Røykeslutt og raserianfall

[Gjest Skilsmisse neste?]

Hjelpe meg....

Mannen har sluttet å røyke og jeg er helt sjokkert over at det går an å bli så sint og hissig. Kjenner at jeg blir skjelven i bena og får vondt i hjertet når raserianfallene hans kommer.

Og det er daglige anfall, og superlativene over drittkjerringa hagler...

Fra en normal samtale til at han plutselig "klikker" og smeller hendene i bordet...

Det forventes at jeg og barna må føye oss og bukke og nikke hele tiden. Er det slik det skal være, og hvor lenge kan vi forvente å måtte holde ut en slik oppførsel?

Det er aldri unnskyld eller å si ifra at "nå sliter jeg med røyksug", kjeftingen starter som lyn fra klar himmel...

Jeg går ikke rundt hele dagen og tenker på at han slutter å røyke. Det hadde vært så mye enklere om han kunne si ifra når han kjenner at det kommer, for da kan vi trekke oss unna.

Nå har han begynt å kjefte høylydt på meg foran barna og deres venner.

Jeg kjenner det på selvtilliten min at noe inni meg blir ødelagt. Ordene blir ikke usagt, ingenting kan ta de tilbake. Og hver dag er det nye vonde ord som kommer...

Hjelp - noen gode råd?

Jeg ønsker ikke å bli en kuet mor som ikke kan si min egen mening her jeg bor. Barna fortjener å se mann og kvinne som likeverdige, og ønsker å være rollemodell. Men det er sannelig ikk lett.

PS!

Det har ikke vært slik før røykeslutt. Da kunne vi prate og diskutere og prate sammen som likeverdige. Nå begynner jeg å føle meg underlegen og deprimert.

[PieLill]

Du får si klar ifra at røykeslutt ikke gir rett til å være en trestjernes drittsekk. Han får ta seg en joggetur om han trenger å kvitte seg med adrenalin.

Skjønner han ikke hvor ille han er, får du sette mobilen på opptak e.l. så han kan få speilet seg litt.

mvh

[Gjest togli]

Røykeslutt kan visst påvirke den hormonelle balansen i kroppen, og enkelte kan bli omtrent rabiate..... Jeg er ikke sikker på hvor lang tid det vil ta før han blir seg selv igjen, men du bør iallefall ikke godta at han behandler dere slik!

Synes PieLills forslag om å ta opptak er ganske bra... Evt sørger du for at en laptop er klar til opptak på cam der det kan tenkes han får raserianfall neste gang - så viser du ham dette i etterkant....

Jeg hadde trolig sagt ifra så kraftig at han skjønte at enten fikk han skjerpe seg, eller så fikk han flytte ut til abstinensene var ferdige!

[Gjest Mellbondy]

Jeg ba min mann om å begynne igjen. Så jævlig sur var han. Men han begynte ikke igjen,heldigvis. Og det gav seg etter en uke. Men hos dere har det kanskje vart lengre?

[Gjest han må til lege]

Jeg ville sagt foten ned og sagt at han må snakke med legen sin og be om å få medikamentell behandling. Både irritasjon og depresjon (som kan ligge under) kan behandles i en fase med feks Cipramil el.likn. Kjenner andre som har fått hjelp av dette. Legen har sikkert ulike forslag.

[Lillemus]

Helt enig med togli og PieLill - si klart fra at du ikke tolererer slik oppførsel og om han ikke ser selv hvordan han oppfører seg så passer du på å få filmet ham på en eller annen måte så han får se seg selv.

[Mandolaika]

Hjelp ham med å holde ut, gi det en 3 ukers tid.

[tonie]

Hjelp ham med å holde ut, gi det en 3 ukers tid.

3 uker? Jeg tenker vi sier 3 måneder før det begynner å roe seg.

Til trådstarter: Du må forklare ham i klartekst hva dette gjør med dere, og be ham skjerpe seg nå med det samme. Prøv å få ham til å trene for å få ut frustrasjonen. Det var det absolutt eneste som hjalp meg. Jeg måtte rase ut på et eller annet vis, og fysisk aktivitet hjalp best av alt. Jeg hadde sikkert drept noen hvis jeg ikke hadde kommet i gang med trening.

[Mandolaika]

3 uker? Jeg tenker vi sier 3 måneder før det begynner å roe seg.

Til trådstarter: Du må forklare ham i klartekst hva dette gjør med dere, og be ham skjerpe seg nå med det samme. Prøv å få ham til å trene for å få ut frustrasjonen. Det var det absolutt eneste som hjalp meg. Jeg måtte rase ut på et eller annet vis, og fysisk aktivitet hjalp best av alt. Jeg hadde sikkert drept noen hvis jeg ikke hadde kommet i gang med trening.

''3 uker? Jeg tenker vi sier 3 måneder før det begynner å roe seg.''

Det er sikkert individuelt, men man er neppe så eksplosiv som mannen til ts i 3 måneder.

[Gjest Skilsmisse neste?]

3 uker? Jeg tenker vi sier 3 måneder før det begynner å roe seg.

Til trådstarter: Du må forklare ham i klartekst hva dette gjør med dere, og be ham skjerpe seg nå med det samme. Prøv å få ham til å trene for å få ut frustrasjonen. Det var det absolutt eneste som hjalp meg. Jeg måtte rase ut på et eller annet vis, og fysisk aktivitet hjalp best av alt. Jeg hadde sikkert drept noen hvis jeg ikke hadde kommet i gang med trening.

Han sluttet å røyke i begynnelsen av oktober, så det har vart en god stund, men det har eskalert i det siste :-(

Jeg har heller ikke alltid koblet at han er irritert pga røykeslutt, og det er blitt slik at vi ikke kan diskutere vanlige hverdagsting uten eksplosjoner, vet jo aldri når neste kommer.

F.eks. kan jeg spørre om hva vi skal ha til middag i morgen, hvorav han kan svare "Hva faen til mas..." og trampe ut døra som smelles igjen til de grader. Barna og jeg står igjen som store spørsmålstegn. Vi blir helt ødelagt av dette her.

3 måneder er lang tid..... Må bare trekke meg unna når jeg ser han får et mørkt drag over ansiktet.. Har begynt å se tegnene komme noen sekunder før... Men veldig fortvilende å ikke kunne snakke om ting, og måtte unngå å ta opp ting med han av redsel for eksplosjon.

[Liliaceae]

''3 uker? Jeg tenker vi sier 3 måneder før det begynner å roe seg.''

Det er sikkert individuelt, men man er neppe så eksplosiv som mannen til ts i 3 måneder.

Vel, det er gått 1,5 måned og nå kan det bare ikke bli verre...

Orker ikke dette noe særlig lenger.

[Mandolaika]

Vel, det er gått 1,5 måned og nå kan det bare ikke bli verre...

Orker ikke dette noe særlig lenger.

Det forstår jeg godt. Kan det ha andre forklaringer i tillegg til røykeslutten?

[PieLill]

Han sluttet å røyke i begynnelsen av oktober, så det har vart en god stund, men det har eskalert i det siste :-(

Jeg har heller ikke alltid koblet at han er irritert pga røykeslutt, og det er blitt slik at vi ikke kan diskutere vanlige hverdagsting uten eksplosjoner, vet jo aldri når neste kommer.

F.eks. kan jeg spørre om hva vi skal ha til middag i morgen, hvorav han kan svare "Hva faen til mas..." og trampe ut døra som smelles igjen til de grader. Barna og jeg står igjen som store spørsmålstegn. Vi blir helt ødelagt av dette her.

3 måneder er lang tid..... Må bare trekke meg unna når jeg ser han får et mørkt drag over ansiktet.. Har begynt å se tegnene komme noen sekunder før... Men veldig fortvilende å ikke kunne snakke om ting, og måtte unngå å ta opp ting med han av redsel for eksplosjon.

Ikke utenkelig at det nå handler om en kombinasjon av at røykeslutt gjør ham i ulage, adferd som begynner å bli en dårlig vane og at han begynner å synes han har rett til å oppføre seg slik.

Uansett _må_ han finne annen hoggstabbe enn deg og ungene. Det han har sagt og gjort forsvinner ikke sammen med røykesuget.

mvh