Gå til innhold

sykt å overspise?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Kjeder meg mye og da spiser jeg, alt jeg kommer over. Har lagt på meg mye siden starten av sommeren, kjedespiser ja. Er dette spiseforstyrrelse?

Det er destruktivt og jeg ser det, hater kroppen min nå. Den bare eser ut, og jeg studerer den med avsky. Nå tenker jeg, at til neste år skal jeg ta meg sammen. Håper jeg klarer det, for jeg orker ikke dette :-(

Fedme er sykt! Og forferdelig ekkelt!

Noen gode råd?

Skrevet

Jeg mener faktisk det burde være et tilbud for folk som overspiser og, det er et stort problem for mange. Men det blir jo ignorert i psykiatrien.

Skrevet

''Kjeder meg mye og da spiser jeg, alt jeg kommer over. Har lagt på meg mye siden starten av sommeren, kjedespiser ja. Er dette spiseforstyrrelse?''

Nei og ansvaret for dette og evnt nødvendig endring ligger kun hos deg selv. Det får da være grenser for hva som skal behandles av andre. Ta ansvar og slutt med dette, jeg hadde nær sagt tøyset. Aktivisér deg!

Skrevet

Om du gjør det fordi du kjeder deg bør løsningen være snublende nær.

Les ellers her:

http://iks.no/iks/spiseforst/

Dette klarer du nok!

Vil klare det! Hadde spiseforstyrrelse i min ungdom, og kastet opp i et år. Men da var jeg jo tynn, blir ikke tynn av å spise uten å kaste opp. Er fristet til å kaste opp, men hater å kaste opp. Men føler jeg har mistet kontrollen, snart nytt år. Ta meg sammen da :-)

Men det er mange overvektige som sliter, alt dreier seg om mat. Da er det en feil en plass, hele livet skal ikke handle om mat.

Skrevet

''Kjeder meg mye og da spiser jeg, alt jeg kommer over. Har lagt på meg mye siden starten av sommeren, kjedespiser ja. Er dette spiseforstyrrelse?''

Nei og ansvaret for dette og evnt nødvendig endring ligger kun hos deg selv. Det får da være grenser for hva som skal behandles av andre. Ta ansvar og slutt med dette, jeg hadde nær sagt tøyset. Aktivisér deg!

Så det er tøys?

Er nok mer komplisert enn som så, men vet det er min kropp og mitt ansvar. Har alltid tatt ansvar for meg selv, men jeg sliter virkelig med det. Ja, jeg kjeder meg, mat blir min venn og fiende. Blir det samme forholdet jeg har til røyk, og det er destruktivt.

Skrevet

Så det er tøys?

Er nok mer komplisert enn som så, men vet det er min kropp og mitt ansvar. Har alltid tatt ansvar for meg selv, men jeg sliter virkelig med det. Ja, jeg kjeder meg, mat blir min venn og fiende. Blir det samme forholdet jeg har til røyk, og det er destruktivt.

Jeg kan ikke se at du tar noe ansvar når du spiser fordi du kjeder deg. Kanskje du kan forklare?

Skrevet

Så det er tøys?

Er nok mer komplisert enn som så, men vet det er min kropp og mitt ansvar. Har alltid tatt ansvar for meg selv, men jeg sliter virkelig med det. Ja, jeg kjeder meg, mat blir min venn og fiende. Blir det samme forholdet jeg har til røyk, og det er destruktivt.

Når du kjeder deg og får lyst til å spise, men egentlig ikke er sulten, så kle på deg og gå en god tur. Mye sunnere og så kan du spise litt med god samvittighet når du kommer hjem igjen. :o)

Spis til faste klokkeslett og bestemte mengder. Jeg pleier å finne frem to knekkebrød, smøre på dem og ha på pålegg, rydder så bort knekkebrødpakke, smørboks og pålegg før jeg setter med ned og spiser. Da er det mye større tiltak å ta ett til enn om det står foran meg på på bordet hele tiden.

Skrevet

Jeg kan ikke se at du tar noe ansvar når du spiser fordi du kjeder deg. Kanskje du kan forklare?

Tar ansvar for min fysiske og psykiske helse :-)

Men joda, det har sklidd ut med det fysiske nå, har mistet kontrollen. Men skal nok ta den tilbake...

Handler ikke "bare" om å kjedespise heller, det er trøst i det og, men hater jo meg selv for å holde på slik. Det er en ond sirkel, men har ikke fraskrevet meg alt ansvar for meg selv fordet. Men jeg sliter med dette. Forventer ikke at noen skal hjelpe meg :-) På ingen måte.

Skrevet

Når du kjeder deg og får lyst til å spise, men egentlig ikke er sulten, så kle på deg og gå en god tur. Mye sunnere og så kan du spise litt med god samvittighet når du kommer hjem igjen. :o)

Spis til faste klokkeslett og bestemte mengder. Jeg pleier å finne frem to knekkebrød, smøre på dem og ha på pålegg, rydder så bort knekkebrødpakke, smørboks og pålegg før jeg setter med ned og spiser. Da er det mye større tiltak å ta ett til enn om det står foran meg på på bordet hele tiden.

Det er et stort tiltak å gå tur, jeg vil gjerne det men det er vanskelig. Vet jeg sitter for mye inne nå. Skal ta meg sammen på nyåret, blir vel tungt da og men skal tvinge meg selv.

Skrevet

Tar ansvar for min fysiske og psykiske helse :-)

Men joda, det har sklidd ut med det fysiske nå, har mistet kontrollen. Men skal nok ta den tilbake...

Handler ikke "bare" om å kjedespise heller, det er trøst i det og, men hater jo meg selv for å holde på slik. Det er en ond sirkel, men har ikke fraskrevet meg alt ansvar for meg selv fordet. Men jeg sliter med dette. Forventer ikke at noen skal hjelpe meg :-) På ingen måte.

Jeg kan fortsatt ikke se at du tar noe ansvar for din fysiske helse når du skriver at du kjeder deg og derfor spiser. Det er mye man kan finne på om man kjeder seg. At man ikke gjør det og heller gjør noe man ikke har godt av er ansvarsfraskrivelse. Lykke til med å ta ansvar når du begynner med det :)

Skrevet

Jeg kan fortsatt ikke se at du tar noe ansvar for din fysiske helse når du skriver at du kjeder deg og derfor spiser. Det er mye man kan finne på om man kjeder seg. At man ikke gjør det og heller gjør noe man ikke har godt av er ansvarsfraskrivelse. Lykke til med å ta ansvar når du begynner med det :)

Javel så er jeg ansvarsløs...

Jo, takk for det :)

Skrevet

Javel så er jeg ansvarsløs...

Jo, takk for det :)

''Javel så er jeg ansvarsløs...''

I det du tar opp forsøker du å fraskrive deg ansvaret :)

Skrevet

''Kjeder meg mye og da spiser jeg, alt jeg kommer over. Har lagt på meg mye siden starten av sommeren, kjedespiser ja. Er dette spiseforstyrrelse?''

Nei og ansvaret for dette og evnt nødvendig endring ligger kun hos deg selv. Det får da være grenser for hva som skal behandles av andre. Ta ansvar og slutt med dette, jeg hadde nær sagt tøyset. Aktivisér deg!

Har du hatt problemer med overspising selv?

Skrevet

Har du hatt problemer med overspising selv?

Nei, men jeg har hatt annen tvangspreget psykdom. Og den var ikke selvforskyldt. Dvs ikke noe jeg påførte meg fordi jeg kjedet meg feks.

Skrevet

Det er et stort tiltak å gå tur, jeg vil gjerne det men det er vanskelig. Vet jeg sitter for mye inne nå. Skal ta meg sammen på nyåret, blir vel tungt da og men skal tvinge meg selv.

''Skal ta meg sammen på nyåret''

Hvorfor vente til nyåret?

Du vil antakelig føle deg bedre med en gang du kommer i gang, og hvorfor vente flere uker med tiltak som får deg til å føle deg bedre?

Skrevet

Nei, men jeg har hatt annen tvangspreget psykdom. Og den var ikke selvforskyldt. Dvs ikke noe jeg påførte meg fordi jeg kjedet meg feks.

Jeg hadde alvorlige problemer med overspising en periode når jeg var ung: Det ble en grusom tid. Isolerte meg, spiste i smug, vekten gikk rett opp, prøvde å kaste opp uten å få det til. Ble alvorlig deprimert. Det var ikke bare å ta seg sammen for å få kontroll.

Har hatt lettere perioder med overspising senere også. Og min erfaring er at det er veldig vanskelig å få kontroll over det, så jeg forstår veldig godt at ikke alle klarer å komme seg ut av det.

Skrevet

Jeg hadde alvorlige problemer med overspising en periode når jeg var ung: Det ble en grusom tid. Isolerte meg, spiste i smug, vekten gikk rett opp, prøvde å kaste opp uten å få det til. Ble alvorlig deprimert. Det var ikke bare å ta seg sammen for å få kontroll.

Har hatt lettere perioder med overspising senere også. Og min erfaring er at det er veldig vanskelig å få kontroll over det, så jeg forstår veldig godt at ikke alle klarer å komme seg ut av det.

Trådstarter skriver om å "overspise" på grunn av kjedsomhet. I tillegg mener hun/han at psykriatrien tar for lite ansvar for slike tilfeller. Jeg mener at ansvaret for dette ligger hos trådstarter.

Jeg ser ikke at din historie gir noe grunnlag for at jeg skal endre mitt syn på dette. Med det sagt så mener ikke jeg at all type overspising er innenfor vedkommendes kontroll og selvpåført. Vel, det er selvpåført. Men det er sjelden mennesker blir destruktive av seg selv, om du forstår hva jeg legger i det. Det er altså ulike grunner til destruktiv adferd hos ulike individer.

Mitt svar er relatert til dette "tilfellet" (hva trådstarter skriver). Jeg vet ikke mer om trådstarter enn det som står skrevet i innlegget. Jeg kjeder meg - jeg overspiser. Hvem synes du bør ha ansvaret for dette?

Skrevet

Trådstarter skriver om å "overspise" på grunn av kjedsomhet. I tillegg mener hun/han at psykriatrien tar for lite ansvar for slike tilfeller. Jeg mener at ansvaret for dette ligger hos trådstarter.

Jeg ser ikke at din historie gir noe grunnlag for at jeg skal endre mitt syn på dette. Med det sagt så mener ikke jeg at all type overspising er innenfor vedkommendes kontroll og selvpåført. Vel, det er selvpåført. Men det er sjelden mennesker blir destruktive av seg selv, om du forstår hva jeg legger i det. Det er altså ulike grunner til destruktiv adferd hos ulike individer.

Mitt svar er relatert til dette "tilfellet" (hva trådstarter skriver). Jeg vet ikke mer om trådstarter enn det som står skrevet i innlegget. Jeg kjeder meg - jeg overspiser. Hvem synes du bør ha ansvaret for dette?

Jeg er enig i at vi må begynne med oss selv for å få kontroll over problemene våre. Men jeg vet at det kan være veldig vanskelig og forstår at ikke alle klarer det.

Når jeg var ungdom og hadde problemer med overspising, så ønsket jeg at noen låste meg inn på et institusjon der jeg fikk den maten jeg skulle ha, uten å ha noen anledning til å spise noe annet. Ønsket at andre skulle overta ansvaret for matinntaket mitt, for jeg klarte det ikke selv.

Skrevet

Jeg er enig i at vi må begynne med oss selv for å få kontroll over problemene våre. Men jeg vet at det kan være veldig vanskelig og forstår at ikke alle klarer det.

Når jeg var ungdom og hadde problemer med overspising, så ønsket jeg at noen låste meg inn på et institusjon der jeg fikk den maten jeg skulle ha, uten å ha noen anledning til å spise noe annet. Ønsket at andre skulle overta ansvaret for matinntaket mitt, for jeg klarte det ikke selv.

Som sagt det er ulike grunner til overspising. Når grunnen er kjedsomhet synes jeg at å bryte et slikt mønster kun handler om at man tar ansvar og lar det være. Jeg synes også at å benevne "overspising" og sette det i en slik sammenheng er med på å skape et inntrykk av at overspising er noe tullete greier. Det er synd for dem som virkelig sliter med dette, da folks "forståelse for" ikke akkurat øker.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...