Gå til innhold

Å skru ned forventningene


Anbefalte innlegg

Gjest Nickløsheletida
Skrevet

Kanskje du må riste hardt i deg selv om spørre deg hva som egentlig er viktig i livet?

Du skulle opplevd en jul som gikk katastrofalt dårlig,der alt gikk galt og enda litt verre. Ville det gjort at du fikk satt ting i perspektiv og vært mer fornøyd med det du har?

''Du skulle opplevd en jul som gikk katastrofalt dårlig,der alt gikk galt og enda litt verre. Ville det gjort at du fikk satt ting i perspektiv og vært mer fornøyd med det du har?''

Godt sagt.

  • Svar 85
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • mariaflyfly

    7

  • cathlin

    5

  • Lillemus

    4

  • EnolaGay

    4

Skrevet

Hvis det bare var opp til meg, så kunne jeg fint slappe av midt i alt rot og bare gjøre ingenting. Men det er nok _de andres_ forventninger til hvordan ting burde være (ryddighet, engasjement, osv) som stresser meg. Dersom jeg er alene i huset, storkoser jeg meg, og kan slappe av midt i ei rotete stue, sovne hvor som helst, eller bare forlate huset.

Men jeg har fått beskjed om akkurat dette fra fagfolk, og jeg holder på å øve meg på å gjøre ingenting, slappe av og ikke la meg stresse.

Men det er vanskelig å skru ned forventningene når jeg vet hvordan jeg ønsker at vi skal ha det....!

'' Men det er nok _de andres_ forventninger til hvordan ting burde være (ryddighet, engasjement, osv) som stresser meg.''

Men kjære - da må de andre ta ansvar for at det er ryddig og sånt da! De kan ikke bare sitte på ræva, rote og forvente at du skal rydde etter dem!

Skrevet

Hvis det bare var opp til meg, så kunne jeg fint slappe av midt i alt rot og bare gjøre ingenting. Men det er nok _de andres_ forventninger til hvordan ting burde være (ryddighet, engasjement, osv) som stresser meg. Dersom jeg er alene i huset, storkoser jeg meg, og kan slappe av midt i ei rotete stue, sovne hvor som helst, eller bare forlate huset.

Men jeg har fått beskjed om akkurat dette fra fagfolk, og jeg holder på å øve meg på å gjøre ingenting, slappe av og ikke la meg stresse.

Men det er vanskelig å skru ned forventningene når jeg vet hvordan jeg ønsker at vi skal ha det....!

Men du - er du heelt sikker på at dette egentlig er andres forventingner, og ikke dine egen forventninger til deg selv som du plasserer/ adresserer hos andre og dermed tror kommer derfra? ;-)

For: Hvorfor skulle andre forvente så mye av deg? Og - hvorfor i all verden skulle du ønske å innfri andres altfor høye forventninger til deg?

Skrevet

Skjønte ikke helt hva du mente....

Jeg skjønte det også og er enig med AV og AAA.

Noen ganger må man rett og slett legge lista lavere.

Skrevet

''Du skulle opplevd en jul som gikk katastrofalt dårlig,der alt gikk galt og enda litt verre. Ville det gjort at du fikk satt ting i perspektiv og vært mer fornøyd med det du har?''

Godt sagt.

Det ble et spørsmålstegn for mye i det innlegget, så jeg ser at jeg høres skikkelig streng ut. Poenget var egentlig bare at når man ser at selv en helt jævlig tid kan ende godt, eller at man overlever, så hjelper det ofte litt på perfeksjonisme;-)

Skrevet

Dette handler ikke om optimisme eller ikke, men om hva som skal til for at du skal være tilfreds.

Tenk deg at du er skvær blakk lenge. Så kommer det noen å legger 30.000,- i hendene på deg som du kan bruke til hva du vil. Det er mye forskjellig å kjøpe for 30.000,-. Du kunne ønsket deg en ny PC, ny TV, nye klær, nye ski, en sydentur, og kjøkkenet hadde trengt en oppussing,...

Og dermed har du planer og ønsker for langt mer enn du har penger til. Du begynner å tenke på hva du ikke kan få. Og plutselig har du med 30.000,- mer i hendene tenkt deg selv fattigere og mindre tilfreds enn da du var blakk og hadde kun til det aller nødvendigste og knapt nok det.

Skill mellom hva som er nødvendig, hva som viktig og hva som bare en uviktig, men hyggelig bonus.

Før du slipper følelsene ned til terningkast 1, bør du spørre deg selv om dette er et savn verdig sorg og skuffelse. Er det viktigst å ta vare på gleden eller tingen/begivenheten.

Mange ting er veldig hyggelige å få til. Men ikke verdt å ofre takknemligheten for om det ikke blir noe av. Noen og en hver kan ha drømmer og visjoner om den perfekte julen. Problemet er når dette blir en tvangstrøye der avikt fra planen blir krise og tragedie. (Satt på spissen.)

Og for all del. Ikke gjør deg selv og dine nærmeste til slave av den gode (jule)stemning. Fort gjort å lage mer vondt ut av oppstusset over at noe ble dumt, enn det som egenlig var litt ømt.

Bra nok kan ikke bare være best. Det kan også være mest tilfredstillende.

mvh

''Og dermed har du planer og ønsker for langt mer enn du har penger til. Du begynner å tenke på hva du ikke kan få. Og plutselig har du med 30.000,- mer i hendene tenkt deg selv fattigere og mindre tilfreds enn da du var blakk og hadde kun til det aller nødvendigste og knapt nok det.''

Du sier ting så fint :-)

Skrevet

Hvis det bare var opp til meg, så kunne jeg fint slappe av midt i alt rot og bare gjøre ingenting. Men det er nok _de andres_ forventninger til hvordan ting burde være (ryddighet, engasjement, osv) som stresser meg. Dersom jeg er alene i huset, storkoser jeg meg, og kan slappe av midt i ei rotete stue, sovne hvor som helst, eller bare forlate huset.

Men jeg har fått beskjed om akkurat dette fra fagfolk, og jeg holder på å øve meg på å gjøre ingenting, slappe av og ikke la meg stresse.

Men det er vanskelig å skru ned forventningene når jeg vet hvordan jeg ønsker at vi skal ha det....!

''Men det er nok _de andres_ forventninger til hvordan ting burde være (ryddighet, engasjement, osv) som stresser meg.''

Dine forventninger til hva andres forventninger er. Dine definisjoner av hva som gleder andre? Har du spurt dem hva de forventer? Om du har spurt, har du da trodd og tatt til deg svarene du har fått? Eller tror du de bare sier det for å trøste og berolige?

Tenderer du mot å tolke det som ansvarsfraskrivelse og likegyldighet når noen sier at et eller annet ikke er så viktig? Eller klarer du å ta det som en utfordring til å revurdere dine prioriteringer.

Still spørsmålene på en annen måte; Hva skal til for at det skal være hyggelig og vi kan være glade? Hva er mest ødeleggende for hyggen og gleden?

Noe av det mest ødeleggende jeg kan tenke meg er at når man har stått på for å få det trivelige, er det likevel ikke godt nok og det blir noen lei seg for.

Om jeg en gang blir søkkrik, skal jeg betale noen for å gjøre rammene om jula så vakker, idyllisk og perfekt som jeg bare kan drømme om.

Inntil da væpner jeg meg med tanken om at få ting er så drepende på julestemninga som en hardtarbeidende, men likevel skuffet, trist og furstret husfrue.

:-)

mvh

Gjest Nickløsheletida
Skrevet

Det ble et spørsmålstegn for mye i det innlegget, så jeg ser at jeg høres skikkelig streng ut. Poenget var egentlig bare at når man ser at selv en helt jævlig tid kan ende godt, eller at man overlever, så hjelper det ofte litt på perfeksjonisme;-)

Vel, jeg har lyst til å være mye strengere egentlig, men orker ikke å engasjere meg for mye i småproblemer.

Skrevet

Vi feirer nå vår tredje jul med redusert form hos ungene, og har lært å skru ned forventningene til det minimale.

Alt positivt er en bonus, vi kommer oss kanskje ikke ut på ski i romjula, men muligens orker vi en liten tur ut i hagen for å bygge snømann.

Vi orker ikke fullt hus med hele familien på julaften, men klarer å ta i mot tre av besteforeldrene til julemiddag et par timer.

Vi klarer nok ikke å få gjort storrent før jul fordi styr og ståk gjør ungene verre, men med duker og lys og juletre blir det fint allikevel.

Hvis vi er heldige orker vi også bursdagen til kusine hopp-og-sprett rett før jul (hun har bursdag på julaften), men det er vi litt usikre på, store forsamlinger er utmattende.

Jeg har skikkelig trøbbel med å forstå hva folk ståker med for å lage perfekt jul...

Skrevet

Vi feirer nå vår tredje jul med redusert form hos ungene, og har lært å skru ned forventningene til det minimale.

Alt positivt er en bonus, vi kommer oss kanskje ikke ut på ski i romjula, men muligens orker vi en liten tur ut i hagen for å bygge snømann.

Vi orker ikke fullt hus med hele familien på julaften, men klarer å ta i mot tre av besteforeldrene til julemiddag et par timer.

Vi klarer nok ikke å få gjort storrent før jul fordi styr og ståk gjør ungene verre, men med duker og lys og juletre blir det fint allikevel.

Hvis vi er heldige orker vi også bursdagen til kusine hopp-og-sprett rett før jul (hun har bursdag på julaften), men det er vi litt usikre på, store forsamlinger er utmattende.

Jeg har skikkelig trøbbel med å forstå hva folk ståker med for å lage perfekt jul...

Jeg lurer på hva folk mener ER en perfekt jul? Hvordan ser den perfekte jul ut?

Skrevet

Vi feirer nå vår tredje jul med redusert form hos ungene, og har lært å skru ned forventningene til det minimale.

Alt positivt er en bonus, vi kommer oss kanskje ikke ut på ski i romjula, men muligens orker vi en liten tur ut i hagen for å bygge snømann.

Vi orker ikke fullt hus med hele familien på julaften, men klarer å ta i mot tre av besteforeldrene til julemiddag et par timer.

Vi klarer nok ikke å få gjort storrent før jul fordi styr og ståk gjør ungene verre, men med duker og lys og juletre blir det fint allikevel.

Hvis vi er heldige orker vi også bursdagen til kusine hopp-og-sprett rett før jul (hun har bursdag på julaften), men det er vi litt usikre på, store forsamlinger er utmattende.

Jeg har skikkelig trøbbel med å forstå hva folk ståker med for å lage perfekt jul...

''Alt positivt er en bonus, vi kommer oss kanskje ikke ut på ski i romjula, men muligens orker vi en liten tur ut i hagen for å bygge snømann.

Vi orker ikke fullt hus med hele familien på julaften, men klarer å ta i mot tre av besteforeldrene til julemiddag et par timer.

Vi klarer nok ikke å få gjort storrent før jul fordi styr og ståk gjør ungene verre, men med duker og lys og juletre blir det fint allikevel.''

Takk for innspill :-) Hos oss er det ikke begrensinger på fysiske aktiviteter, men det er mer det sosiale samspillet som er utfordrende mellom barn, søsken, foreldre og svigermor/svigerbarn - men jeg skal prøve å fokusere på det som går bra :-)

Skrevet

''Jeg har fått en del tanker rundt dette som jeg grunner på for tiden, og noe går litt bedre - men jeg strever med å være fornøyd med en jul med terningkast 3 eller 4... Noen gode råd?''

Du må slutte med terningkast.

Har du lest om mindfulness?

http://www.bemindful.co.uk/

Nei, har ikke lest noe om det, men bare hørt vagt om det. Tok testen og fikk 27...

Jeg hang meg kanskje litt for mye opp i det med terningkast i går...?

Skrevet

Jeg har lest noen av innleggene dine, og ser at du har høye forventninger om samhørighet, kos og hygge.

I tillegg skal alt rundt være på stell. (mitt inntrykk)

Det er et uttrykk som slår meg når jeg leser det du skriver, og det er at "det beste blir det godes fiende".

Det er bare det optimale som er godt nok.

Se deg rundt: Hvor mye kos, harmoni og hygge er det? Joda, litt av og til, men ikke hele tiden.

Når du beskriver jula med terningkast, er det nesten så jeg blir bekymret for deg og dine. Slik rangering av familiens samhandling er ødeleggende for dere. Jeg mener at du fortest mulig må bort fra slik rangering samtidig som at du prøver å ikke lage forventninger om hvordan det skal bli.

Forventinger om hygge kan virke som et press på en selv og andre. Presset fører ikke nødvendigvis til hygge, men kan virke mer som en klam hånd over hele familien.

Kanskje mannen din har noen ideer om hvordan dere sammen kan komme dere videre? Kanskje familierådgivning?

Skrevet

Det kunne vært verre...

sier en jeg kjenner når det røyner på som verst. Og h*n finner trøst i det. :-)

Det er noe i det. Jeg forsøker strekke meg etter det der, jeg også. Uansett hva som skjer (potetene sprikker, kakene ble mislykket osv) så kunne det vært verre (ungene kunne blitt syk osv).

Dermed er det lettere å være fornøyd. Faktisk.

Forsøk å glede deg over nuet- og det som oppstår. Er det overraksend positivt, så nyt det. Er det overraskende negativt (og ikke svarer til dine forventninger), så pust dypt inn og tenk "det kunne vært verre" og så leter du etter eksempel på det. Dermed er det "negative" ikke så ille likevel. :-)

''Det kunne vært verre...

sier en jeg kjenner når det røyner på som verst. Og h*n finner trøst i det. :-)''

Selvfølgelig kan enhver situasjon (nesten i alle fall da) være verre. Men ofte hjelper det ikke å tenke slik. For meg i alle fall.

''Det er noe i det. Jeg forsøker strekke meg etter det der, jeg også. Uansett hva som skjer (potetene sprikker, kakene ble mislykket osv) så kunne det vært verre (ungene kunne blitt syk osv). ''

Men jeg håper da inderlig ikke at dere DOL'ere tror at det jeg strever med er at potetene sprekker og kakene blir mislykket eller at jeg ikke har fått vasket vinduer? Hvis det er det dere tror, så skjønner jeg jo at dere svarer på denne måten... ;-)

''Forsøk å glede deg over nuet- og det som oppstår. Er det overraksend positivt, så nyt det. Er det overraskende negativt (og ikke svarer til dine forventninger), så pust dypt inn og tenk "det kunne vært verre" og så leter du etter eksempel på det. Dermed er det "negative" ikke så ille likevel. :-)''

Jeg har gjort det i så veldig lang tid, og vært flink til å glede meg over nuet, være optimist og raskt glemme det vonde som har vært. Er i en litt annen situasjon nå, så rådet ditt funker ikke særlig godt lenger, dessverre....

Men nå er jeg altså veldig innstilt på å prøve å senke forventningene, slik at vi får fine stunder sammen, selv om ting skjærer ut både titt og ofte :-)

Skrevet

Nei, har ikke lest noe om det, men bare hørt vagt om det. Tok testen og fikk 27...

Jeg hang meg kanskje litt for mye opp i det med terningkast i går...?

jeg fikk 19. Men jeg er bare 50% på jobb om dagen, og resten hjemme med syk unge.

tester er gøy :-)

Skrevet

Kanskje du må riste hardt i deg selv om spørre deg hva som egentlig er viktig i livet?

Du skulle opplevd en jul som gikk katastrofalt dårlig,der alt gikk galt og enda litt verre. Ville det gjort at du fikk satt ting i perspektiv og vært mer fornøyd med det du har?

''Kanskje du må riste hardt i deg selv om spørre deg hva som egentlig er viktig i livet?''

For meg er det viktige i livet at en er sammen med noen en er glad i, at en kjenner en tilhørighet og tilknytning, at en kan glede seg sammen over små og store ting, men også dele det som er vanskelig, og prøve å få det enda bedre sammen.

Og hvis dere DOL'ere tror at forventningene jeg strever med har å gjøre med om jeg har vasket kjøkkenskapene, om vi har bakt 7 slag med kaker, om alle duker er strøkne osv - så har dere misforstått. Selvsagt ønsker jeg å ha en ramme rundt jula som er koselig. Vi har pyntet fin til advent, og snart skal vi pynte til jul - og alt det der går helt fint. Men det er jo det sosiale samspillet som er vanskelig - og jeg tror ikke jeg trenger å bli ristet for å endre på ønsket om at familien skal få en fin jul sammen....

''Du skulle opplevd en jul som gikk katastrofalt dårlig,der alt gikk galt og enda litt verre. Ville det gjort at du fikk satt ting i perspektiv og vært mer fornøyd med det du har?''

Jeg har hatt juler med sorg, med sykdom og juler der vi har gjort minimalt av husarbeid. Vi har hatt juler der mye av det gode er blitt overskygget av de tunge tingene vi strever med i hverdagen når det gjelder sosialt samspill. Jeg har imidlertid ikke opplevd drap, trusler overgrep eller alvorlig sykdom hos barn i jula. Jeg kan vel likevel ha reelle opplevelser?

Skrevet

Jeg lurer på hva folk mener ER en perfekt jul? Hvordan ser den perfekte jul ut?

Jeg vet hva klisjeen "perfekt jul" er, men jeg vet ikke helt hvor mange som faktisk etterstreber denne klisjeen.

For meg er perfekt jul god mat, rolig stemning, julemorgen på tv og å maule rester fra julaften.

Skrevet

Hm. Da synes jeg jo de som har store forventninger til polert stuegulv kan polere det selv! Hvor i loven står det skrevet at du har ansvar for absolutt alt alene da?

Og HAR de disse forventningene, eller er det bare noe du tror?

''Hvor i loven står det skrevet at du har ansvar for absolutt alt alene da?''

Godt spørsmål. Vi har laget liste nå over det som skal gjøres, så jeg skal nok klare å delegere noe av husarbeidet :-)

Skrevet

'' Men det er nok _de andres_ forventninger til hvordan ting burde være (ryddighet, engasjement, osv) som stresser meg.''

Men kjære - da må de andre ta ansvar for at det er ryddig og sånt da! De kan ikke bare sitte på ræva, rote og forvente at du skal rydde etter dem!

''Men kjære - da må de andre ta ansvar for at det er ryddig og sånt da! De kan ikke bare sitte på ræva, rote og forvente at du skal rydde etter dem!''

Ja, de må det. Det er mest de andre som klager over "rotet". Mens jeg (som også roter), tar både mitt eget rot og andres uten å snakke så mye om det.

Skulle gjerne hatt det slik at det var "naturlig" for alle å legge enhver ting rett på plass når den var brukt, i stedet for å mellomlagre den på badegolvet, oppå pianoet, i sofaen osv - men det er en lang læringsprosess :-P

Skrevet

''Kanskje du må riste hardt i deg selv om spørre deg hva som egentlig er viktig i livet?''

For meg er det viktige i livet at en er sammen med noen en er glad i, at en kjenner en tilhørighet og tilknytning, at en kan glede seg sammen over små og store ting, men også dele det som er vanskelig, og prøve å få det enda bedre sammen.

Og hvis dere DOL'ere tror at forventningene jeg strever med har å gjøre med om jeg har vasket kjøkkenskapene, om vi har bakt 7 slag med kaker, om alle duker er strøkne osv - så har dere misforstått. Selvsagt ønsker jeg å ha en ramme rundt jula som er koselig. Vi har pyntet fin til advent, og snart skal vi pynte til jul - og alt det der går helt fint. Men det er jo det sosiale samspillet som er vanskelig - og jeg tror ikke jeg trenger å bli ristet for å endre på ønsket om at familien skal få en fin jul sammen....

''Du skulle opplevd en jul som gikk katastrofalt dårlig,der alt gikk galt og enda litt verre. Ville det gjort at du fikk satt ting i perspektiv og vært mer fornøyd med det du har?''

Jeg har hatt juler med sorg, med sykdom og juler der vi har gjort minimalt av husarbeid. Vi har hatt juler der mye av det gode er blitt overskygget av de tunge tingene vi strever med i hverdagen når det gjelder sosialt samspill. Jeg har imidlertid ikke opplevd drap, trusler overgrep eller alvorlig sykdom hos barn i jula. Jeg kan vel likevel ha reelle opplevelser?

er det samspillet i kjernefamilien som ervanskelig, eller i utvida familie med besteforeldre, tanter/onkler etc også?

Vi har også noen utfordringer i storfamilien, men jeg har bestemt meg for å fokusere på mine unger og gi dem en fin jul, så får de andre som tross alt er voksne ta ansvar for seg og sitt. De får gaver og innbydelse til jul, så får de selv velge om de tar imot...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...