Barn og julegaver

[spiky]

Da jeg var liten, var det helt naturlig for meg å tenke på julegaver til mine nærmeste allerede fra 8-9 års alder. Jeg hadde to søstre, 2 besteforeldre og foreldre som jeg gjerne ville gi en liten ting. Det var både selvlagde ting og rimelige ting jeg kjøpte for oppsparte penger. En såpe, konfekt, eller en leke.

Sønnen min på 12 år har aldri gitt julegaver. Han har som regel alltid oppsparte midler, noen hundrelapper, som han bruker på seg selv, til godterie eller leker. Han har både mor, far, lillesøster, besteforeldre og fettere, som han aldri har gitt noenting til jul.

Jeg lurer på om det er vanlig. At barn i dag ikke gjør det. Jeg er moren hans og er klar over at det burde være jeg som hadde lært han gleden ved å gi, ikke bare få. Men jeg kan ikke huske at noen sa til meg som barn at jeg burde gi julegaver. Jeg bare gjorde det.

Hvordan er det med deres barn??

[Gjest lilja (den opprinnelige)]

Alle mine lagde julegaver på skolen og ga bort da de var i barneskolealder. De to eldste kjøpte julegaver til meg og 2-3 venner fra de var 10-11 år. Nest yngste ville gi bort egne julegaver fra hun var 4-5, og yngstemann ble opptatt av dette sånn i 6-7-8-årsalderen.

[Lillemus]

Har han ikke laget gaver på skolen og i barnehagen heller? Det har begge mine gjort. I tillegg har de siden de var ganske små vært opptatte av å gi noe til hverandre og mamma og pappa og diverse andre familiemedlemmer. ) De har vel betalt noe selv, men stort sett har de blitt sponset akkurat på den fronten da...

[Bella Dotte]

Jeg har ikke barn selv, men jeg husker at da jeg var liten, var jeg opptatt av å gi gaver, til bursdager og jul, ihvertfall fra jeg var 6-7 år gammel. Jeg måtte jo få hjelp til å lage gaver, dette gjorde vi allerede i barnehagen, tror jeg, og penger til å kjøpe for, men det var så selvfølgelig, jeg kan ikke huske at jeg måtte fortelles at sånn gjør vi det. Og jeg har Asperger...!

[spiky]

Har han ikke laget gaver på skolen og i barnehagen heller? Det har begge mine gjort. I tillegg har de siden de var ganske små vært opptatte av å gi noe til hverandre og mamma og pappa og diverse andre familiemedlemmer. ) De har vel betalt noe selv, men stort sett har de blitt sponset akkurat på den fronten da...

Nei, han har aldri laget julegaver til noen. Og aldri snakket om det heller. Jeg tror jeg har sviktet på dette området dessverre. Når jeg leser svarene her så virker det som det fremdeles er vanlig at barn tenker på dette. Også uten å ha blitt fortalt det. Tror jeg må ta en liten prat med han. Det har noe med nestekjærlighet å gjøre. Han har vært enebarn lenge. Og han har skilte foreldre som har dårlig samvittighet og skjemmer han bort.

[Gjest sangsol]

Kjenner igjen det du skriver. Mine barn tenkte heller ikke på gaver i barndom/tidlig ungdom.

Det endret seg i midten av tenårene.

[AAA]

Jeg kjenner meg ikke igjen nei.

Jentene her, 3. og 5.klasse, elsker førjulstiden, og det å lage, og etterhvert kjøpe gaver med egne penger (veeeeeldig viktig syns de!) er det gøyeste av alt.

[Gjest prust]

Mine barn har helt fra de var veldig små elsket å lage julegaver til tante/onkel og besteforeldre og foreldre og søsken.

De har ikke brukt av egne penger til å kjøpe gaver til disse, men liker altså å glede andre over å gi ting de har laget.

[Mammantil3]

Mine har gitt julegaver - selvlagde - gjennom alle barnehageår. De første barneskoleårene lagde de også julegaver til oss og venninner (2-3 stk.) hjemme, mens de siste årene har blitt litt hjemmelagd og noe kjøpt. De syns det er kjempestas å gå på julegavehandel på senteret der vi bor, ha med egne penger og bestemme selv.

Så jeg tror noe har gått barnet ditt hus forbi, ja. Du må nok ta en liten prat med han snarest, slik at han kommer inn på riktig spor.

[Gjest hilsen en annen mamma]

Det høres ut som det er viktig at du tar tak i dette ja. Begynne denne julen, med å sette deg ned med ham og snakke om hva han tror ulike personer ville bli glad for, og så hjelpe ham å lage eller kjøpe noe til dem.

Tror nok det kan ha med empati å gjøre, som du nevner. Bra at du er begynt å bli klar over dette, for da kan du kanskje hjelpe ham inn i det nytt spor.

[frosken]

Jeg er vant til at barn gir julegaver til sine nærmeste fra de er ganske små. Som små fikk tanteungene mine hjelp fra sine omgivelser (dvs. foreldre, andre voksne, barnehage osv) til å lage ting.

[frosken]

Det høres ut som det er viktig at du tar tak i dette ja. Begynne denne julen, med å sette deg ned med ham og snakke om hva han tror ulike personer ville bli glad for, og så hjelpe ham å lage eller kjøpe noe til dem.

Tror nok det kan ha med empati å gjøre, som du nevner. Bra at du er begynt å bli klar over dette, for da kan du kanskje hjelpe ham inn i det nytt spor.

''Tror nok det kan ha med empati å gjøre, som du nevner. Bra at du er begynt å bli klar over dette, for da kan du kanskje hjelpe ham inn i det nytt spor.''

Jeg er enig i at det kan ha med empati å gjøre. Men i tillegg tror jeg også det kan ha noe med hvilken rolle barnet er tildelt i familien. Dersom barn ikke har noen oppfatning av at også deres bidrag verdsettes og har betydning, så blir det kanskje heller ikke logisk at de skal gjøre noe annet enn å motta?

[meg__123!]

Da jeg var liten og litt eldre så kjøpte alltid mamma gaver som vi var med på å gi . I stedet for at vi skulle kjøpe de. Ganske greit syns jeg.

[Gjest Ammaline]

Begge mine har fra de var små laget/kjøpt julegaver. Men gutten har blitt sløv som ung voksen. Han overlater alt til søstra si og slenger seg på der. Han sliter med den ene gaven som da selvfølgelig er til henne.

Han var faktisk den ivrigste når han var liten, men det har han nok glemt.

[spiky]

''Tror nok det kan ha med empati å gjøre, som du nevner. Bra at du er begynt å bli klar over dette, for da kan du kanskje hjelpe ham inn i det nytt spor.''

Jeg er enig i at det kan ha med empati å gjøre. Men i tillegg tror jeg også det kan ha noe med hvilken rolle barnet er tildelt i familien. Dersom barn ikke har noen oppfatning av at også deres bidrag verdsettes og har betydning, så blir det kanskje heller ikke logisk at de skal gjøre noe annet enn å motta?

Tror du har rett i dette. Han er egentlig veldig empatisk på andre områder. Hvis han er med meg til sentrum og ser tiggere på gaten kan han begynne å gråte av fortvilelse. Det er derfor jeg tar det hele ansvaret for dette. Jeg (vi) har aldri invitert han til å ha denne rollen i familien. Og selv om jeg ikke kan huske at voksne snakket med meg om dette, så tror jeg han har fått en annen oppdragelse enn meg selv.

[spiky]

Kjenner igjen det du skriver. Mine barn tenkte heller ikke på gaver i barndom/tidlig ungdom.

Det endret seg i midten av tenårene.

Ahh! Godt å høre at man ikke er helt alene:-)) og at det kan endre seg. Vet du hva som gjorde at ting ble forandret?

[frosken]

Tror du har rett i dette. Han er egentlig veldig empatisk på andre områder. Hvis han er med meg til sentrum og ser tiggere på gaten kan han begynne å gråte av fortvilelse. Det er derfor jeg tar det hele ansvaret for dette. Jeg (vi) har aldri invitert han til å ha denne rollen i familien. Og selv om jeg ikke kan huske at voksne snakket med meg om dette, så tror jeg han har fått en annen oppdragelse enn meg selv.

Synes du fikk et godt forslag av en annen i tråden om å involvere ham i gavekjøpene i år. Høres jo ut som om han har empati i massevis :-)

[flisa]

Mine barn har bare gitt til venner -aldri til noen i familien, for de regner med at jeg ordner med sånt. Ja, du sier noe - jeg fikset jo sånn til alle mine da jeg var liten