NHD: Kan samtaleterapi hjelpe ved endogen depresjon?

[Gjest Pasla]

Hei Jeg har en depresjon som kommer innimellom og er tung. Mellom deepresjonperiodene sliter jeg mye med angst. Efexor + wllbutrin tar bort en del av symptomene, men ikke på langt nær alle. Har prøvd mange andre medisiner uten virkning i det hele tatt. Prøver samtaleterapi, men føler jeg har en grunntanke om at "siden jeg ikke vet hva depresjonen kommer av, og den kommer tilfeldig uten spesielle årsaker" så er det ingenting jeg kan gjøre med den bortsett fra å ta medisiner Så, er det noen vits med samtaleterapi dersom man har "depresjon uten årsak"`?

[mussa]

Ja, uten tvil, for min egen del hvertfall,

Man lærer å kjenne igjen tegnene, finne ut hva som trigger depresjonene og ikke minst mestringsstategier.

I tillegg hjelper det hvertfall meg å ha en "ventil". Hvis det skjer noe jeg synes er ekstremt vanskelig å takle, prøver jeg å sette følelsene litt på vent. Så kan jeg ta saken opp i neste time. På den måten bygger ikke trykket seg så voldsomt opp i meg, som tidligere førte til en destruktiv atferd. Og som igjen fører til at jeg føler meg mislykket, ute av kontroll, som igjen forværrer depresjonen... Håper det var til hjelp

[Gjest bølger]

Jeg har hatt depresjon med årsak og uten årsak. Når jeg hadde depresjon med årsak, så hjalp samtalene meg til å komme igjennom en vanskelig tid. Det hjalp meg til å holde hodet over vannet. Det hjalp meg igjennom skolegang. Samtaler, NAV, medisiner og sterk vilje gjorde nok sitt til at jeg i dag fungerer i jobb.

Nå har jeg depresjoner som kommer og går uten årsak. Jeg tror at medisinene er den viktigste behandlingen på depresjonene nå. Likevel synes jeg det er godt å få snakke om det. Må tross alt takle de depresjonene som kommer også, men jeg tror ikke at samtaler i seg selv kan gjøre med frisk.

[Gjest bølger]

Ja, uten tvil, for min egen del hvertfall,

Man lærer å kjenne igjen tegnene, finne ut hva som trigger depresjonene og ikke minst mestringsstategier.

I tillegg hjelper det hvertfall meg å ha en "ventil". Hvis det skjer noe jeg synes er ekstremt vanskelig å takle, prøver jeg å sette følelsene litt på vent. Så kan jeg ta saken opp i neste time. På den måten bygger ikke trykket seg så voldsomt opp i meg, som tidligere førte til en destruktiv atferd. Og som igjen fører til at jeg føler meg mislykket, ute av kontroll, som igjen forværrer depresjonen... Håper det var til hjelp

''I tillegg hjelper det hvertfall meg å ha en "ventil".''

Det hjelper meg også.