Sjokkendring for alle på uføretrygd

[Angustia]

''Jeg tror absolutt dette kan ha noe for seg! Tipper at dette gjør det mulig å lage individuelle tilpasninger som ivaretar den enkeltes behov på en langt større måte enn idag. – togli''

Dette tror jeg er et slikt forslag som er "fint på papiret", men kommer fra folk som (sannsynligvis) har liten erfaring med problemstillingene.

For det første, alt det de skriver om skal jo ha vært utprøv FØR folk ble uføretrygdet. Det er jo allerede i lov- og regelverket at arbeidsplasser skal tilpasses, ditt og datt skal forsøkes.

Hvis det ikke har fungert tidligere, så fungerer det neppe nå.

Og hvis det ikke har vært utført i praksis tidligere, så må man jo bare implemetere gjeldende regelverk i praksis?

Det er masse folk som vil jobbe som enda ikke har kommet så langt som til uføretrygd. Det bør kanskje begynne med dem, synes jeg.

Utover det så virker det mest som om de er interessert i å "plage folk", (ikke ta med trygd til utlandet, gjøre det mindre attraktivt ved at man må på jobb selv om man ikke gjør noe nyttig, osv.). Det er et nedrig og dårlig utgangspunkt.

Med vennlig hilsen

''Dette tror jeg er et slikt forslag som er "fint på papiret", men kommer fra folk som (sannsynligvis) har liten erfaring med problemstillingene.''

Forslaget er flott, og kan være en god løsning for enkelte uførepensjonister som har restarbeidsevne og strever med å komme i (fortrinnsvis lønna) arbeid. Men mye gjenstår ift hvordan dette skal organiseres og forvaltes i praksis, for å si det pent... Og ikke minst at dette må innebære meiningsfylt arbeid, ikke bare "oppbevaring" for å oppnå pene statistikker. (For å spissformulere er det begrensa hvor stor mestringsfølelse man får av å koke kaffe og ellers bruke arbeidsdagen til å hente seg inn, mens man ser kolleger 'stresse rundt').

''For det første, alt det de skriver om skal jo ha vært utprøv FØR folk ble uføretrygdet. Det er jo allerede i lov- og regelverket at arbeidsplasser skal tilpasses, ditt og datt skal forsøkes.

Hvis det ikke har fungert tidligere, så fungerer det neppe nå.

Og hvis det ikke har vært utført i praksis tidligere, så må man jo bare implemetere gjeldende regelverk i praksis?''

Vesentlige poenger!

Med unntak av "kurantsaker" (eksempelvis hjerneskade, terminal kreft o.l.) får man ikke uførepensjon om ikke restarbeidsevnen er nitidig avklart og alle muligheter for tilrettelegging er forsøkt.

Dessuten har NAV en rekke virkemidler / tiltak for uføre som ønsker seg tilbake i jobb.

Og sist, men ikke minst kan uføre tjene sin G uten reduksjon i trygda, og det er selvfølgelig fritt fram til å jobbe meir. Man kan også "fryse" trygda i inntil fem år for å prøve seg ut i arbeid.

Frivillig arbeid kan alle utøve, med eller uten bistand fra NAV.

Personlig ser jeg ikke hvordan "frivillig tvang" kan erstatte eksisterende muligheter for de med restarbeidsevne.

''Det er masse folk som vil jobbe som enda ikke har kommet så langt som til uføretrygd. Det bør kanskje begynne med dem, synes jeg.''

Enig. Her har både NAV og arbeidsgivere i privat sektor et forbedringspotensiale..

''Utover det så virker det mest som om de er interessert i å "plage folk", (ikke ta med trygd til utlandet, gjøre det mindre attraktivt ved at man må på jobb selv om man ikke gjør noe nyttig, osv.). Det er et nedrig og dårlig utgangspunkt.''

Tja, intensjonen er som sagt sikkert god. Dette er et forslag fra forskningshold. Personlig har jeg ikke tro på at det er gjennomførbart i praksis eller blir "vedtatt", men forslaget kan bidra til at NAV og arbeidsgivere har økt fokus på uføretrygda som ønsker seg ut i jobb. Forhåpentligvis.

[Angustia]

Hei!

Hvorfor er det vanskelig å gjennomføre?

Man skal jo ta hensyn til menneskers erfaring og kvalifikasjoner.

De kan jo selv si noe om de vil jobbe på bibliotek, i bar, klesbutikk eller omsorgsyrker osv?

Jeg ville nok sagt Riksarkivet, bibliotek, forskningsassistent, rutelinjeansvarlig osv... jeg ville heller jobbet med dette enn å få penger jeg ikke jobber for.

Andre mennesker vil kanskje jobbe andre steder. Da vi hadde bedrift vi ansatte mennesker i for arbeidstrening i, spurte ikke Nav eller så ikke Nav på hvilke mennesker de utplasserte, vi fikk angstfulle mennesker som ikke hadde det bra i et aktivt miljø, slik er det jo ikke nå tenkt.

Jeg husker en dame som var så redd at min mann ikke fikk henne til å svare på et spørsmål, hun hadde nav sendt og hun burde vel vært 100 % uføretrygdet, men slik er ikke jeg eller andre jeg kjenner med autisme feks.

''Jeg ville nok sagt Riksarkivet, bibliotek, forskningsassistent, rutelinjeansvarlig osv... jeg ville heller jobbet med dette enn å få penger jeg ikke jobber for.''

I offentlig sektor er det som regel et stort behov for arbeidskraft, men økonomien setter begrensninger. Det samme gjelder store deler av privat sektor. Da kan 'TULT' være et godt virkemiddel:

http://www.nav.no/Arbeid/Arbeidss%C3%B8ker/Aktuelle+tema/Tidsubestemt+l%C3%B8nnstilskudd.805374506.cms

http://www.nav.no/Lokalt/Akershus/NAV+Ski/Glad+for+%C3%A5+unng%C3%A5+uf%C3%B8retrygd.293337.cms

http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon/Tilbake+til+arbeid/Tilbake+til+arbeid.818.cms

[Gjest Scarlet O'Hara]

Jeg klarer ikke å se for meg at jeg skal klare å være et sted 7,5 timer hver dag, selv om det ikke forventes at jeg yter fullt i jobbsammenheng. Med de diagnosene jeg har, er det rett og slett umulig - og det er flere som meg...

At jeg kan være på et sted hvor jeg kan yte det jeg kan, til de tider jeg er i stand til det, ser jeg positivt på - men jeg er faktisk ufør av en grunn, og det er nettopp at jeg ikke klarer å jobbe...

[hidi, the scorpion]

Jeg klarer ikke å se for meg at jeg skal klare å være et sted 7,5 timer hver dag, selv om det ikke forventes at jeg yter fullt i jobbsammenheng. Med de diagnosene jeg har, er det rett og slett umulig - og det er flere som meg...

At jeg kan være på et sted hvor jeg kan yte det jeg kan, til de tider jeg er i stand til det, ser jeg positivt på - men jeg er faktisk ufør av en grunn, og det er nettopp at jeg ikke klarer å jobbe...

''At jeg kan være på et sted hvor jeg kan yte det jeg kan, til de tider jeg er i stand til det, ser jeg positivt på - men jeg er faktisk ufør av en grunn, og det er nettopp at jeg ikke klarer å jobbe...''

Ikke uro deg av dette, kjære Scarlet O`Hara, _ingen_ vil ha oss likevel.

[Gjest Scarlet O'Hara]

''At jeg kan være på et sted hvor jeg kan yte det jeg kan, til de tider jeg er i stand til det, ser jeg positivt på - men jeg er faktisk ufør av en grunn, og det er nettopp at jeg ikke klarer å jobbe...''

Ikke uro deg av dette, kjære Scarlet O`Hara, _ingen_ vil ha oss likevel.

Det tror jeg du har helt rett i, Hidi... Men i motsetning til hva madeleinemie måtte tro om alle uføretrygdede, så har jeg heldigvis både selvrespekt og livsglede :-)

[Madelenemie]

''hvis det er sånne tanker bak det er jeg selvsagt enig med deg! – Madelenemie''

Jeg er selvsagt enig i at så mange som mulig skal være i jobb, at jobber skal tilrettelegges, og så videre.

Men intet av det er noe nytt. Det er jo slik det er (eller skal være) allerede.

Og hvis folk er så uheldige at de ikke kan jobbes, men må leve på uføretrygd, så ser jeg virkelig ingen som helst grunn til å plage dem ytterligere, ved å begrense hvor de skal oppholde seg. Hva får man ut av det?

Det er diskriminerende - man gjør ikke det med folk som ikke er syke.

Med vennlig hilsen

Hei!

Ja det kan hende du har rett.

Men jeg selv føler personlig jeg kan bli sykere av å ikke ha noe å gjøre. Nå for tiden har jeg nesten for mye, pga av bare alt med barna, orker nesten ikke noe annet, orker ikke en gang asperger gruppen en gang pr mnd så sliten er jeg. Da mener jeg ikke bare at man har fritidsaktiviteter, men et arbeide å gå til hver dag.

Jeg får selv fort sorg i hjertet (om du skjønner) av tanker som at man ikke skal bidra til fellesskapet, kanskje ikke klare arbeidslivet osv... Det gir meg fort en følelse av å snylte, men den gjelder nok meg, og ikke andre, for jeg tenker jo aldri sånn om andre jeg møter på uføretrygd. Av og til tenker jeg at jeg er hard og til tider nådeløs mot meg selv, men det er kanskje sånn vi mennesker er mot oss selv? (jeg lurer på det)

[Gjest Scarlet O'Hara]

Hei!

Ja det kan hende du har rett.

Men jeg selv føler personlig jeg kan bli sykere av å ikke ha noe å gjøre. Nå for tiden har jeg nesten for mye, pga av bare alt med barna, orker nesten ikke noe annet, orker ikke en gang asperger gruppen en gang pr mnd så sliten er jeg. Da mener jeg ikke bare at man har fritidsaktiviteter, men et arbeide å gå til hver dag.

Jeg får selv fort sorg i hjertet (om du skjønner) av tanker som at man ikke skal bidra til fellesskapet, kanskje ikke klare arbeidslivet osv... Det gir meg fort en følelse av å snylte, men den gjelder nok meg, og ikke andre, for jeg tenker jo aldri sånn om andre jeg møter på uføretrygd. Av og til tenker jeg at jeg er hard og til tider nådeløs mot meg selv, men det er kanskje sånn vi mennesker er mot oss selv? (jeg lurer på det)

Du må bare huske på at din reaksjon på ting, ikke sier noe som helst om hvordan andre tenker...

Jeg er selv ufør, og har rett og slett ikke kapasitet til å bidra med noe særlig - men jeg føler meg ikke mindreverdig eller som en snylter av den grunn. Jeg har en sykdom, og den har jeg akseptert at jeg har og den vil hemme meg i mitt liv fram til den dagen jeg før, og imens må jeg forsøke å finne aktiviteter som kan gi meg den livskvaliteten jeg ønsker.

[Madelenemie]

Du må bare huske på at din reaksjon på ting, ikke sier noe som helst om hvordan andre tenker...

Jeg er selv ufør, og har rett og slett ikke kapasitet til å bidra med noe særlig - men jeg føler meg ikke mindreverdig eller som en snylter av den grunn. Jeg har en sykdom, og den har jeg akseptert at jeg har og den vil hemme meg i mitt liv fram til den dagen jeg før, og imens må jeg forsøke å finne aktiviteter som kan gi meg den livskvaliteten jeg ønsker.

Hei!

Jeg syns det er bra du ikke føler deg som en snylter, for det er du jo ikke, det syns ikke jeg.

Jeg får bare sånne vonde følelser og tanker inni meg selv, og om andre sier jeg ikke er det og mye mer så går ikke ordene inn og forandrer den følelsen i meg, jeg har lurt på hvorfor den sitter så fast, og jeg er glad for alle som slipper slite med det :-)

Kanskje det er en tvangstanke/følelse? Jeg vet ikke, men uansett hva jeg gjør så slipper den ikke tak i meg, og jeg er selv engstelig for jeg kjenner jo også min egen begrensing.

Jeg er glad du slipper å slite med dårlig samvittighet :-)

Ha en fin dag :-) fra meg til deg!

[Gjest Scarlet O'Hara]

Hei!

Jeg syns det er bra du ikke føler deg som en snylter, for det er du jo ikke, det syns ikke jeg.

Jeg får bare sånne vonde følelser og tanker inni meg selv, og om andre sier jeg ikke er det og mye mer så går ikke ordene inn og forandrer den følelsen i meg, jeg har lurt på hvorfor den sitter så fast, og jeg er glad for alle som slipper slite med det :-)

Kanskje det er en tvangstanke/følelse? Jeg vet ikke, men uansett hva jeg gjør så slipper den ikke tak i meg, og jeg er selv engstelig for jeg kjenner jo også min egen begrensing.

Jeg er glad du slipper å slite med dårlig samvittighet :-)

Ha en fin dag :-) fra meg til deg!

Men hvis du tenker litt logisk på med - du er snart med å berolige meg med at jeg ikke er en snylter, og det uten å kjenne til min sykdomshistorie... Hvorfor i alle dager skulle du da mene noe annet om deg selv?

[Gjest Scarlet O'Hara]

Hei!

Jeg syns det er bra du ikke føler deg som en snylter, for det er du jo ikke, det syns ikke jeg.

Jeg får bare sånne vonde følelser og tanker inni meg selv, og om andre sier jeg ikke er det og mye mer så går ikke ordene inn og forandrer den følelsen i meg, jeg har lurt på hvorfor den sitter så fast, og jeg er glad for alle som slipper slite med det :-)

Kanskje det er en tvangstanke/følelse? Jeg vet ikke, men uansett hva jeg gjør så slipper den ikke tak i meg, og jeg er selv engstelig for jeg kjenner jo også min egen begrensing.

Jeg er glad du slipper å slite med dårlig samvittighet :-)

Ha en fin dag :-) fra meg til deg!

Huff, for noen skrivefeil - litt for tidlig på morgenen for min del, tror jeg... Håper du skjønner hva jeg mener :-)

Ønsker deg også en fin dag!

[Sør]

Hei!

Ja det kan hende du har rett.

Men jeg selv føler personlig jeg kan bli sykere av å ikke ha noe å gjøre. Nå for tiden har jeg nesten for mye, pga av bare alt med barna, orker nesten ikke noe annet, orker ikke en gang asperger gruppen en gang pr mnd så sliten er jeg. Da mener jeg ikke bare at man har fritidsaktiviteter, men et arbeide å gå til hver dag.

Jeg får selv fort sorg i hjertet (om du skjønner) av tanker som at man ikke skal bidra til fellesskapet, kanskje ikke klare arbeidslivet osv... Det gir meg fort en følelse av å snylte, men den gjelder nok meg, og ikke andre, for jeg tenker jo aldri sånn om andre jeg møter på uføretrygd. Av og til tenker jeg at jeg er hard og til tider nådeløs mot meg selv, men det er kanskje sånn vi mennesker er mot oss selv? (jeg lurer på det)

''Hei!

Ja men man kunne vel gjort begge deler.

Og bedre for menneskers helse om de bare kan få jobbe for pengene, ha et arbeide å gå til hver dag enn å stå opp kl 11,. og ikke ha noe å gjøre.

Sånn er det for noen og det gir ingen god selvfølelse eller fremdrift i noe menneskes liv. – Madelenemie

''

Men Madelenemie, dette er jo ikke tiltak som man gjør for å gjøre livet lettere for folk som er uføretrygdede. Det er for å gjøre livet deres enda vanskeligere.

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

Men hvis du tenker litt logisk på med - du er snart med å berolige meg med at jeg ikke er en snylter, og det uten å kjenne til min sykdomshistorie... Hvorfor i alle dager skulle du da mene noe annet om deg selv?

Hei!

Det er det jeg selv også lurer på.

Det er en svært ulogisk del av meg, ikke til å forstå, derfor jeg lurer på om det er noe tvang ved den?

Jeg har det så dårlig med det, at jeg våkner for tiden ca kl 02.00 og blir liggende å vri meg, redselen som vrir seg og holder seg våken i meg skyldes total frykt for å ikke få jobb en gang.

Jeg skal skrive til deg senere om det, kanskje det hjelper meg.

Nå må jeg forte meg med noe.

Den nådeløsheten har jeg nok mest ovenfor meg selv, jeg er raus mot andre, sier andre :-) Jeg tror det er fordi mennesker fort treffer meg i hjertet, jeg blir fort glad i dem, også selv om de ikke blir glad i meg kanskje også, tror det er min måte å ha autisme på. Det er som om fordi jeg ikke ser ansiktene så godt, så kryper mennesker inn i meg og setter seg fast med ord og tanker og meninger og deres liv og holdninger og verdier, den samlete summen kan få meg til å se opp, da smiler jeg ofte til dem, fordi de rørte ved noe i meg, sånn er det ofte. Jeg klemmer dem ikke og de vet ikke, men jeg kjenner det inni hjertet mitt.

[Madelenemie]

''Hei!

Ja men man kunne vel gjort begge deler.

Og bedre for menneskers helse om de bare kan få jobbe for pengene, ha et arbeide å gå til hver dag enn å stå opp kl 11,. og ikke ha noe å gjøre.

Sånn er det for noen og det gir ingen god selvfølelse eller fremdrift i noe menneskes liv. – Madelenemie

''

Men Madelenemie, dette er jo ikke tiltak som man gjør for å gjøre livet lettere for folk som er uføretrygdede. Det er for å gjøre livet deres enda vanskeligere.

Med vennlig hilsen

Hei!

Okey, jeg trodde tanken bak var god jeg skjønner du, men nå må jeg forte meg så veldig veldig.

Ha en fin dag Sør :-)

[Gjest Scarlet O'Hara]

''Hei!

Ja men man kunne vel gjort begge deler.

Og bedre for menneskers helse om de bare kan få jobbe for pengene, ha et arbeide å gå til hver dag enn å stå opp kl 11,. og ikke ha noe å gjøre.

Sånn er det for noen og det gir ingen god selvfølelse eller fremdrift i noe menneskes liv. – Madelenemie

''

Men Madelenemie, dette er jo ikke tiltak som man gjør for å gjøre livet lettere for folk som er uføretrygdede. Det er for å gjøre livet deres enda vanskeligere.

Med vennlig hilsen

''Men Madelenemie, dette er jo ikke tiltak som man gjør for å gjøre livet lettere for folk som er uføretrygdede. Det er for å gjøre livet deres enda vanskeligere.''

Et viktig poeng - jeg vet at jeg personlig ville ha havnet enda mer i sengeliggende tilstand hvis jeg skulle bli tvunget til fulldags jobb...

[Sør]

Hei!

Okey, jeg trodde tanken bak var god jeg skjønner du, men nå må jeg forte meg så veldig veldig.

Ha en fin dag Sør :-)

Ha en fin dag, du også, Madelenemie!

Alt godt!

[Gjest xoz1]

Jeg synes det er et interessant forslag. Mange uføretrygdede ønsker seg jo tilbake i jobb, så har vi som de sier mange som ikke gjør det - men som kanskje vil ha godt av det. I tillegg har vi selvfølgelig de som ikke kan eller bør jobbe i det hele tatt, og som vil fortsette på full trygd.

Men jeg ser for meg masse vanskeligheter, kanskje særlig for arbeidsgiver. F.eks.

''Om ordningen først og fremst erstatter full uføretrygd med kombinasjoner av jobb og trygd, vil folk også tjene på det siden lønnen overstiger trygden, sier Markussen til DN.''

--> mener de derved at arbeidsgiver skal dekke full lønn for en som kanskje er tilstede på full tid, men som yter marginalt?

''--> mener de derved at arbeidsgiver skal dekke full lønn for en som kanskje er tilstede på full tid, men som yter marginalt?''

Der har du vel største innsigelsen. Hadde jeg vært arbeidsgiver, hadde jeg nektet plent å betal ei krone. Ikke bare aner man ikke arbeidskapasiteten, men hvis man ikke tillegg skal betale sykepenger som for ordinært ansatte, blir det risiko for stort tap.

Alternativet? kanskje noe sånt som tiltak under AAP ? Arbeidsgiver får gratis arbeidskraft, men NAV dekker betalingen fullt ut. Tvilsomt at dette er ok, vel?

[Bella Dotte]

Hei!

Ja det kan hende du har rett.

Men jeg selv føler personlig jeg kan bli sykere av å ikke ha noe å gjøre. Nå for tiden har jeg nesten for mye, pga av bare alt med barna, orker nesten ikke noe annet, orker ikke en gang asperger gruppen en gang pr mnd så sliten er jeg. Da mener jeg ikke bare at man har fritidsaktiviteter, men et arbeide å gå til hver dag.

Jeg får selv fort sorg i hjertet (om du skjønner) av tanker som at man ikke skal bidra til fellesskapet, kanskje ikke klare arbeidslivet osv... Det gir meg fort en følelse av å snylte, men den gjelder nok meg, og ikke andre, for jeg tenker jo aldri sånn om andre jeg møter på uføretrygd. Av og til tenker jeg at jeg er hard og til tider nådeløs mot meg selv, men det er kanskje sånn vi mennesker er mot oss selv? (jeg lurer på det)

''Men jeg selv føler personlig jeg kan bli sykere av å ikke ha noe å gjøre. Nå for tiden har jeg nesten for mye, pga av bare alt med barna, orker nesten ikke noe annet, orker ikke en gang asperger gruppen en gang pr mnd så sliten er jeg. Da mener jeg ikke bare at man har fritidsaktiviteter, men et arbeide å gå til hver dag.''

Du er allerede for sliten av alt du har å gjøre, og så savner du flere oppgaver? Man kunne vært litt flåsete og sagt at dette ikke henger på greip, men jeg er jo så snill, så jeg kaller det ambivalens ;-)

''Jeg får selv fort sorg i hjertet (om du skjønner) av tanker som at man ikke skal bidra til fellesskapet, kanskje ikke klare arbeidslivet osv... Det gir meg fort en følelse av å snylte, men den gjelder nok meg, og ikke andre, for jeg tenker jo aldri sånn om andre jeg møter på uføretrygd. Av og til tenker jeg at jeg er hard og til tider nådeløs mot meg selv, men det er kanskje sånn vi mennesker er mot oss selv? (jeg lurer på det)''

Jeg føler meg ikke som en snylter, men av og til som ikke bra nok, ikke verdifull nok, jeg blir trist av det, for jeg vil gjerne bidra, og jeg tror jeg kunne hatt mer å bidra med! Men jeg har ikke overskudd til det, i tillegg til at jeg har for store mentale/kommunikative vansker, som kan bli psykiske igjen om jeg presses for mye.

[Bella Dotte]

''Hei!

Ja men man kunne vel gjort begge deler.

Og bedre for menneskers helse om de bare kan få jobbe for pengene, ha et arbeide å gå til hver dag enn å stå opp kl 11,. og ikke ha noe å gjøre.

Sånn er det for noen og det gir ingen god selvfølelse eller fremdrift i noe menneskes liv. – Madelenemie

''

Men Madelenemie, dette er jo ikke tiltak som man gjør for å gjøre livet lettere for folk som er uføretrygdede. Det er for å gjøre livet deres enda vanskeligere.

Med vennlig hilsen

''Og bedre for menneskers helse om de bare kan få jobbe for pengene, ha et arbeide å gå til hver dag enn å stå opp kl 11,. og ikke ha noe å gjøre.

Sånn er det for noen og det gir ingen god selvfølelse eller fremdrift i noe menneskes liv. – Madelenemie''

''Men Madelenemie, dette er jo ikke tiltak som man gjør for å gjøre livet lettere for folk som er uføretrygdede. Det er for å gjøre livet deres enda vanskeligere. - Sør''

Derom strides de lærde (eller kanskje de som slett ikke har peiling). Moralistene er også tungt inne i diskusjonen.

Jeg tror mennesker hovedsakelig faller i to grupper her: de som "går på veggen" av å ikke ha noe å gjøre, og de som har mer enn nok med å klare seg gjenom dagens private gjøremål. Hvis man kunne sluse disse inn i riktig løp, ville mye godt kunne komme ut av det.

[Gjest Fattiglusa]

Hei!

Det er ikke tale om noen timer her og der, det er snakk om fulle arbeidsdager!

Det er gøy å arbeide, og absolutt et forslag som bør vurderes, kanskje man på den måten får flere funksjonshemmede i jobb, i jobber de mestrer, det er jo det det er tale om.

Aktivitet gir også bedre helse, fysisk og psykisk, så jeg tror dette er verdt et forsøk. Bedre å jobbe med uføretrygd på et bibliotek, enn å sitte hjemme for samme penger og bli mer og mer deprimert.

Det er gøy og jobbe, men ikke når man er syk.

[Bella Dotte]

Det er gøy og jobbe, men ikke når man er syk.

Riktig. Det er blant annet sånn man kjenner/forstår om man er frisk eller syk.