Orker ikke mer. Trenger hjelp nå.

[Gjest bølger]

Psykiateren hadde ikke fått brevet fra legen om jeg kunne begynne på stemningsstabiliserende.

Er ikke god. Trangen til å skade meg blir bare sterkere og sterkere. Blir desperat etter å få hjelp, men vet ikke hvilke hjelp. Det svinger så mye fra disse nedturene til at alt er bra. Har bare lyst til å gi opp alt.

[Gjest sviff]

Kan fastlegen skrive ut stemningsstabiliserende, eller må psykiateren samkjøre medisinene dine? Er d helt krise kan du vel bestille akuttime hos fastlegen din i morgen tidlig for å ha noen å snakke med/finne ut av det med medisinene. Kutt ut juleforberedelsene et par dager. En del av julekakene kan kjøpes på bakeri. Hold ut, det kommer bedre dager

[Gjest sviff]

Kan du avtale med en annen person at h*n lager julemiddagen sammen med deg? F.eks mora di, eller hjelper mannen til? Pleier dere å bytte på å invitere til middag? Hvis du blir syk av stresset bør du kanskje vurdere å ikke be folk på middag de neste årene. Det er selvfølgelig hyggelig og du klarer det helt sikkert fint i år. Men det er noe med å se sine begrensninger. Det blir noe annet om moren din er gammel og alene, og ikke blir invitert på middag av andre.

[Gjest bølger]

Kan fastlegen skrive ut stemningsstabiliserende, eller må psykiateren samkjøre medisinene dine? Er d helt krise kan du vel bestille akuttime hos fastlegen din i morgen tidlig for å ha noen å snakke med/finne ut av det med medisinene. Kutt ut juleforberedelsene et par dager. En del av julekakene kan kjøpes på bakeri. Hold ut, det kommer bedre dager

Jeg tror fastlegen vil samkjøre det med psykiateren når jeg går på flere medisiner, men det forsinker behandlingen betraktelig.

Jeg kan bare droppe alle planene jeg skulle gjøre i dag. Har ikke engang orket å lage meg frokost. Men håper at jeg skal klare å få ryddet og støvsuget litt i huset senere.

[XbellaX]

Å "ikke orke mer" er v e l d i g sterke ord. Jeg synes du skal minne deg selv på at det ikke er lenge siden livet var "ok", nedturene er vonde men de varer ikke evig. Du trenger heller ikke pålegge deg selv unødig mye pining ved å ha "alt klappet og klart til jul", det blir jul selv om julebaksten blir kjøpt inn istede for å bli laget, fordel arbeidet i hjemmet. Bruk disse dårlige periodene og selvskadingstrangen til å gå løs på gulvvasken i stedet, bruk energien til noe positivt.

[Gjest bølger]

Kan du avtale med en annen person at h*n lager julemiddagen sammen med deg? F.eks mora di, eller hjelper mannen til? Pleier dere å bytte på å invitere til middag? Hvis du blir syk av stresset bør du kanskje vurdere å ikke be folk på middag de neste årene. Det er selvfølgelig hyggelig og du klarer det helt sikkert fint i år. Men det er noe med å se sine begrensninger. Det blir noe annet om moren din er gammel og alene, og ikke blir invitert på middag av andre.

Alle barna mine kommer hjem til jul. Jeg klarer nok å lage middagen når først dagen kommer, men sliter med å få gjort forberedelsene til julen, nå når jeg har så mange dårlige dager. Jeg stiller ikke høye krav til meg selv nå når jeg ikke er så god, men noe må likevel bli gjøres.

[gullfisk]

Alle barna mine kommer hjem til jul. Jeg klarer nok å lage middagen når først dagen kommer, men sliter med å få gjort forberedelsene til julen, nå når jeg har så mange dårlige dager. Jeg stiller ikke høye krav til meg selv nå når jeg ikke er så god, men noe må likevel bli gjøres.

Men hva er det som må gjøres? Jeg skal ha overnattingsgjester i flere dager i julen, og det jeg har gjort til nå er å kjøpe de fleste julegavene, og bestille julekort (som jo må skrives og sendes, men der kunne jeg ha sendt en mail eller tatt en telefon til de fleste). Mannen min og jeg har snakket om menyen de forskjellige dagene, og jeg har hengt opp en adventsstjerne. Hva er det du burde ha gjort nå? Baking kan du droppe glatt, kjøp noe godt alle liker i stedetfor. Vasking er ikke farlig, rydde gjør dere sammen dagen før de kommer. Barna som kommer kan hjelpe til å pynte resten av huset, det er da bare hyggelig.

Spis noe, og gå deg en liten tur. Etterpå lager du middag, og slapper av foran tv. Det blir bedre.

[skipohoi]

Hei,

Dette høres ikke godt ut. Mulig det hjelper å etterlyse det fra legen.

Skulle ønske jeg hadde mer å si for å hjelpe, men det blir bare "tomme ord".

Har du hørt sangen "reason to live" med Kiss. Bra sang fra det herlige 80- tallet. For egen del synes jeg den danske dramaserien "Lykke" er meget bra. Liker danskene :-)

Lykke til....

[Gjest bølger]

Hei,

Dette høres ikke godt ut. Mulig det hjelper å etterlyse det fra legen.

Skulle ønske jeg hadde mer å si for å hjelpe, men det blir bare "tomme ord".

Har du hørt sangen "reason to live" med Kiss. Bra sang fra det herlige 80- tallet. For egen del synes jeg den danske dramaserien "Lykke" er meget bra. Liker danskene :-)

Lykke til....

Legen hadde sendt brevet for nesten en uke siden, så jeg synes det er merkelig at ikke psykiateren har fått det.

[Gjest bølger]

Å "ikke orke mer" er v e l d i g sterke ord. Jeg synes du skal minne deg selv på at det ikke er lenge siden livet var "ok", nedturene er vonde men de varer ikke evig. Du trenger heller ikke pålegge deg selv unødig mye pining ved å ha "alt klappet og klart til jul", det blir jul selv om julebaksten blir kjøpt inn istede for å bli laget, fordel arbeidet i hjemmet. Bruk disse dårlige periodene og selvskadingstrangen til å gå løs på gulvvasken i stedet, bruk energien til noe positivt.

Jeg har tatt ned støvsugeren, men har ikke orket å begynne enda.

Skal begynne nå.

[BrightHope]

Kan ikke psykiateren skrive ut medisinen til deg, han har jo fullmakt? Er det virkelig krise nå så oppsøk hjelp i kveld!

[Gjest bølger]

Kan ikke psykiateren skrive ut medisinen til deg, han har jo fullmakt? Er det virkelig krise nå så oppsøk hjelp i kveld!

Det er lenge siden jeg gikk til psykiateren. Står på venteliste for å komme inn igjen, men det er lang ventetid. Fastlegen spør psykiateren om råd når det gjelder medisineringen. Det utsetter behandlingen mye, så jeg håper på å få fast oppfølging hos psykiateren.

[Gjest Asoi]

Hvor gammel er du? Det er perioder i livet som ikke er like enkle, men man må ikke gi opp, livet er alt for kort til det.