Hvorfor fattigdom?

[Gjest prust]

Jeg har sittet og sett på et dokumentarprogram på NRK om fattigdom. Handlet om fattige mødre, ofte uten utdannelse, uten opplæring i hygiene, prevensjon og helselære - om farlige fødsler, keisersnitt under ekstremt enkle forhold, spedbarnsdødelighet og annet...

Husker da jeg fikk mitt første barn etter en langvarig komplisert fødsel - så hadde jeg mange tanker om at dersom jeg hadde bodd i ett av verdens fattigste land eller 100 år tidligere, så hadde trolig barnet ikke kommet ut i live - og kanskje hadde også jeg dødd.

Da mitt andre barns fødsel også ble komplisert og endte med hastekeisersnitt, meldte de samme tankene seg. Så utallige mange mødre har helt uforskyldt vokset opp i et fattig land der sjansene er så mye mindre for at de og deres barn skal få utdannelse og klare seg selv økonomisk...

I programmet så vi en liten familie i Kampuchea med gravid mor, gutt 12 år, og jente 5. Mor ønsket så veldig at barna skulle gå på skole, for det hadde ikke hun gjort. Men gutten måtte bruke dagen på å plukke søppel som de solgte - mor hadde ikke jobb. Da lillesøster ble født, sa 12-åringen med en voksens tankegang: Jeg skal følge søsterne mine til skolen og hjelpe dem, slik at de får utdannelse og ikke ender som meg....

Legene som opererte ved fødsler i Sierra Leone gjorde så godt de kunne - men de var fortvilet over mangel på utstyr, mangel på blod, og ikke minst mangel på nok folk til å undervise i forebygging, helsestell og prevensjon...

En av kvinnene på 25 fikk sitt femte barn, og den fødselen gikk greit. Hun hadde ikke jobb og mannen hadde ikke jobb - de var lutfattige. Men det hun sa, var tankevekkende: "Jeg ønsker meg flere barn - fordi jeg er fattig. Kanskje kan ETT av dem bli noe stort og komme seg ut av fattigdommen, og hjelpe oss ut av den...."

!!!

Jeg så fattigdommen da jeg var på reise i påsken. Og jeg så håpet hos de foreldrene som hadde barn som gikk på skole og tok utdanning.

http://www.nms.no/madagaskar/landsbyutvikling-madagaskar-article193-328.html

Dette prosjektet støtter jeg, og håper at det er et lite bidrag - men en skulle jo gjort så mye mer.... reist ut og virkelig hjulpet til der det trengs..... :-((((

[Gjest glad jeg bor i norge]

Ja, enig med deg. Det er godt å bo i Norges land. Hører mange som klager over sykehusene, at de ikke fikk den hjelpen de skulle osv, men tenk om vi hadde bodd i et uland... hvilken hjelp hadde vi da fått?

Jeg hadde også to kompliserte fødsler, langvarige rier som førte ingensteds hen,

hadde full åpning og pressrier, men ungen bare stanget pga for smalt bekken.

Og det var for smalt/eller barnet lå sånn til, at de ikke kunne ta det ut med tang eller vakuum heller, så da ble det hastekeisersnitt... samme skjedde begge gangene

Håpte jo jeg skulle ha hellet med meg andre gangen, men nei...

og ungene var jo normale, under 4 kg. Mulig jeg hadde klart det om de var 3000?

Er bare glad det gikk bra med både mor og barn, barna var velskapte og hadde ikke fått noen fødselsskader eller noe, de hadde det fint hele tiden (de hadde en slags elektrode på hodet til babyen for å overvåke i starten).

Støtt absolutt slike prosjekt, vi aner ikke hvor godt vi har det.

Men det er vel typisk å bare tenke på seg selv...

[Lillemus]

Jeg hadde også mistet min eldste om jeg hadde bodd i et land med dårligere helsevesen enn her...

Jeg støtter generellt (Unicef, hver mnd) og spesifikt (India, fadderbarn) i tillegg til spordisk ellers.

[Kalevaala]

''Husker da jeg fikk mitt første barn etter en langvarig komplisert fødsel - så hadde jeg mange tanker om at dersom jeg hadde bodd i ett av verdens fattigste land eller 100 år tidligere, så hadde trolig barnet ikke kommet ut i live - og kanskje hadde også jeg dødd.''

Jeg også, og eldstemann med antakelig.

Det året jeg fødte eldstemann var det en kvinne som måtte føde barnet sitt oppe i et tre, etter å ha flyktet fra flommen i Mosambique. Etter det tenkte jeg at uansett hvor vondt det blir, skal jeg ihvertfall slippe å føde i et tre :-(

Ofte når jeg må ta den fantastiske migrenemedisinen min, kjenner jeg takknemlighet over å bo i Norge.

Jeg låner ut penger via Kiva. Startet med ca. en tusenlapp for et par år siden, og de er lånt ut flere ganger siden. Har aldri opplevd at noen ikke betaler tilbake.

http://www.kiva.org