Noen tanker om bygd og by og miljø.

[Gjest spyrja]

Dette blir personlige erfaringer, men kanskje noen kjenner seg igjen, eller har innspill?

Jeg er oppvokst i ei lita bygd, som jeg bodde i til jeg var ferdig med videregående. Deretter flytta jeg til "storbyen" og har snart bodd ti år hjemmefra. Noen ganger drømmer jeg om hus på landet, i nærheten av familie og gamle venner, egen hage etc. Nå har jeg ikke barn ennå, men når de forhåpentlig kommer forestiller jeg meg at jeg vil stå ovenfor et valg: Skal jeg ta med meg kjæreste og barn og flytte tilbake til bygda?

På ungdomsskolen, for så vidt også på barneskolen, så var klassen min delt opp i "de populære jentene" og de "upopolære". Og i klassisk stil, ble de populære jentene igjen i bygda- mens vi andre flyttet andre steder. Disse pop. jentene var ikke så greie alltid, og jeg opplevde utestening, rykter og stygge blikk helt opp i vidergående skole. Jeg hadde det også vanskelig fordi disse jentene "rotta" seg sammen med bøllegutta, som også sa til meg at jeg var stygg i flere år.

Resultatet: Jeg kunne ikke vente med å dra der fra, jeg var en litt rar kunstnerisk type som ikke passa inn hos "partyjentene" eller "sportsfolka", og flere grupper var der ikke. Nå er jeg min egen uten å tenke over "grupper", men jeg har i alle fall helt siden jeg gikk ut av videregående, omgitt meg med likesinnede, og har hatt det bra.

Jeg må innrømme, at jeg er litt redd disse jentene ennå jeg. Jeg er blitt sterkere og mere utadvendt. Men da jeg var i kirka sist jul, så jeg ei av jentene skule bakover mot meg og min kjæreste fra byen. Så kikka hun over til ei venninne med "det derre blikket".

Da tenkte jeg: Det er gått ti år! Ville det virkelig blitt det samme om jeg flytta tilbake nå eller om ti år til? Jeg ville jo sikkert ikke omgås med dem, men siden bygda er så liten, så er det vanskelig å ikke støte på hverandre. Ville det blitt rykter etc. igjen? Disse jentene velger sine fiender, av grunner man ikke forstår, og har dem resten av livet...?

Helt ærlig så er hovedsaken til at jeg ikke flytter hjem, dårlig miljø! Vil ikke at barna mine skal vokse opp med deres barn, som kanskje er av samme ulla. (Holdninger kommer jo ofte hjemmefra).

Er det rart jeg tenker slik etter ti år? (Kanskje er det en liten del av meg som fortsatt lengter etter å bli godtatt av disse jentene

[EnolaGay]

Bli der du er. I bygda står alt stille og rollene er som før, merkelappene du hadde da sitter der fremdeles idet du krysser kommunegrensa.

Been there...osv. ;0)

[Gjest droppa reunionen jeg ;)]

Reunioner sier dem fungere slik:

Rollene man hadde i skolemiljøet, blir plutselig de samme på jubileumsfester. Man settes tilbake i tid, uavhengig av hva hver og en har blitt og prestert når de ble voksne, og får den samme plasseringen i båsen man den gang var i.

Jeg tenker noe av det samme vil skje med en tilbakeflytting til samme miljø.

[Gjest luftslott]

Har veldig like opplevelser og tanker om mitt hjemsted. Jeg har også prøvd å bo i bygda mi i ca et år som voksen og kan skrive under på at gamle roller ikke forandrer seg. De jentene som følte de var bedre enn oss den gangen har definitivt ikke sluppet den tanken! Det verste var vel at det for dem ikke var en mulighet at jeg faktisk hadde forandret meg på de 10 årene jeg hadde vært borte fra bygda, de snakket til meg og oppførte seg som om jeg var presis den samme som da jeg dro. Jeg tenkte vel igrunn at det var fordi de selv hadde utviklet seg lite, jeg tror man ternger å oppleve nye ting, treffe nye mennesker og utfordre seg selv litt for å utvikle seg og modnes.

Selv om jeg hadde ønsket å få barn kunne jeg aldri tenkt meg å la mine barn vokse opp i en så liten bygd, og utsettes for den utfrysinga jeg selv vokste opp med. Det har formet meg som menneske mer enn jeg ante.

[Gjest togli]

Jeg var heller ikke av de mest "populære" jentene i bygda, så jeg var litt spent og usikker da jeg flytta tilbake igjen til hjembygda etter 13 år (bodde i Trondheim og Oslo fra jeg var 15-28 år gammel). Det tok ikke lang tid før jeg ble kjent med gamle venner på nytt (via våre felles barn), og nye venner kom til. Ingenting var som før, og jeg må si at jeg ikke hadde trodd at folk kunne være så hyggelige

Det er kanskje en liten håndfull av datidens "dronninger" på skolen som jeg ikke har veldig god kontakt med, selv om de er kjempehyggelige! Vi er bare litt ulike mht interesser og diskusjonsområder.

[Gjest togli]

Reunioner sier dem fungere slik:

Rollene man hadde i skolemiljøet, blir plutselig de samme på jubileumsfester. Man settes tilbake i tid, uavhengig av hva hver og en har blitt og prestert når de ble voksne, og får den samme plasseringen i båsen man den gang var i.

Jeg tenker noe av det samme vil skje med en tilbakeflytting til samme miljø.

Det er absolutt ikke min erfaring!

Jeg har vært med på en reunion og opplevde at folk så meg på en helt annen måte enn før, og det var utrolig moro å se de tidligere "grå og usynlige" jentene som sterke og smarte kvinner - faktisk var det flest av de som tidligere "regjerte" på skolen som ikke hadde kommet seg særlig videre i livet mht utdanning, jobb etc...

[Gjest spyrja]

Jeg var heller ikke av de mest "populære" jentene i bygda, så jeg var litt spent og usikker da jeg flytta tilbake igjen til hjembygda etter 13 år (bodde i Trondheim og Oslo fra jeg var 15-28 år gammel). Det tok ikke lang tid før jeg ble kjent med gamle venner på nytt (via våre felles barn), og nye venner kom til. Ingenting var som før, og jeg må si at jeg ikke hadde trodd at folk kunne være så hyggelige

Det er kanskje en liten håndfull av datidens "dronninger" på skolen som jeg ikke har veldig god kontakt med, selv om de er kjempehyggelige! Vi er bare litt ulike mht interesser og diskusjonsområder.

Ja, jeg tenker kanskje det kan gå begge veier, alt etter hvilke folk det er snakk om, og hvor stort miljøet er. Vi var bare 10 i klassen på grunnskolen, så det sier seg selv at antall innbyggere er lavt. Jeg tror kanskje det er vanskelig for meg å forestille meg å bli godtatt i et slikt miljø, ikke det at jeg er supersær, men jeg er ikke som dem.

[Gjest togli]

Ja, jeg tenker kanskje det kan gå begge veier, alt etter hvilke folk det er snakk om, og hvor stort miljøet er. Vi var bare 10 i klassen på grunnskolen, så det sier seg selv at antall innbyggere er lavt. Jeg tror kanskje det er vanskelig for meg å forestille meg å bli godtatt i et slikt miljø, ikke det at jeg er supersær, men jeg er ikke som dem.

Vi var også ti i min klasse på barneskolen

På ungdomsskolen ble vi dog fordoblet...

[Gjest spyrja]

Har veldig like opplevelser og tanker om mitt hjemsted. Jeg har også prøvd å bo i bygda mi i ca et år som voksen og kan skrive under på at gamle roller ikke forandrer seg. De jentene som følte de var bedre enn oss den gangen har definitivt ikke sluppet den tanken! Det verste var vel at det for dem ikke var en mulighet at jeg faktisk hadde forandret meg på de 10 årene jeg hadde vært borte fra bygda, de snakket til meg og oppførte seg som om jeg var presis den samme som da jeg dro. Jeg tenkte vel igrunn at det var fordi de selv hadde utviklet seg lite, jeg tror man ternger å oppleve nye ting, treffe nye mennesker og utfordre seg selv litt for å utvikle seg og modnes.

Selv om jeg hadde ønsket å få barn kunne jeg aldri tenkt meg å la mine barn vokse opp i en så liten bygd, og utsettes for den utfrysinga jeg selv vokste opp med. Det har formet meg som menneske mer enn jeg ante.

Det tror jeg også! Å dra ut noen år er veldig sunt i mine øyne, og det ser jo ut til at de er dem som aldri drar ut som henger igjen i det gamle. De søker vel tryggheten og vissheten om at de er et sted hvor de har makt og venner. Ikke noe galt i det, men jeg tror ikke horisonten blir så stor

Og jeg hater inntoleranse, og blir provosert av mange av holdningene på bygda.

Jeg ser jo at det finnes mennesker som er mer like meg selv også, men de er typisk mye eldre enn meg..

[Gjest togli]

Det tror jeg også! Å dra ut noen år er veldig sunt i mine øyne, og det ser jo ut til at de er dem som aldri drar ut som henger igjen i det gamle. De søker vel tryggheten og vissheten om at de er et sted hvor de har makt og venner. Ikke noe galt i det, men jeg tror ikke horisonten blir så stor

Og jeg hater inntoleranse, og blir provosert av mange av holdningene på bygda.

Jeg ser jo at det finnes mennesker som er mer like meg selv også, men de er typisk mye eldre enn meg..

Det første du sier er nok veldig sant.... Min erfaring er også at de som "regjerte" på skolen i min skoletid har "grodd" fast her, og aldri bodd andre steder.

[Gjest spyrja]

Vi var også ti i min klasse på barneskolen

På ungdomsskolen ble vi dog fordoblet...

Kan jo være din suksesshistorie man skal lytte til togli Men, det er uansett ikke aktuelt å flytte i dag. Men drømmer om det en gang i mellom, så kommer jeg på at jeg kanskje ikke passer inn der om du skjønner

[Gjest spyrja]

Det første du sier er nok veldig sant.... Min erfaring er også at de som "regjerte" på skolen i min skoletid har "grodd" fast her, og aldri bodd andre steder.

Nettopp!

Men, man må jo leve sitt liv som man lyster.

Tror du de noen ganger angrer på at de ikke dro litt ut, eller om de av og til ønsker det? Eller eksisterer denne tanken ikke i deres bevissthet?

[Gjest togli]

Kan jo være din suksesshistorie man skal lytte til togli Men, det er uansett ikke aktuelt å flytte i dag. Men drømmer om det en gang i mellom, så kommer jeg på at jeg kanskje ikke passer inn der om du skjønner

Ikke ta sorgene på forskudd! Det gikk jo bra for meg

[PieLill]

Man trenger ikke bo på et småsted for å treffe på slike folk. Men ofte må man til et større sted for å slippe gnagingen deres og finne en hyggeligere omgangskrets.

Noe av det som irriterer meg mest ved bygder/småsteder er: "Men vi har jo alltid..."

Trives heller ikke så godt med at 'alle' vet mer om deg enn du selv gjør.

Mhp inngrodde roller hadde det kanskje vært bedre å flyttet til et småsted i passe avstand fra hjemstedet fremfor å flytte tilbake. Så spørs det om en evt partner vil være med på flyttelasset.

mvh

[Gjest togli]

Nettopp!

Men, man må jo leve sitt liv som man lyster.

Tror du de noen ganger angrer på at de ikke dro litt ut, eller om de av og til ønsker det? Eller eksisterer denne tanken ikke i deres bevissthet?

Aner ikke... Flere gifta seg med menn fra hjembygda... Noen ble endog sammen på barneskolen

Det hadde ikke vært meg altså!

Handler nok litt om målbevissthet også... Ikke sikkert alle har samme målbevisstheten i seg, men mer lever i nuet? Kan kanskje tenke meg at endel av dem er mer der...

[PieLill]

Nettopp!

Men, man må jo leve sitt liv som man lyster.

Tror du de noen ganger angrer på at de ikke dro litt ut, eller om de av og til ønsker det? Eller eksisterer denne tanken ikke i deres bevissthet?

''Men, man må jo leve sitt liv som man lyster. Tror du de noen ganger angrer på at de ikke dro litt ut, eller om de av og til ønsker det? Eller eksisterer denne tanken ikke i deres bevissthet?''

Det må da være høyst individuelt, også for inngrodde bygdefolk.

I min statistikk har de fleste mennesker et eller annet de føler de har gått glipp av. Og andre ting de ønsker de hadde vært foruten.

mvh

[Gjest spyrja]

Man trenger ikke bo på et småsted for å treffe på slike folk. Men ofte må man til et større sted for å slippe gnagingen deres og finne en hyggeligere omgangskrets.

Noe av det som irriterer meg mest ved bygder/småsteder er: "Men vi har jo alltid..."

Trives heller ikke så godt med at 'alle' vet mer om deg enn du selv gjør.

Mhp inngrodde roller hadde det kanskje vært bedre å flyttet til et småsted i passe avstand fra hjemstedet fremfor å flytte tilbake. Så spørs det om en evt partner vil være med på flyttelasset.

mvh

Ja det er sant.

På et større sted kan man bare velge disse menneskene fra- de vedkommer deg ikke med mindre du oppsøker dem. (Eller har en dritkjip kollega da). Men min erfaring etter at jeg flytta fra bygda er at stort sett alle er greie

[Gjest spyrja]

Aner ikke... Flere gifta seg med menn fra hjembygda... Noen ble endog sammen på barneskolen

Det hadde ikke vært meg altså!

Handler nok litt om målbevissthet også... Ikke sikkert alle har samme målbevisstheten i seg, men mer lever i nuet? Kan kanskje tenke meg at endel av dem er mer der...

Ja.. i nuet, eller kanskje mål, men mål som for det meste går ut på å skaffe seg familie, hus og leve livets glade dager. Mine erfaringer er at de nok ikke er spessielt opptatt av en yrkesmessig karriere- men bare lande på noe som er greit og trygt, og de kan gjøre det samme hele livet.

Skulle av og til ønske jeg var litt mer slik jeg

[Gjest luftslott]

Nettopp!

Men, man må jo leve sitt liv som man lyster.

Tror du de noen ganger angrer på at de ikke dro litt ut, eller om de av og til ønsker det? Eller eksisterer denne tanken ikke i deres bevissthet?

Jeg vet ene venninna mi hjemme angrer på at hun ble. Hun er året yngre enn meg og hadde da et år igjen på videregående da jeg begynte på folkehøyskole. Året etter begynte hun på noe handel- og kontor-greier i nabobygda mens jeg flytta til et større studiested. Jeg brukte 2 år på å vise henne at det fantes noe mer der ute enn det som er innenfor umiddelbar kjøreavstand, hun besøkte meg og begynte å glede seg til hun skulle begynne neste år. Så ble hun gravid med av-og-på-kjæresten hun hadde hatt siden vi data noen kompiser i nabobyen mens vi gikk på videregående. Så hun kom seg aldri ut av bygda, hun fikk et barn til når det første barnet begynte å bli stort nok til å greie seg selv. Hun bor i huset ved siden av foreldrene sine, jobber på campingplassen deres og drikker seg sanseløs på den lokale bowlingbula minst en gang i uka. Jeg fikk snakka litt med henne i sommer, hun var full nok til å være helt ærlig og var ikke mye lykkelig. Det som er trist er at hun neppe kommer til å dra derfra uansett hvor ulykkelig hun er, hun blir gående i gamle spor. Jeg skulle så ønske hun kunne oppleve noe mer, få bo et sted hun kan være glad og føle at hun hører til...

[Gjest togli]

Ja.. i nuet, eller kanskje mål, men mål som for det meste går ut på å skaffe seg familie, hus og leve livets glade dager. Mine erfaringer er at de nok ikke er spessielt opptatt av en yrkesmessig karriere- men bare lande på noe som er greit og trygt, og de kan gjøre det samme hele livet.

Skulle av og til ønske jeg var litt mer slik jeg

Ja, ser den Samtidig blir det kanskje litt kjedelig også? ...