Jeg, grådig og simpel?

[Maximia]

Vi nøyer oss med 250-300,- pr. tante-/onkelbarn til jul og bursdag, det holder lenge. Konkrete, dyre ønsker hadde ikke blitt oppfylt, evt. det hadde blitt spleisegave med noen.

Kjøp det dere har lyst til, gi til dem dere har lyst til (men ikke forskjellsbehandle barn!) og se på det dere evt får som en ren bonus.

Nå er det ingen forskjell på min og hans familie. Det kommer helt sikkert til å forbli slik til vi får barn. Denne samtalen dukker opp hver jul i heimen.

I min familie gir vi etter ønsker. Vi samler gjerne på serier av bestikk og service som vi gir hverandre. Dette er ting vi uansett skulle kjøpe. Men hadde det blitt sokker, truser og billige vinflasker tilbake, måtte jeg ha gitt mindre til barna for å kjøpe ønskene mine selv.

Alle vet at jeg gir gaver for 500kr pr. unge hvert år, det er en gammel avtale som har vært de siste 10 årene, men summen øker ikke da det stadig dukker opp nye å kjøpe gave til.

[Maximia]

''Jeg har opplevd å sitte med hans søster der hun legger ut om dårlig gavekjøp til barna av sin andre bror. I fjor hadde han kjøpt litt mer enn han pleier og ble gjort narr av. For en gang skyld kom det noe ordentlig fra han også til barna. Hun ser ikke at 800kr i gave til barna er svært mye når du får sokker til 50kr tilbake.''

Jeg hadde nok ikke klart å holde kjeft hade jeg vært deg, hun hadde fått passet sitt påskrevet så øra flagret!

Jeg må holde kjeft, så ikke samboeren min blir støtt ut av familien sin igjen. Tidligere har en løgnhistorie ang. hans eks servert av bror til svoger resultert i kollektiv utstøting av halve slekta til samboeren. Så jeg er svært forsiktig om hva jeg sier og synes det er vanskelig å forholde meg til søsteren som ikke var interessert i å høre hans versjon.

[Lillemus]

Jeg må holde kjeft, så ikke samboeren min blir støtt ut av familien sin igjen. Tidligere har en løgnhistorie ang. hans eks servert av bror til svoger resultert i kollektiv utstøting av halve slekta til samboeren. Så jeg er svært forsiktig om hva jeg sier og synes det er vanskelig å forholde meg til søsteren som ikke var interessert i å høre hans versjon.

''Tidligere har en løgnhistorie ang. hans eks servert av bror til svoger resultert i kollektiv utstøting av halve slekta til samboeren.''

Kanskje like greit å holde seg unna slike mennesker så langt man kan? Høres ikke ut som noen jeg hadde likt å omgås i grunnen.

[Gjest ikke alltid så enkelt]

I vår familie (både min side og min manns side) er det også slik at vi gir gave til barna og ikke til de voksne (både han og jeg har ganske mange søsken).

Og det er klart det faller "uheldig" ut for de yngste søsknene / de som får barn sent / evt aldri får barn, for de "må" i mange år gi gave til mange nieser og nevøer, uten at de har egne barn som får gave tilbake.

Reglen er videreført fra tidligere generasjoner, så det er ikke slik at de som fikk barn føst bestemte at det skal være slik.

Og meningen er god, det ble gjort or å redusere antall gaver, redusere utgiftene, og fordi det tradisjonelt har vært barn som trenger ting mest, fordi de vokser (både fysisk og mentalt). men i dag har jo barn det de trenger, som oftest..

Men vi kompenserer litt, ved å gi gave til søsken vi feirer julaften sammen med, uavhengeig om de har barn eller ikke, det er hyggelig å åpne noe fra hverandre når man sitter sammen.

Tenkte på dette når jeg så reprise av sex-og-singelliv episoden der Carrie var oppgitt over det egoistiske venneparet som hadde fått bave både til utdrikkningslag, bryllup og gjentatte babyshower/dåp, og hun aldri fikk noe tilbake, selv ikke når skoene hennes ble stjålet hjemme hos venninnen.

Folk har relativt god råd, og vi forventer "skikkelige" gaver til barna, og har lyst til å gi det også. Men når man skal gange det med åtte tantebarn, og ikke får noe tilbake, forstår jeg at det blir voldsomt.

Enig med den under her som sier at ønsker man å gjøre noe med gavreglene i en famile, må man ta det opp tidlig på året og ikke like før jul. Slik at man bestemmer hva man gjør neste jul, og ikke den julen som er rett tundt hjørnet.

Vi har et tante/onkelpar uten barn som gir bort gaver som koster tid og innsats, og ikke så mye penger. Som å ta med en og en på hyttetur, eller hente på sfo og ha en dag hvor de lager noe sammen, eller ta med niesen med vond fot på svømming en dag i uken osv. Men det skal jo også gjøres av overskudd og lyst.

[ekte nick]

Jeg er uenig med dem som sier at det er feil tidspunkt å ta det opp nå. Jeg syns det må være mye bedre å ta det opp nå - det er ennå en god stund til jul, og det er nå man begynner å handle julegaver - enn å ta det opp på nyåret. Sistnevnte tidspunkt har ulempen av 1) å bli oppfattet som å være misfornøyd med den nettopp feirete julen, og 2) vil bli glemt før forrige jul.

Nei ta det opp nå, på en ryddig og diplomatisk måte. Si at dere ønsker å endre regelen, slik at de som ikke har barn, får en ordentlig gave, mens de som har barn, får gave kun til barna.

[ekte nick]

Nå er det ingen forskjell på min og hans familie. Det kommer helt sikkert til å forbli slik til vi får barn. Denne samtalen dukker opp hver jul i heimen.

I min familie gir vi etter ønsker. Vi samler gjerne på serier av bestikk og service som vi gir hverandre. Dette er ting vi uansett skulle kjøpe. Men hadde det blitt sokker, truser og billige vinflasker tilbake, måtte jeg ha gitt mindre til barna for å kjøpe ønskene mine selv.

Alle vet at jeg gir gaver for 500kr pr. unge hvert år, det er en gammel avtale som har vært de siste 10 årene, men summen øker ikke da det stadig dukker opp nye å kjøpe gave til.

500 kroner pr barn? Hvis det er tantebarn du snakker om synes jeg det er altfor mye (i alle fall hvis det er mange). Hos oss kjøper vi gaver for 100-200 kroner. Ungene får så mange gaver uansett. Det hender også at vi (flere søsken) spleiser til litt større gaver til barn.

[ekte nick]

Jeg har opplevd å sitte med hans søster der hun legger ut om dårlig gavekjøp til barna av sin andre bror. I fjor hadde han kjøpt litt mer enn han pleier og ble gjort narr av. For en gang skyld kom det noe ordentlig fra han også til barna. Hun ser ikke at 800kr i gave til barna er svært mye når du får sokker til 50kr tilbake.

Jeg håper du svarte tilbake, og sa akkurat det siste du sa.... Hun bør nok høre det ja.

[Mrs. Wallace]

Hvis folk er så bortskjemte og egoistiske at de aldri får nok, kan man jo egentlig bare gi etter hva man selv synes er fornuftig. Hvis mottaker uansett ikke blir fornøyd, er det ingen grunn til å presse seg økonomisk til ingen nytte

synes

Helt enig!

[Kalevaala]

Jeg er uenig med dem som sier at det er feil tidspunkt å ta det opp nå. Jeg syns det må være mye bedre å ta det opp nå - det er ennå en god stund til jul, og det er nå man begynner å handle julegaver - enn å ta det opp på nyåret. Sistnevnte tidspunkt har ulempen av 1) å bli oppfattet som å være misfornøyd med den nettopp feirete julen, og 2) vil bli glemt før forrige jul.

Nei ta det opp nå, på en ryddig og diplomatisk måte. Si at dere ønsker å endre regelen, slik at de som ikke har barn, får en ordentlig gave, mens de som har barn, får gave kun til barna.

''Jeg syns det må være mye bedre å ta det opp nå - det er ennå en god stund til jul, og det er nå man begynner å handle julegaver''

Jeg har handlet flere julegaver allerede, og kjenner et par til i slekta som startet enda tidligere ;-)

[tzatziki1365380058]

Jeg var singel og barnløs i ganske mange år etter at mine søsken hadde fått barn. De andre voksne droppet gaver til hverandre, men jeg fikk alltid fine gaver., Skulle bare mangle, synes jeg. Når man har egen familie får man jo gaver fra mann og barn. Er man barnløs og singel, får man ingnen gaver i det hele tatt, dersom ikke søsken gir. Stusselig.

Synes det blir feil at dere ikke får annet enn "tullegaver". De burde bruke omtrent samme beløp på dere, som dere bruker på barna i hver familie, synes jeg.

Men - det er rett som noen sier, at det ikke går an å gjøre noe med andres gavekjøp. Dere kan bare styre deres egne innkjøp.

Dere kan jo ta det opp med de andre, men vær forberedt på at folk kan bli "snurte" da.

[Ferskenblomst]

I vår familie har vi gjort det slik at vi voksne gir til barna, den ene som er barnløs får gaver selv. Hvis vi gir til de voksne er det en liten ting, men ikke sokker, altså. Det kan være en ekstra god pose med nybrent/malt kaffe fra kaffebrenneriet, en vinflaske med vin vi vet de liker, eller en annen ting vi vet vil falle i smak. Til gamle oldefarmor, som bor et stykke unna og har "alt", pleier vi å gi en fin blomsteroppsats som blir levert på døra. Hun blir alltid glad for den. Det er ikke gavens verdi som teller, men tanken som ligger bak. Og hvis tanke som ligger bak er verd et par sokker kjøpt på supern, tror jeg at jeg stillferdig hadde ymtet frempå at det kanskje var på tide å droppe gavene til de voksne.

[gullfisk]

Vi gir ordentlige gaver til voksne. De som ikke kan hoste opp en skikkelig ønskeliste, får ullsokker, skjerf og annet kjedelig, men det er deres egen skyld Ellers går det mye i bøker. Men jeg ser at den som er singel, får ikke gaver for samme sum som begge voksne pluss barna i andre familier, det hadde blitt mye. Det er forresten ofte de med barn som får de litt kjipere gavene, som sokker, de er dårligst på ønskene sine. Men jeg skal jammen legge litt ekstra i gavene til de barnløse i år, jeg har i grunn ikke tenkt på det slik før. Vi (og barna) får jo alltid kjempefine gaver fra dem.

Jeg syns dere skal utbasunere klart og tydelig: "Siden vi ikke har barn, er det hyggelig at dere tenker på oss også til jul (som dere pleier), ellers blir det så lite presanger på oss. Og I år er det faktisk litt av hvert vi trenger/vil bli glad for. Her er ønskelisten" Også leverer dere ønskeliste, med flest billige ting, men som dere ville blitt glad for.

[Lillemus]

Vi gir ordentlige gaver til voksne. De som ikke kan hoste opp en skikkelig ønskeliste, får ullsokker, skjerf og annet kjedelig, men det er deres egen skyld Ellers går det mye i bøker. Men jeg ser at den som er singel, får ikke gaver for samme sum som begge voksne pluss barna i andre familier, det hadde blitt mye. Det er forresten ofte de med barn som får de litt kjipere gavene, som sokker, de er dårligst på ønskene sine. Men jeg skal jammen legge litt ekstra i gavene til de barnløse i år, jeg har i grunn ikke tenkt på det slik før. Vi (og barna) får jo alltid kjempefine gaver fra dem.

Jeg syns dere skal utbasunere klart og tydelig: "Siden vi ikke har barn, er det hyggelig at dere tenker på oss også til jul (som dere pleier), ellers blir det så lite presanger på oss. Og I år er det faktisk litt av hvert vi trenger/vil bli glad for. Her er ønskelisten" Også leverer dere ønskeliste, med flest billige ting, men som dere ville blitt glad for.

''Jeg syns dere skal utbasunere klart og tydelig: "Siden vi ikke har barn, er det hyggelig at dere tenker på oss også til jul (som dere pleier), ellers blir det så lite presanger på oss. Og I år er det faktisk litt av hvert vi trenger/vil bli glad for. Her er ønskelisten" Også leverer dere ønskeliste, med flest billige ting, men som dere ville blitt glad for.''

Jeg hadde fått bakoversveis om jeg hadde fått presentert noe slikt og pengene hadde definitivt _ikke_ sittet noe løsere!

Min svigerinne kom uoppfordret med ønskeliste til sine nye svigerforeldre den første julen hun og mannen bodde sammen... Jeg synes det var sylfrekt, men det er kanskje bare meg? Jeg gir ønskeliste til kjæresten - eller jeg gir ham tips om hva jeg ønsker meg da, for jeg vet han vil ha det, ellers er ønskeliste noe unger kommer med synes jeg. På oppfordring kan man komme med et ønske eller to, men jeg synes ikke noe om voksne som kommer slengende med ønskelister ellers nei.

[gullfisk]

''Jeg syns dere skal utbasunere klart og tydelig: "Siden vi ikke har barn, er det hyggelig at dere tenker på oss også til jul (som dere pleier), ellers blir det så lite presanger på oss. Og I år er det faktisk litt av hvert vi trenger/vil bli glad for. Her er ønskelisten" Også leverer dere ønskeliste, med flest billige ting, men som dere ville blitt glad for.''

Jeg hadde fått bakoversveis om jeg hadde fått presentert noe slikt og pengene hadde definitivt _ikke_ sittet noe løsere!

Min svigerinne kom uoppfordret med ønskeliste til sine nye svigerforeldre den første julen hun og mannen bodde sammen... Jeg synes det var sylfrekt, men det er kanskje bare meg? Jeg gir ønskeliste til kjæresten - eller jeg gir ham tips om hva jeg ønsker meg da, for jeg vet han vil ha det, ellers er ønskeliste noe unger kommer med synes jeg. På oppfordring kan man komme med et ønske eller to, men jeg synes ikke noe om voksne som kommer slengende med ønskelister ellers nei.

Jeg tenkte jo at det skulle legges fram slik at det framgikk klart at det er hyggelig å få en liten ting til jul, og vi ville blitt glad for.... Og så skrev jeg 'billige ting'. De pleier jo å få billige ting, det er type ting som blir litt feil. Man snakker jo ikke om dette ut av det blå, det pleier jo å gå en rekke telefoner/mailer om barnas juleønsker ( og i min familie også de voksnes). Jeg syns det er så trist når noen sier at det er så vanskelig å finne på noe til voksne, og det er bare tull, menså ville jeg blitt glad for te, nye ullsokker (faktisk), pocketbøker, kopphånkler, en kopp i serien vi har osv, istedetfor bodylotion nummer 8 som giveren gir med beskjeden: ' det er så vanskelig å finne på noe'. I min familie utveksler vi ønsker ( ikke som en liste med krav, men tips om ting som blir satt pris på), og det er de som ikke har noen ønsker som er vanskelige.

[Lillemus]

Jeg tenkte jo at det skulle legges fram slik at det framgikk klart at det er hyggelig å få en liten ting til jul, og vi ville blitt glad for.... Og så skrev jeg 'billige ting'. De pleier jo å få billige ting, det er type ting som blir litt feil. Man snakker jo ikke om dette ut av det blå, det pleier jo å gå en rekke telefoner/mailer om barnas juleønsker ( og i min familie også de voksnes). Jeg syns det er så trist når noen sier at det er så vanskelig å finne på noe til voksne, og det er bare tull, menså ville jeg blitt glad for te, nye ullsokker (faktisk), pocketbøker, kopphånkler, en kopp i serien vi har osv, istedetfor bodylotion nummer 8 som giveren gir med beskjeden: ' det er så vanskelig å finne på noe'. I min familie utveksler vi ønsker ( ikke som en liste med krav, men tips om ting som blir satt pris på), og det er de som ikke har noen ønsker som er vanskelige.

''menså ville jeg blitt glad for te, nye ullsokker (faktisk), pocketbøker, kopphånkler, en kopp i serien vi har osv, istedetfor bodylotion nummer 8 som giveren gir med beskjeden: ' det er så vanskelig å finne på noe'.''

Jeg også. ) Jeg elsker også å få julepynt - små englefigurer eller fine nisser og slike ting. Jeg er egentlig ganske lett å gi gaver til, tror jeg, jeg blir glad for det aller meste jeg. )

[Gjest mange har kjøpt gaver allerede]

Jeg er uenig med dem som sier at det er feil tidspunkt å ta det opp nå. Jeg syns det må være mye bedre å ta det opp nå - det er ennå en god stund til jul, og det er nå man begynner å handle julegaver - enn å ta det opp på nyåret. Sistnevnte tidspunkt har ulempen av 1) å bli oppfattet som å være misfornøyd med den nettopp feirete julen, og 2) vil bli glemt før forrige jul.

Nei ta det opp nå, på en ryddig og diplomatisk måte. Si at dere ønsker å endre regelen, slik at de som ikke har barn, får en ordentlig gave, mens de som har barn, får gave kun til barna.

Man vet kanskje om andre i familien pleier å være tidlig ute med gavekjøp eller ikke. Jeg har ikke kjøpt noen gaver selv, men vet at både svigermor og to svigerinner er nesten ferdige med sine innkjøp..

[gullfisk]

Vi gir ordentlige gaver til voksne. De som ikke kan hoste opp en skikkelig ønskeliste, får ullsokker, skjerf og annet kjedelig, men det er deres egen skyld Ellers går det mye i bøker. Men jeg ser at den som er singel, får ikke gaver for samme sum som begge voksne pluss barna i andre familier, det hadde blitt mye. Det er forresten ofte de med barn som får de litt kjipere gavene, som sokker, de er dårligst på ønskene sine. Men jeg skal jammen legge litt ekstra i gavene til de barnløse i år, jeg har i grunn ikke tenkt på det slik før. Vi (og barna) får jo alltid kjempefine gaver fra dem.

Jeg syns dere skal utbasunere klart og tydelig: "Siden vi ikke har barn, er det hyggelig at dere tenker på oss også til jul (som dere pleier), ellers blir det så lite presanger på oss. Og I år er det faktisk litt av hvert vi trenger/vil bli glad for. Her er ønskelisten" Også leverer dere ønskeliste, med flest billige ting, men som dere ville blitt glad for.

Jeg moderer meg litt, dere trenger ikke å "utbasunere" og "levere ønskeliste", bare nevne det når man allikevel snakker med søsknene sine om julegaver, mer sånn.." hvis dere vil ha noen tips når det gjelder oss, ville vi blitt glad for... Det er så koselig at dere tenker litt på oss også, som dere pleier." Det er jo tross alt søsken og eventuelt foreldre det er snakk om, så hårsåre eller lite forståelsesfulle kan de da neppe være hvis man snakker om gaver? Jeg ville ikke blitt fornærmet hvis det kom fra en bror, og kan ikke skjønne at å ønske seg noe til jul er frekt. Det er bare lurt og til hjelp for den som skal kjøpe.

[Maximia]

Jeg moderer meg litt, dere trenger ikke å "utbasunere" og "levere ønskeliste", bare nevne det når man allikevel snakker med søsknene sine om julegaver, mer sånn.." hvis dere vil ha noen tips når det gjelder oss, ville vi blitt glad for... Det er så koselig at dere tenker litt på oss også, som dere pleier." Det er jo tross alt søsken og eventuelt foreldre det er snakk om, så hårsåre eller lite forståelsesfulle kan de da neppe være hvis man snakker om gaver? Jeg ville ikke blitt fornærmet hvis det kom fra en bror, og kan ikke skjønne at å ønske seg noe til jul er frekt. Det er bare lurt og til hjelp for den som skal kjøpe.

Jeg skriver her om noe jeg ikke har noe med. Jeg blir lei meg når jeg ser at samboeren min får restekasse ting av søsteren sin som bærer preg av å ha blitt rasket med seg. Det er ingen annen tanke enn at hun nesten må gi han noe når de veksler gaver. Jeg kan ikke forstå at man ikke ønsker å være litt mer raus med sin egen bror. Det er ikke noe min samboer kommer til å sette som noe krav, for han ønsker ikke at det skal gå utover barna. Jeg derimot hadde skrudd igjen krana for lenge siden, men det er hans familie og hans penger som blir brukt på det. I min familie hadde ikke dette vært akseptabelt og behandle søsken på den måten.