersom jeg ikke liker den.... Jeg ville trolig løyet fordi jeg ikke ønsket å såre henne... Smaken er forskjellig, og det hadde blitt feil at jeg skulle ødelegge gleden for henne bare fordi JEG ikke likte kjolen...

Sånn kan du tenke i forhold til datra di også... Hva vil glede henne mest? At du sier julenissen finnes eller at den ikke finnes? Gjør det noe at du kommer med en hvit løgn når du vet den vil gjøre henne veldig glad?

[Gjest togli]

''Da lo de og sa "Du tuller, mamma!?" - og jeg kunne svare f.eks.: "Det er iallefall moro å tenke at julenissen er ekte!" ;)''

Slik gjorde jeg også etterhvert da ungene kom i tvilealderen :-)

Tror det er mange som gjør det slik, ja

[Gjest togli]

''Enig med Chrisw. Gå til henne, gi henne en klem og si at du bare tullet og at julenissen selvsagt finnes og at julenissen kommer til å bli glad for det hun har skrevet.''

Det der er skikkelig dårlig gjort. Hun oppdager om noen år at julenissen ikke finnes OG at mora har løyet til henne.

Jeg er ikke enig... Når barna vokser opp og finner ut at julenissen ikke finnes allikevel, selv om mamma og pappa sa det motsatte, så er ikke det noe de fokuserer på. De skjønner såpass som at akkurat det med julenissen er det lov å "skrøne" om

[Gjest togli]

Hei!

Nå hører jeg snart på deg!

Nei jeg har ikke trøstet henne, jeg holdt henne litt mens hun gråt og syntes det var forferdelig at jeg kunne si noe sånt.

Jeg syntes selv jeg var forferdelig, at jeg ikke fant bedre ord tenkte jeg skyldtes klønethet, ja og at jeg ikke vil lyve.

Jeg har det vondt inni meg, min datter ligger bak meg nå, hun satt nettopp i armene mine.

Men hun gråt, veldig og jeg følte meg helt handlingslammet.

Men snart orker jeg ikke mer, jeg mener såre barn slik, men så skal man lyve altså?

Kom igjen!!! Lyv litt nå!! Dette er en gledesløgn og en helt normal ting å gjøre. Vi heier på deg!!!

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg er ikke enig... Når barna vokser opp og finner ut at julenissen ikke finnes allikevel, selv om mamma og pappa sa det motsatte, så er ikke det noe de fokuserer på. De skjønner såpass som at akkurat det med julenissen er det lov å "skrøne" om

''De skjønner såpass som at akkurat det med julenissen er det lov å "skrøne" om ;)''

Nemlig !

[Gjest Nickløsheletida]

Kom igjen!!! Lyv litt nå!! Dette er en gledesløgn og en helt normal ting å gjøre. Vi heier på deg!!!

''Kom igjen!!! Lyv litt nå!! Dette er en gledesløgn og en helt normal ting å gjøre. Vi heier på deg!!! ;)''

He he, her tvinger vi nesten Madelenemie til å lyve, eller jeg ser jo ikke på den som løgn en gang, men mer som en skrøne slik du skrev.

Jeg tok det opp likegodt med min 11-åring som sa :- Ååå stakkars da, man lyver jo bare for å glede barna. Jeg hadde blitt kjempelei meg hvis du sa at julenissen ikke fantes da jeg var lita!

[Gjest Kayia]

Når barna mine spurte om julenissen var ekte, så sa jeg "Ja! selvfølgelig!" samtidig som jeg smilte lurt til dem Da lo de og sa "Du tuller, mamma!?" - og jeg kunne svare f.eks.: "Det er iallefall moro å tenke at julenissen er ekte!"

Man kan vel si det slik at ungene skjønte at nissen ikke var ekte, men at de ikke var heeeeelt sikre heller...eller iallefall at vi syntes det var spennende at vi ikke visste hele sannheten

''Når barna mine spurte om julenissen var ekte, så sa jeg "Ja! selvfølgelig!" samtidig som jeg smilte lurt til dem ;)'' Dette var min variant også Ett av de siste årene Jr var en tviler sa han rett før jul at "ja skal jeg tro på han, er det iallefall lurt å gjøre det på denne tiden av året!"

[Lillemus]

Hva hadde du sagt om hun spurte om du tror på Jesus? Det er jo et like stort eventyr som Julenissen - altså som "colanissen". At Sankt Nikolaus levde er det vel ikke tvil om?

Jeg svarte alltid at jeg tror på Julenissen når ungene spurte - det er da helt uskyldig. ) Om de spurte om jeg trodde på Gud så svarte jeg at mange gjør det, men jeg tror ikke han finnes. De var jo ikke store da de skjønte at Julenissen selvfølgelig ikke finnes, men fremdeles (de er 12 og 14 år nå) så tøyser vi med at de må være snille, ellers kommer ikke Julenissen med gaver til dem (vi har aldri hatt nisse på julaften) og de får gaver fra Stallnissen f.eks. Bare moro det! )

Jeg synes du er alt for hard og gjør deg for vanskelig overfor jenta di her.

[Gjest Nickløsheletida]

''Når barna mine spurte om julenissen var ekte, så sa jeg "Ja! selvfølgelig!" samtidig som jeg smilte lurt til dem ;)'' Dette var min variant også Ett av de siste årene Jr var en tviler sa han rett før jul at "ja skal jeg tro på han, er det iallefall lurt å gjøre det på denne tiden av året!"

''ja skal jeg tro på han, er det iallefall lurt å gjøre det på denne tiden av året!" :D''

Ha ha, smarting!

[Gjest Kayia]

Hei!

Huff av meg, er det sånn??

Ja ja om julenissen skal få meg til å lyve, la meg i det minste sove på det??

Dette er veldig vanskelig for meg....

Men jeg kryper til beklagelsen hvis det er det riktige å gjøre.

Merkelig er det, er du virkelig 100 % sikker?

''Ja ja om julenissen skal få meg til å lyve, la meg i det minste sove på det??'' Dette er ikke løgn, det er ikke engang hvit løgn. Det er å skape undring og magi ;-) Du bør ikke sove på det om du tenker å prate med henne om det, da bør du gjøre det i kveld. Og husk: Du trenger ikke si at nissen finnes, men du kan skape undring omkring det gjennom å si noe sånn som "jeg har faktisk aldri sett nissen, og det var derfor jeg svarte som jeg gjorde isted, men det er mange andre som sier at de har sett han. Tror du på han da? og så lytte til svaret og svare om hennes forhold til det. Ikke tenk fakta her, men tenk på at du på en måte skal fortelle et slags eventyr

[Gjest Kayia]

''ja skal jeg tro på han, er det iallefall lurt å gjøre det på denne tiden av året!" :D''

Ha ha, smarting!

Han stod selvsagt og viftet med ønskelisten da gullkornet kom...

[Gjest togli]

''Kom igjen!!! Lyv litt nå!! Dette er en gledesløgn og en helt normal ting å gjøre. Vi heier på deg!!! ;)''

He he, her tvinger vi nesten Madelenemie til å lyve, eller jeg ser jo ikke på den som løgn en gang, men mer som en skrøne slik du skrev.

Jeg tok det opp likegodt med min 11-åring som sa :- Ååå stakkars da, man lyver jo bare for å glede barna. Jeg hadde blitt kjempelei meg hvis du sa at julenissen ikke fantes da jeg var lita!

Nettopp!

[Gjest togli]

''Når barna mine spurte om julenissen var ekte, så sa jeg "Ja! selvfølgelig!" samtidig som jeg smilte lurt til dem ;)'' Dette var min variant også Ett av de siste årene Jr var en tviler sa han rett før jul at "ja skal jeg tro på han, er det iallefall lurt å gjøre det på denne tiden av året!"

Hahaha:))

[....AV]

Jeg synes ikke du trenger å lyve. Jeg lyver ikke til barna om slikt, men jeg presiserer at min tro ikke nødvendigvis er sannheten.

Kan du si det til henne? Du kan jo si at du tror ikke på julenissen, men at det er jo en koselig tanke med julenissen, at mange tror på han og kanskje det er de andre som har rett?

[laban]

Du trenger ikke si at du selv tror på julenissen, men du kan si at tro ikke er vitenskap og at her i landet kan vi tro på akkurat hva vi vil. Og så kan du legge til at du i hvert fall tror på julegaver, eller noe annet som passer for deg,

Hvis barn blir redde for spøkelser o.l., kan det være riktig å kjøre fram med "bevis" osv. for at de ikke finnes. Men akkurat julenissen og tannfeen trenger man ikke slå i hjel med fakta mens barna er i den alderen at de har glede av slike fantasifigurer

synes

[Madelenemie]

''Om du viste hvor vanskelig sånt er for meg!!!!''

Ja, det vet jeg, men er mannen din hjemme?

Hei!

Jeg endte med å si i går at,

" Jeg lurer på om jeg tok feil med det der med julenissen, kanskje han fins?" Hun smilte da til meg og sa at det gjorde han vist, og noe mer om at "tenk at du ikke skjønte det mamma", jeg svarte da bare noe sånt som "Ja tenk at jeg ikke skjønte det" da smilte jeg til henne.

Spørsmålet ble ikke så direkte det føltes som om det med et var litt mer rom for å ikke uttale så sikkert, men problemet oppstod pga av det direkte spørsmålet hennes mens hun jobbet på listen.

Jeg vet ikke hva jeg selv mener om dette, men jeg må nå prøve å tulle litt med det hvis det skjer igjen, omtrent sånn som Toglie skrev.

[Madelenemie]

Jeg liker denne 'man kan tro på det man vil'-holdningen.

Kan du forklare for henne at mange tor på julenissen, men at du ikke gjør det? At man må få lov til å tro på forskjellige ting?

Hei!

Nå ble det en orden i går kveld :-)

Jeg gikk litt tilbake på det. Ja jeg gjorde det.