Å skru ned forventningene

[Gjest prust]

Jeg har fått råd om å skru ned forventningene, både om dagligdagse hendelser og aktiviteter, men særlig når det gjelder julen. Jeg har nok et urealistisk glansbilde på hvordan ting skal være - kanskje...? Eller er jeg bare optimistisk? Tenker det beste i enhver situasjon, går ut fra at andre vil meg vel inntil det er slått fast at de ikke vil det, regner med at jeg vil rekke ting, klare ting, at vi skal ha det fint...

Men jeg blir så ofte skuffet - når terningskastet blir 3 eller 4 i stedet for 5 eller 6. I alle fall hvis det blir 2.

Hvordan kan jeg klare å snu noe så fundamentalt i meg selv som det å være optimistisk, det å hige mot det beste, det å prøve og legge til rette for at flest mulig (inkludert meg selv) får det best mulig - mot å ikke håpe på det beste, ikke tro på det beste i folk, men være fornøyd med middelmådigheten, være fornøyd med at vi klarte litt men ikke alt, være fornøyd med at noe gikk bra og se bort fra det som ikke gikk?

Jeg ror jeg er flink til å glede meg over de små tingene, men jeg setter dem nok i sammenheng med store ting, store følelser, store aktiviteter - se jula under ett...

Jeg har fått en del tanker rundt dette som jeg grunner på for tiden, og noe går litt bedre - men jeg strever med å være fornøyd med en jul med terningkast 3 eller 4... Noen gode råd?

[....AV]

Problemet er vel nettopp disse terningkastene. Å skru ned forventningene betyr i mitt hode ikke å forvente at julen blir terningkast 3 eller 4, for da er jo egentlig forveningene dine (eller i hvertfall målet ditt eller idealet ditt) høyere, og da er du jo like lant. Man må lære seg å heller tenke at julen kan være vellykket selv om vi ikke får gjort alt vi pleier å gjøre/er vokst opp med/har som et ideal for en lykkelig jul.

[Lillemus]

Hva med å lene seg litt tilbake og tenke at det er ikke verdens undergang om ungen får et raserianfall eller to? Det er jo ikke det, vet du. )

Ikke se for deg julen som en endeløs rekke dager som er i et rosa lykkeskjær - sånn er det ikke for de aller fleste av oss. Det er heller ikke ungenes ansvar å gjøre deg lykkelig, det har du ene og alene ansvaret for.

[Gjest prust]

Hva med å lene seg litt tilbake og tenke at det er ikke verdens undergang om ungen får et raserianfall eller to? Det er jo ikke det, vet du. )

Ikke se for deg julen som en endeløs rekke dager som er i et rosa lykkeskjær - sånn er det ikke for de aller fleste av oss. Det er heller ikke ungenes ansvar å gjøre deg lykkelig, det har du ene og alene ansvaret for.

''Hva med å lene seg litt tilbake og tenke at det er ikke verdens undergang om ungen får et raserianfall eller to? Det er jo ikke det, vet du. )''

Det er nok snakk om veldig mer kompliserte ting enn dette - men jeg har ikke lyst til å utbrodere så veldig. Et raserianfall eller to eller 5 i løpet av hele jula takler jeg helt fint :-)

''Ikke se for deg julen som en endeløs rekke dager som er i et rosa lykkeskjær - sånn er det ikke for de aller fleste av oss.''

Nei, og det er vel der jeg må prøve å innse at de fleste gjør ting som er koselige i løpet av jula men de samme menneskene har også hverdagslige utfordringer i løpet av jula.

'' Det er heller ikke ungenes ansvar å gjøre deg lykkelig, det har du ene og alene ansvaret for.''

Dette har omsider trengt inn hos meg, og jeg jeg tenker mye på det for tiden ;-)

[Gjest prust]

Problemet er vel nettopp disse terningkastene. Å skru ned forventningene betyr i mitt hode ikke å forvente at julen blir terningkast 3 eller 4, for da er jo egentlig forveningene dine (eller i hvertfall målet ditt eller idealet ditt) høyere, og da er du jo like lant. Man må lære seg å heller tenke at julen kan være vellykket selv om vi ikke får gjort alt vi pleier å gjøre/er vokst opp med/har som et ideal for en lykkelig jul.

Skjønte ikke helt hva du mente....

[Gjest Kayia]

''Tenker det beste i enhver situasjon, går ut fra at andre vil meg vel inntil det er slått fast at de ikke vil det, regner med at jeg vil rekke ting, klare ting, at vi skal ha det fint...

Men jeg blir så ofte skuffet - når terningskastet blir 3 eller 4 i stedet for 5 eller 6. I alle fall hvis det blir 2'' Jeg har lest innleggene dine i lenger tid, og har tenkt mange ganger at prust burde lære seg å slappe av, og denne gangen sier jeg det . I stedefor å tenke på at dere skal rekke/ klare/ gjøre for at alt skal bli perferkt kan du tenke at "nå skal det sannelig bli godt å slappe av og gjøre ingenting".

Jeg tror nemlig at alt det du tenker at må gjøres (alle gjøremål og forberedelser) og skje (alles respons underveis) er det som _står i vegen_ for at det skal bli det du kaller perfekt jeg Senk skuldrene, trekk pusten og husk at ingens beste barndomsminne var knyttet til anstrengthet og stress ;-)

[Gjest Nickløsheletida]

''Jeg har nok et urealistisk glansbilde på hvordan ting skal være - kanskje...? ''

Ja, det har du og det har jeg forstått i noen år ;-)

[AAA]

Skjønte ikke helt hva du mente....

Jeg skjønte det.

Hvis du definerer jul som ikke helt rekker opp tin din standard som terningkast 3 eller 3, og tror at det du skal gjøre er å bli fornøyd med det, så har du allerede tapt. Det er selve lista som må senkes. Du må senke kravene for terningkast 6 rett og slett. (Eller enda bedre, slutte å rangere)

Hva terningkast fikk jeg for denne forklaringen forresten?

[PieLill]

Dette handler ikke om optimisme eller ikke, men om hva som skal til for at du skal være tilfreds.

Tenk deg at du er skvær blakk lenge. Så kommer det noen å legger 30.000,- i hendene på deg som du kan bruke til hva du vil. Det er mye forskjellig å kjøpe for 30.000,-. Du kunne ønsket deg en ny PC, ny TV, nye klær, nye ski, en sydentur, og kjøkkenet hadde trengt en oppussing,...

Og dermed har du planer og ønsker for langt mer enn du har penger til. Du begynner å tenke på hva du ikke kan få. Og plutselig har du med 30.000,- mer i hendene tenkt deg selv fattigere og mindre tilfreds enn da du var blakk og hadde kun til det aller nødvendigste og knapt nok det.

Skill mellom hva som er nødvendig, hva som viktig og hva som bare en uviktig, men hyggelig bonus.

Før du slipper følelsene ned til terningkast 1, bør du spørre deg selv om dette er et savn verdig sorg og skuffelse. Er det viktigst å ta vare på gleden eller tingen/begivenheten.

Mange ting er veldig hyggelige å få til. Men ikke verdt å ofre takknemligheten for om det ikke blir noe av. Noen og en hver kan ha drømmer og visjoner om den perfekte julen. Problemet er når dette blir en tvangstrøye der avikt fra planen blir krise og tragedie. (Satt på spissen.)

Og for all del. Ikke gjør deg selv og dine nærmeste til slave av den gode (jule)stemning. Fort gjort å lage mer vondt ut av oppstusset over at noe ble dumt, enn det som egenlig var litt ømt.

Bra nok kan ikke bare være best. Det kan også være mest tilfredstillende.

mvh

[Gjest prust]

Dette handler ikke om optimisme eller ikke, men om hva som skal til for at du skal være tilfreds.

Tenk deg at du er skvær blakk lenge. Så kommer det noen å legger 30.000,- i hendene på deg som du kan bruke til hva du vil. Det er mye forskjellig å kjøpe for 30.000,-. Du kunne ønsket deg en ny PC, ny TV, nye klær, nye ski, en sydentur, og kjøkkenet hadde trengt en oppussing,...

Og dermed har du planer og ønsker for langt mer enn du har penger til. Du begynner å tenke på hva du ikke kan få. Og plutselig har du med 30.000,- mer i hendene tenkt deg selv fattigere og mindre tilfreds enn da du var blakk og hadde kun til det aller nødvendigste og knapt nok det.

Skill mellom hva som er nødvendig, hva som viktig og hva som bare en uviktig, men hyggelig bonus.

Før du slipper følelsene ned til terningkast 1, bør du spørre deg selv om dette er et savn verdig sorg og skuffelse. Er det viktigst å ta vare på gleden eller tingen/begivenheten.

Mange ting er veldig hyggelige å få til. Men ikke verdt å ofre takknemligheten for om det ikke blir noe av. Noen og en hver kan ha drømmer og visjoner om den perfekte julen. Problemet er når dette blir en tvangstrøye der avikt fra planen blir krise og tragedie. (Satt på spissen.)

Og for all del. Ikke gjør deg selv og dine nærmeste til slave av den gode (jule)stemning. Fort gjort å lage mer vondt ut av oppstusset over at noe ble dumt, enn det som egenlig var litt ømt.

Bra nok kan ikke bare være best. Det kan også være mest tilfredstillende.

mvh

Takk. Skal prøve å vri tankene mine litt.

[Gjest prust]

''Jeg har nok et urealistisk glansbilde på hvordan ting skal være - kanskje...? ''

Ja, det har du og det har jeg forstått i noen år ;-)

Jeg tenkte du kom til å si det, hvis du svarte i denne tråden ;-)

Jeg higer ikke etter ekstrem orden og moteriktig interiørting - der er jeg bare litt frustrert over at VI ikke klarer å legge på plass ting slik at det fort flyter her - men når det gjelder koselige ting å gjøre sammen som familie higer jeg kanskje etter et glansbilde ja.....

[Gjest prust]

''Tenker det beste i enhver situasjon, går ut fra at andre vil meg vel inntil det er slått fast at de ikke vil det, regner med at jeg vil rekke ting, klare ting, at vi skal ha det fint...

Men jeg blir så ofte skuffet - når terningskastet blir 3 eller 4 i stedet for 5 eller 6. I alle fall hvis det blir 2'' Jeg har lest innleggene dine i lenger tid, og har tenkt mange ganger at prust burde lære seg å slappe av, og denne gangen sier jeg det . I stedefor å tenke på at dere skal rekke/ klare/ gjøre for at alt skal bli perferkt kan du tenke at "nå skal det sannelig bli godt å slappe av og gjøre ingenting".

Jeg tror nemlig at alt det du tenker at må gjøres (alle gjøremål og forberedelser) og skje (alles respons underveis) er det som _står i vegen_ for at det skal bli det du kaller perfekt jeg Senk skuldrene, trekk pusten og husk at ingens beste barndomsminne var knyttet til anstrengthet og stress ;-)

Hvis det bare var opp til meg, så kunne jeg fint slappe av midt i alt rot og bare gjøre ingenting. Men det er nok _de andres_ forventninger til hvordan ting burde være (ryddighet, engasjement, osv) som stresser meg. Dersom jeg er alene i huset, storkoser jeg meg, og kan slappe av midt i ei rotete stue, sovne hvor som helst, eller bare forlate huset.

Men jeg har fått beskjed om akkurat dette fra fagfolk, og jeg holder på å øve meg på å gjøre ingenting, slappe av og ikke la meg stresse.

Men det er vanskelig å skru ned forventningene når jeg vet hvordan jeg ønsker at vi skal ha det....!

[cathlin]

Kanskje du må riste hardt i deg selv om spørre deg hva som egentlig er viktig i livet?

Du skulle opplevd en jul som gikk katastrofalt dårlig,der alt gikk galt og enda litt verre. Ville det gjort at du fikk satt ting i perspektiv og vært mer fornøyd med det du har?

[Gjest backa]

Da skulle du sett julen her.... ikke kommet i gang enda, ingen planer. Vi skal bare kose oss. Hvordan ville du følt det?

[EnolaGay]

Hvis det bare var opp til meg, så kunne jeg fint slappe av midt i alt rot og bare gjøre ingenting. Men det er nok _de andres_ forventninger til hvordan ting burde være (ryddighet, engasjement, osv) som stresser meg. Dersom jeg er alene i huset, storkoser jeg meg, og kan slappe av midt i ei rotete stue, sovne hvor som helst, eller bare forlate huset.

Men jeg har fått beskjed om akkurat dette fra fagfolk, og jeg holder på å øve meg på å gjøre ingenting, slappe av og ikke la meg stresse.

Men det er vanskelig å skru ned forventningene når jeg vet hvordan jeg ønsker at vi skal ha det....!

Hm. Da synes jeg jo de som har store forventninger til polert stuegulv kan polere det selv! Hvor i loven står det skrevet at du har ansvar for absolutt alt alene da?

Og HAR de disse forventningene, eller er det bare noe du tror?

[....AV]

Jeg skjønte det.

Hvis du definerer jul som ikke helt rekker opp tin din standard som terningkast 3 eller 3, og tror at det du skal gjøre er å bli fornøyd med det, så har du allerede tapt. Det er selve lista som må senkes. Du må senke kravene for terningkast 6 rett og slett. (Eller enda bedre, slutte å rangere)

Hva terningkast fikk jeg for denne forklaringen forresten?

''Hva terningkast fikk jeg for denne forklaringen forresten?''

Terningkast 6 :-)

[Gjest sangsol]

Det kunne vært verre...

sier en jeg kjenner når det røyner på som verst. Og h*n finner trøst i det. :-)

Det er noe i det. Jeg forsøker strekke meg etter det der, jeg også. Uansett hva som skjer (potetene sprikker, kakene ble mislykket osv) så kunne det vært verre (ungene kunne blitt syk osv).

Dermed er det lettere å være fornøyd. Faktisk.

Forsøk å glede deg over nuet- og det som oppstår. Er det overraksend positivt, så nyt det. Er det overraskende negativt (og ikke svarer til dine forventninger), så pust dypt inn og tenk "det kunne vært verre" og så leter du etter eksempel på det. Dermed er det "negative" ikke så ille likevel. :-)

[Gjest sangsol]

Hvis det bare var opp til meg, så kunne jeg fint slappe av midt i alt rot og bare gjøre ingenting. Men det er nok _de andres_ forventninger til hvordan ting burde være (ryddighet, engasjement, osv) som stresser meg. Dersom jeg er alene i huset, storkoser jeg meg, og kan slappe av midt i ei rotete stue, sovne hvor som helst, eller bare forlate huset.

Men jeg har fått beskjed om akkurat dette fra fagfolk, og jeg holder på å øve meg på å gjøre ingenting, slappe av og ikke la meg stresse.

Men det er vanskelig å skru ned forventningene når jeg vet hvordan jeg ønsker at vi skal ha det....!

Andres forventninger?

Eller dine?

Jeg tror det er dine. Du skriver jo avslutningsvis her at...:

''vanskelig å skru ned forventningene når jeg vet hvordan jeg ønsker at vi skal ha det''

Hvordan JEG ønsker vi skal ha det.

Så det er DU som forventer- ikke andre :-)

Bra- for det er lettere å ta tak i seg selv, enn "alle andre" ;-)

[nitty-gritty]

''Jeg har fått en del tanker rundt dette som jeg grunner på for tiden, og noe går litt bedre - men jeg strever med å være fornøyd med en jul med terningkast 3 eller 4... Noen gode råd?''

Du må slutte med terningkast.

Har du lest om mindfulness?

http://www.bemindful.co.uk/

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg tenkte du kom til å si det, hvis du svarte i denne tråden ;-)

Jeg higer ikke etter ekstrem orden og moteriktig interiørting - der er jeg bare litt frustrert over at VI ikke klarer å legge på plass ting slik at det fort flyter her - men når det gjelder koselige ting å gjøre sammen som familie higer jeg kanskje etter et glansbilde ja.....

''men når det gjelder koselige ting å gjøre sammen som familie higer jeg kanskje etter et glansbilde ja.''

Ja, jeg har skjønt det.