NHD- Hver 14 dag.., hyppig terapi..?

[Gjest munnskyllevann]

Har gått i terapi hver uke i noen år. Nå mener psykiateren min at jeg bør redusere terapien til hver 14 dag. Er dette "ofte" eller "sjeldent" i terapi sammenheng?

Har diagnosen bipolar og litt annen problemstilling. ( Står på medisiner.)

Er litt engstelig for å redusere hyppigheten..

[stjernestøv]

Hver 14 dag er ofte.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For bipolar lidelse er hver 14. dag svært hyppig når en har gått i "noen år".

Mine pasienter i tilsvarende situasjon har det utmerket på en time hver 3. mnd.

[Gondor]

For bipolar lidelse er hver 14. dag svært hyppig når en har gått i "noen år".

Mine pasienter i tilsvarende situasjon har det utmerket på en time hver 3. mnd.

Ooops! Jeg går hver uke og har bp2. Men det må sies at vi svært sjelden snakker om diagnosen min, men andre ting som er viktig. Han er en skikkelig vakthund, så jeg kan aldri snike meg unna. Og det er bra.

Vel, vel. Vi er nok forskjellige og har forskjellige behov.

[stjernestøv]

Ooops! Jeg går hver uke og har bp2. Men det må sies at vi svært sjelden snakker om diagnosen min, men andre ting som er viktig. Han er en skikkelig vakthund, så jeg kan aldri snike meg unna. Og det er bra.

Vel, vel. Vi er nok forskjellige og har forskjellige behov.

''Vel, vel. Vi er nok forskjellige og har forskjellige behov.''

Ja, kunne aldri tenkt meg å gå hver uke.

[Gondor]

''Vel, vel. Vi er nok forskjellige og har forskjellige behov.''

Ja, kunne aldri tenkt meg å gå hver uke.

Det er krevende. Det skal være sikkert. Nesten hver eneste gang sitter vi i taushet noen minutter og lader stemningen. Så prater vi. Jeg snakker mye om mine spirituelle behov, noe som er fremmed for ham personlig. Dermed blir det en interessant debatt ut av det. Dette er svært viktig for meg.

Heldige meg som har en psykiater som har vært i det alternative miljø. Han kan jeg også snakke med dette om.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg fikk aldri mer enn to ukers mellomrom mellom timene, men uansett spurte jeg ikke heller, jeg tenkte det er sånn min psykiater har bestemt det.

Da hun ble pensjonist 10 januar i år, så reduserte hun timene enda mer, men hun tilbød meg en annen psykiater også, men da sa jeg "nei takk, det tror jeg ikke at jeg orker med". Hun sa det var en hyggelig en men jeg smilte og svarte at jeg tror heller jeg tar en sjelden time enn et nytt menneske., Da sa hun at det var i orden, det var vennlig syns jeg.

Jeg skulle gjerne hatt litt oftere, men nå er situasjon slik, og noe nytt menneske orker jeg ikke tanken på. Da slutter jeg heller, aldri om jeg skal elske et menneske til så mye som jeg elsker min psykiater, det holder med et slikt menneske i mitt liv.

Da jeg var ny-forelsket var jeg glad jeg kunne sende mail mellom timene. Noe jeg liker godt med min psykiater er at hun er rettferdig og ikke gjør forskjell på mennesker eller hennes pasienter, det er viktig for meg, at hun følger regler og er like snill mot alle. Derfor følte jeg det lett å forstå reglene hennes. Hun gjør meg trygg og glad, og har gjort meg trygg på kryss og tvers, det er ikke kluss mer, alt flyter på en måte riktig vei, sånn går bilde inni meg.

Hun er så snill mot meg, at hun er nok et slikt menneske med et hjerte for alle, det betyr mye for meg.

Om jeg selv var psykiater ville jeg sørget for å gi alle mine pasienter en god oppfølging basert på regler og rettferdighet.

[stjernestøv]

Det er krevende. Det skal være sikkert. Nesten hver eneste gang sitter vi i taushet noen minutter og lader stemningen. Så prater vi. Jeg snakker mye om mine spirituelle behov, noe som er fremmed for ham personlig. Dermed blir det en interessant debatt ut av det. Dette er svært viktig for meg.

Heldige meg som har en psykiater som har vært i det alternative miljø. Han kan jeg også snakke med dette om.

''Jeg snakker mye om mine spirituelle behov, noe som er fremmed for ham personlig''

Er det en del av problemet da?

Synes ikke terapi er krevende, har ikke så mye å snakke om så tror det blir kjedelig for behandleren. Har ikke problemer.