Mener det er tabu å være ensom på julaften

[Gjest togli]

Jeg kledde meg pent, dro på kirkegården og tente lys klokka 17.00 hjem. Dro hjem til en deilig middag. Tror tv'n stod på i bakgrunnen, men husker ikke hva som gikk. Koste meg med freden og roen. Åpnet pakker. Krøllet meg sammen på sofaen med et pledd rundt meg og så en film.

Slik har jeg gjort to ganger. Kost meg skikkelig.

Men det var selvvalgt. Jentene skulle feire jul hos faren og jeg hadde ikke lyst til å feire jul sammen med andre barnefamilier. Er nok stor forskjell på å velge det selv, og det å tilbringe nok en dag alene. Og det en høytidsdag i tillegg.

Husker godt hvor lang romjula av og til føltes. Med liten familie og alenemor, kunne enkelte av disse dagene bli litt dryge.

Denne julaftenen blir min første julaften uten barna, men jeg tror det skal gå greit... Jeg har mye familie rundt meg og skal i juleselskap både lillejulaften og første juledag. Julaften skal jeg være hos min søster m fam der også mine foreldre skal være. Ellers i romjula er jeg invitert hit og dit.... Ble også invitert til å være med til Tyrkia med en kompis i jula, men det takka jeg nei til fordi jeg liker norsk jul

[fineline]

Helt merkelig når noen starter slik tråd på dol så blir den lang om trivselen med å være alene på juleaften. Alle er så vellykkede at de trives sammen med seg selv. Ingen så langt har sagt at 'åh nei det må da være helt grusomt'.

Jeg vet at hvis jeg hadde måttet være alene uten å ha noe valg så hadde jeg vært ensom og jeg mener det. Håper ingen begynner å registrere dette, memorere og bruke det senere som et eksempel på hvor mislykket jeg må være.

Ensomhet er en grusom følelse, uansett hvor du er eller hva den kommer av. Det er mange ensomme mennesker rundt om kring og det hjelper lite å tro at jeg kan invitere dem hjem og gjøre hverdagen lettere. Jeg greier ikke å bli glad i alle.

[Angustia]

Helt merkelig når noen starter slik tråd på dol så blir den lang om trivselen med å være alene på juleaften. Alle er så vellykkede at de trives sammen med seg selv. Ingen så langt har sagt at 'åh nei det må da være helt grusomt'.

Jeg vet at hvis jeg hadde måttet være alene uten å ha noe valg så hadde jeg vært ensom og jeg mener det. Håper ingen begynner å registrere dette, memorere og bruke det senere som et eksempel på hvor mislykket jeg må være.

Ensomhet er en grusom følelse, uansett hvor du er eller hva den kommer av. Det er mange ensomme mennesker rundt om kring og det hjelper lite å tro at jeg kan invitere dem hjem og gjøre hverdagen lettere. Jeg greier ikke å bli glad i alle.

Hjertens enig med deg! Stikkordet her er _selvvalgt_, samt forskjellen mellom enslighet og ensomhet. At det er vanskeligere å være _ensom_ i høytider bør ikke være så vanskelig å sette seg inn i, dessuten fins det massevis av artikler / dokumentasjon om emnet dersom det er komplisert å forstå slike følelser.

Personlig kunne jeg også storkosa meg aleine på julaften (og alle andre 'aftener'), men da ville det vært mitt eget valg - ikke fordi jeg ikke hadde andre alternativer. Det er en vesentlig forskjell, fatter ikke at det er vanskelig å forstå?

[Gjest Elextra]

Helt enig. Jeg elsker å være alene...men jeg tør si det altså:-)

Men vet at mange sliter med å takke nei til invitasjoner i julen. Sosialiseringen har dessverre tatt helt overhånd.

''Men vet at mange sliter med å takke nei til invitasjoner i julen. Sosialiseringen har dessverre tatt helt overhånd.

''

Å takke nei til invitasjoner er noe annet enn å være ensom.

[Angustia]

Helt enig. Jeg elsker å være alene...men jeg tør si det altså:-)

Men vet at mange sliter med å takke nei til invitasjoner i julen. Sosialiseringen har dessverre tatt helt overhånd.

''Helt enig. Jeg elsker å være alene...men jeg tør si det altså:-)''

Jeg elsker også å være aleine. Jeg er så priviligert at jeg har barn, jeg har øvrig familie jeg omgås jevnlig, jeg har gode venner, jeg har mange bekjente, jeg har 100% jobb og gode kolleger osv. Ei "blank" helg er kjærkommen, og jeg ville ikke hatt problemer med å feire jul aleine.

Men det er ikke poenget her (jfr artikkelen trådstarter linker til), poenget er de som av ulike årsaker er _ensomme_, også i høytider der det er massivt fokus på sosialt samkvem.

[tonie]

Helt merkelig når noen starter slik tråd på dol så blir den lang om trivselen med å være alene på juleaften. Alle er så vellykkede at de trives sammen med seg selv. Ingen så langt har sagt at 'åh nei det må da være helt grusomt'.

Jeg vet at hvis jeg hadde måttet være alene uten å ha noe valg så hadde jeg vært ensom og jeg mener det. Håper ingen begynner å registrere dette, memorere og bruke det senere som et eksempel på hvor mislykket jeg må være.

Ensomhet er en grusom følelse, uansett hvor du er eller hva den kommer av. Det er mange ensomme mennesker rundt om kring og det hjelper lite å tro at jeg kan invitere dem hjem og gjøre hverdagen lettere. Jeg greier ikke å bli glad i alle.

Jeg tror nok ikke de som har skrevet her om hvor fantastisk det må være å ferie jul alene riktig vet hva det vil si å være ensom. De skriver om selvvalgt alenefeiring, og det blir noe helt annet. Det å slite med å få nok alenetid må fortone seg som et gedigent luksusproblem for en som er ensom, antar jeg. Selv liker jeg å være alene, men jeg tror jeg hadde følt meg ensomst i verden hvis jeg ikke hadde noen å være sammen med på julaften.

[Lillemus]

Hjertens enig med deg! Stikkordet her er _selvvalgt_, samt forskjellen mellom enslighet og ensomhet. At det er vanskeligere å være _ensom_ i høytider bør ikke være så vanskelig å sette seg inn i, dessuten fins det massevis av artikler / dokumentasjon om emnet dersom det er komplisert å forstå slike følelser.

Personlig kunne jeg også storkosa meg aleine på julaften (og alle andre 'aftener'), men da ville det vært mitt eget valg - ikke fordi jeg ikke hadde andre alternativer. Det er en vesentlig forskjell, fatter ikke at det er vanskelig å forstå?

''Personlig kunne jeg også storkosa meg aleine på julaften (og alle andre 'aftener'), men da ville det vært mitt eget valg - ikke fordi jeg ikke hadde andre alternativer. Det er en vesentlig forskjell, fatter ikke at det er vanskelig å forstå?''

Jeg ser utmerket godt forskjellen. Og jeg skjønner godt at det er lettere for meg å kose meg i eget selskap av og til nettopp fordi jeg stort sett har noen rundt meg (ungene eller kjæresten) enn for de som kanskje er alene store deler av tiden, hverdag og helg.

[Gjest Triiivest alene]

''Sosialiseringen har dessverre tatt helt overhånd.''

Det er jeg enig i! Men så stortrives jeg i eget selskap også. ) Skulle jeg vært alene på julaften skulle jeg ligget til kl. 9, stått opp og tatt meg noe godis, et lunt teppt og krøpet opp i godstolen og sett "Snekker Andersen og julenissen" og deretter spist frokost. Sett det jeg hadde lyst til å på tv utover formiddagen, gått på julegudstjeneste og om jeg hadde mulighet - dratt på kirkegården og tent lys. Til julemiddag vet jeg ikke helt hva jeg hadde valgt, men desserten hadde blitt riskrem (etter min egen oppskrift!) akkurat som jeg vil ha den - så mye jeg ville ha! )

Om kvelden skulle jeg, etter å ha shinet kjøkkenet, kost meg med pakkene, mer godis og tv og nettet. ) Hadde nok blitt en trivelig dag det også, men jeg skjønner jo at mange synes det er stusselig.

Kanskje hadde jeg gått på en midnattsgudstjeneste - om jeg ikke hadde vært alt for trøtt da, noe som er meget sannsynlig... *hehe*

Høres sååå koselig ut:-) Nydelig skrevet.

[Gjest Triiivest alene]

''Helt enig. Jeg elsker å være alene...men jeg tør si det altså:-)''

Jeg elsker også å være aleine. Jeg er så priviligert at jeg har barn, jeg har øvrig familie jeg omgås jevnlig, jeg har gode venner, jeg har mange bekjente, jeg har 100% jobb og gode kolleger osv. Ei "blank" helg er kjærkommen, og jeg ville ikke hatt problemer med å feire jul aleine.

Men det er ikke poenget her (jfr artikkelen trådstarter linker til), poenget er de som av ulike årsaker er _ensomme_, også i høytider der det er massivt fokus på sosialt samkvem.

Enig i det du skriver. Det jeg skrev ble litt feil i forhold til de virkelig ensomme. Men jeg svarte litt på sidenlinjen pga en annen tråd enn den til trådstarter.

[Gjest Elextra]

Ensom og alene er ikke synonymer.

[Gjest Hulderen]

Helt merkelig når noen starter slik tråd på dol så blir den lang om trivselen med å være alene på juleaften. Alle er så vellykkede at de trives sammen med seg selv. Ingen så langt har sagt at 'åh nei det må da være helt grusomt'.

Jeg vet at hvis jeg hadde måttet være alene uten å ha noe valg så hadde jeg vært ensom og jeg mener det. Håper ingen begynner å registrere dette, memorere og bruke det senere som et eksempel på hvor mislykket jeg må være.

Ensomhet er en grusom følelse, uansett hvor du er eller hva den kommer av. Det er mange ensomme mennesker rundt om kring og det hjelper lite å tro at jeg kan invitere dem hjem og gjøre hverdagen lettere. Jeg greier ikke å bli glad i alle.

Jeg har vært ensom på julaften, mot min vilje. Så jeg har prøvd det. Og det var ikke det minste synd på meg, jeg hadde det helt fint. Tilsvarende har jeg også vært alene flere ganger på 17. mai uten å ønske det selv. Helt uproblematisk. Demed kan jeg med hånden på hjertet si at det ikke er noe problem.

[cathlin]

Det er tabu å være ensom. Det er tabu å være ung og ensom spesielt. Og det er tabu å være ensom på julaften.

Det er vel rimelig klart.

[hidi, the scorpion]

Enig med deg! Jeg har mine voksne barn annethvert år, men jeg blir alltid invitert av andre familemedlemmer, den julen jeg er alene.

Jeg takker nei, fordi jeg trives å være alene. Lager meg god mat, sitter ved pyntet bord, og åpner presanger senere på kvelden.

Slapper av og ser utover bygda på alle de flotte julelysene;)

Tabu eller ikke, det bryr jeg meg ingenting om.

Håper du får en fin jul på _din_ måte, Linneali;)

[fineline]

Jeg har vært ensom på julaften, mot min vilje. Så jeg har prøvd det. Og det var ikke det minste synd på meg, jeg hadde det helt fint. Tilsvarende har jeg også vært alene flere ganger på 17. mai uten å ønske det selv. Helt uproblematisk. Demed kan jeg med hånden på hjertet si at det ikke er noe problem.

Du kan ikke med hånden på hjertet snakke for noen andre enn deg selv.

Juleaften for meg alene ville blitt grusomt, men jeg tror ikke jeg kommer til å oppleve det.

Jeg har vært alene både på 17. mai og nyttårsaften og det er noe helt annet for meg. Forsåvidt syntes jeg ikke det var noe særlig, men hvis det hadde betydd så mye for meg som juleaften hadde jeg reist bort til venner/familie (en lang reisevei). Jeg gadd ikke så man kan si at det var selvvalgt.

[Lillemus]

Du kan ikke med hånden på hjertet snakke for noen andre enn deg selv.

Juleaften for meg alene ville blitt grusomt, men jeg tror ikke jeg kommer til å oppleve det.

Jeg har vært alene både på 17. mai og nyttårsaften og det er noe helt annet for meg. Forsåvidt syntes jeg ikke det var noe særlig, men hvis det hadde betydd så mye for meg som juleaften hadde jeg reist bort til venner/familie (en lang reisevei). Jeg gadd ikke så man kan si at det var selvvalgt.

''Jeg har vært alene både på 17. mai og nyttårsaften og det er noe helt annet for meg.''

Jeg skulle gjerne vært alene de to dagene. 17. mai er jo bare bråk og ståk fra ende til annen - skulle gjerne være hjemme, sett barnetoget på tv og ha det fredelig jeg. ) Nå er det vel ikke mange årene igjen at ungene går i tog så jeg får vel snart ønsket mitt oppfylt og da ser jeg ikke bort fra at jeg kommer til å savne det litt lell. *hehe*

Og nyttårsaften liker jeg egentlig ikke og er like glad hvert år når det verste er over og huset fremdeles står. Nå har det vel blitt mindre branner og skader de siste årene pga begrensning i rakett-tillatelser heldigvis, men jeg liker det ikke. Antagelig fordi det var brann i et hus like ved der jeg bodde da jeg gikk i 6. klasse, storbrann nr. 3 i samme kvartal den desember måneden... Satte nok sine spor ja.

[tzatziki1365380058]

Jeg kunne likt å være alene julaften, dersom det var mitt eget valg. Altså at jeg ikke MÅTTE være alene, fordi jeg ikke hadde noen å være sammen med, dersom jeg ønsket det.

Det er vel det å "Ikke ha noen" som er tabu. Egentlig hele året, ikke bare i julen. Men i julen blir det så ekstra synlig.

[bustebeisa]

Denne julaftenen blir min første julaften uten barna, men jeg tror det skal gå greit... Jeg har mye familie rundt meg og skal i juleselskap både lillejulaften og første juledag. Julaften skal jeg være hos min søster m fam der også mine foreldre skal være. Ellers i romjula er jeg invitert hit og dit.... Ble også invitert til å være med til Tyrkia med en kompis i jula, men det takka jeg nei til fordi jeg liker norsk jul

Det er noe eget med norsk jul. :-) Litt usikker på om jeg ville feiret jul utenlands, selv med resten av familien til stede. :-)

Ellers så kommer du sikkert til å få ei fin jul.

Når jeg valgte å være alene, så visste jeg jo at jentene koste seg hos faren og de andre de feiret jul sammen med. Og første året jeg valgte å være alene, valgte jeg det litt fordi jeg ikke hadde lyst å feire sammen med andre unger, men også litt fordi det var en del konflikter i familien på den tiden. Min eldste søster og hennes eldste datter prata ikke sammen på grunn av en kommentar på sommeren. Jeg forstod begge, samtidig hadde jeg ikke lyst å bli for mye dratt inn i konflikten. Og ei rolig julefeiring hjemme alene, føltes mye bedre ut, enn å være sammen med noen der sjalusi og konfliktnivået var litt vel høyt.

Andre året hadde jeg første året så godt i minne at jeg faktisk gledet meg til å tilbringe den dagen alene. :-)

[bustebeisa]

Vi er jo mange som har beskrevet at vi har kost oss alene i jula i denne tråden. For de fleste av oss har vi tatt et valg i forhold til dette. Og jeg ser at det er stor forskjell på det å velge å være alene i jula, og det å måtte være alene i jula.

Jeg får også vondt inne i meg når jeg vet det er mennesker der ute som ikke har noen de kan gå til eller invitere hjem.

Men jeg får også vondt inne i meg når jeg tenker på dem som føler seg ensomme når de er sammen med andre.... ganske tabu område det også.

[Gjest togli]

Det er noe eget med norsk jul. :-) Litt usikker på om jeg ville feiret jul utenlands, selv med resten av familien til stede. :-)

Ellers så kommer du sikkert til å få ei fin jul.

Når jeg valgte å være alene, så visste jeg jo at jentene koste seg hos faren og de andre de feiret jul sammen med. Og første året jeg valgte å være alene, valgte jeg det litt fordi jeg ikke hadde lyst å feire sammen med andre unger, men også litt fordi det var en del konflikter i familien på den tiden. Min eldste søster og hennes eldste datter prata ikke sammen på grunn av en kommentar på sommeren. Jeg forstod begge, samtidig hadde jeg ikke lyst å bli for mye dratt inn i konflikten. Og ei rolig julefeiring hjemme alene, føltes mye bedre ut, enn å være sammen med noen der sjalusi og konfliktnivået var litt vel høyt.

Andre året hadde jeg første året så godt i minne at jeg faktisk gledet meg til å tilbringe den dagen alene. :-)

Jeg er heldig som har en konfliktfri familie, og vi trives utrolig godt sammen - så sånn sett gleder jeg meg til å tilbringe jula med dem Skal også snakke med ungene på Facetime i løpet av julekvelden, så det går fint