Når helt vanlige folk blir kjendiser

[Gjest Elextra]

Enig i dette! Jeg tror at hvis jeg skulle hatt en partner, måtte han satt av en time om dagen til meg, bare meg! (det kunne ha funket!)

''Enig i dette! Jeg tror at hvis jeg skulle hatt en partner, måtte han satt av en time om dagen til meg, bare meg! (det kunne ha funket!)

''

Men da er du vel beredt på å gi ham det samme?

Om man har jobb, hus, barn og kanskje enkelte fritidssysler selv har de færreste par to timer til "full oppmerksomhet til hverandre". Dessverre.

[mrxx]

men en time om dagen burde man kunne forlange av partneren også

Det er jeg enig i, men en behandler av ett eller anndet slag kan bare velge å sitte å høre på uten å kommentere og ikke minst arrestere dem på noe ulogisk:-)

[mrxx]

Det er blant annet dette... de virker så innmari interessert, tenk, kan JEG virkelig være så interessant? Så viktig? Det føles veldig deilig! Noe jeg har lagt merke til, er at av de behandlerne/samtalepartnerne jeg har hatt, er de beste/flinkeste de som ikke har hatt noen andre pasienter/klienter, eller bare noen få i tillegg til meg. Hos studenten var jeg den første og eneste, hos sosionomen den eneste, hos den faste nåværende psykolgoen en av tre, og hos vikarpsykologen den eneste. Jeg føler ikke at jeg er bare en i rekken, men at de ser meg og bryr seg om meg på ordentlig, at de vil meg vel og ikke skyr noen midler for å få gjennomført det de mener er hensiktsmessig.

Det er nok riktig, en behandler har det som oppgave, det er jobben deres. De er helt sikkert interessert i deg og ønsker deg alt vel.

Men en partner kan også gi deg det.

Men denne dyrkelsen har nok mer med dere å gjøre enn behandlerne, men jeg skjønner at det er godt å føle dere verdsatt, alle gjør jo det.

[Bella Dotte]

Det er nok riktig, en behandler har det som oppgave, det er jobben deres. De er helt sikkert interessert i deg og ønsker deg alt vel.

Men en partner kan også gi deg det.

Men denne dyrkelsen har nok mer med dere å gjøre enn behandlerne, men jeg skjønner at det er godt å føle dere verdsatt, alle gjør jo det.

''Men denne dyrkelsen har nok mer med dere å gjøre enn behandlerne, men jeg skjønner at det er godt å føle dere verdsatt, alle gjør jo det.''

Jeg manglet noe vesentlig i barndommen, jeg skjønte det først ettter at jeg hadde begynt i terapi :-) - og dette gir psykologene mine meg: Speiling og bekreftelse, noen å dyrke/idealisere, og jeg opplever at jeg har møtt en "tvillingsjel". Det gjør meg rett og slett beruset å få tilgang på dette nå, som voksen. Hvor patologisk det er, vet jeg ikke. :-P

[mrxx]

''Men denne dyrkelsen har nok mer med dere å gjøre enn behandlerne, men jeg skjønner at det er godt å føle dere verdsatt, alle gjør jo det.''

Jeg manglet noe vesentlig i barndommen, jeg skjønte det først ettter at jeg hadde begynt i terapi :-) - og dette gir psykologene mine meg: Speiling og bekreftelse, noen å dyrke/idealisere, og jeg opplever at jeg har møtt en "tvillingsjel". Det gjør meg rett og slett beruset å få tilgang på dette nå, som voksen. Hvor patologisk det er, vet jeg ikke. :-P

Jeg skjønner det veldig godt. Vi blir jo ett produkt av livet vi har levd og lever. Det du mangler sterkt i barndommen, som dine foreldre ikke ga deg, vil bli ett stort savn i voksen alder og det er ikke sikkert at du kommer over savnet en gang.

Det er synd å høre at du har manglet dette i barndommen din, det er en viktig del som har blitt borte og som alle barn skulle hatt.

[Bella Dotte]

At partneren er klagemur og "terapeut" i en time daglig, eller at han bare ser en og er kjæreste, mener du?

Begge deler, gjerne alt på en gang!!

[tonie]

Begge deler, gjerne alt på en gang!!

Sikkert ok å være den som tømmer seg, men det er ikke like gøy å være "terapeut" for kjæresten sin. Man kommer til et punkt der man har lyst til å rømme, rasere noe, eller dytte kjæresten rett i armene på en annen.

[Bella Dotte]

Sikkert ok å være den som tømmer seg, men det er ikke like gøy å være "terapeut" for kjæresten sin. Man kommer til et punkt der man har lyst til å rømme, rasere noe, eller dytte kjæresten rett i armene på en annen.

Heldigvis gjør ikke hederlige psykologer sånt :-) Ikke rart jeg er glad i mine...!

[tonie]

Heldigvis gjør ikke hederlige psykologer sånt :-) Ikke rart jeg er glad i mine...!

Veldig lurt å bruke folk som har lønn for det (og kunnskaper om psyken) som terapeuter. Jeg synes ikke man skal belaste en partner med slikt, i all fall ikke så mye som en time om dagen. Da dreper man kjærligheten.

[Gjest Elextra]

Veldig lurt å bruke folk som har lønn for det (og kunnskaper om psyken) som terapeuter. Jeg synes ikke man skal belaste en partner med slikt, i all fall ikke så mye som en time om dagen. Da dreper man kjærligheten.

''Veldig lurt å bruke folk som har lønn for det (og kunnskaper om psyken) som terapeuter. Jeg synes ikke man skal belaste en partner med slikt, i all fall ikke så mye som en time om dagen. Da dreper man kjærligheten.''

Vel talt.

[flisa]

At partneren er klagemur og "terapeut" i en time daglig, eller at han bare ser en og er kjæreste, mener du?

Ser en og er kjæreste )

[Bella Dotte]

Takk for alle svar!

Jeg leste en artikkel i går som nevnte Bruce Willis, og da kom jeg til å tenke på denne tråden...

Det kjennes ut *som om* psykologen min er Bruce Willis, og samtidig en veldig kul kompis jeg ikke har sett på lenge.

Jeg må prøve å ikke "gruble" så mye, og heller glede meg over at vi har en bra konneksjen, tror jeg.

[Bella Dotte]

Takk for alle svar!

Jeg leste en artikkel i går som nevnte Bruce Willis, og da kom jeg til å tenke på denne tråden...

Det kjennes ut *som om* psykologen min er Bruce Willis, og samtidig en veldig kul kompis jeg ikke har sett på lenge.

Jeg må prøve å ikke "gruble" så mye, og heller glede meg over at vi har en bra konneksjen, tror jeg.

Jeg blir visst ikke ferdig med dette...

Vet ikke om noen husker denne scenen fra den første Big Brother-sesongen, der en av jentene utbryter - starstruck - "Alice Cooper drakk av brusen min!!" Vel, jeg sier "NN har sittet i sofaen min!". Jeg kan fremdeles lukte ham hvis jeg sniffer på sofaen. Liker :-)