hva som er galt med meg?

[heeei]

Hei. jeg er en jente på 18 år. Setter veldig stor pris på alle svar jeg kan få!

Har hatt en tung oppvekst med mor som ikke har brydd seg om meg, og en psykopat til stefar.

Mistet min nærmeste person i livet mitt for 8 år siden, og sliter enda.

Jeg vet ikke, men , jeg klarer rett og slett ikke å ha særlig vilje til noe lenger. Jeg gjør alt halvferdig, og sluntrer unna skolen, sia jeg ikke har noe mål, eller noe som ''driver'' meg.

Det er bare kaos, rett og slett.

Har vært veldig mye ''fjern'' akkurat som at jeg ikke klarer å henge med til vanlig. som om jeg lever i min egen boble.

Har hatt to uker hvor det har gått over, og jeg ikke har tenkt på det i det hele tatt. Men igår ble det sånn igjen, og denne gangen ble det sånn at jeg var redd for om jeg hadde sagt det jeg tenkte jeg hadde sagt til vennene mine. Vet dette høres helt rart ut, vanskelig og forklare.

Er liksom at jeg tenker noe, også sier jeg det, og etterpå kan jeg være i tvil om jeg sa det jeg trodde. Noen som forstår hva jeg mener? har hatt det før, men ikke SÅ ille som igår.

Idag tidlig når jeg våknet tenkte jeg bare at '' skal det fortsette sånn her så tar jeg bilen og kjører meg hjel''

Jeg vil ikke mer. og jeg tørr ikke snakke med noen om det!

Jeg går til sosionom, skal dit i morgen, men jeg har aldri sagt noe om sånne ting til henne. Kun det med at jeg føler meg fjern..

Har også blitt forelsket, i en kar som kanskje ikke er helt bra for meg.

Er det noen som har hatt det som meg eller er jeg helt gal i hodet?

Jeg er en søt jente, mange venner, og kan sikkert få de guttene jeg vil ha. Men ingen vet noe om hvordan jeg har det inni meg, og alle tankene jeg har, og det er så vondt. Det har vært sånn så altfor lenge. Og nå er jeg bare redd at det er noe galt med meg.

[Gjest sangsol]

Hva som er galt med deg? Neppe noen ting. Du er en ung kvinne på tur til å bli voksen. Fremdeles noe "full av hormoner" med det det innebærer på godt og vondt. :-)

Men kanskje trenger du hjelp til å hjelpe deg selv? Til å få det bedre med deg selv? Kanskje burde du prate med fastlegen? Fastlegen og du kan snakke uten at noen andre får vite hva dere snakker om. Du kan si alt du har skrevet her til legen.

Samme kan du sikkert gjøre til sosionomen. Det er virkelig lurt å snakke med dem. Mest sannsynlig så sitter du med alle svarene selv, men du trenger bare få lov til å beskrive situasjonen til noen andre- med de spørsmål som da dukker opp.

Råder deg til å ta kontakt med fastlegen. Få hjelp til å hjelpe deg selv :-)

[heeei]

Hva som er galt med deg? Neppe noen ting. Du er en ung kvinne på tur til å bli voksen. Fremdeles noe "full av hormoner" med det det innebærer på godt og vondt. :-)

Men kanskje trenger du hjelp til å hjelpe deg selv? Til å få det bedre med deg selv? Kanskje burde du prate med fastlegen? Fastlegen og du kan snakke uten at noen andre får vite hva dere snakker om. Du kan si alt du har skrevet her til legen.

Samme kan du sikkert gjøre til sosionomen. Det er virkelig lurt å snakke med dem. Mest sannsynlig så sitter du med alle svarene selv, men du trenger bare få lov til å beskrive situasjonen til noen andre- med de spørsmål som da dukker opp.

Råder deg til å ta kontakt med fastlegen. Få hjelp til å hjelpe deg selv :-)

Takk for svar! Det kjentes ut som 10kg ble borte av skuldrene mine..glad for å ha fortalt det, uansett om det bare var over nettet. Og for at jeg fikk ett annet svar enn forventet.

Jeg har tenkt på at jeg kanskje har en psykose eller schizofreni eller noe..???

Jeg er hvertfall veldig sliten.. Og hver gang mamma prater til meg, eller jeg i det hele tatt tenker på henne blir jeg rett og slett dårlig. Ba venne om å ikke ta mer kontakt med meg, men hun fortsettet bare. Så nå skriver hun at hun er glad i meg hver natt, og jeg liker det ikke. Det får meg til å føle meg dårlig.. Og jeg kan jo ikke alkurat la vær å svare, da det gjør saken enda værre. Da blir jeg gående meg dårlig samvittighet.

Uff. Bare syting på meg nå.

Men helt ærlig, du tror ikke jeg har noen skjult lidelse?

Jeg vet hvertfall at jo mer jeg tenker på noe, jo værre blir det. Sånn ond sirkel. Kanskje det jeg har rotet meg inn i. Ikke vet jeg.. Eneste jeg vet er at meg blir det ingenting av. Skolen går rett i dass, klarer ikke holde innleverings fristene, og prøvene leser jeg ikke til. Har hatt flaks og fått 4'ere på alle prøver hvor det går an å tenke seg til svaret uten å ha hørt om noe som helst. Jeg har varselbrev i alle fag..å alt er min egen feil. Akkurat nå ser alt bare veldig mørkt ut.. Jeg er egentlig flink å tenke positivt, men noen dager klarer jeg det ikke uansett hvor mye jeg prøver:(

[heeei]

Hva som er galt med deg? Neppe noen ting. Du er en ung kvinne på tur til å bli voksen. Fremdeles noe "full av hormoner" med det det innebærer på godt og vondt. :-)

Men kanskje trenger du hjelp til å hjelpe deg selv? Til å få det bedre med deg selv? Kanskje burde du prate med fastlegen? Fastlegen og du kan snakke uten at noen andre får vite hva dere snakker om. Du kan si alt du har skrevet her til legen.

Samme kan du sikkert gjøre til sosionomen. Det er virkelig lurt å snakke med dem. Mest sannsynlig så sitter du med alle svarene selv, men du trenger bare få lov til å beskrive situasjonen til noen andre- med de spørsmål som da dukker opp.

Råder deg til å ta kontakt med fastlegen. Få hjelp til å hjelpe deg selv :-)

Takk for svar! Det kjentes ut som 10kg ble borte av skuldrene mine..glad for å ha fortalt det, uansett om det bare var over nettet. Og for at jeg fikk ett annet svar enn forventet.

Jeg har tenkt på at jeg kanskje har en psykose eller schizofreni eller noe..???

Jeg er hvertfall veldig sliten.. Og hver gang mamma prater til meg, eller jeg i det hele tatt tenker på henne blir jeg rett og slett dårlig. Ba venne om å ikke ta mer kontakt med meg, men hun fortsettet bare. Så nå skriver hun at hun er glad i meg hver natt, og jeg liker det ikke. Det får meg til å føle meg dårlig.. Og jeg kan jo ikke alkurat la vær å svare, da det gjør saken enda værre. Da blir jeg gående meg dårlig samvittighet.

Uff. Bare syting på meg nå.

Men helt ærlig, du tror ikke jeg har noen skjult lidelse?

Jeg vet hvertfall at jo mer jeg tenker på noe, jo værre blir det. Sånn ond sirkel. Kanskje det jeg har rotet meg inn i. Ikke vet jeg.. Eneste jeg vet er at meg blir det ingenting av. Skolen går rett i dass, klarer ikke holde innleverings fristene, og prøvene leser jeg ikke til. Har hatt flaks og fått 4'ere på alle prøver hvor det går an å tenke seg til svaret uten å ha hørt om noe som helst. Jeg har varselbrev i alle fag..å alt er min egen feil. Akkurat nå ser alt bare veldig mørkt ut.. Jeg er egentlig flink å tenke positivt, men noen dager klarer jeg det ikke uansett hvor mye jeg prøver:(

[Gjest poncho]

Hei. Jeg synes du skal være ærlig om hvordan du har det ovenfor sosionomen din. Hva tror du han kan gjøre for å hjelpe deg når han ikke aner hva han kan hjelpe deg med?

[Gjest sangsol]

Takk for svar! Det kjentes ut som 10kg ble borte av skuldrene mine..glad for å ha fortalt det, uansett om det bare var over nettet. Og for at jeg fikk ett annet svar enn forventet.

Jeg har tenkt på at jeg kanskje har en psykose eller schizofreni eller noe..???

Jeg er hvertfall veldig sliten.. Og hver gang mamma prater til meg, eller jeg i det hele tatt tenker på henne blir jeg rett og slett dårlig. Ba venne om å ikke ta mer kontakt med meg, men hun fortsettet bare. Så nå skriver hun at hun er glad i meg hver natt, og jeg liker det ikke. Det får meg til å føle meg dårlig.. Og jeg kan jo ikke alkurat la vær å svare, da det gjør saken enda værre. Da blir jeg gående meg dårlig samvittighet.

Uff. Bare syting på meg nå.

Men helt ærlig, du tror ikke jeg har noen skjult lidelse?

Jeg vet hvertfall at jo mer jeg tenker på noe, jo værre blir det. Sånn ond sirkel. Kanskje det jeg har rotet meg inn i. Ikke vet jeg.. Eneste jeg vet er at meg blir det ingenting av. Skolen går rett i dass, klarer ikke holde innleverings fristene, og prøvene leser jeg ikke til. Har hatt flaks og fått 4'ere på alle prøver hvor det går an å tenke seg til svaret uten å ha hørt om noe som helst. Jeg har varselbrev i alle fag..å alt er min egen feil. Akkurat nå ser alt bare veldig mørkt ut.. Jeg er egentlig flink å tenke positivt, men noen dager klarer jeg det ikke uansett hvor mye jeg prøver:(

Snakk med sosionomen du :-) Og ta kontakt med fastlegen. Gi deg selv sjansen til å hjelpe deg selv. :-)

lykke til.

[Merlenoir]

Uansett så er det ikke noe "galt" med deg, men at du kan ha skader som følge av oppveksten din tenker jeg er mulig (ut fra det lille du skriver). Men i så fall er det normalt - ut fra noe du har opplevd som er unormalt.

Mulig du dissosierer.

Hold deg unna folk som ikke er bra for deg! Ikke la gamle mønstre styre!

[heeei]

Uansett så er det ikke noe "galt" med deg, men at du kan ha skader som følge av oppveksten din tenker jeg er mulig (ut fra det lille du skriver). Men i så fall er det normalt - ut fra noe du har opplevd som er unormalt.

Mulig du dissosierer.

Hold deg unna folk som ikke er bra for deg! Ikke la gamle mønstre styre!

Nå har jeg lest om å dissosiere. Å di lidelsene, og det er som om det er skrevet om meg.. Har migrene med aura, og det skjer hver gang jeg føler meg ukomfortabel i vanskelige situasjoner, eller etter en tung periode.. Burde jeg lufte dette for slsionomen i morgen? At det kanskje er det jeg har??

Føler det blir teit da.

Hun satt sånn reaksjons diagnose på meg.. Men så har ikke je vært ærlig med henne da.

[heeei]

Uansett så er det ikke noe "galt" med deg, men at du kan ha skader som følge av oppveksten din tenker jeg er mulig (ut fra det lille du skriver). Men i så fall er det normalt - ut fra noe du har opplevd som er unormalt.

Mulig du dissosierer.

Hold deg unna folk som ikke er bra for deg! Ikke la gamle mønstre styre!

Nå har jeg lest om å dissosiere. Å di lidelsene, og det er som om det er skrevet om meg.. Har migrene med aura, og det skjer hver gang jeg føler meg ukomfortabel i vanskelige situasjoner, eller etter en tung periode.. Burde jeg lufte dette for slsionomen i morgen? At det kanskje er det jeg har??

Føler det blir teit da.

Hun satt sånn reaksjons diagnose på meg.. Men så har ikke je vært ærlig med henne da.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er dessverre ingen som kan hjelpe deg om du ikke lar behandlere få vite hvodan det virkelig er.

[Merlenoir]

Nå har jeg lest om å dissosiere. Å di lidelsene, og det er som om det er skrevet om meg.. Har migrene med aura, og det skjer hver gang jeg føler meg ukomfortabel i vanskelige situasjoner, eller etter en tung periode.. Burde jeg lufte dette for slsionomen i morgen? At det kanskje er det jeg har??

Føler det blir teit da.

Hun satt sånn reaksjons diagnose på meg.. Men så har ikke je vært ærlig med henne da.

Punkt nr. 1 for å kunne bli bedre er å være dønn ærlig med behandleren din!