Jeg, grådig og simpel?

[Maximia]

Vi er et par uten barn med en del tantebarn. Nå er det jul igjen og gavestyr står for tur, noe vi (jeg) synes er veldig koselig. Vi kjøper gaver til barna, men ikke til de voksne med barn.

I min famile er det vanlig at vi gir og får ordentlige ting til jul og vi koser oss med det.

Hos hans familie er det vanlig å ønske seg dyre fine ting til barna, men gi noe unyttig ding tilbake med en hilsen at egenlig er det noe tull å gi gave til voksne folk. Barna får gaver til jul og bursdag for 500 kr,noe som blir tilsammen 2000 kr,mens man tilbake får et sokkepar hver, ei skål eller annet det roper restekasse av for max 100kr. Til bursdag er det ingenting.

Både jeg og mannen min blir litt irritert på dette, men vet ikke hvorfor. Vi kjøper alt vi trenger selv og er ikke grådig av oss. Men vi har ikke råd til å kjøpe flotte gaver, uten å få nytting ting tilbake som på ingen måte må være dyrt. Vi mener heller ikke at vi må gi samme sum, men det er hyggelig å få noe det er langt litt følelse i.

[megler Smekk]

''Jeg, grådig og simpel?''

Ja.

''Men vi har ikke råd til å kjøpe flotte gaver, uten å få nytting ting tilbake som på ingen måte må være dyrt.''

Jeg syntes man skal vi gaver fordi man vil gi bort noe, og ikke forvente å få noe tilbake. Da kan man like godt droppe hele gavehysteriet.

[Gjest bortskjemte folk]

''Jeg, grådig og simpel?''

Ja.

''Men vi har ikke råd til å kjøpe flotte gaver, uten å få nytting ting tilbake som på ingen måte må være dyrt.''

Jeg syntes man skal vi gaver fordi man vil gi bort noe, og ikke forvente å få noe tilbake. Da kan man like godt droppe hele gavehysteriet.

Klokt sagt det der :-)

Har en voksen venninne jeg....

og hun er uhyre bortskjemt, men fattiglus...

og hun forventer at vi venninnene skal gi henne gave til jul og bursdag. Vi har prøvd å hinte om at vi har sluttet å gi til voksne og venninner nå, pga det begynner å bli dyrt nå når både vi og vår familie har fått unger, vi har mange unger å gi til, og da føler vi at pengene ikke helt strekker til. I tillegg bor hun langt unna, så vi må jo ut med porto i tillegg... Men hun forventer å få gave ja, og hun vil ha noe dyrt, blir sur om hun får noe "piss".... men hva får vi tilbake? Ingenting til barna selvsagt da, men billige ting hun har funnet på Nille eller fått i hurtigsvarspremie, eller ting hun har kjøpt til seg selv - som er åpnet, men som hun har angret på.... Greit nok at hun har dårlig råd, men hun kan ikke forvente å få dyre gaver når hun bare gir "piss" selv... ikke gaver med tanke heller dette da, om hun ikke har råd til å gi, så syns jeg ikke hun skal forvente å få heller. Vi har dårlig råd selv og vi har enda flere å kjøpe til enn hun har.

[stromme]

Kan du ikke bare kjøpe noe litt billigere til barna da??

[Maximia]

''Jeg, grådig og simpel?''

Ja.

''Men vi har ikke råd til å kjøpe flotte gaver, uten å få nytting ting tilbake som på ingen måte må være dyrt.''

Jeg syntes man skal vi gaver fordi man vil gi bort noe, og ikke forvente å få noe tilbake. Da kan man like godt droppe hele gavehysteriet.

Helt enig. Til neste år får de en boks lego hver som de ikke ønsker seg.

[mrxx]

Klokt sagt det der :-)

Har en voksen venninne jeg....

og hun er uhyre bortskjemt, men fattiglus...

og hun forventer at vi venninnene skal gi henne gave til jul og bursdag. Vi har prøvd å hinte om at vi har sluttet å gi til voksne og venninner nå, pga det begynner å bli dyrt nå når både vi og vår familie har fått unger, vi har mange unger å gi til, og da føler vi at pengene ikke helt strekker til. I tillegg bor hun langt unna, så vi må jo ut med porto i tillegg... Men hun forventer å få gave ja, og hun vil ha noe dyrt, blir sur om hun får noe "piss".... men hva får vi tilbake? Ingenting til barna selvsagt da, men billige ting hun har funnet på Nille eller fått i hurtigsvarspremie, eller ting hun har kjøpt til seg selv - som er åpnet, men som hun har angret på.... Greit nok at hun har dårlig råd, men hun kan ikke forvente å få dyre gaver når hun bare gir "piss" selv... ikke gaver med tanke heller dette da, om hun ikke har råd til å gi, så syns jeg ikke hun skal forvente å få heller. Vi har dårlig råd selv og vi har enda flere å kjøpe til enn hun har.

Da er det bare å slutte å kjøpe gave til henne og la henne bli så sur hun bare ønsker. Det hadde ikke kostet meg en kalori, hvis det hadde vært min venninne.

[Maximia]

Klokt sagt det der :-)

Har en voksen venninne jeg....

og hun er uhyre bortskjemt, men fattiglus...

og hun forventer at vi venninnene skal gi henne gave til jul og bursdag. Vi har prøvd å hinte om at vi har sluttet å gi til voksne og venninner nå, pga det begynner å bli dyrt nå når både vi og vår familie har fått unger, vi har mange unger å gi til, og da føler vi at pengene ikke helt strekker til. I tillegg bor hun langt unna, så vi må jo ut med porto i tillegg... Men hun forventer å få gave ja, og hun vil ha noe dyrt, blir sur om hun får noe "piss".... men hva får vi tilbake? Ingenting til barna selvsagt da, men billige ting hun har funnet på Nille eller fått i hurtigsvarspremie, eller ting hun har kjøpt til seg selv - som er åpnet, men som hun har angret på.... Greit nok at hun har dårlig råd, men hun kan ikke forvente å få dyre gaver når hun bare gir "piss" selv... ikke gaver med tanke heller dette da, om hun ikke har råd til å gi, så syns jeg ikke hun skal forvente å få heller. Vi har dårlig råd selv og vi har enda flere å kjøpe til enn hun har.

Hva var du enig i? Dette er jo slik vi opplever det. Fine gaver til barna og skrot tilbake.

[Kalevaala]

Julegaveregnskapet går sjelden opp. Det tror jeg de fleste andre enn barn opplever.

Jeg gir til andre det jeg har lyst og råd til.

Alle gaver til meg ser jeg på som bonus.

[Mrs. Wallace]

Her er det vel først og fremst snakk om ulike forventninger og muligens litt uklar kommunikasjon? Eller er det sånn at foreldrene til tantebarna forlanger dyre, flotte gaver på vegne av ungene?

Jeg har hatt noen familiemedlemmer som kjøpte veldig flotte og dyre gaver til barna mine, noe som slett ikke var verken nødvendig eller ønsket. Forsåvidt hyggelig at de gjorde det, men det legger jo ikke akkurat noen demper på gavepresset, og ungene hadde levd veldig godt med noen litt enklere gaver. Jeg endte opp med å snakke med dem om det, og det viste seg at de egentlig ble litt lettet, for de hadde følt at det var vanlig takst (ut fra helt andre familiemedlemmers praksis).

[Dorthe]

Slutt å gi presanger da og si ifra til alle dere kjenner at dere ikke ønsker verken å gi eller få noe til jul. Så kan dere kjøpe noe nyttig til hverandre i steden.

[Lillemus]

Vi nøyer oss med 250-300,- pr. tante-/onkelbarn til jul og bursdag, det holder lenge. Konkrete, dyre ønsker hadde ikke blitt oppfylt, evt. det hadde blitt spleisegave med noen.

Kjøp det dere har lyst til, gi til dem dere har lyst til (men ikke forskjellsbehandle barn!) og se på det dere evt får som en ren bonus.

[Lillemus]

Klokt sagt det der :-)

Har en voksen venninne jeg....

og hun er uhyre bortskjemt, men fattiglus...

og hun forventer at vi venninnene skal gi henne gave til jul og bursdag. Vi har prøvd å hinte om at vi har sluttet å gi til voksne og venninner nå, pga det begynner å bli dyrt nå når både vi og vår familie har fått unger, vi har mange unger å gi til, og da føler vi at pengene ikke helt strekker til. I tillegg bor hun langt unna, så vi må jo ut med porto i tillegg... Men hun forventer å få gave ja, og hun vil ha noe dyrt, blir sur om hun får noe "piss".... men hva får vi tilbake? Ingenting til barna selvsagt da, men billige ting hun har funnet på Nille eller fått i hurtigsvarspremie, eller ting hun har kjøpt til seg selv - som er åpnet, men som hun har angret på.... Greit nok at hun har dårlig råd, men hun kan ikke forvente å få dyre gaver når hun bare gir "piss" selv... ikke gaver med tanke heller dette da, om hun ikke har råd til å gi, så syns jeg ikke hun skal forvente å få heller. Vi har dårlig råd selv og vi har enda flere å kjøpe til enn hun har.

Jeg hadde ikke gitt noe til en så kravstor venninne, enkelt og greit. Dette har du nevnt her inne før, det er vel på tide å sette foten ned overfor denne snylteren nå?

[....AV]

Jeg pleier å gi uten forventning om å få noe tilbake. Men i deres situasjon forstår jeg at dere føler det blir litt skjevt. Også til dem jeg gir smågaver til prøver jeg å finne noe som passer for dem, ikke bare hva som helst.

Til familie uten egne barn gir vi en større gave, ellers blir det litt stusselig for dem synes jeg.

[Gjest Hos oss]

Prøv å tenke dere hvordan dere vil ha det, og så notere deg dette, og formidle det til familien. Skal man endre "julegavereglene" bør man snakke om dette kort tid etter jul, ikke nå før jul. Snakk med brødre og svoger ( eller deres koner) og si at dere ønsker å gjøre det slik eller slik ( feks ikke gave til barna etter konfirmasjonsalder) og så sender man dette på mail ( Per snakket med Ole og de ble enige om slik og slik, for meg er dette greit og foreslår at Jens og Eriks familier gjør det på samme måte).

Gi gave til familien samlet ( foreldre og barn) ikke til barna alene. Da tydeliggjør man litt at det blir veldig ulikt når en familie er uten barn, og bare får jungel. Kjøp et brettspill, DVD, billetter til noe etc til foreldre og barn.

[ekte nick]

Jeg skjønner godt at de reagerer. Den "regelen" som følges endel steder, med at man kun gir gaver til barna, blir jo urettferdig for dem som ikke har barn. Da får jo noen av familiene flust med gaver, mens de som ikke har barn får ingen gaver.

Etter at jeg selv fikk barn, har jeg vært nøye på dette i vår storfamilie: Gaver til mine søsken, men de av mine søsken som har barn, får isteden gave til barna. Dermed får alle husstander gaver.

[Lillemus]

Jeg skjønner godt at de reagerer. Den "regelen" som følges endel steder, med at man kun gir gaver til barna, blir jo urettferdig for dem som ikke har barn. Da får jo noen av familiene flust med gaver, mens de som ikke har barn får ingen gaver.

Etter at jeg selv fikk barn, har jeg vært nøye på dette i vår storfamilie: Gaver til mine søsken, men de av mine søsken som har barn, får isteden gave til barna. Dermed får alle husstander gaver.

''Gaver til mine søsken, men de av mine søsken som har barn, får isteden gave til barna. Dermed får alle husstander gaver.''

Sånn gjør jeg det til mine søsken også. Nå er noen av ungene der så store at de ikke får gaver lenger heller, men den minste får.

Hos min kjære får både barn og voksne gaver, unger eller ei. Jeg vet at kjæresten gjerne hadde sett at de kuttet ut gavene til voksne søsken, men han vil ikke si det til dem så da får han bare henge med på rotteracet. ;o)

[laban]

''Men vi har ikke råd til å kjøpe flotte gaver, uten å få nyttige ting tilbake som på ingen måte må være dyrt. Vi mener heller ikke at vi må gi samme sum, men det er hyggelig å få noe det er lagt litt følelse i.''

Det eneste dere kan styre, er deres eget gaveinnkjøp. Dere kan verken bestemme over beløpet eller følelsene til de som kjøper gave til dere. Så hvis dere synes totalen blir feil, må dere enten snakke med dem det gjelder (men da på nyåret, ikke nå før jul) eller gå ned i pris på gavene dere selv kjøper.

Det er klart det har lett for å bli skjevt når de fleste har barn, men ikke alle. Mannen min var lenge den eneste av fire søsken som ikke hadde barn, og med én gang vi fikk vår eldste, sluttet de å gi gaver de voksne imellom. Mens han var barnløs, måtte de jo nesten gi ham noe (og da ble det mye sokker, flasker og boxershorts), ellers ville han hatt bare utgifter.

Nå har flere av hans nieser og nevøer fått barn selv, så nå "flytter" vi julegavene deres til neste generasjon. Det er mye lettere å kjøpe noe til småbarn enn til unge voksne ;-)

[Maximia]

Her er det vel først og fremst snakk om ulike forventninger og muligens litt uklar kommunikasjon? Eller er det sånn at foreldrene til tantebarna forlanger dyre, flotte gaver på vegne av ungene?

Jeg har hatt noen familiemedlemmer som kjøpte veldig flotte og dyre gaver til barna mine, noe som slett ikke var verken nødvendig eller ønsket. Forsåvidt hyggelig at de gjorde det, men det legger jo ikke akkurat noen demper på gavepresset, og ungene hadde levd veldig godt med noen litt enklere gaver. Jeg endte opp med å snakke med dem om det, og det viste seg at de egentlig ble litt lettet, for de hadde følt at det var vanlig takst (ut fra helt andre familiemedlemmers praksis).

Jeg har opplevd å sitte med hans søster der hun legger ut om dårlig gavekjøp til barna av sin andre bror. I fjor hadde han kjøpt litt mer enn han pleier og ble gjort narr av. For en gang skyld kom det noe ordentlig fra han også til barna. Hun ser ikke at 800kr i gave til barna er svært mye når du får sokker til 50kr tilbake.

[Lillemus]

Jeg har opplevd å sitte med hans søster der hun legger ut om dårlig gavekjøp til barna av sin andre bror. I fjor hadde han kjøpt litt mer enn han pleier og ble gjort narr av. For en gang skyld kom det noe ordentlig fra han også til barna. Hun ser ikke at 800kr i gave til barna er svært mye når du får sokker til 50kr tilbake.

''Jeg har opplevd å sitte med hans søster der hun legger ut om dårlig gavekjøp til barna av sin andre bror. I fjor hadde han kjøpt litt mer enn han pleier og ble gjort narr av. For en gang skyld kom det noe ordentlig fra han også til barna. Hun ser ikke at 800kr i gave til barna er svært mye når du får sokker til 50kr tilbake.''

Jeg hadde nok ikke klart å holde kjeft hade jeg vært deg, hun hadde fått passet sitt påskrevet så øra flagret!

[laban]

Jeg har opplevd å sitte med hans søster der hun legger ut om dårlig gavekjøp til barna av sin andre bror. I fjor hadde han kjøpt litt mer enn han pleier og ble gjort narr av. For en gang skyld kom det noe ordentlig fra han også til barna. Hun ser ikke at 800kr i gave til barna er svært mye når du får sokker til 50kr tilbake.

Hvis folk er så bortskjemte og egoistiske at de aldri får nok, kan man jo egentlig bare gi etter hva man selv synes er fornuftig. Hvis mottaker uansett ikke blir fornøyd, er det ingen grunn til å presse seg økonomisk til ingen nytte

synes