Frustrasjon

[Gjest bølger]

Jeg har vært frustrert, irritert og sint noen dager. Adrenalinet stiger i kroppen, får energi til å ordne opp, Forteller historien jeg er frustrert over til mange forskjellige. Frustrasjonen får meg til å si noe som jeg etterpå tenker at det skulle jeg ikke sagt. Jeg har begynt å roe meg ned nå, men nå begynner jeg å angre på alt jeg har sagt. Hvorfor kunne jeg ikke tie stille, og ordne opp i stillhet. Iallefall ikke si mer enn det som var nødvendig for å få ordnet opp.

Nå får jeg destruktive tanker. Angrer. Forakter meg selv for at jeg ikke kan tie stille. Jeg følte meg som en oppblåst ballong som til slutt sprakk. Er dette normale reaksjoner? Er til vanlig rolig og sier svært lite.

[Gondor]

Jeg vet ikke om det er vanlig, men jeg kjenner meg godt igjen. Vanligvis er jeg stille jeg også, sier lite og har ikke lyst til å dele det som skjer i livet mitt eller det som foregår inni meg, med noen. I samme åndedrag må jeg si at jeg har en kjerne av mennesker jeg kan snakke med, men selv ovenfor disse kan jeg føle at jeg har sagt for mye. Jeg får dårlig smak i munnen og angrer som en hund.

Løsningen for min del, er å våkte mine ord bestandig. Selv når jeg føler for å rope ut til hele verden.

Men tilbake til deg. Jeg tror ikke de menneskene som er involvert tenker på det i det hele tatt. De glemmer i så tilfelle raskere enn det du gjør. Ikke vær så streng med deg selv! Prøv å legge det bak deg.

Forresten: gjør det egentlig noe om du flekker tenner fra tid til annen? Kanskje det bor en løve i deg? Og løver kan som kjent ikke temmes. Selv de som plages ved å være i sirkus kan være livsfarlige.

Stand tall. Be proud!

[Gjest bølger]

Det ser ut som jeg må ha frustrasjon og irritasjon for å ha nok energi til å få ordnet opp i ting. Adrenalinet er på topp i flere dager. Problemer med å få sove. Normalt sover jeg lenge når jeg ikke skal på jobb, men i dag stod jeg opp tidlig, og klarte nesten ikke å vente til kontorer var åpne så jeg kunne ringe rundt. Klarte ikke å roe meg ned.

Det bor kanskje en løve i lille stille meg også. Jeg synes det er merkelig hvordan jeg kan snu så om på energi og oppførsel, men adrenalinet har nok noe å si.

[Gjest bølger]

Jeg vet ikke om det er vanlig, men jeg kjenner meg godt igjen. Vanligvis er jeg stille jeg også, sier lite og har ikke lyst til å dele det som skjer i livet mitt eller det som foregår inni meg, med noen. I samme åndedrag må jeg si at jeg har en kjerne av mennesker jeg kan snakke med, men selv ovenfor disse kan jeg føle at jeg har sagt for mye. Jeg får dårlig smak i munnen og angrer som en hund.

Løsningen for min del, er å våkte mine ord bestandig. Selv når jeg føler for å rope ut til hele verden.

Men tilbake til deg. Jeg tror ikke de menneskene som er involvert tenker på det i det hele tatt. De glemmer i så tilfelle raskere enn det du gjør. Ikke vær så streng med deg selv! Prøv å legge det bak deg.

Forresten: gjør det egentlig noe om du flekker tenner fra tid til annen? Kanskje det bor en løve i deg? Og løver kan som kjent ikke temmes. Selv de som plages ved å være i sirkus kan være livsfarlige.

Stand tall. Be proud!

Svaret var til deg, men jeg plasserte det hvis på feil plass.

[Gondor]

Det ser ut som jeg må ha frustrasjon og irritasjon for å ha nok energi til å få ordnet opp i ting. Adrenalinet er på topp i flere dager. Problemer med å få sove. Normalt sover jeg lenge når jeg ikke skal på jobb, men i dag stod jeg opp tidlig, og klarte nesten ikke å vente til kontorer var åpne så jeg kunne ringe rundt. Klarte ikke å roe meg ned.

Det bor kanskje en løve i lille stille meg også. Jeg synes det er merkelig hvordan jeg kan snu så om på energi og oppførsel, men adrenalinet har nok noe å si.

Du høres veldig bipolar ut. Er du det?

[Gjest bølger]

Du høres veldig bipolar ut. Er du det?

Psykiateren mener at jeg er BP2. Men jeg var jo ikke glad, men frustrert og irritert, og så var det en situasjon som satte reaksjonene i gang. Men jeg blir ganske intens mange ganger når det er noe som opptar meg.

[Gjest bølger]

Psykiateren mener at jeg er BP2. Men jeg var jo ikke glad, men frustrert og irritert, og så var det en situasjon som satte reaksjonene i gang. Men jeg blir ganske intens mange ganger når det er noe som opptar meg.

Hadde de kalte det hypomani så hadde jeg iallefall hatt en unnskyld for oppførselen. Men jeg tror det varte for kort tid til å kalles det.

[Gondor]

Psykiateren mener at jeg er BP2. Men jeg var jo ikke glad, men frustrert og irritert, og så var det en situasjon som satte reaksjonene i gang. Men jeg blir ganske intens mange ganger når det er noe som opptar meg.

Du trenger ikke nødvendigvis å være glad for å være hypoman. Det er like vanlig å ha en hyperaktiv hjerne og være irritabel.

Før jeg ble medisinert var mine hypomanier enten veldig vakre på alle måter (hele sanseapparatet ble påvirket) eller så var det nettopp det å være irritabel og synes at verden beveget seg for sakte. I begge tilfeller ble jeg pratesyk og intens.

Jeg vil ikke nøre opp under psykiaterens diagnose, men nevner det allikevel.

[Gjest bølger]

Du trenger ikke nødvendigvis å være glad for å være hypoman. Det er like vanlig å ha en hyperaktiv hjerne og være irritabel.

Før jeg ble medisinert var mine hypomanier enten veldig vakre på alle måter (hele sanseapparatet ble påvirket) eller så var det nettopp det å være irritabel og synes at verden beveget seg for sakte. I begge tilfeller ble jeg pratesyk og intens.

Jeg vil ikke nøre opp under psykiaterens diagnose, men nevner det allikevel.

Det hadde vært interresant og vite hva NHD mener om slik oppførsel.