blåmandag

[huuff]

I dag orket jeg ikke å gå på jobb. Jeg er skikkelig sausa i bihuler osv også, så en fysisk grunn er der, men den utløsende årsaken er at jeg føler meg dønn ulykkelig. Alt er svart. Det verker fysisk i kroppen fordi jeg lengter sånn etter han.

Jeg har ingen å snakke med dette om. Ingen. Jeg kan ikke innrømme hvor patetisk jeg er. Jeg synes jeg ser det oppgitte blikket til terapeuten hvis jeg sier at jeg møtte han igjen. - Med rette. Jeg opprettholder jo dette her. Jeg greide ikke la være. Håpets makt. Ville ikke at han skulle glemme meg helt. Det er alltid han som tar kontakt en fem, seks uker etter jeg har skrevet en lag mail om at vi legger alt dødt. Så går jeg på igjen, bare for å oppleve det samme gang på gang.

Jeg må ta grep nå. Vet ingen andre kan løse det for meg. Men kan virkelig en tid på wellbutrin hjelpe meg med dette?

Jeg gjør stort sett det jeg skal i hverdagen. Blitt litt rundere pga trøstespising (ufff - det merket han sikkert i helga.....) , er mye med venner (selv om alle faste avtaler gjør meg stresset) , har det pent rundt meg, steller meg selv veldig osv... Tar mye intiativ og lager avtaler. (prøver desperat å være virksom for å ikke tenke) Likevel et dønn ulykkelig stemningsleie fra det øyeblikket øynene glir opp hver morgen. Sover mye på stil nocht these days. Da drømmer jeg mye om han.

Bare veldig veldig trist eller deprimert? Kanskje jeg skal gå i mot alle mine prinsipper og prøve wellbutrin.

[Gjest germimate]

''Jeg har ingen å snakke med dette om. Ingen.''

Hva med psykologen? Eller hva med å starte å gjennomføre råd du har fått så mange ganger før? Det er, eller kan være skummelt, men av erfaring vet jeg at det skal til. Du kommer deg ikke videre før du gjør dette.

Jeg for min del tror ikke at Wellbutrin vil hjelpe deg utav dette, jeg tror at nissen vil følge med på lasset om du ikke gjør noe med det grunnleggende.

[Gjest Kayia]

Jeg tror nok du er deprimert ja, og tror du har vært det en stund nå. Jeg tror siste fase av utroskapshistorien samt den langvarige beslutningsvegringen mht samboeren din (er han en eks eller samboer pr i dag forresten?) har utmattet deg helt, og at sorgen over å ikke skulle realisere drømmen med Mr Dirtbag derfor har sendt deg rett i bakken. Vanskelig å si om du egentlig skulle begynt å få avstand til Mr Dirtbag nå, siden du driver og mater følelsene gjennom å treffe han med jevne mellomrom. Så lenge du treffer han vil nemlig lite endre seg.

Bestill en time til legen/ psykologen (den av dem som kjenner historien best) og be om råd. Jeg syns det er trist at du velger å fortsette å plage deg selv så innmari! *Klem*

[XbellaX]

Hva har du å tape? Ingenting av det du har forsøkt har virket (godt nok), da er det på høy tid å forsøke noe annet.

[huuff]

Hva har du å tape? Ingenting av det du har forsøkt har virket (godt nok), da er det på høy tid å forsøke noe annet.

Jeg synes bare slike tabletter er skumle. Og så tenker jeg at dette burde jeg da klare selv - ta meg sammen - ha litt selvrespekt! - Komme meg videre. Jeg er jo aktiv, men det er selve grunnsynet mitt på livet nå som er så trist. Føles som alt er jobb og atter jobb, slit og krav og årene går og man blir eldre og eldre..... ah...

[huuff]

''Jeg har ingen å snakke med dette om. Ingen.''

Hva med psykologen? Eller hva med å starte å gjennomføre råd du har fått så mange ganger før? Det er, eller kan være skummelt, men av erfaring vet jeg at det skal til. Du kommer deg ikke videre før du gjør dette.

Jeg for min del tror ikke at Wellbutrin vil hjelpe deg utav dette, jeg tror at nissen vil følge med på lasset om du ikke gjør noe med det grunnleggende.

Jeg prøver å gjøre det, men det er akkurat som jeg faller tilbake... Og uten han må jeg ha noe annet - mat, reiser, shoppe - stresse rundt for å ikke tenke. Begynner jo å lure om det er noe annet galt med meg - at jeg er kronisk smålei av hele livet, men har hengt meg opp i han.

[huuff]

Jeg tror nok du er deprimert ja, og tror du har vært det en stund nå. Jeg tror siste fase av utroskapshistorien samt den langvarige beslutningsvegringen mht samboeren din (er han en eks eller samboer pr i dag forresten?) har utmattet deg helt, og at sorgen over å ikke skulle realisere drømmen med Mr Dirtbag derfor har sendt deg rett i bakken. Vanskelig å si om du egentlig skulle begynt å få avstand til Mr Dirtbag nå, siden du driver og mater følelsene gjennom å treffe han med jevne mellomrom. Så lenge du treffer han vil nemlig lite endre seg.

Bestill en time til legen/ psykologen (den av dem som kjenner historien best) og be om råd. Jeg syns det er trist at du velger å fortsette å plage deg selv så innmari! *Klem*

Takk for det!

Han er eks, men i livet mitt på en måte. Er vel for preget av det som skjedde begge to at vi klarer å få det til. Skulle ønske han andre aldri hadde dukket opp og ødelagt så himla mye. Jeg har begynt å bli mer realistisk i forhold til hva et forhold er enn jeg var i begynnelsen, da jeg drømt om et liv med han andre. Redd jeg aldri får det bra.

Skal til terapeuten om to uker og skal si det, men synes han er dels uprofesjonell i forhold til at tydelig viser at han blir knapp og småsur da jeg ikke gjør akkurat som jeg skal... Jeg skulle jo ønske vi nettopp tok tak i det med iver og intiativ og jobbet aktivt!

[XbellaX]

Jeg synes bare slike tabletter er skumle. Og så tenker jeg at dette burde jeg da klare selv - ta meg sammen - ha litt selvrespekt! - Komme meg videre. Jeg er jo aktiv, men det er selve grunnsynet mitt på livet nå som er så trist. Føles som alt er jobb og atter jobb, slit og krav og årene går og man blir eldre og eldre..... ah...

Du må gjerne bruke flere år på dette, valget er ditt, år og måneder er ihvertfall det du kommer til å bruke fordi du kommer ikke ut av dette på egenhånd.

Medisiner er aldri en mirakelkur men det kan kanskje være den krykken du behøver inntil du klarer deg på egenhånd som tidligere.

[huuff]

Du må gjerne bruke flere år på dette, valget er ditt, år og måneder er ihvertfall det du kommer til å bruke fordi du kommer ikke ut av dette på egenhånd.

Medisiner er aldri en mirakelkur men det kan kanskje være den krykken du behøver inntil du klarer deg på egenhånd som tidligere.

Jeg skulle gjerne hatt en krykke en tid, ja!

Men er redd for høy puls og søvnproblemer som jeg leser om her. Desuten er jeg glad i et glass vin eller 3 i helgene. Lurer på om jeg skal bestemme at jeg prøver i januar, så sant det ikke skjer noe endring i løpet av desember.

[XbellaX]

Jeg skulle gjerne hatt en krykke en tid, ja!

Men er redd for høy puls og søvnproblemer som jeg leser om her. Desuten er jeg glad i et glass vin eller 3 i helgene. Lurer på om jeg skal bestemme at jeg prøver i januar, så sant det ikke skjer noe endring i løpet av desember.

''Men er redd for høy puls og søvnproblemer''

VS

Alt du har og har hatt over måneder og år:

depresjon, økt vekt og trøstespising, betydelig redusert livskvalitet, ingen/liten glede, redd, nærmest fysiske abstinenser, generelt fysisk ubehag, opplevelse av stress, en følelse av å være "dønn" ulykkelig.

[huuff]

''Men er redd for høy puls og søvnproblemer''

VS

Alt du har og har hatt over måneder og år:

depresjon, økt vekt og trøstespising, betydelig redusert livskvalitet, ingen/liten glede, redd, nærmest fysiske abstinenser, generelt fysisk ubehag, opplevelse av stress, en følelse av å være "dønn" ulykkelig.

Ser den, ja!

[Gjest Kjærlighet er vanskelig]

Kjære deg, føler sånn med deg.

Hvordan behandeler HAN deg når dere er sammen? Fint?

Det må være noe bra ettersom du er så hektet på han?

Har ikke så mange gode råd. Håper bare at det ordner seg for deg en dag. Klem

[Gjest En dårlig dag]

Jeg går til samtaler med en som hjelper meg veldig nå. Hvis du har en måte å kontakte deg privat på, så kan du få et tips. Sånn omtrentlig hvor bor du? Landsdel holder jo for å vite om det er aktuelt i det hele tatt.. Men det finnes lignende tilbud andre steder, og jeg har veldig tro på opplegget (noe som forøvrig er en forutsetning for at det skal funke..)

Ellers er det bare EN ting som funker med tanke på ekser: Fullstendig brudd av ALL kontakt. Slett fra facebook, slett alle meldinger, slett alle eposter, fjern alle bilder og gjør bostedet ditt klart til at en annen kunne komt på besøk uten å føle at spøkelset etter eksen din bor der, gi klar beskjed om at all kontakt opphører, ikke svar når han tar kontakt, ikke ring, ikke ta kontakt selv, tenk at det IKKE skal være dere, lag deg en nettdateprofil og få litt oppmerksomhet fra noen gamle griser eller hva som helst (for noe av det verste med et brudd er tapet av kommunikasjon, og kommunikasjon kan du helt uforpliktende ha med andre). Det er helt jævlig å få det til og det skal ingenting til for at det blusser opp igjen, men det tar bare noen få dager før uroen og den konstante sjekkingen av telefon og epost stopper. Når behovet for å ta kontakt blir for stort, må du ha en "tappekran". Jeg har en avtale med en kompis som jeg ringer når behovet for å "plage eksen" blir for sterkt. Han bare hører på meg til jeg er ferdig, og så snakker vi bittelitt om andre ting. Hvis det er midt på natta, ringer jeg 116 123 og snakker med hjelpetelefonen til jeg har roet meg ned.

Jeg vet egentlig lite om deg og din personlighet, men jeg er slik at jeg behøver å ta tak i det som er vondt - somme faen hvor fælt det er. Jeg håper i hvert fall du kan ha nytte av mine og/eller andres råd - livet er for kort til å gå rundt og ha det dass.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg prøver å gjøre det, men det er akkurat som jeg faller tilbake... Og uten han må jeg ha noe annet - mat, reiser, shoppe - stresse rundt for å ikke tenke. Begynner jo å lure om det er noe annet galt med meg - at jeg er kronisk smålei av hele livet, men har hengt meg opp i han.

Det samme tenker jeg.

[huuff]

Kjære deg, føler sånn med deg.

Hvordan behandeler HAN deg når dere er sammen? Fint?

Det må være noe bra ettersom du er så hektet på han?

Har ikke så mange gode råd. Håper bare at det ordner seg for deg en dag. Klem

Tusen takk

Han er verdens nydeligste når han er litt beruset og om natten. Veldig opptatt av meg og har all verdens tid. I edru tilstand, så viser han seg som det vi er; elskere, thats it. Og når "økten" er ferdig, så er han "lukket" og vil bare at jeg skal gå og er livredd for å prate for mye. Ergo - ikke særlig bra...

[huuff]

Jeg går til samtaler med en som hjelper meg veldig nå. Hvis du har en måte å kontakte deg privat på, så kan du få et tips. Sånn omtrentlig hvor bor du? Landsdel holder jo for å vite om det er aktuelt i det hele tatt.. Men det finnes lignende tilbud andre steder, og jeg har veldig tro på opplegget (noe som forøvrig er en forutsetning for at det skal funke..)

Ellers er det bare EN ting som funker med tanke på ekser: Fullstendig brudd av ALL kontakt. Slett fra facebook, slett alle meldinger, slett alle eposter, fjern alle bilder og gjør bostedet ditt klart til at en annen kunne komt på besøk uten å føle at spøkelset etter eksen din bor der, gi klar beskjed om at all kontakt opphører, ikke svar når han tar kontakt, ikke ring, ikke ta kontakt selv, tenk at det IKKE skal være dere, lag deg en nettdateprofil og få litt oppmerksomhet fra noen gamle griser eller hva som helst (for noe av det verste med et brudd er tapet av kommunikasjon, og kommunikasjon kan du helt uforpliktende ha med andre). Det er helt jævlig å få det til og det skal ingenting til for at det blusser opp igjen, men det tar bare noen få dager før uroen og den konstante sjekkingen av telefon og epost stopper. Når behovet for å ta kontakt blir for stort, må du ha en "tappekran". Jeg har en avtale med en kompis som jeg ringer når behovet for å "plage eksen" blir for sterkt. Han bare hører på meg til jeg er ferdig, og så snakker vi bittelitt om andre ting. Hvis det er midt på natta, ringer jeg 116 123 og snakker med hjelpetelefonen til jeg har roet meg ned.

Jeg vet egentlig lite om deg og din personlighet, men jeg er slik at jeg behøver å ta tak i det som er vondt - somme faen hvor fælt det er. Jeg håper i hvert fall du kan ha nytte av mine og/eller andres råd - livet er for kort til å gå rundt og ha det dass.

Takk for gode råd:)

Kan du ikke si hva det dreier seg om denne behandlingen? Jeg har ikke anonym e-mail pr nå - bor på østlandet.

[Gjest En dårlig dag]

Takk for gode råd:)

Kan du ikke si hva det dreier seg om denne behandlingen? Jeg har ikke anonym e-mail pr nå - bor på østlandet.

Det føles litt merkelig for en svoren ateist å anbefale alternativ terapi, og det er godt mulig det aller viktigste i dette er kjemien med terapeuten. Min snakka med meg uten taksameter i nesten en time første gang jeg ringte for å forhøre meg, sitter alltid overtid uten betaling med meg og svarer alltid på epost utenom avtalene våre. Det som også er viktig for meg, er at han ikke lar seg snakke rundt.. Han ber meg tie stille når jeg "har alle svarene".. og det er veldig viktig for nettopp meg!

Jeg går til hypnoterapi. Han driver også med banking på såkalte tankefelt. Jeg tror ikke på forklaringene om tankefelt, men når jeg har en skikkelig byge og begynner med bankingen, har jeg en tendens til å synes det er så teit at jeg begynner å le. Og da er jo allerede mye gjort.. Hypnosen føles egentlig ganske fantastisk. Hva som virker med den, vet jeg ikke, men jeg slapper i hvert fall enormt godt av underveis. Det er deilig å få et avbrekk fra mine egne tanker. Og det er ikke skummelt i det hele tatt - bare veldig behagelig

Det finnes helt sikkert andre metoder som også kan funke og som ikke koster skjorta, men så lenge jeg opplever dette som virkningsfullt så kommer jeg til å fortsette. Og så lenge jeg husker å avtale ny tid innen ei uke, så klarer jeg meg uten medisiner..

Men det aller viktigste er å klare å unngå eksen!! Det er som nevnt, jævlig vanskelig, men det er verdt det. Du kommer ikke videre så lenge han er i livet ditt, og dere har nok allerede for mye bagasje dere imellom til noen gang å få det fint igjen sammen. Slik kan det også være mellom mennesker som egentlig passer sammen - det samler seg opp for mye gruff som ødelegger for nye forsøk. Da får man heller ta lærdommen med seg og forsøke på nytt med noen andre. Det er dessverre kun det han sier når han er edru som teller :/

[huuff]

Det føles litt merkelig for en svoren ateist å anbefale alternativ terapi, og det er godt mulig det aller viktigste i dette er kjemien med terapeuten. Min snakka med meg uten taksameter i nesten en time første gang jeg ringte for å forhøre meg, sitter alltid overtid uten betaling med meg og svarer alltid på epost utenom avtalene våre. Det som også er viktig for meg, er at han ikke lar seg snakke rundt.. Han ber meg tie stille når jeg "har alle svarene".. og det er veldig viktig for nettopp meg!

Jeg går til hypnoterapi. Han driver også med banking på såkalte tankefelt. Jeg tror ikke på forklaringene om tankefelt, men når jeg har en skikkelig byge og begynner med bankingen, har jeg en tendens til å synes det er så teit at jeg begynner å le. Og da er jo allerede mye gjort.. Hypnosen føles egentlig ganske fantastisk. Hva som virker med den, vet jeg ikke, men jeg slapper i hvert fall enormt godt av underveis. Det er deilig å få et avbrekk fra mine egne tanker. Og det er ikke skummelt i det hele tatt - bare veldig behagelig

Det finnes helt sikkert andre metoder som også kan funke og som ikke koster skjorta, men så lenge jeg opplever dette som virkningsfullt så kommer jeg til å fortsette. Og så lenge jeg husker å avtale ny tid innen ei uke, så klarer jeg meg uten medisiner..

Men det aller viktigste er å klare å unngå eksen!! Det er som nevnt, jævlig vanskelig, men det er verdt det. Du kommer ikke videre så lenge han er i livet ditt, og dere har nok allerede for mye bagasje dere imellom til noen gang å få det fint igjen sammen. Slik kan det også være mellom mennesker som egentlig passer sammen - det samler seg opp for mye gruff som ødelegger for nye forsøk. Da får man heller ta lærdommen med seg og forsøke på nytt med noen andre. Det er dessverre kun det han sier når han er edru som teller :/

Takk for tips:)

Jeg vet at all kontakt må opphøre for å komme videre.

[Gjest Kjærlighet er vanskelig]

Tusen takk

Han er verdens nydeligste når han er litt beruset og om natten. Veldig opptatt av meg og har all verdens tid. I edru tilstand, så viser han seg som det vi er; elskere, thats it. Og når "økten" er ferdig, så er han "lukket" og vil bare at jeg skal gå og er livredd for å prate for mye. Ergo - ikke særlig bra...

Verre enn jeg trodde......

Da har jeg ingen andre råd enn å avise han. Men forstår deg når du fortsetter å møte han. På en måte er han vel din store kjærlighet. Synd det må alkohol til for å bli grei.

Har vært i et "forhold" der jeg også ble avvist etter "økten". Det var helt grusomt og har ødelagt masse for meg i ettertid. Vil nok for alltid prege meg. Men nå har jeg likevel et godt liv. Har holdt meg unna han i tre år. Er stolt av det og livet mitt ble etter et par år med kjærlighetsorg bra igjen. Det betyr ikke at jeg har fått noen ny mann i livet mitt.

Blir så sinna når jeg leser det du skriver, sinna på HAN.

Vet han egentlig hvordan du har det.? Kan dere snakke skikkelig om ting før dere har "økten"?

Ha en fin kveld:-)

[huuff]

Verre enn jeg trodde......

Da har jeg ingen andre råd enn å avise han. Men forstår deg når du fortsetter å møte han. På en måte er han vel din store kjærlighet. Synd det må alkohol til for å bli grei.

Har vært i et "forhold" der jeg også ble avvist etter "økten". Det var helt grusomt og har ødelagt masse for meg i ettertid. Vil nok for alltid prege meg. Men nå har jeg likevel et godt liv. Har holdt meg unna han i tre år. Er stolt av det og livet mitt ble etter et par år med kjærlighetsorg bra igjen. Det betyr ikke at jeg har fått noen ny mann i livet mitt.

Blir så sinna når jeg leser det du skriver, sinna på HAN.

Vet han egentlig hvordan du har det.? Kan dere snakke skikkelig om ting før dere har "økten"?

Ha en fin kveld:-)

Takk det samme!

Ja, jeg skal komme meg helt unna. Begynne på nytt med alt. Jeg vet ikke helt hva han vet og ikke vet.

Så bra at du har det bra:)