18-årsgrense på spill - Får dine barn spille?

[Kalevaala]

Inspirert av tråden om 12-åringer og spill, vil jeg spørre om det finnes noe her som lar barna sine spille spill med 18-årsgrense og kan fortelle hvorfor.

Jeg har mine fordommer om disse foreldrene nemlig ;-) Som at de ikke har noen ide om hvor realistisk og ille volden i disse spillene er, eller at de eventuelt vet men ikke bryr seg.

Så vet jeg jo at ting sjelden er så enkelt som det kan se ut på overflaten. Det ville derfor være interessant å få utvidet horisonten.

Tenker da på voldelige spill som f.eks. Call of Duty, Hitman, Grand Theft Auto, Battlefield.

[Gjest GA]

Her får ikke 13-åringen spille spill med 18-årsgrense.

Hva han gjør i smug hos kompiser vet jeg ikke (han har en kompis som er spillegal med frie tøyler og storebror), men jeg har ikke sett at han har prøvd seg her hjemme.

Synes de spillene med 12-årsgrense kan være ille nok jeg!

[EnolaGay]

I leave to you å diskutere med tenåringene mine istedet... De har argumenter man ikke kan slå. Og de har rett. De fleste spillene med passe aldersgrense er for enkle, for kjedelige, uinteressante. Løsningen kommer med en gang og målet helt obvious. Det fenger ikke og man gidder ikke spille mer enn en omgang.

De er ikke fødte idioter og søplehuer (egne ord) som ikke makter å skille mellom VR og RL. Tvert imot er de MER bevisste på hvor lite som faktisk skal til for å skade et menneske. (Jeg har hørt dem snakke voksent om "overkill" og doooohhhh det der er TEIT og like virkelig som James Bond...) Spillskaperne diskuteres heftig, grafikken, storyen, og de er like kritiske som voksne ville vært.

De er ikke opptatte av volden i seg selv, er ikke agressive på noe som helst vis forøvrig. Og noen spill blir "ditcha" fordi de er for "skumle", unødvendig å skremme slik det ødelegger for plottet osv. Altså er de bevisste brukere som vet hva de vil ha. Akkurat som voksne.

Dessuten, de er smarte, faktisk. Og går lei av blødd`n gøts. De foretrukne spillene er Halo (hvilket har bøker som jeg er hekta på også og medfører lange diskusjoner om aliens og alskens ved middagsbordet) Minecraft, med usansynlig dårlig grafikk, og ellers fantasyspill med drager og nisser.

Jeg har begrenset dem noe frem til de var 14, men derfra har de jevnt over styrt seg selv. Dog ikke uten at vi har kommunikasjon, om saken. Jeg tror mange voksne burde sette seg mer inn i det å spille fremfor å se seg blind på aldersgrenser. Og finne ut hva er det med det og det spilllet som fenger slik at de ønsker å spille det, på tross av aldersgrenser og misbilligelse osv.

Man kan si hva man mener som voksen, og gi begrunnelser. Men man kan ikke hindre at de går ut av huset og spiller hos andre. Og det er ikke til hjelp å "ringe de andre foreldrene", dette er ungdommenes verden. De regjerer, de bruker teknikken på andre måter enn oss gæmliser og de ser annerledes på ting enn vi gjør.

Jeg er mer opptatt av at de ikke skal utlevere seg på nett, legge ut bilder ukritisk eller snakke med hvem som helst i god tro.

[hidi, the scorpion]

I leave to you å diskutere med tenåringene mine istedet... De har argumenter man ikke kan slå. Og de har rett. De fleste spillene med passe aldersgrense er for enkle, for kjedelige, uinteressante. Løsningen kommer med en gang og målet helt obvious. Det fenger ikke og man gidder ikke spille mer enn en omgang.

De er ikke fødte idioter og søplehuer (egne ord) som ikke makter å skille mellom VR og RL. Tvert imot er de MER bevisste på hvor lite som faktisk skal til for å skade et menneske. (Jeg har hørt dem snakke voksent om "overkill" og doooohhhh det der er TEIT og like virkelig som James Bond...) Spillskaperne diskuteres heftig, grafikken, storyen, og de er like kritiske som voksne ville vært.

De er ikke opptatte av volden i seg selv, er ikke agressive på noe som helst vis forøvrig. Og noen spill blir "ditcha" fordi de er for "skumle", unødvendig å skremme slik det ødelegger for plottet osv. Altså er de bevisste brukere som vet hva de vil ha. Akkurat som voksne.

Dessuten, de er smarte, faktisk. Og går lei av blødd`n gøts. De foretrukne spillene er Halo (hvilket har bøker som jeg er hekta på også og medfører lange diskusjoner om aliens og alskens ved middagsbordet) Minecraft, med usansynlig dårlig grafikk, og ellers fantasyspill med drager og nisser.

Jeg har begrenset dem noe frem til de var 14, men derfra har de jevnt over styrt seg selv. Dog ikke uten at vi har kommunikasjon, om saken. Jeg tror mange voksne burde sette seg mer inn i det å spille fremfor å se seg blind på aldersgrenser. Og finne ut hva er det med det og det spilllet som fenger slik at de ønsker å spille det, på tross av aldersgrenser og misbilligelse osv.

Man kan si hva man mener som voksen, og gi begrunnelser. Men man kan ikke hindre at de går ut av huset og spiller hos andre. Og det er ikke til hjelp å "ringe de andre foreldrene", dette er ungdommenes verden. De regjerer, de bruker teknikken på andre måter enn oss gæmliser og de ser annerledes på ting enn vi gjør.

Jeg er mer opptatt av at de ikke skal utlevere seg på nett, legge ut bilder ukritisk eller snakke med hvem som helst i god tro.

''Man kan si hva man mener som voksen, og gi begrunnelser. Men man kan ikke hindre at de går ut av huset og spiller hos andre. Og det er ikke til hjelp å "ringe de andre foreldrene", dette er ungdommenes verden. De regjerer, de bruker teknikken på andre måter enn oss gæmliser og de ser annerledes på ting enn vi gjør.

Jeg er mer opptatt av at de ikke skal utlevere seg på nett, legge ut bilder ukritisk eller snakke med hvem som helst i god tro.''

Dette var bra skrevet, EnolaGay, og sant!

En av mine sønner , som har spilt mye wow spillet, skriver perfekt engelsk og snakker engelsk som en innfødt! Begge guttene mine har spilt mange forskjellige spill. Den ene er utdannet datainginiør, og kan velge og vrake i jobber. Den andre går på universitetet nå, og vil gjerne lage spill.

Ikke så galt at det ikke er godt for noe!

Men vi har alltid hatt et åpent forhold ang spilling.

[Gjest Melis37]

I leave to you å diskutere med tenåringene mine istedet... De har argumenter man ikke kan slå. Og de har rett. De fleste spillene med passe aldersgrense er for enkle, for kjedelige, uinteressante. Løsningen kommer med en gang og målet helt obvious. Det fenger ikke og man gidder ikke spille mer enn en omgang.

De er ikke fødte idioter og søplehuer (egne ord) som ikke makter å skille mellom VR og RL. Tvert imot er de MER bevisste på hvor lite som faktisk skal til for å skade et menneske. (Jeg har hørt dem snakke voksent om "overkill" og doooohhhh det der er TEIT og like virkelig som James Bond...) Spillskaperne diskuteres heftig, grafikken, storyen, og de er like kritiske som voksne ville vært.

De er ikke opptatte av volden i seg selv, er ikke agressive på noe som helst vis forøvrig. Og noen spill blir "ditcha" fordi de er for "skumle", unødvendig å skremme slik det ødelegger for plottet osv. Altså er de bevisste brukere som vet hva de vil ha. Akkurat som voksne.

Dessuten, de er smarte, faktisk. Og går lei av blødd`n gøts. De foretrukne spillene er Halo (hvilket har bøker som jeg er hekta på også og medfører lange diskusjoner om aliens og alskens ved middagsbordet) Minecraft, med usansynlig dårlig grafikk, og ellers fantasyspill med drager og nisser.

Jeg har begrenset dem noe frem til de var 14, men derfra har de jevnt over styrt seg selv. Dog ikke uten at vi har kommunikasjon, om saken. Jeg tror mange voksne burde sette seg mer inn i det å spille fremfor å se seg blind på aldersgrenser. Og finne ut hva er det med det og det spilllet som fenger slik at de ønsker å spille det, på tross av aldersgrenser og misbilligelse osv.

Man kan si hva man mener som voksen, og gi begrunnelser. Men man kan ikke hindre at de går ut av huset og spiller hos andre. Og det er ikke til hjelp å "ringe de andre foreldrene", dette er ungdommenes verden. De regjerer, de bruker teknikken på andre måter enn oss gæmliser og de ser annerledes på ting enn vi gjør.

Jeg er mer opptatt av at de ikke skal utlevere seg på nett, legge ut bilder ukritisk eller snakke med hvem som helst i god tro.

Amen enig med deg. Godt skrevet

[Kalevaala]

I leave to you å diskutere med tenåringene mine istedet... De har argumenter man ikke kan slå. Og de har rett. De fleste spillene med passe aldersgrense er for enkle, for kjedelige, uinteressante. Løsningen kommer med en gang og målet helt obvious. Det fenger ikke og man gidder ikke spille mer enn en omgang.

De er ikke fødte idioter og søplehuer (egne ord) som ikke makter å skille mellom VR og RL. Tvert imot er de MER bevisste på hvor lite som faktisk skal til for å skade et menneske. (Jeg har hørt dem snakke voksent om "overkill" og doooohhhh det der er TEIT og like virkelig som James Bond...) Spillskaperne diskuteres heftig, grafikken, storyen, og de er like kritiske som voksne ville vært.

De er ikke opptatte av volden i seg selv, er ikke agressive på noe som helst vis forøvrig. Og noen spill blir "ditcha" fordi de er for "skumle", unødvendig å skremme slik det ødelegger for plottet osv. Altså er de bevisste brukere som vet hva de vil ha. Akkurat som voksne.

Dessuten, de er smarte, faktisk. Og går lei av blødd`n gøts. De foretrukne spillene er Halo (hvilket har bøker som jeg er hekta på også og medfører lange diskusjoner om aliens og alskens ved middagsbordet) Minecraft, med usansynlig dårlig grafikk, og ellers fantasyspill med drager og nisser.

Jeg har begrenset dem noe frem til de var 14, men derfra har de jevnt over styrt seg selv. Dog ikke uten at vi har kommunikasjon, om saken. Jeg tror mange voksne burde sette seg mer inn i det å spille fremfor å se seg blind på aldersgrenser. Og finne ut hva er det med det og det spilllet som fenger slik at de ønsker å spille det, på tross av aldersgrenser og misbilligelse osv.

Man kan si hva man mener som voksen, og gi begrunnelser. Men man kan ikke hindre at de går ut av huset og spiller hos andre. Og det er ikke til hjelp å "ringe de andre foreldrene", dette er ungdommenes verden. De regjerer, de bruker teknikken på andre måter enn oss gæmliser og de ser annerledes på ting enn vi gjør.

Jeg er mer opptatt av at de ikke skal utlevere seg på nett, legge ut bilder ukritisk eller snakke med hvem som helst i god tro.

Takk for langt flott svar!

''I leave to you å diskutere med tenåringene mine istedet... De har argumenter man ikke kan slå.''

Ja ser den. Min eldste er 12, og foreløpig går det helt greit å styre det, men ser nok ikke for meg at jeg klarer det frem til 17,11 om de virkelig vil.

''Jeg tror mange voksne burde sette seg mer inn i det å spille fremfor å se seg blind på aldersgrenser. Og finne ut hva er det med det og det spilllet som fenger slik at de ønsker å spille det, på tross av aldersgrenser og misbilligelse osv.''

Enig i det. Her spilles bl.a. Minecraft med stor interesse, og jeg setter meg ned og ser når han vil vise frem noen byggverk, og følger bl.a. med på planetminecraft.net. Forrige uke hjalp jeg til med å sette opp en Minecraftserver for ham og kameratene. Det er et fantastisk kreativt spill.

Jeg har også satt meg inn i et par av spillene med 18-årsgrense, og liker ikke det jeg ser. Kjæresten min og et par av mine kolleger spiller disse selv, og lar ikke sine barn i 12 - 15 års alder spille dem.

Jeg synes allikevel det høres ut som dine barn har et sunt og reflektert forhold til dette.

''Man kan si hva man mener som voksen, og gi begrunnelser. Men man kan ikke hindre at de går ut av huset og spiller hos andre.''

Det er sant. Jeg tror allikevel det er viktig å sette grenser. At de bryter reglene når de er utenfor huset hører med til det å være ungdom. Det skader ikke å ha med seg en liten dårlig samvittighet bakerst i hjernebarken når de gjør noe ute som de vet de ikke ville fått lov til hjemme. Jeg har tro på at våre holdninger preger dem, selv om de ikke alltid følger råd/regler.

[tonie]

Min er bare ni, og han får absolutt ikke lov til å spille spill med så høy aldersgrense. Jeg tror han synes det er fint å ha så klare grenser på det. Han har et par temmelig grenseløse kompiser som spiller de verste voldsspillene allerede. Selv blir han skremt av sånt, og da er det greit å kunne si at han ikke får lov. Det er mye lettere enn å innrømme at han synes de er for skumle.

Jeg kommer ikke til å blande meg i det hvis han spiller spill med 18-årsgrense når han er 16, men jeg kommer ikke til å kjøpe dem til ham. Det får han ordne seg med selv i så fall.

[Nikki]

jeg følger ikke aldersgrensene slavisk, men sjekker med barnas far. Han har spilt de fleste spillene selv og kan vurdere om det er et spill de kan spille eller ikke. Han har lært meg at noen ganger er aldersgrensen satt ut fra vanskelighetsgrad, ikke pga innhold/ vold osv. Når man da har en sønn som har spilt mye så blir fort aldersgrensene fryktelig kjedelig..

[Mrs. Wallace]

I leave to you å diskutere med tenåringene mine istedet... De har argumenter man ikke kan slå. Og de har rett. De fleste spillene med passe aldersgrense er for enkle, for kjedelige, uinteressante. Løsningen kommer med en gang og målet helt obvious. Det fenger ikke og man gidder ikke spille mer enn en omgang.

De er ikke fødte idioter og søplehuer (egne ord) som ikke makter å skille mellom VR og RL. Tvert imot er de MER bevisste på hvor lite som faktisk skal til for å skade et menneske. (Jeg har hørt dem snakke voksent om "overkill" og doooohhhh det der er TEIT og like virkelig som James Bond...) Spillskaperne diskuteres heftig, grafikken, storyen, og de er like kritiske som voksne ville vært.

De er ikke opptatte av volden i seg selv, er ikke agressive på noe som helst vis forøvrig. Og noen spill blir "ditcha" fordi de er for "skumle", unødvendig å skremme slik det ødelegger for plottet osv. Altså er de bevisste brukere som vet hva de vil ha. Akkurat som voksne.

Dessuten, de er smarte, faktisk. Og går lei av blødd`n gøts. De foretrukne spillene er Halo (hvilket har bøker som jeg er hekta på også og medfører lange diskusjoner om aliens og alskens ved middagsbordet) Minecraft, med usansynlig dårlig grafikk, og ellers fantasyspill med drager og nisser.

Jeg har begrenset dem noe frem til de var 14, men derfra har de jevnt over styrt seg selv. Dog ikke uten at vi har kommunikasjon, om saken. Jeg tror mange voksne burde sette seg mer inn i det å spille fremfor å se seg blind på aldersgrenser. Og finne ut hva er det med det og det spilllet som fenger slik at de ønsker å spille det, på tross av aldersgrenser og misbilligelse osv.

Man kan si hva man mener som voksen, og gi begrunnelser. Men man kan ikke hindre at de går ut av huset og spiller hos andre. Og det er ikke til hjelp å "ringe de andre foreldrene", dette er ungdommenes verden. De regjerer, de bruker teknikken på andre måter enn oss gæmliser og de ser annerledes på ting enn vi gjør.

Jeg er mer opptatt av at de ikke skal utlevere seg på nett, legge ut bilder ukritisk eller snakke med hvem som helst i god tro.

God kommentar.

[....AV]

Mine barn får ikke spille slike spill, de er 12 og 14. Om de spiller dem når de er borte får så være, jeg ønsker at de får med seg holdningen hjemmefra at krig og vold ikke er underholdning.

Jeg sier til barna at jeg jo ikke tror at de blir voldsmenn av å spille disse spillene, men at jeg ikke liker slike spill og ikke vil ha dem i mitt hus.

[Gjest HHP58]

Ja hvis de er 18 år.Ikke hvis de er under.Merkelig spørmål egentlig.

Halvparten av skrekkfilmene som har 15 års grense er for sterk kost for meg,og alle med 18.

Spiller lite men har en uåpnet 4 spills pakke av Hitman.

Quake 2 og Doom var sterk kost for meg,selv om det var i 1995 eller noe.Da var jeg 37.

[Gjest prust]

Nå har jeg unger som har vært lite interessert i dataspill, men regelen her i huset er at en holde seg til aldersgrensene. Det har egentlig ikke vært noe mas etter det, unntatt FB for hun midterste nå.

Hva de gjør når de er hos andre, vet jeg ikke, men her i huset har vi ikke spill med 15 eller 18 års grense i det hele tatt.

[EnolaGay]

Takk for langt flott svar!

''I leave to you å diskutere med tenåringene mine istedet... De har argumenter man ikke kan slå.''

Ja ser den. Min eldste er 12, og foreløpig går det helt greit å styre det, men ser nok ikke for meg at jeg klarer det frem til 17,11 om de virkelig vil.

''Jeg tror mange voksne burde sette seg mer inn i det å spille fremfor å se seg blind på aldersgrenser. Og finne ut hva er det med det og det spilllet som fenger slik at de ønsker å spille det, på tross av aldersgrenser og misbilligelse osv.''

Enig i det. Her spilles bl.a. Minecraft med stor interesse, og jeg setter meg ned og ser når han vil vise frem noen byggverk, og følger bl.a. med på planetminecraft.net. Forrige uke hjalp jeg til med å sette opp en Minecraftserver for ham og kameratene. Det er et fantastisk kreativt spill.

Jeg har også satt meg inn i et par av spillene med 18-årsgrense, og liker ikke det jeg ser. Kjæresten min og et par av mine kolleger spiller disse selv, og lar ikke sine barn i 12 - 15 års alder spille dem.

Jeg synes allikevel det høres ut som dine barn har et sunt og reflektert forhold til dette.

''Man kan si hva man mener som voksen, og gi begrunnelser. Men man kan ikke hindre at de går ut av huset og spiller hos andre.''

Det er sant. Jeg tror allikevel det er viktig å sette grenser. At de bryter reglene når de er utenfor huset hører med til det å være ungdom. Det skader ikke å ha med seg en liten dårlig samvittighet bakerst i hjernebarken når de gjør noe ute som de vet de ikke ville fått lov til hjemme. Jeg har tro på at våre holdninger preger dem, selv om de ikke alltid følger råd/regler.

Jups. Og så må jeg legge til at de to store passer veldig godt på at de to på åtte ikke får tilgang til spill, filmer eller andre skumle ting. Helt på eget initiativ. :0)