Å skru ned forventningene

[Gjest Tatjana]

''Jeg har fått råd om å skru ned forventningene, både om dagligdagse hendelser og aktiviteter, men særlig når det gjelder julen. Jeg har nok et urealistisk glansbilde på hvordan ting skal være - kanskje...? Eller er jeg bare optimistisk? ''

Optimisme er bra, men jeg tror ikke optimisme og urealistiske forventninger er det samme. I år ville ikke mine barn pynte pepperkakehus, for første gang. Jeg ble slett ikke skuffet, jeg satt alene på kjøkkenet og pyntet pepperkakehus og gumlet nonstop med tv'en på. Det var faktisk veldig hyggelig at ingen kranglet om hvilken vegg alle hadde lyst til å pynte, og i år er det MIN tur til å pynte døra. Det gjelder å sette ting i perspektiv og se det som er bra med situasjonen. Jeg ville heller pynte selv, enn å tvinge ungene. Det hadde overhodet ikke blitt koselig!

''Tenker det beste i enhver situasjon, går ut fra at andre vil meg vel inntil det er slått fast at de ikke vil det, regner med at jeg vil rekke ting, klare ting, at vi skal ha det fint...''

Ja, det er fint det? Jeg regner også med dette, stort sett. Litt naiv er jeg, og optimist. Men jeg tror kanskje jeg legger kravene for "kos og hygge" litt lavere enn deg? Jeg har ikke de samme utfordringene, jeg vet det, men jeg tenker at jula blir hyggelig og fin. Fordi vi har fri, maks uttelling av fridager i år. Og selv om det er noen dager hvor jeg må på jobb, så slipper jeg å vekke trøtte unger (de er så veldig b-mennesker) og lure i dem frokost og få dem ut av døra tidsnok til å rekke skolebussen. Det er nesten ferie, det også. Og så slipper de lekser, og jeg slipper å kjøre til fritidsaktivitetene.

Og da er det helt greit at de melder seg ut litt, sitter sin tilmålte tid og spiller data eller ser på tv. Det er nok at vi har fri og det er jul.

''Men jeg blir så ofte skuffet - når terningskastet blir 3 eller 4 i stedet for 5 eller 6. I alle fall hvis det blir 2.''

Du må endre vurderingskriteriene for karakterene dine. Kanskje det er koselig nok at dere har fri? At dere har fått bakt pepperkakehuset, selv om det var du og du alene som både bakte og pynta det? (Nå tok jeg et eksempel fra mitt eget liv, sånn ble det her i år. Og jeg er så fornøyd med at VÅRT pepperkakehus står framme til pynt på stua. Og ungene er stolte de også. De var tross alt med og kjøpte inn nonstopen vi pynta med.)

''Hvordan kan jeg klare å snu noe så fundamentalt i meg selv som det å være optimistisk, det å hige mot det beste, det å prøve og legge til rette for at flest mulig (inkludert meg selv) får det best mulig - mot å ikke håpe på det beste, ikke tro på det beste i folk, men være fornøyd med middelmådigheten, være fornøyd med at vi klarte litt men ikke alt, være fornøyd med at noe gikk bra og se bort fra det som ikke gikk?''

Det er fint å være optimist, det er fint å legge til rette for at andre skal ha det bra. Men jeg tror du legger lista litt for høyt. Selv om ikke alt er perfekt som på en amerikansk film, betyr ikke det at det er middelmådig. Sånn er det i denne familien, pleier jeg å si. Og vi fyller ofte ikke kravene til noen glansbilde, men i ettertid er vi enige om at det var helt supert.

''Jeg ror jeg er flink til å glede meg over de små tingene, men jeg setter dem nok i sammenheng med store ting, store følelser, store aktiviteter - se jula under ett...

Jeg har fått en del tanker rundt dette som jeg grunner på for tiden, og noe går litt bedre - men jeg strever med å være fornøyd med en jul med terningkast 3 eller 4... Noen gode råd?''

Jeg tror du er litt for opptatt av den perfekte glansbilde-familien. Jeg får inntrykk av at du strever mot at alle skal være venner, og veldig veldig glade i hverandre, og veldig opptatt av det de andre er opptatt av, og glede seg på hverandres vegne og kooose seg med småting som for eksempel pepperkakehus. Så kanskje du rett og slett må øve deg på å innse at ikke alle koser seg med baking, med juleverksted, med fotballtreninger og -kamper. Men at det er godt nok, hvis de likevel stiller opp litt.

Mine unger var for eksempel med og kjøpte nonstopp til å pynte pepperkakehuset. Og det holdt til at de selv føler at de har bidratt masse i det prosjektet. Og dermed er jeg også fornøyd.

[jonia]

''Jeg har lest noen av innleggene dine, og ser at du har høye forventninger om samhørighet, kos og hygge. I tillegg skal alt rundt være på stell. (mitt inntrykk)''

He - he - hadde svigermor sett at noen av mine bekjente tror at hos meg er alt i huset på stell, hadde hun fått latteranfall :-D Men jeg har faktisk tatt noen tak de siste par ukene og fått ryddet litt av det som ikke har blitt tatt i på mange år - så jeg er faktisk stolt av meg selv! I går kveld gikk jeg gjennom tre poser meg gamle kvitteringer, bankutskrifter osv - eldgammelt rask!

''Det er et uttrykk som slår meg når jeg leser det du skriver, og det er at "det beste blir det godes fiende".

Det er bare det optimale som er godt nok.

Se deg rundt: Hvor mye kos, harmoni og hygge er det? Joda, litt av og til, men ikke hele tiden.''

Tror du har noe rett i dette. Bare det potimale som er godt nok.... Det stemmer jo ikke med slik jeg oppfatter meg selv - i alle fall ift husarbeid. Når vi har ryddet og gjort vanlig rent, samt pyntet til jul, så er det absolutt godt nok i mine øyne. Selv om svigermor ikke synes det er godt nok - hun vasker ned alle rom, vasker alle kjøkkenskap og vinduer osv. Det gjør ikke jeg, og jeg synes det er godt nok.

''Når du beskriver jula med terningkast, er det nesten så jeg blir bekymret for deg og dine. Slik rangering av familiens samhandling er ødeleggende for dere. Jeg mener at du fortest mulig må bort fra slik rangering samtidig som at du prøver å ikke lage forventninger om hvordan det skal bli.''

Hm - ser flere av dere sier det samme. Tenkte kanskje det var en lur måte å tenke på, men det blir kanskje helt feil...

''Forventinger om hygge kan virke som et press på en selv og andre. Presset fører ikke nødvendigvis til hygge, men kan virke mer som en klam hånd over hele familien.''

Prøver å erkjenne dette...

''Kanskje mannen din har noen ideer om hvordan dere sammen kan komme dere videre? Kanskje familierådgivning?''

Ja, vi går til rådgiving, og får god hjelp der :-)

Det er godt mulig du har blitt en "på stell-dame" i mitt hode- mer enn du er, iallfall. Fort å dra raske slutninger ut fra inntrykket man sitter igjen med i sitt hode.

Da er det stemningen i familien du higer etter skal være god, ikke nødvendigvis alt det rundt. (Hvis man ser bort fra svigermors ønsker, da.)

Kan det være at denne gode stemningen blir ekstra viktig fordi dere har et barn som ofte bidrar (dere lar bidra?) til at stemningen ikke blir god?

Jeg har forståelse for at dere har utfordringer godt ut over det vanlige når det gjelder det ene barnet. Jeg håper dere får den nødvendige oppfølgingen for dere selv og for alle barna.

[Angustia]

Ja nemlig.. Jeg har strevet så mye selv med dette. Mest fordi jeg har slitt med at jeg er alene i hele verden med en ungeflokk som skal aktiviseres. Og ikke oppleve at vi er alene...

Det å sitte i huset to uker uten å se eller høre fra en levende sjel liksom.

Det var tyngre når de var små. Og jeg sleit på meg neller fordi jeg prøvde å "gi dem alle disse menneskene jeg ønsket at de skulle ha". Sånn som alle andre unger. Med utvidet familie og alt det der.

Men vi HAR bare rabiate galninger. Eller folk som suger til seg liv og sjel og ikke gir noe igjen. Så jeg gav opp hele prosjektet, ungene har vokst fra seg en del av det der søkende etter besteforeldre og utvidet familie. Nå slapper jeg av.

Og vi har vært så gledens heldige å få hytte så vi trenger ikke sitte alene midt i skauen her, blandt alle menneskene. Vi reiser på tur! Du aner ikke hvor sosiale folk er når de kommer opp i 23 minus og fem meter snø. Helt merkelig det der. :0)

Kloke ord (som vanlig), Enola!

''Og vi har vært så gledens heldige å få hytte så vi trenger ikke sitte alene midt i skauen her, blandt alle menneskene. Vi reiser på tur! Du aner ikke hvor sosiale folk er når de kommer opp i 23 minus og fem meter snø. Helt merkelig det der. :0)''

Ja, dette er et fascinerende fenomen! Vi har ikke hytte sjøl, men er så priviligerte at vi blir invitert til andres hytter med ujevne mellomrom. Man trenger ikke dra så langt heller; et bål og en pakke pølser i skogen i minusgrader, snø og nattehimmel kan utkonkurrere de fleste julebord :-)

[Gjest prust]

''Jeg syns nesten alltid prust virker reflekterende og er god til å ta tilbakemeldinger, selv de som ikke er innpakka så godt.''

Enig! Og det er en veldig god egenskap!

Jeg tror jeg klarte å skru ned forventingene :-)

Har vært mer avslappet enn jeg pleier, og ikke forventet total idyll. Det har gått opp for meg at det med julenedvask og alt på stell er ikke noe jeg har hjemmefra, kan ikke huske en eneste gang at vi stresset hjemme med rengjøring før jul - så akkurat slike forventinger (som absolutt ikke har stått høyest på lista, men som har snikt litt i bakhodet likevel) - det kommer nok utenfra - fra venninner, fra "samfunnet" og fra svigermor - og deretter fra meg selv,,,,, ;-)

Og her i heimen har vi faktisk hatt noen fine dager (tatt alt i betraktning), og julaften gikk bedre enn fryktet.

Så etter mange råd her, så klarte jeg nok å skru ned forventningene, unngå diskusjoner og rett og slett nyte de fine stundene på en bedre måte :-)

[mariaflyfly]

Jeg tror jeg klarte å skru ned forventingene :-)

Har vært mer avslappet enn jeg pleier, og ikke forventet total idyll. Det har gått opp for meg at det med julenedvask og alt på stell er ikke noe jeg har hjemmefra, kan ikke huske en eneste gang at vi stresset hjemme med rengjøring før jul - så akkurat slike forventinger (som absolutt ikke har stått høyest på lista, men som har snikt litt i bakhodet likevel) - det kommer nok utenfra - fra venninner, fra "samfunnet" og fra svigermor - og deretter fra meg selv,,,,, ;-)

Og her i heimen har vi faktisk hatt noen fine dager (tatt alt i betraktning), og julaften gikk bedre enn fryktet.

Så etter mange råd her, så klarte jeg nok å skru ned forventningene, unngå diskusjoner og rett og slett nyte de fine stundene på en bedre måte :-)

Nå ble jeg glad!

[Gjest prust]

Nå ble jeg glad!

Jeg og :-)

Nå er vi over i epoke 2 av ferien - hos svigermor, og jeg er jo spent på disse dagene også...